Sammendrag

Over tid har det vært en økning i psykiske lidelser blant unge, og en økning av unge mennesker som havner i utenforskap. Flere initiativer har vært iverksatt for å møte denne utfordringen, blant annet CVidere, som er et tiltak der ungdom i sårbare livssituasjoner får mulighet til å delta i lønnet arbeidsaktivitet, i kombinasjon med gruppesamlinger. Noe som er spesielt med tiltaket er at ungdommene selv har vært delaktige i utviklingen av metodikk som anvendes. Denne artikkelen evaluerer det helsefremmende potensialet i CVidere, og hvordan tiltaket kan forebygge utenforskap ved å støtte ungdom i sårbare livssituasjoner. Det er brukt et aksjonsforskningsdesign, der data er samlet inn fra ulike kilder underveis i prosessen – grupperefleksjoner, intervjuer, observasjon og evalueringsskjema. Et rammeverk for helsefremming har vært utgangspunkt for tiltaksutvikling og analyse av innsamlede data. Funnene viser at tiltaket har et potensiale for å støtte ungdommenes opplevelse av begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet, noe som igjen gir en opplevelse av sammenheng og robusthet til å håndtere vanskelige situasjoner i livet generelt.

Nøkkelord: ungdom, utenforskap, helsefremming, opplevelse av sammenheng

Innledning

Det har over tid vært en bekymringsfull økning av unge i Norge som strever med psykiske vansker som depresjon og angst, og som får behandling i psykisk helsevern (Reneflot et al., 2018, Skogen et al., 2018, 2020). Denne utviklingen er svært bekymringsfull, da tidlig debut med psykiske lidelser gir stor risiko for tilbakefall (Fergusson et al., 2007). På bakgrunn av den negative utviklingen ble et nasjonalt program for folkehelsearbeid i kommunene satt i gang av Helsedirektoratet, for å styrke kommunenes arbeid med psykisk helse og rusforebygging (Helsedirektoratet, u. å.). Denne studien rapporterer fra et av disse tiltakene i Agder, CVidere. Dette tiltaket har til hensikt å støtte ungdom slik at de opplever mestring og mening i et fellesskap med andre ungdom, og gjennom lønnet arbeidsaktivitet, slik at risikoen for å havne i utenforskap minker.

Rapporter fra Ungdata (Ung i Agder, 2019; Ung i Agder 2022) viser at til tross for at mange ungdommer i Agder har det bra, er det også en stor andel som rapporterer at de sliter med ulike utfordringer. Tall fra 2019 viser at når det gjelder helse og trivsel, så var 76 % generelt fornøyde, samtidig som en av fire var plaget av ensomhet, og 43 % opplevde mye press som de hadde problemer med å håndtere. Rapporten fra 2022 viser at 18 % oppgir høyt nivå av psykiske helseplager, 19 % har skadet seg selv med vilje, og 35 % er mye plaget med hodepine. Generelt har det vært en økning i plager som angst, nervøsitet og indre uro (Ung i Agder, 2022). En rapport fra Kristiansand kommune (Oppgaveutvalget for flere i arbeid, 2020), som er den største kommunen i Agder, viser at kommunen er overrepresentert når det gjelder unge utenfor utdanning og arbeidsliv, og viser til at det kan ha sammenheng med frafall fra videregående skole. Generelt er det lav sysselsettingsgrad i Agder, spesielt er det en høy andel unge på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, og det er et sentralt mål i det strategiske styringsdokumentet Regionplan Agder 2030 (Agder fylkeskommune, u. å.) å øke graden av sysselsetting, redusere inntektsforskjeller og bedre levekår i regionen. Når unge mennesker ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring (NEET), er det en indikator på at overgangen fra ungdom til voksen har vært utfordrende, og denne gruppen unge har fått økende oppmerksomhet (Bäckman & Nilsson, 2016; Fyhn et al., 2021). Tiltaket CVidere er tenkt å støtte ungdom til å håndtere overgangen fra ung til voksen, gjennom arbeidserfaring og refleksjoner over egne ressurser og framtidsmuligheter.

Tiltaket CVidere, som er utviklet av og gjennomføres i regi av Blå Kors Kristiansand, bygger på et tidligere sommerjobbprosjekt, i kombinasjon med forskningsbasert metodikk utviklet i prosjektet SAMM - Systematisk arbeid med mestring, medvirkning og motivasjon (Langeland & Horverak, 2021). SAMM baserer seg blant annet på helsefremmende teori (Antonovksy, 2012), som utdypes under. CVidere kombinerer lønnet arbeidsaktivitet med refleksjoner i grupper basert på de fem spørsmålene i SAMM-metoden: 1) Hva er viktig for at jeg skal ha det bra, 2) hva er jeg fornøyd med og god på allerede, 3) hva hindrer meg i å oppnå det som er viktig, eller å ha det bra, 4) hva trenger jeg fokus på å gjøre noe med, og 5), hva konkret kan jeg gjøre? Det er rapportert gode erfaringer med metodikken for barn og unge i både grunnskole og videregående skole (Horverak & Aanensen, 2019; Horverak & Jenssen, 2020, Horverak et al., 2020, Horverak, 2020). Mange ungdommer rapporterer at de er fornøyde med metoden, at den hjelper dem til å finne løsninger på utfordringer, at de blir motiverte og at de klarer å følge egne planer. I CVidere, ble SAMM-metodikken tilpasset og videreutviklet i samarbeid med ungdom.

