Sammendrag

Medietilsynet viser til at ni av ti barn i alderen 9-18 år bruker sosiale medier daglig, samtidig som debutalderen er nedadgående (Medietilsynet, 2022; Medietilsynet 2023). Artikkelen gir et innblikk i hvordan unge jenter opplever dilemmaer knyttet til kroppskonstruksjoner som fremmes i sosiale medier ved influensere som følges. I denne studien er fire jenter intervjuet på to ulike tidspunkt når de er henholdsvis 18 og 21 år. Forskningsspørsmålet som søkes belyst er: «Hvilke kroppslige dilemmaer opplever unge jenter i møte med influensernes kroppskonstruksjoner innenfor et treårs intervall»? Data fra individuelle semistrukturerte intervjuer med hver av jentene på de to tidspunkt utgjør gjenstand for analyse i denne artikkelen. Motstridende posisjoner kommer til uttrykk ved at jentene på den ene siden beundrer influensernes kroppskonstruksjoner, og ønsker selv å se slik ut, samtidig som dette avvises når egen kropp trekkes frem som bra nok slik den er. I dette spenningsfeltet i møte med ulike kroppskonstruksjoner opplever jentene et kontinuerlig posisjoneringsdilemma. Over tid ser det ut til at influensernes kroppskonstruksjoner internaliseres. En forståelse av unge jenters opplevelser i møte med influensere er sentralt for å forebygge urealistiske forventninger til hvordan kroppen skal se ut, med de konsekvenser dette kan lede til.

Nøkkelord: Sosiale medier: influensere: digital literacy: kroppskonstruksjoner: posisjoneringsdilemma

Abstract

The Norwegian Media Authority points out that nine out of ten Norwegian adolescences aged 9-18 are active users of social media (Norwegian Media Authority, 2022; Norwegian Media Authority, 2023). This article provides an insight into how young girls experience dilemmas related to the body constructions that are promoted in the social media represented by influencers. In this study four girls are interviewed at two different points in time, when respectively 18 and 21 years old. The research question that is sought to be elucidated is: “Which bodily dilemmas do young girls experience in the face of influencers bodily contructions within a three-year interval”? Data from individual semi-structured interviews with each of the girls at two points in time is subjected to analyze. Contradictory positions are expressed when the girls on one hand admire the influencers body constructions, and want to look that way for themselves, whilst at the same time rejected when one’s own body are seen as good enough. In this tension between different bodily constructions, the girls are experiencing a continuous positioning dilemma which seems to internalize over time. An understanding of young girls experiences facing influencers is central to prevent unrealistic expectacions of how the body are supposed to look like, and the possible consequenses this leads to.

Keywords: Social media: Influencers: digital literacy: bodily constructions: positioning dilemma

Innledning

I aldersgruppen 9 til 12 år bruker 79 prosent av jentene og 69 prosent guttene sosiale medier, og debutalderen er nedadgående. Medietilsynet (2022) viser til at endringer i barn og unges forhold til kropp og utseende kan være bidragsytende til økningen i psykiske lidelser. Bakken, Sletten & Eriksen (2018) viser til at jenter i større grad enn gutter er utsatt for press når det gjelder utseende, og i størst grad hos de som bruker mye tid på sosiale medier.

Det er begrenset forskning norsk og internasjonal sammenheng omkring sosiale mediers innvirkning på unge jenters opplevelser av seg selv i lys av kropps- og utseendekonstruksjoner (Schofield, 2018). Ytterligere kunnskap omkring fenomenet er sentralt fordi sosiale medier i dag er en integrert del av barn og unges identitetsutvikling (Fritze, Haugsbakk & Nordkvelle, 2015). Lowe-Calverley & Grieve (2019) viser hvordan sosiale medier bidrar til internaliseringen av urealistiske utseendekonstruksjoner og hvordan dette bidrar til negative kroppsbilder. Ved å sammenlikne seg med influensere skapes beundring og misunnelse (Chae, 2018), og som følge av dette er sosiale medier som fremmer kroppslige konstruksjoner assosiert med bekymringsfulle kroppsbilder blant både kvinner og menn som styrkes over tid (Fardouly & Vartanian, 2015). I sosiale medier utgjør «influensere» sentrale påvirkningsagenter. Influensere bruker medieplattformer til å dele eksplisitte og implisitte identitets- og selvfremstillinger innenfor rammen av hverdagsaktiviteter (Abidin, 2015). Influenserne som er aktuelle i denne studien gjelder i all hovedsak fenomenet «livsstilsbloggere».

