Forum for psykologer i kommunen

Tidsskriftet: Psykologi i kommunen

Leder

Origami

Psykologi i kommunen nr. 3 2019

Av: Rune Dahl

Tidsskriftet: Psykologi i kommunen
Forum for psykologer i kommunen

Publisert:

Sist oppdatert: 01.06.2019 kl 12:20

Origami (fra japansk «papirbretting») er kunsten å brette papir etter geometriske regler for å oppnå ønsket design.

Tenk om det var så enkelt, at man ved en håndvending, så å si, kunne ta blanke ark og forvandle dem til noe vakkert.

Til alle dere som har sverget eden til kunnskapsløftet: ”Jeg lover på tro og ære å formidle kunnskap!” Vi har problemer. Ikke nødvendigvis i forhold til leksikal faktakunnskap, det står jo i kunnskapsløftet, men formidling og dens resultater, har vi desidert problemer med.

Noen ganger (ofte) dukker det opp moteord som i sitt overforbruk gir et ubehag. Ord som annonserer den nye og eneste farbare vei. Ett av de siste jeg har vanskelig for å svelge er: EVIDENSBASERT.

I medisin ble uttrykket evidensbasert medisin (EBM) sannsynligvis først brukt av Professor Archie Cochrane i 1972. Målet med EBM var:

”Ved å bruke metoder fra vitenskapen og statistikk slik som metaanalyse av eksisterende litteratur, risiko-nytte-analyse og randomiserte kontrollerte forsøk, sikter EBM mot at leger skal ta velbegrunnede og gjennomtenkte avgjørelser i forhold til individuell pasientbehandling, ved hjelp av de beste eksisterende vitenskapelige data, men samtidig ta hensyn til den unike pasient.” (Wikipedia).

Kritikken av EBM har vært nådeløs og en kan spørre seg om ikke evidensbasert pedagogikk også vil rammes. Om EBM skriver Tonelli, MR:

“Not as clearly recognized, however, is the gap that exists due to the fact that empirical evidence is not directly applicable to individual patients, as the knowledge gained from clinical research does not directly answer the primary clinical question of what is best for the patient at hand.”

Er evidensbasert pedagogikk et forsøk på å overbevise oss om at noen, ved dette ord, kan påberope seg empirisk kunnskap og vitenskapelighet til å uttale seg om hvordan læring eller informasjonsutveksling foregår i forhold til den enkelte elev?

For oss som arbeider med å gi råd til andre, det være seg kommuner, lærere, PPT eller elever, er det et stadig tilbakevendende spørsmål, hvor sikre er vi på at de råd vi gir om tiltak er riktige? Har vi noen evidens?

Noen vil, kanskje med rette, søke tilflukt i ”dette er min personlige erfaring”, men personlig erfaring blir ofte et dekknavn for uvitenhet, når man blir presset til å forklare.

Det er kanskje slik at kompetansesentra og PPT er i en bransje der man forsikrer folk om at vår fortreffelighet er hel vare, uten at vi er sikre på at tiltakene virker?

Gjør vi nok i forhold til å undersøke om rådene vi gir virkelig kommer den enkelte elev til gode? Jeg tror ikke det, men jakten på den pedagogiske origami fortsetter...

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...