CVidere består av tre moduler med ulikt fokus, men alle modulene innebærer at ungdommene skal reflektere over egen situasjon. I modul 1, «Jeg og min historie», forteller ungdommene om livet sitt med verdighet, og det skal kunne hjelpe dem i forberedelse til arbeidsliv. I modul 2, «Jeg og de andre», er målet at ungdommene skal oppleve og se seg selv som en del av et fellesskap. I modul 3, «Jeg og samfunnet», ser ungdommene videre utover dagens situasjon, ved å se muligheter og hvordan de kan lykkes med å nå egne mål. Ved å fokusere på ulike aspekter i livet i grupperefleksjoner, i kombinasjon med lønnet arbeidsaktivitet, skal tiltaket bidra til å forebygge utenforskap.

Denne studien evaluerer det helsefremmende potensialet i CVidere, med utgangspunkt i Antonovskys (2012) teori om opplevelse av sammenheng (OAS), som utdypes under. Problemstillingen studien undersøker er: Hvordan kan CVidere som helsefremmende tiltak støtte ungdom i sårbare livssituasjoner og forebygge utenforskap? For å belyse denne problemstillingen er det samlet inn data fra gjennomføringen av tiltaket, og evalueringer fra ungdommene, som viser hvordan de har opplevd tiltaket CVidere. Erfaringene og evalueringene fra tiltaket vil belyses med utgangspunkt i det helsefremmende rammeverket som beskrevet videre.

En helsefremmende tilnærming til å forebygge utenforskap

Innsatsen for å forebygge utenforskap og fremme inkludering i arbeids- og samfunnsliv må starte tidlig (Meld. St. 32 (2020-2021)). Å mestre skole og utdanning er en viktig forutsetning for deltakelse i arbeidslivet og for å skape et godt liv. Deltakelse i fritidsaktiviteter etter skolen bidrar til at barn og unge opplever sosiale fellesskap og tilhørighet, mestring og uformell læring. Derfor er slike arenaer også viktige arenaer for å forebygge utenforskap. Tiltak som bidrar til læring, mestring og sosial inkludering bygger på et helsefremmende konsept og flytter oppmerksomheten fra individuell adferd til et bredt spekter av sosiale og miljømessige tiltak (Helmersen & Stiberg-Jamt, 2019). Helsefremmende arbeid bygger på tanken om at helse fremmes ved at personer deltar aktivt i sosiale prosesser som gir dem større innflytelse over sitt eget liv.

Tiltaket i denne studien evalueres med utgangspunkt i et rammeverk for helsefremming. Dette rammeverket er utviklet med utgangspunkt i Antonovskys (2012) teori om opplevelse av sammenheng (OAS) - dersom en situasjon oppfattes som begripelig, håndterbar og meningsfull vil det øke graden av OAS, noe som igjen vil gi styrket evne til å håndtere stress i livet. En beskrivelse av hva et helsefremmende arbeidsmiljø innebærer (Bakken, 2012), basert på teorien om OAS, har også inspirert utviklingen av rammeverket for helsefremming som presentert under (figur 1).

Når det gjelder den første kategorien, begripelighet, er de tre konseptene anerkjennelse, tillit og respekt valgt som underkategorier. Dette handler om å få tilbakemeldinger fra andre, som er et sentralt element for å erfare at en forstår miljøet en er en del av (Bakken, 2012). Utgangspunktet for å velge å fokusere på tilbakemeldinger fra andre i denne kategorien, er at en forstår seg selv med utgangspunkt i hvordan en blir møtt fra omgivelsene. Egen danningsprosess og forståelse av egen identitet forutsetter anerkjennelse fra andre (Jakobsen, 2013). Anerkjennelse innebærer at egne handlinger og ytringer blir erkjent som gyldige (Jordet, 2020). Dette er igjen nært knyttet til respekt, som kan forstås å handle om å se andre mennesker med deres ressurser og muligheter (Damsgaard, 2010). Tillit kan handle om å føle seg trygg og ivaretatt i en situasjon fordi en stoler på andre i omgivelsene. Den andre kategorien, håndterbarhet, har de tre underkategoriene mestring, medvirkning og trygghet. Relatert til beskrivelse av helsefremmende arbeidsmiljø (Bakken, 2012), handler begrepet mestring om det å ha kompetanse til å løse oppgaver, medvirkning handler om å ha påvirkningsmuligheter og trygghet innebærer at en får støtte og at det er en tydelighet og forutsigbarhet i situasjonen. Den tredje kategorien, meningsfullhet, har underkategoriene motivasjon, relasjoner og verdier, i samsvar med rammeverket for helsefremmende arbeidsmiljø (Bakken, 2012). Motivasjon kan dreie seg om å ha visjoner og mål å jobbe etter og verdier relateres til rettferdighet, etikk, og hva som er viktig for den enkelte (Bakken, 2012). Relasjoner handler om interaksjoner, eller samspill, med andre (Klinge, 2021). Det er en teoretisk overlapp mellom underkategorien relasjoner og underkategoriene anerkjennelse, tillit og respekt, som handler om formen, eller kvaliteten, på samspillet med andre.