Influensere har de siste årene utviklet seg betydelig både i omfang og innflytelse, blant annet som meningsformidlere i det offentlige rom. Wiken (2020) viser til hvordan influensere deler politiske meninger på Instagram ved å knytte an til hverdagsnarrativer. På den måten sammenbindes det hverdagslige og politiske. Influensere følges aktivt av jentene i studien, det en daglig aktivitet, og utgjør en sentral referanseramme for deres liv og væren. Følgere utviser sitt engasjement ved å like, dele, abonnere og kommentere bilder/videoer som legges ut (Dehghani, et.al., 2016). For jentene i denne studien er særlig Instagram, Tik-tok og YouTube sentrale medieplattformer.

En integrert del influensernes mediebudskap er kommersialisering. Influenserne benytter hyppig ulike former for reklame som promoterer produkter, herunder kirurgiske operasjoner. Store deler av influensernes inntekter genereres ved å oppfordre følgere til kjøp ved å legge ut koder som gir rabatt hos kommersielle aktører (Abidin, 2013).

Formålet med studien har vært å få et innblikk i hvordan fire unge jenter opplever de utseende- og kroppskonstruksjoner som fremmes ved influenserne de følger på sosiale medier, og om opplevelsene endres over tid. For å få et innblikk i eventuelle endringer over tid er jentene intervjuet på to ulike tidspunkt i henholdsvis 2019 og 2022 når de er 18 og 21 år.

Med bakgrunn i dette er følgende problemstilling utformet:

«Hvilke kroppslige dilemmaer opplever unge jenter i møte med influensernes kroppskonstruksjoner innenfor et treårs intervall»?

I det følgende redegjøres det for teori om digital literacy og posisjonering. Dette vil danner utgangspunktet for den videre analysen og diskusjonen som følger. Det gjøres rede for metodisk tilnærming, resultater og til sist en kortfattet diskusjon.

Digital literacy er et begrep som forsøker å definere og innlemme ulike sider ved sosiale medier, og hvor kritiske- og analytiske aspekter er sentrale komponenter hvilket utgjør både en forståelsesramme og kompetanse (Erstad, 2004). Posisjonering viser til den stillingstaking som fremtrer i møte med dilemmaer. Posisjoner analyseres, diskuteres og forhandles om, for så å tas stilling til. Posisjonene er foranderlige i lys av hvilke diskurser og sosiale fellesskap man er en del av (Davis & Harre, 1990).

Digital literacy

Forskning på digitale medier har de siste tiår forsøkt å definere ulike sider ved mediene og dets innhold, og hvordan vi kan sammenbinde literacy begrepet med den digitale kompetansen som dagens skole- og medieverden etterspør (Buckingham 2006, Dons 2006; Erstad 2004 & 2007; Frantzen & Vettenranta 2017; Vettenranta 2007). Undrum (2022) viser i sin studie til hvordan ungdom i 14-15 års alder har vansker med å skille mellom hva som er kommersielle- og personlige diskurser i markedsføringstekster fra norske influensere på Instagram. Studien viser ved dette til ungdoms manglende erfaring med å vurdere digitale tekster kritisk og analytisk. Erstad (2004) viser til media literacy som det å utvikle kompetanse i forhold til mediebruk både teoretisk, analytisk og praktisk, samt forholde seg aktivt til utfordringer i samtidskulturen. Digital literacy kan anses som sentral for deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser fordi sosiale medier utgjør en sentral plattform for meningsskaping og påvirkning hos dagens unge (Wiken, 2020; Schofield, 2018). Et grunnleggende spørsmål i denne sammenhengen er om mediekulturen bidrar til ungdommens vekst som balanserte, sosialt ansvarlige og kritiske individer i tråd med det humanistiske verdigrunnlaget ved at det stilles spørsmål til den virkelighetsoppfatning som fremmes i de digitale fortellingene de møter (Gran, 2018; Vettenranta, 2007).

Posisjonering

Gjennom språklige handlinger og ved bruk av diskursive praksiser konstitueres subjektet ved å innta bestemte posisjoner. Posisjoner som gjøres gjeldende kan derfor sees i sammenheng med den språklige sosiale samhandlingen mellom individer hvor ulike diskurser kan lede til bestemte posisjoner (Davis & Harre, 1990). Posisjonene kan endres over tid i tråd med hvordan de språklige handlingene tas til følge av de involverte. Posisjonering er både et uttrykk for selvet, og den felles sosiale språklige virkeligheten som konstrueres, forhandles og endres innenfor de bestemte språklige og sosiale sammenhenger. De valgte og tildelte posisjoner vil således være styrende for hvordan verden forstås og vil gi mening til eget og andres liv (Davis et.al, 1990; Harrè, 1991). Posisjonering er i lys av dette en dynamisk prosess og et sosialspråklig fenomen som foregår med utgangspunkt i bestemte diskurser og innenfor språklige handlingene mellom subjekter. Den enkeltes forståelser av sin subjektposisjon vil ikke nødvendigvis være et koherent hele (Davis et.al., 1990). Valget mellom motsetningsfulle posisjoner kan bære preg av komplekse kulturelle, sosiale- og politiske elementer, og den enkelte er ikke nødvendigvis bevisst hvordan de ulike diskursive elementer former mening og valg av posisjon (Harrè, 1991). Broch (2019) viser i den forbindelse til hvordan verden i dag er fylt av paradokser hvor nettopp tvil og ambivalens er kulturelle kjennetegn.

Metode

Datamaterialet består av to datasett fra semistrukturerte intervjuer med fire jenter ved to ulike tidspunkt i 2019 og 2022 da jentene var 18 (2019) og 21 (2022) år. Materialet består av jentenes opplevelser i møte med influensernes mediebudskap, og baseres på en kvalitativ eksplorerende tilnærming ved semistrukturerte en-til-en intervjuer. Hensikten med intervjuene var å få en innsikt i deres opplevelser omkring de kroppslige konstruksjoner som fremmes hos influenserne de følger daglig, og hvordan dette innvirker på deres opplevelse av egne kropper. Et sentralt moment i denne sammenhengen har vært å se om- og i så fall hvordan opplevelsene som kommer til uttrykk endres over tid, ved å avholde intervjuene med tre års mellomrom.

Innhenting, behandling og oppbevaring av data til dette formål er innmeldt og godkjent ved NSD (norsk senter for forskningsdata).

Jentene er utvalgt ved «døråpnerprinsipp» via felles kjente, og var i en aktuell målgruppe. De representerte noe «allment og tidstypisk» for sin alder i lys av mediebruk og kontekst for øvrig (Kvale & Brinkman, 2018). Ved første intervjutidspunkt var jentene elever ved en videregående skole, deretter var de studenter ved ulike universiteter i landet. De har en stabil familiebakgrunn med tilhørende gode familiære relasjoner, et godt vennenettverk, normalt utseende, refleksjons- og verdigrunnlag i samsvar med andre på deres alder, og bruker mye av sin tid på sosiale medier.

Til tross for at datamaterialet kun består av jenter, utelukker ikke dette at også gutter opplever liknende dilemmaer knyttet til kroppslige konstruksjoner. Samtidig viser nyere forskning at jenter i større grad er utsatt for kropspress enn gutter, og at dette er sterkest hos de som bruker mye tid på sosiale medier, samt den stigende rapporteringen av psykiske helseplager hos særlig jenter (Bakken, Sletten & Eriksen, 2018).

Jentene fikk de samme tematiske spørsmål knyttet til opplevelser med influensernes utseende konstruksjoner. Svarene varierte i tråd med hva de selv ønsket å utdype, reflektere omkring og fortolke. Dette ga rom for refleksjon og en mulighet for jentene til å trekke frem det som opplevdes mest aktuelt. Intervjuene hadde en varighet fra 30-45 minutter. Første intervjurunde i 2019 ble gjennomført på jentenes skole, mens andre intervjurunde i 2022 ble gjennomført i deres hjem.

Det analytiske utgangspunktet for behandling og transformering av data er i all hovedsak fenomenologisk. I første fase omhandlet analysen å få et innblikk i helheten utledet fra transkripsjonene av datamaterialet (Postholm & Jacobsen, 2018). Datamaterialet ble deretter gjenstand for strukturering og kategorisering, og til sist meningsfortettinger (Kvale & Brinkman, 2018). Kategoriene ble i første rekke utledet av problemstillingens hovedspørsmål, herunder de kroppslige posisjoneringsdilemma. For å få et innblikk i jentenes kritiske- og analytiske vurderinger av mediebudskapet, ble også digital literacy tildelt en egen kategori (Erstad, 2004; Undrum, 2022). Ved andre intervjutidspunkt fremtrer også de nye fenomener slik som internalisering, motsetning og endring av posisjoner, og som tillegges en egen kategori.