Metode

Den overordnede metodiske tilnærmingen for forsknings- og utviklingsaktivitetene har fulgt prinsippene i aksjonsforskning gjennom Action Design Research (Sein et al., 2011), noe som innebærer en stegvis og gjentagende forskningstilnærming. Dette legger til rette for data- og metodetriangulering (Yin, 1994). Med utgangspunkt i et behov for å styrke det helsefremmende aspektet ved tiltaket CVidere, utviklet forskere tiltaket i samarbeid med prosjektansatte og deltakende ungdom gjennom fire workshoper. SAMM-metodikken ble tilpasset de tre modulene 1) Jeg og min historie, 2) Jeg og de andre, og 3) Jeg og samfunnet, og ungdommer bidro i utvikling av evalueringsskjema for tiltaket. Metodikken ble prøvd ut gjennom de tre modulene, og videre justert av forskere basert på erfaringer fra praksis og tilbakemeldinger fra deltakende ungdom og prosjektansatte. Forskningsaktivitetene i studien fulgte et convergent mixed methods research design (Creswell 2015), med samtidige kvalitative data i form av refleksjoner, svar på evaluering, intervjudata og observasjon, og kvantitative data i form av svar på lukkede spørsmål i evalueringen.

Datainnsamling og analyse

Refleksjoner fra ungdommene som deltok i gruppesamlinger i de tre modulene utgjør deler av materialet i denne studien. Spørsmålene som ble brukt i samlingene er presentert under (tabell 1).

I tillegg ble det gjennomført evalueringer med et skjema som inkluderte lukkede spørsmål med en fempunkts-Likert skala fra «veldig uenig» til «veldig enig», og enkelte åpne spørsmål om hvordan ungdommene opplevde tiltaket. Ungdommene krysset av på om de liker å være med i tiltaket, om de har klart å gjøre jobben sin, om de har fått lyst til å jobbe mer, om det har gitt dem mulighet til å gjøre noe sosialt, og om tiltaket har vært viktig for dem. Svar på lukkede spørsmål utgjør det kvantitative datamaterialet i studien. I tillegg svarte ungdommene på hva de hadde vært gode på og fornøyde med, hva som eventuelt hindret dem, hva som gjør at de trives på jobben i tiltaket, og hva de setter pris på ved kolleger. Evalueringsskjemaet ble brukt i fire runder i en periode på tre år, og svar ble samlet inn anonymt, delvis på papir og delvis gjennom en åpen, usporbar, digital lenke.

Evaluering av tiltaket ble også gjort gjennom semi-strukturert gruppeintervju med ungdommer som deltok i tiltaket. Dette ble gjennomført på arbeidsplassen i tiltaket og ble ledet av en intervjuguide basert på åpne tema med utgangspunkt i ungdommenes opplevelse av sammenheng fra aktivitetene i tiltaket (begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet). Samme ungdommer ble fulgt i en deltakende observasjon der en forsker deltok i arbeidsaktiviteter.

Analyse

De kvalitative dataene er analysert tematisk i henhold til de seks stegene, eller fasene, som beskrevet av Braun og Clarke (2006, tabell 2). Det har vært gjennomført en deduktiv analyse med utgangspunkt i rammeverket for helsefremming som presentert over (figur 1).

Begrepene i det helsefremmende rammeverket (figur 1) utgjør hovedtema og subtema, i en deduktiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Kodene som er utviklet basert på datamaterialet er delvis inspirert av teori. For eksempel, under subtemaet «medvirkning», er blant annet koden «aktørskap» valgt, da det å være aktør i eget liv gjennom å sette seg mål og gjennomføre planer (Skaalvik & Skaalvik, 2015) er en form for medvirkning i eget liv. I tillegg ble koden «holdninger» inkludert under «medvirkning», med eksempler på sitater hvor informantene uttrykker at de ikke vil gi opp, som også kan sees på som en form for aktørskap. Under subtemaet «mestring» skilles det mellom kodene «egenskaper» og «ferdigheter», som begge deler, sammen med «holdninger», inngår i et større kompetansebegrep (Meld. St. 16, (2015-2016); NOU 2018:2). Andre koder som «gi bekreftelse» og «være kulturbærer» er inspirert fra sitater, og ikke fra teori.

Analyse av ungdommenes refleksjoner i gruppesamling om hva som er viktig for dem, suksessfaktorer og hindringer, presenteres i en tabell, og analyse av ungdommenes svar på åpne spørsmål fra evalueringsskjema presenteres i en tabell. Analyser av observasjons- og intervjudata gir utfyllende informasjon om hvordan tiltaket fungerte, og ungdommenes opplevelser. Svar på lukkede spørsmål presenteres i et stolpediagram.

Utvalg

Utvalget i studien består av ungdommer i alderen 15 til 22 år som har deltatt i tiltaket CVidere, hovedsakelig ungdom i videregående skole-alder. Ungdommene i tiltaket er rekruttert av Blå Kors Kristiansand via samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien, barneverntjenesten og gjennom NAV. Ungdommene som har deltatt i tiltaket har også rekruttert nye ungdom. Utvalget består i hovedsak av ungdommer som er i sårbare situasjoner, men inkluderer også andre ungdommer som har ønsket å være med. Det gjennomføres intervjuer for å vurdere hvem som har behov for tiltaket, men de aller fleste som har vært i intervju har så langt blitt inkludert, så sant det har vært mulig å skaffe arbeidsoppgaver.

Når det gjelder deltakelse på moduler, har det vært gjennomført 12 gruppesamlinger i modul 1, hvor det totalt har vært 127 ungdommer. Gruppesamling i modul 2 har vært gjennomført fire ganger, med totalt 23 ungdommer, og modul 3 har vært gjennomført to ganger med totalt 11 ungdommer.

Gruppeintervju ble gjennomført med fem ungdommer i én arbeidsgruppe. Gruppen besto av fire jenter og en gutt i alderen 15-18 år. Deltakende observasjon ble gjennomført med samme gruppe i tillegg til to voksne arbeidsledere.

Evaluering gjennomført fire ganger i løpet av tre år resulterte i totalt 116 informanter hvorav 62 er gutter, 52 er jenter og 2 definerer seg som annet kjønn. Majoriteten av informantene er mellom 15 og 17 år. De samme ungdommene kan ha svart på flere runder med evaluering.

Etiske refleksjoner

I studien er det oppgitt relativt begrenset med bakgrunnsinformasjon om de deltakende ungdommene, til tross for at dette kunne vært interessant informasjon. Majoriteten av ungdommene som har deltatt i tiltaket har minoritetsbakgrunn, og befinner seg i ulike sårbare livssituasjoner, og dette er faktorer som kunne bidratt til å belyse ulike aspekter og nyansert funn i studien. Likevel er denne typen bakgrunnsinformasjon utelatt, og dette er et valg som er gjort av hensyn til ungdommene, og av hensyn til anonymitet. For detaljert bakgrunnsinformasjon kunne gitt indikasjoner som kunne gjort ungdommene identifiserbare for andre i deres miljø, og en for detaljert fremstilling kunne også blitt oppfattet som negativt av ungdommer som har deltatt i studien. Datainnsamlingen ble gjennomført i tråd med forskningsetiske retningslinjer, og studien ble meldt til og godkjent av Sikt. Ungdommene som deltok i studien fikk utlevert informasjonsskriv om hva det innebærer å delta i forskning, at det er frivillig å delta, og at de kan trekke samtykket når som helst. De fikk også grundig muntlig informasjon fra prosjektansatte om hva det innebærer å delta i forskning, og at det er frivillig. Det ble innhentet skriftlig samtykke til deltakelse. Alt datamateriale som ble samlet inn er anonymisert.

Resultater

For å undersøke hvordan CVidere som helsefremmende tiltak kan støtte sårbar ungdom og forebygge utenforskap, presenteres først en analyse av ungdommenes styrker og behov med utgangspunkt i refleksjoner fra gruppesamlinger knyttet til spørsmål om hva som er viktig for dem, suksessfaktorer og hindringer. Resultater fra analysen av ungdommenes evalueringer vil deretter presenteres og relateres til ungdommenes uttrykte styrker og behov.

Resultatene viser at det er viktig for ungdommene med anerkjennelse gjennom tilbakemeldinger og bekreftelser, at de opplever en gjensidighet i tillit, og at det vises respekt gjennom både åpenhet og empati. Dette er aspekter av begripelighet, som handler om hvordan de forstår seg selv i en situasjon. Når det gjelder håndterbarhet, og mer spesifikt mestring, beskriver ungdommene ferdigheter som at de er effektive, smarte og strukturerte, og de har ulike egenskaper som kan hjelpe dem i en situasjon. De viser også en bevissthet på ulike hindre, slik som stress og angst for å være i sosiale situasjoner, en bevissthet som kan bidra til at de mestrer å gjøre noe med disse hindrene. Aktørskap i eget liv vises gjennom at enkelte ungdom oppgir at de setter seg mål som de jobber mot, og det uttrykkes en sterk holdning for å stå på og ikke gi opp. Dette viser at ungdommene medvirker til endring i eget liv. For å oppleve trygghet, oppgir enkelte ungdom at de trenger rammer, eller det å ha det trygt og være disiplinert, samtidig vises det at støtte fra andre også kan gi en opplevelse av trygghet på at en kan få hjelp om en trenger det.