Det har fremkommet variasjoner i hva jentene trekker frem som betydningsfullt og i hvilken grad dette innvirker på deres liv- og væren. Hovedtendensene var den samme hos samtlige ved første intervjutidspunkt, mens dette endret seg noe ved andre intervjutidspunkt når opplevelsene ble gjenstand for internalisering eller forkastning.

Datamaterialet er utifra dette strukturert i følgende hovedkategorier:

1. Opplevelse av influenserne i et digital literacy perspektiv (v/intervjutidspunkt 1 og 2)

2. Posisjoneringsdilemma i lys av kroppskonstruksjoner (v/intervjutidspunkt 1 og 2)

3. Sammenfall og internalisering (v/intervjutidspunkt 2)

4. Motsetning og endring av posisjon (v/intervjutidspunkt 2)

For å benevne de to ulike intervjutidspunkt videre i tekstmaterialet, benyttes forkortelsen TP1 (tidspunkt 1) og TP2 (tidspunkt 2).

I kategori 1 og 2, redegjøres det for begge intervjutidspunkt sammenstilt i en komparativ form for å synliggjøre endring og utvikling over tid. I kategori 3 illustreres det hvordan influensernes kroppslige konstruksjoner over tid har ledet til sammenfall ved internalisering og påfølgende handlingspraksis. Dette kommer først og fremst til uttrykk ved andre intervjutidspunkt. Dette gjelder også for kategori 4, hvor det interessante er hvordan posisjoneringsdilemmaet fra første intervjutidspunkt er forkastet og endret.

Med utgangspunkt i teori om digital literacy (Buckingham 2006, Dons 2006; Erstad 2004 & 2007; Frantzen & Vettenranta 2017; Vettenranta 2007; Undrum, 2022), posisjonering (Davis et.al, 1990; Harrè, 1991) og nyere forskning som viser hvordan sosiale medier bidrar til internaliseringen av urealistiske utseendekonstruksjoner og negative kroppsbilder, kontinuerlig sammenlikning og som styrkes over tid, vil datamaterialet gjøres rede for og diskuteres (Fardouly & Vartanian, 2015; Chae, 2018; Bakken, Sletten & Eriksen, 2018; Gran, 2018; Lowe-Calverley & Grieve, 2019; Undrum, 2022). Samlet sett indikerer datamaterialet at det opplevde posisjoneringsdilemmaet avtar over tid ved internalisering eller forkastning.

Metodens indre gyldighet (validitet) kan i første rekke sies å omhandle de konklusjonene som trekkes ut ifra datamaterialet, og i hvilken grad dette samsvarer med det jentene har gitt uttrykk for (Postholm & Jacobsen, 2018). Når det gjelder troverdighet (reliabilitet) og reproduksjon av informantenes svar, og i denne sammenhengen deres refleksjoner og fortolkninger har jentene en nær vennerelasjon til hverandre, og kan i lys av dette hatt en innvirkning på hverandres opplevelser, refleksjoner og posisjoner ved første intervjutidspunkt. Ved andre intervjutidspunktet fremkom det imidlertid forskjeller slik som at jentenes bosted var ulike steder i landet, og hadde lite kontakt. Hovedtendensene som kommer til uttrykk ved de fire jentene i studien, og i lys av tidsintervallet, kan peke på utfordringer som kan være aktuelle utover denne studiens informanter. Særlig det som fremkommer ved første intervjutidspunkt bekreftes i en rekke studier som tar for seg fenomenet (Steinnes & Teigen, 2021; Lowe-Calverley & Grieve, 2019; Abidin, 2013; Bakken, Sletten & Eriksen, 2018; Chae, 2018; Fardouly & Vartanian, 2015).

En mulig uheldig implikasjon ved tidsintervallet kan være at jentene antar at forskeren forventer en ansporet modning ved andre intervjutidspunkt. Samtidig viser internaliseringen som har funnet sted, at det er andre prosesser enn det kritiske tilsnittet som kommer til uttrykk. Det er for øvrig lite forskning som har sett på utvikling og eventuelle endringer over tid slik som i dette tilfelle.

Til sist er det en mulighet for at jentene i møte med forskeren i større grad enn med sine venner gjør gjeldende posisjoneringsdilemmaet når egen kropp løftes frem som betydningsfull mens influensernes kroppskonstruksjon avvises, for så å innta en motsatt posisjon. Dette kan være et resultat av den normative og politiske aksepterte diskursen og ved det tolkes som ønskelig eller forventet fra forskerens side.