Det er to ulike hovedformer for motivasjon som er avdekket i analysen, den ene knyttet til indre motivasjon og den andre knyttet til ytre motivasjon. Av indre motivasjon nevnes tanker om fremtid og mestringsfølelse, mens ytre motivasjon dreier seg om å få lønn og vise andre at en kan få ting til. Når det gjelder relasjoner nevner flere ulike familiemedlemmer. Ellers nevnes andre uformelle relasjoner som venner og naboer, og formelle relasjoner som lærer. Mange beskriver en stolthet i relasjon til egen kultur, kodet som å «være kulturbærer», noe som fremstår som en viktig verdi i materialet. I tillegg oppgis egne prestasjoner som verdier, og rettferdighet, eller at alle skal behandles likt. Motivasjon, relasjoner og verdier er alle relevante aspekter for å oppleve meningsfullhet.

Evalueringene fra ungdommene viser at ungdommene blir møtt på det som er viktig for dem, og at de får brukt sine styrker (tabell 4).

Resultatene av analysen viser at de opplever anerkjennelse gjennom at det blir gitt komplimenter, og det gis uttrykk for en gjensidighet i tillit og respekt, noe som kan støtte ungdommene til å erfare begripelighet i situasjonen. Flere ungdommer oppgir at de opplever andre som snille og at de bryr seg, altså at de er empatiske. Dette er alle aspekter som støtter ungdommene i å ha en god forståelse av seg selv i situasjonen. Dette samsvarer med ungdommenes beskrivelse av styrker, som at de er flinke til å bekrefte og vise respekt, og med deres behov for tilbakemeldinger.

I relasjon til håndterbarhet, oppgir ungdommene en erfaring av å ha ferdigheter og egenskaper som har hjulpet dem i jobben, og de uttrykker aktørskap ved å beskrive at de jobber og opplever fremgang, og eventuelt gjør noe ekstra om det trengs. Dette er i tråd med ungdommenes refleksjoner fra gruppesamlinger, der enkelte ungdom beskriver at de er effektive, jobber hardt, og ikke gir opp, altså får de brukt styrkene sine i tiltaket. Det gis også uttrykk for en holdning for å stå på og ikke gi opp. Noe av det som nevnes, som er kodet som trygghetsskapende, er å være rundt folk de kjenner, at det er grenser og respekt i relasjoner, og at de kan få hjelp av hverandre. Hindringene ungdommene beskrev knyttet til det sosiale ser ut til å bli håndtert ved at de i tiltaket er rundt folk de kjenner, og folk som er hjelpsomme og viser respekt.

Når det gjelder meningsfullhet, og kategorien motivasjon, oppgis både indre motivasjon, som relasjoner med andre på jobb, og ytre motivasjon som lønn. Ungdommene oppgir at de har hatt gode relasjoner på jobb både med kolleger og ledere. De beskriver konkret at de har fått nye venner, og at kollegaene er gode å samarbeide med. Dette viser at de i tiltaket har utviklet både uformelle og formelle relasjoner, noe som tilsvarer beskrivelser i analysen av refleksjoner fra gruppesamlinger, hvor enkelte ungdom nevner viktigheten av relasjon til lærer, og relasjoner til venner og familie. Ellers uttrykkes verdier som inkludering, mangfold og godt humør i evalueringene. Dette samsvarer til dels med verdier beskrevet i refleksjoner fra gruppesamlinger, der de beskriver en stolthet over egne kulturer.

Resultater fra observasjoner og gruppeintervju bekrefter funnene i evalueringene. Ungdommene gir uttrykk for at det å være med i tiltaket har gitt en klar virkning på omgangsformen de har. «I sommer brukte mange banneord, men nå er vi bedre kjent og det er blitt mye mindre. Vi vil ikke gå over grenser». Dette er et uttrykk for at de viser hverandre respekt. De forteller også om en utvikling over tid der ungdommene har måtte forholde seg til hverandre; «Noen var ille før. Stoler mer på hverandre. Tørr å være sosiale og snakke til hverandre». Dette handler om tillit. Observasjonen viser at ungdommene måtte jobbe som et lag for å få pakket varene, og alle kunne se innsatsen fra den enkelte. Det å bli sett kan oppleves som anerkjennelse. «Vi hjelper til andre og respekterer hverandre», forteller en ungdom. Anerkjennelse, tillit og respekt er alle relatert til å støtte ungdommers begripelighet i en situasjon

Gjennom observasjoner og intervjuer fremstår også arbeidsoppgavene som håndterbare for ungdommene. En ungdom forteller: «Jeg har mer kontroll nå. Første dagen var ille. Fått mer experience, mer erfaring.». Andre som er slitne halvvegs i økta bruker bokser med varer til å sitte på mens de jobber videre. Medvirkning er også et aspekt som kommer frem, «Vi snakker sammen og hvis vi er uenige kan vi snakke med lederen. Vi kan bestemme hvem som gjør hva og bytte oppgaver». I tillegg gis det uttrykk for en forutsigbarhet og trygghet: «Vi får klare beskjeder om hva som skal gjøres og hva målet er. Lederne kan ringe [bedriften] om de lurer på noe».

Også motivasjon og meningsfullhet bekreftes gjennom intervju og observasjon. En ungdom forteller «Det er bra med jobb lørdager og søndager. Det er ikke gøy å bare være hjemme og se Netflix». En annen sier: «Det er sosialt og gøy! Vi kan høre på sanger mens vi jobber». Dette viser en indre motivasjon med utgangspunkt i det sosiale. Samtidig var det klart at lønn var en klar ytre motivasjon for å delta i tiltaket som kommer i tillegg til skole for ungdommene. Relasjoner fremheves som et viktig element i tiltaket. Det at de jobbet i lag med pakking, i kombinasjon med lavt støynivå, ga rom for å snakke sammen. Ungdommene forteller at de treffes utenom arbeidet og samlingene. Noen besøker hverandre hjemme. To jenter mente at de var blitt som familie, siden de besøkte hverandre så mye. «Vi gleder oss til å treffes.» Denne arbeidsgruppen har over tid begynt å treffes hver uke utenom jobb og samlinger. «Hver fredag er det [bedriftnavn]-fest!»

Svarene på de lukkede spørsmålene i evalueringene bekrefter det positive inntrykket fra de kvalitative analysene (figur 2).

Av 116 svar, er det 97 % som viser enighet i påstanden om de klarer å gjøre jobben sin, altså om de opplever mestring. Dette handler om i hvilken grad ungdommene opplever håndterbarhet. Når det gjelder motivasjon, viser 92 % av evalueringene enighet i påstanden om de liker å være med i tiltaket, og 88 % av evalueringene bekrefter en økt lyst til å jobbe. Ellers viser 85 % av evalueringene at tiltaket gir mulighet for å være sosial, som innebærer å bygge relasjoner, og 85 % mener at tiltaket er verdifullt. De positive resultatene på opplevelse av motivasjon, relasjoner og verdi kan relateres til at tiltaket oppfattes som meningsfullt.

Diskusjon

Resultatene viser at CVidere som tiltak har et potensiale til å støtte ungdommers opplevelse av begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Majoriteten er enige i at de liker å være med i tiltaket og har lyst til å jobbe mer, altså at de opplever indre motivasjon, eller et ønske om å gjøre noe (Ryan & Deci, 2017). De opplever å mestre arbeidsoppgavene sine, noe som kan bidra til økt forventning om mestring i andre situasjoner (Bandura, 1977). De oppgir også at det har gitt mulighet til å være sosial og at tiltaket er viktig for dem, altså oppfattes tiltaket som meningsfullt. Begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet kan gi ungdommene en opplevelse av sammenheng (Antonovsky, 2012), som igjen bidrar til økt evne til å håndtere stress i hverdagen.

Det helsefremmende rammeverket (figur 1) passer med det den salutogene teorien beskriver som OAS (Antonovsky, 2012, Bakken, 2012). Tiltaket CVidere innehar mulighet for å engasjere ungdommer og utvikle ny kunnskap og forståelse om det sosiale miljøets rolle for mestring av egne oppgaver. Det er fokus på en deltakende prosess i tiltaket, og tiltaket har et betydelig potensial gjennom å arbeide mer proaktivt med helsefremming. På den måten vil ungdommer bringe deler av en helsefremmende tilnærming videre til livet generelt og arbeidslivet spesielt.

Resultatene i studien tyder på at mestring inngår som et element under håndterbarhet fordi mestring er håndtering av stress i nåværende situasjon i motsetning til allmenn mestring. Mobilisering av krefter både kognitivt og adferdsmessig for å håndtere det ytre eller indre kravet som påføres individet i interaksjon med miljøet inkluderer også læring. Det som oppleves belastende eller krevende, resulterer i mestring og opplevelse av sammenheng (OAS). Dette er i tråd med Antonovskys påstand om at en prosess får et salutogent perspektiv hvis det legges vekt på faktorer som demper eller letter stressfaktorer - mestringsressurser (Antonovsky, 2012).

I utviklingsfasen av tiltaket CVidere ble den etablerte metodikken fra SAMM (Langeland & Horverak, 2021) justert til tre ulike moduler med fokus på å jobbe med mestring i eget liv, i sosiale kontekster, og i planlegging av fremtiden. De ferdig utviklede modulene reflekterer spørsmål som ungdommene har god forutsetning til å forstå, i og med at de selv har vært med på å utforme disse. Spørsmålene kan oppfattes som meningsfulle for ungdommene, et viktig aspekt ved helsefremming (Antonovsky, 2012), ved at deres livssituasjon blir anerkjent når spørsmålene blir stilt og ungdommene svarer på dem. Både spørsmål som anvendes i modulene i tiltaket, og spørsmål og påstander i evalueringsskjema er tilpasset ungdommenes språk og oppfattelse av virkeligheten, slik at de kan relatere seg til dem. Dette kan styrke ungdommenes forståelse i situasjonen, eller begripelighet, som Antonovsky (2012) beskriver det.