Resultater

Å «følge» influensere utgjør for jentene i denne studien en daglig aktivitet og en sentral del av deres sosiale praksis- og livsverden. Gjennom to intervjuer ved et treårs intervall gir jentene en beskrivelse av deres opplevelser med influenserne de følger. Tema som influensernes troverdighet, kroppslige konstruksjoner som leder til ambivalens og posisjoneringsdilemmaer kommer til uttrykk ved begge tidspunkt. Ved andre intervjutidspunkt opprettholdes dette delvis, samtidig som internalisering og posisjonsendring gjør seg gjeldende.

Informantene «kobler seg på» sine influensere daglig: før, under og etter skoletid/arbeidstid.

Datamaterialets hovedtema utledes av kategoriseringsprosessen og utgjør følgende hovedfunn:

- Kritisk vurdering av influensernes troverdighet i et digital literacy perspektiv

- Kroppslige posisjoneringsdilemma i møte med influenserne

- Sammenfall og internalisering av kroppslige posisjoner innenfor et treårs intervall

- Motsetning og endring av kroppslige posisjoneringsdilemmaer

For hovedtema 1 gis det en beskrivelse av hvordan jentene opplever influensernes troverdighet i forhold til kommersialiseringsaspektet og hvordan verden representeres i lys av teori om digital literacy. Dette gir et innblikk i jentenes analytiske og kritiske refleksjoner ved begge intervjutidspunkt, og modning kan anspores ved den forløpte treårsperioden (Undrum, 2022; Buckingham 2006, Dons 2006; Gran, 2018; Erstad 2004 & 2007; Frantzen & Vettenranta 2017; Vettenranta 2007).

I hovedtema 2 gjøres det rede for kroppslige konstruksjoner slik det fremstilles av influenserne og hvordan dette leder til kontinuerlige posisjoneringsdilemma (Lowe-Calverley & Grieve, 2019; Chae, 2018; Fardouly & Vartanian, 2015; Davis et.al., 1990; Harrè, 1991). Noe overraskende ser det ut til at posisjoneringsdilemmaet avtar i løpet av tidsperioden, og som kommer til uttrykk ved at de kroppslige konstruksjonene internaliseres, hvilket er gjenstand for hovedtema 3. Til sist i hovedtema 4 gjøres det rede kort rede for hvordan motposisjon og endring er oppstått over tid for to av jentene.

Ved første intervjutidspunkt er jentene elever på samme videregående internatskole og venninner, opptatt av samme influenserne, og de fremstilte kroppene diskuteres hyppig. Ved andre intervjutidspunkt bor jentene ulike steder i landet, studerer og arbeider deltid. De har sporadisk kontakt. Tre av fire gjennomfører studier ved universiteter, og oppgir at de fremdeles følger influensere hyppig, og i samme ratio som første intervjutidspunkt.

Kritisk vurdering av influensernes troverdighet i et digital literacy perspektiv

For å få et innsyn i hvordan kritiske refleksjoner kan komme til uttrykk hos jentene når de konsumerer influensernes mediebudskap, stilles jentene spørsmål til hvordan de opplever influensernes troverdighet. Dette relateres til det kommersielle aspektet, noe som for de fleste influenserne utgjør hovedkilden til inntekt (Nygaard-Larsen, 2017; Abidin, 2013; Abidin, 2015). Langner, Hennigs & Wiedmann (2013) trekker i den forbindelse frem at kjøpsatferd kan tolkes som et signal om sosial identitet, og på den måten bygger opp under de posisjoner som gjøres gjeldende. Jentene utviser lav grad av troverdighet til influenserne, noe som begrunnes med influensernes økonomiske interesser når produkter fremvises. Det utvises også en kritisk tilnærming til hvordan verden representeres. En av jentene beskriver det slik ved første intervjutidspunkt:

TP1: «jeg synes det som regel virker ganske falskt på en måte. De blir jo betalt for å reklamere for det produktet, reisemålet eller sånt, så må de liksom skrive noe positivt om det, så jeg føler egentlig at alt er ganske falskt».

Sitatet er illustrerende for samtlige ved begge intervjutidspunkt. Informasjonskildenes økonomiske interesser avdekkes, og jentene posisjonerer seg ved å avvise influenserne som troverdige kommersielle kilder, og i fremstillingen av hvordan livet leves (Buckinham, 2006; Davis et.al., 1990).