Hensikten med en slik stor grad av medvirkning i metode- og tiltaksutvikling som det har vært i CVidere, er å styrke et tiltak som inkluderer gruppesamtaler og arbeidsaktivitet slik at det kan gi en helsefremmende virkning for ungdommene som deltar i tiltaket. Forskning på ungdom og medvirkning innenfor frivillighet og folkehelse (Sylte et al., 2023), har vist at det er en fare for at ungdom som bidrar i utviklingsprosesser kan oppleve at det ikke blir noe av det de har bidratt med. De sitter da ikke igjen med noen god opplevelse av å ha medvirket. For å minske risikoen for at ungdommer i CVidere skal få en lignende opplevelse, har justeringer basert på ungdommers innspill fortløpende blitt implementert i tiltaket, slik at ungdommene selv får en umiddelbar opplevelse av faktisk medvirkning.

Validitet

Det er ulike utfordringer med validiteten i funnene i studien knyttet til både utvalg og forskningstilnærming. Det er et ikke-randomisert utvalg, og ulike informanter i ulike faser av datainnsamlingen, noe som blant annet utfordrer konklusjoner basert på å se data fra modulgjennomføringer opp mot evalueringsdata. For å få et mest mulig utfyllende bilde, er det brukt metodetriangulering (Yin, 1994), med kvalitative og kvantitative data fra ulike datakilder.

Den tematiske analysen i studien er valgt å gjøres deduktivt, med utgangspunkt i en modell utviklet for å beskrive et rammeverk for helsefremming, noe som kan være en utfordring med validiteten i analysen. En ren induktiv tilnærming (Braun & Clarke, 2006) til den tematiske analysen ville kunne gitt andre resultater. Likevel kan det være nyttig med denne typen teoretisk rammeverk i analyse, når hensikten er å undersøke hvordan tiltaket kan støtte ungdom, da ulike sider ved helsefremming blir belyst.

Konklusjon

Funnene i denne studien viser at tiltaket CVidere har et helsefremmende potensiale for ungdom ved at det kan støtte ungdommenes opplevelse av begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Beskrivelsen av ungdommenes refleksjoner fra gruppesamlinger kan bidra til å identifisere hva som kan bidra til å støtte sårbare ungdom og forebygge utenforskap ut fra et helsefremmende perspektiv. Det er viktig å gi ungdommene bekreftelse gjennom anerkjennelse, tillit og respekt. De trenger å delta i aktiviteter der de får brukt egne mestringsressurser, der de får påvirke egen situasjon, og opplever en forutsigbarhet og trygghet. I tillegg er relasjonsbygging og motivasjon sentrale faktorer for ungdommene.

Denne studien beskriver et begrenset tiltak i én bestemt kontekst, der frivilligheten har satt i gang et tiltak for sårbare ungdom for å forebygge utenforskap. Det er behov for ytterligere studier for å undersøke potensialet i en tilnærming som CVidere, med målinger av effekt på et større utvalg, både på kort og på lengre sikt. En mer longitudinell studie ville kunne gitt indikasjoner på om tiltaket faktisk støtter ungdom til å lykkes med overgangen til å bli voksne, og forebygger utenforskap, ved at de blir inkludert i arbeids- og samfunnsliv.

Om artikkelen

Takk til Blå Kors Norge, Sørlandet Kompetansefond, Sparebankstiftelsen SR-Bank, Bufdir og Agder fylkeskommune for finansiering til prosjektet.

Referanser

Agder fylkeskommune. (u. å.). Regionplan Agder 2030: Attraktiv, samskapende og bærekraftig. https://agderfk.no/_f/p1/i4d721a77-52f4-49e3-ba9e-42cb0c5a8b4e/regionplan-agder-2030.pdf

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Den salutogene modellen. Gyldendal Norsk Forlag AS.

Bakken, B. (2012). Helsefremmende arbeidsplasser. Idebanken.org.

Bandura, A. (1977). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioural change. Psychological Review, 84(2), 191-215.

Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77-101. doi:10.1191/1478088706qp063oa

Bäckman, O., & Nilsson, A. (2016). Long-term consequences of being not in employment, education or training as a young adult. Stability and change in three Swedish birth cohorts. European Societies, 18(2), 136-157. https://doi.org/10.1080/14616696.2016.1153699

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Cappelen Akademisk Forlag.

Creswell, J. (2015). Research Design: Qualitative, Quantitative and Mixed Methods Approaches. Pearson Education Inc.

Fergusson, D. M., Boden, J. M., & Horwood, L. J. (2007). Recurrence of major depression in adolescence and early adulthood, and later mental health, educational and economic outcomes. The British journal of psychiatry, 191(4), 335-342. doi: 10.1192/bjp.bp.107.036079. PMID: 17906244.