Ved andre intervjutidspunkt opprettholdes et kritisk blikk, samtidig som utfordringer i samtidskulturen elaboreres (Buckingham, 2006; Davis et.al., 1990; Erstad, 2004; Undrum, 2022). Følgende sitater er illustrativt:

TP2: «Mange bare viser det som er så fint og flott. Så man får jo et urealistisk bilde av hvordan folk egentlig har det ved at man bare legger ut alt som er bra»

TP2: «Jo eldre jeg blir så tenker jeg nok at det er mer en pyntet fasade de legger ut»

Jentene legger til at de opplever seg mer kritiske ved andre intervjutidspunkt. Følgende sitater illustrerer hvordan en av jentene reflekterer omkring dette ved begge intervjutidspunkt, og modning kan anspores:

TP1: «man skal ikke tro på alt man ser da, og liksom være kritisk til det andre sier, for man vet jo ikke om det folk sier er sant»

TP2: «..man må jo være kritisk til hvor man finner kilden, hvem som er avsender, er den troverdig og sånn bør man jo i stor grad behandle profiler på sosiale medier også»

Ved begge tidspunkt fremstår jentene som kritiske og analytiske til de «sannheter» som kommer til uttrykk hos influenserne ved både kommersialisering og den selektive fremstilling av verden. Dette kan slik Erstad (2004) og Undrum (2022) beskriver anses som digital literacy kompetanse. Modningen anspores ved at beskrivelsene ved andre intervjutidspunkt konkretiseres og utdypes ytterligere sammenliknet med første intervjutidspunkt.

Kroppslige posisjoneringsdilemma i møte med influenserne

Influensernes kroppslige selvfremstillinger på medieplattformene fremstår som en kilde til beundring og misunnelse og analytiske og kritiske refleksjoner opprettholdes i liten grad i møte med disse (Chae, 2018). Når dette ses i sammenheng med det kritiske tilsnittet ved influensernes troverdighet som kilde, er dette noe overraskende, samtidig som det illustrerer den opplevde ambivalensen. Den sosiale sammenlikningen som kommer til uttrykk i visualiseringen av influenserens kropp opp mot sin egen blir ved dette noe som er ønskverdig for seg selv, og derav utledes et posisjoneringsdilemma (Wiken, 2020; Broch, 2019; Schofield, 2018; Harrè, 1991; Davis et.al., 1990).

Et utsagn ved første intervjutidspunktet illustrerer dette:

TP1: «når du følger folk hver dag, du ser med dine egne øyne, du visualiserer hver dag at: okay, sånn ser en normal kropp ut (viser til influenseren), og du blar gjennom alle influenserne dine og tenker: skulle ønske jeg var ho»

To faktorer gjør seg gjeldende: opplevelsen av influenserens kroppsfremstilling som «normal», og ønsket om å ha denne kroppen selv. Flere av jentene trekker frem begrepet normalitet i lys av kroppsmodifikasjon ved at endring av utseende anses som normalt i influenserens verden, med en normaliserende innvirkning på jentene. Sitater fra tre av jentene belyser dette ved første intervjutidspunkt:

TP1: «Jeg tenkte lenge at man måtte operere seg for å være bra nok. Lissom, at man ikke kunne være fornøyd med sin egen kropp, at man måtte operere større lepper, ansiktsløft og større pupper og alt sånn … man kunne ikke være fornøyd med sin egen kropp..»

TP1: «man tenker jo sånn; okey, hvorfor har ikke jeg en sånn kropp, det skal jeg være helt ærlig på at jeg gjør»

TP1: «Vi lever i et årstall der kropp er et veldig stort tema, det er stort press på det, og det er vanskelig å tenke at nei, jeg vil ikke operere…»

Ved første intervjutidspunkt ser man hvordan jentene utviser beundring og et ønske om selv å inneha influensernes kroppskonstruksjoner, men som likevel avvises når motposisjoner inntas:

TP1: «Vær glad i kroppen sin, vær glad i seg selv, man trenger ikke endre på kroppen sin for å være bra nok» og: «Det verste synes jeg det er når jeg ser reklamering på lipfilling og botox og operasjoner, ...der går det over streken altså.. ting som forandrer kroppen»

Det fremtrer i dette tre diskurser knyttet opp mot den felles sosialspråklige virkeligheten i møte med influensernes budskap, og den som konstrueres jentene imellom. Den første diskursen er beundringen og ønsket om influenserens kropp for seg selv som følge av den sosiale sammenlikningen. Dernest normaliseringsstrategiene, og til sist ved at influensernes kroppskonstruksjoner avvises med henvisning til å være fornøyd med sin egen kropp slik den er à natura.