Fyhn, T., Radlick, R., & Sveinsdottir, V. (2021). Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET). En analyse av unge i NEET-kategorien. Rapport 2-2021. NORCE Norwegian Research Centre AS. https://www.ks.no/contentassets/25072fbf9d4d4577899c335e431117d7/Unge-utenfor-arbeid-opplering-og-utdanning.pdf

Helmersen, M. & Stiberg-Jamt, R. (2019). HBS Agder: Førevaluering av tiltak for helsefremmende barnehager og skoler. NORCE Samfunnsforskning og Oxford Research. https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/handle/11250/2991441

Helsedirektoratet (u. å.) Program for folkehelsearbeid i kommunene. https://www.helsedirektoratet.no/tema/folkehelsearbeid-i-kommunen/program-for-folkehelsearbeid-i-kommunene

Horverak, M. O. & Jenssen, E. C. (2020). Systematic work with learning environments: Training student representatives to improve learning conditions in their classes. The 8th European Conference on Education – London 2020 Official conference proceedings (s. 53-64). https://doi.org/10.22492/issn.2188-1162.2020.6 https://papers.iafor.org/submission57544/

Horverak, M. O., Langeland, G. M. & Aanensen, M. (2020). Systematic work with motivation and life mastery skills in upper secondary school: An action research study from a Norwegian context. The 8th European Conference on Education – London 2020 Official conference proceedings (s. 65-76). https://doi.org/10.22492/issn.2188-1162.2020.7 https://papers.iafor.org/submission57545/

Horverak, M. O. (2020). Developing resilience and life mastery skills in the classroom– a multiple case study comparing a Norwegian and Peruvian context ISSN: 2189-1036. The 5th IAFOR International Conference on Education – Hawaii2020 Official conference proceedings (s. 31-44). https://doi.org/10.22492/issn.2189-1036.2020.3 https://papers.iafor.org/submission53632/

Horverak, M. O. & Aanensen, M. (2019). Decreased motivation and increased mental illness among young people – a need for teaching life mastery skills in school. The 7th European Conference on Education, Independence & Interdependence, official conference proceedings, s. 239-251. https://papers.iafor.org/submission52464/

Jakobsen, J. (2013). Axel Honneth: Anerkjennelse, danning og utdanning. I S. Straume (Red.), Danningens filosofihistorie (s. 357-367).

Jordet, A. N. (2020). Anerkjennelse i skolen: En forutsetning for læring. Cappelen Damm Akademisk.

Langeland, G. M. & Horverak, M. O. (2021). Hvordan legge til rette for mestring, medvirkning og motivasjon i ungdomsskole og videregående skole. Cappelen Damm Akademisk.

Klinge, L. (2021). Relasjonskompetanse. Cappelen Damm Akademisk.

Meld. St, 16 (2015-2016). Fra utenforskap til ny sjanse: Samordnet innsats for voksnes læring. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20152016/id2476199/

Meld. St. 32 (2020–2021). Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-32-20202021/id2856870/?ch=1

NOU 2018:2. (2018). Fremtidige kompetansebehov 1: Kunnskapsgrunnlaget. https://www.regjeringen.no/contentassets/e6acac1df4964805a34c767fa9309acd/no/pdfs/nou201820180002000dddpdfs.pdf

Oppgaveutvalget for flere i arbeid. (2020). Rapport om organisering, prosess og anbefalinger. https://www.kristiansand.kommune.no/contentassets/606cbef2839849adb34e2ea6d141126a/oppgaveutvalget-for-flere-i-arbeid---rapport-21.-april-2020.pdf

Reneflot, A. Aarø, L. E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud T., Tambs K., Øverland, (2018). Psykisk helse i Norge. Folkehelseinstitutet.

Ryan R. M. & Deci, E. L. (2017). Self-determination theory: Basic psychological needs in motivation, social development, and wellness. The Guilford Press.

Sein, M. K., Henfridsson, O., Purao, S., Rossi, M., & Lindgren, R. (2011). Action Design Research. MIS Quarterly, 35(1), 37–56. https://doi.org/10.2307/23043488

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2015). Motivasjon for læring: Teori og praksis. Universitetsforlaget.

Skogen, J. C., Smith, O. R. F., Aarø, L. E. Siqveland, J. & Øverland, S. (2018). Forebygging blant barn og unge. Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt. Rapport Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/barn_og_unges_psykiske_helse_forebyggende.pdf

Skogen, J. C., Vedaa, Ø., Nilsen, T. S., Nes, R. B., Tallaksen, A. & Aarø, L. E. (2020). Folkehelseundersøkelsen i Agder: Fremgangsmåte og utvalgte resultater. Rapport. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/contentassets/de2529a659fb426d90ea87e5a9184f1c/fhus-agder-2019_rapport.pdf

Sylte, M., Lillefjell, M., Aasan, B.E.V., & Anthun, K. S. (2023). ‘Nothing gets realized anyway’: Adolescents’ experience of co-creating health promotion measures in municipalities in Norway. Societies, 13(4), 89. https://doi.org/10.3390/soc13040089

Ung i Agder 2019. (2019) Korus Sør, Ungdata, Aust-Agder Fylkeskommune & Vest-Agder fylkeskommune. https://agderfk.no/_f/p1/i76fba96a-d550-44e8-99ce-f4edafaf23a7/rapport-ung-i-agder-2019.pdf

Ung i Agder 2022. (2022). Agder fylkeskommune. Korus Sør & Ungdata. https://agdertall.no/_f/p28/ieb38e624-25c1-4740-b950-6f7adee54515/rapport-ung-i-agder-2022.pdf

Yin, R.K. (1994). Case study research – Design and methods. SAGE publications.