Jentenes uttalelser illustrerer hvordan posisjonene som inntas er motsetningsfulle, og den enkeltes forståelse av sin subjektposisjon i relasjon til kroppen ikke nødvendigvis samsvarer (Davis et.al., 1990). De diskursive praksiser omkring kroppslige fenomener slik det fremtrer hos influenserne, og slik de opplever egen kropp innvirker på hvilke posisjoner som velges. Slik sett er posisjonsdilemmaet et resultat av komplekse kulturelle, sosiale og politiske elementer som former mening og valg av posisjon, og ved dette innvirker på hvordan verden forstås (Buckingham, 2006; Harrè, 1991).

Sammenfall og internalisering av kroppslige posisjoner innenfor et treårs intervall

Som et mulig resultat av vedvarende posisjoneringsdilemma, har to av jentene internalisert de kroppslige konstruksjoner ved kirurgiske inngrep (Lowe-Calverley & Grieve, 2019; Chae, 2018; Fardouly & Vartanian, 2015). Jentene beskriver det kroppslige dilemmaet over tid, og hvordan det har ledet til posisjonssammenfallet:

TP2: «Det er jo liksom det presset… veldig mye press på hvordan man skal se ut, jeg har jo fått veldig dårlig selvtillit. Det å følge influensere har på en måte brutt ned min selvtillitt, for å så gjøre endringer med meg selv, så har jeg fått bedre selvtillitt enn det jeg hadde før jeg begynte å følge influensere».

Og:

TP2: «Ja, det dilemmaet har blitt veldig svekka. Når du først har gjort det steget (viser til inngrep), så blir veien mye lettere…».

En annen jente illustrerer videre hvordan posisjoneringsdilemmaet leder til internaliseringen når hun sier at:

TP2: «Jeg kommer sikkert aldri til å bli helt fornøyd med hvordan jeg ser ut, det er alltids et eller anna man skulle endret på».

Den av jentene som har gjennomført en neseoperasjon som følge av influenserne hun følger, beskriver hvordan internaliseringsprosessen tok form:

TP2: «De får det til å se så enkelt ut, det var veldig sånn, ja,ja, da booker jeg en time, og det var en veldig enkel prosedyre, to dager så var det booka liksom» og videre: «Altså: «at the end of the day”: så tror jeg ikke jeg hadde operert nesa hvis det ikke var for påvirkningen». Om påvirkningen sier hun: «Jeg hadde aldri tenkt på dette hvis det ikke var for influensere liksom, du blir jo hver dag eksponert for pene jenter».

Det trekkes frem hvordan influenserne hun følger lager en romantisert fremstilling av prosessen fra avreise til rekonvalesens. Det fremstilles som en ferie med et enkelt inngrep. Turen ble imidlertid en skuffelse, men til tross for dette planlegges nye inngrep:

TP2: «Nå var det jo så enkelt å gjøre den tingen, så nå vil jeg gjøre enda mer. Det åpner jo en helt annen verden når en først gjør det, når du tar det valget om å operere deg, da stopper man ikke…»

Også for en av de andre jentene, ledet internaliseringsprosessen til inngrep. Hun viser særlig til «fillers» (botox i lepper) når hun sier at:

TP2: «Veldig mange har «fillers», så tok jeg fillers, så det blir jo liksom sånn at det man ser på ofte, og det de rundt deg gjør, man slenger seg ofte på dem».

Sitatene illustrere hvordan influensernes kroppskonstruksjoner over tid kan lede til svekkede posisjoneringsdilemmaer med påfølgende internalisering, samt hvordan digital literacy i liten grad utøves i møtet med kroppslige fremstillinger (Lowe-Calverley & Grieve, 2019; Bakken, Sletten & Eriksen, 2018; Chae, 2018; Fardouly & Vartanian, 2015; Harrè, 1991; Davis et.al., 1990).

Motsetning og endring av kroppslige posisjoneringsdilemmaer

En av jentene har inntatt en posisjon som kontrasterer hennes tidligere standpunkt. Motposisjonen begrunnes med den negative utviklingen for hennes psykiske helse som følge av kontinuerlig sammenlikning. Influenserne hun i dag følger har verdier hun anser som sammenfallende med ny posisjon. Hun beskriver det slik:

TP2: «Jeg synes at influenserne lagde et for stort press i mitt hode om hva som var riktig i dagens samfunn, hvordan man skulle se ut. Jeg føler at jeg får det bedre av å ikke følge influensere». Og videre at: «før så tenkte jeg bare at hva influenserne sa var riktig, mens nå har jeg fått mine egne tanker om hva som er riktig, jeg har fått litt sånn «trust-issues» på en måte».

Dette samsvarer med det som kommer frem hos Chae, 2018 & Bakken, Sletten & Eriksen, 2018; Holmqvist, 2013), om hvordan sammenlikningen leder til et kontinuerlig press og et negativt syn på egen kropp.

Diskusjon

Hovedtendensene som kommer til uttrykk ved begge intervjutidspunkt er opplevelsen av et kontinuerlig posisjoneringsdilemma i møte med influensernes kroppslige konstruksjoner. På den ene siden beundringen og ønske om å etterlikne, samtidig med avvisningen ved å være fornøyd med den kroppen man har (Chae, 2018; Buckingham, 2006). I dette ligger kimen til ulike diskurser og posisjoner som gjør seg gjeldende på en og samme tid. Kroppen blir en konstruksjon som kontinuerlig påvirkes av forhold som identitet, samfunnets forventninger, kunnskap, makt og handling, og hvor ulike kulturelle elementer er med på å gi kroppen sosial identitet (Engelsrud, 2006).

Digital literacy ferdigheter forstått som evne til kritisk og analytisk refleksjon, forholde seg aktiv til utfordringer i samtidskulturen, samt stille spørsmål til den virkelighetsoppfatning som fremmes i de sosiale medier, fremstår som vekslende og ambivalent. På den ene siden utviser jentene evne til kritisk vurdering i forhold til kommersialisering og hvordan influenserne «lever livet» i bred forstand. På den annen side anvendes dette i mindre grad på de kroppslige konstruksjoner som fremmes, og herunder i sammenholdningen med egne kropper. Ambivalensen blir ved dette tydelig i det man både ønsker å etterlikne, men likevel avviser.

Studien illustrerer også hvordan influenseres utseendekonstruksjoner kan bidra til internalisering over tid, og i denne studien ved et forløp på tre år (Lowe-Calverley & Grieve, 2019; Chae, 2018; Fardouly & Vartanian, 2015). Det er i lys av dette særlig interessant å merke seg hvordan posisjonene ved andre intervjutidspunkt er svekket som et resultat av internaliseringen når jentene selv foretar kirurgiske inngrep.

Samlet sett viser funnene hvordan de kroppslige posisjoneringsdilemmaer oppstår som følge av influensernes kroppskonstruksjoner, hvordan ambivalensen oppleves, leder til normalisering og at dette tenderer til å internaliseres. Studien synliggjør ved det hvordan utviklingen over tid kan lede til kirurgiske inngrep.

Til tross for at størrelsen på utvalget er lite, illustreres det hvordan influensernes utseendekontruksjoner kan innvirke på kvinnelige følgere over tid, og som kan gjøre seg gjeldende hos unge jenter og kvinner for øvrig. Når dilemmaer får virke over tid, kan det se ut som om det leder til en ny posisjonstakning som medfører sammenfall eller motsetning. Nyere studier omkring disse fenomenene bekrefter dette (Steinnes & Teigen, 2021: Bakken, Sletten & Eriksen, 2018: Abidin, 2013: Chae 2018).

Konklusjon
Digital literacy ferdigheter er sentralt i barn og unges møte med sosiale medier (Gran, 2018; Frantzen & Vettenranta 2017; Vettenranta 2007; Buckinham 2006; Beck, 2006; Dons 2006; Erstad 2004 & 2007). Det kontinuerlige posisjoneringsdilemma som unge jenter opplever i møte med utseende- og kroppskonstruksjoner kan tolkes som en klar indikasjon på at en ny tilnærming til digitale ferdigheter sammenstilt med sosiale medier er nødvendig. Jentene i denne studien utviser både evne- og manglende så dann, til kritisk refleksjon og fortolkning på en måte som kan applikeres på alle sider ved eget liv og væren, og som kan utgjøre en motvekt til de kroppslige posisjoneringsdilemmaer de utsettes for (Beck, 2006; Harrè, 1991; Wiken, 2020). Over tid kan vedvarende posisjoneringsdilemma medvirke til internalisering av influensernes kroppslige konstruksjoner, korrigeringer ved kirurgiske inngrep og en forringelse i opplevd psykisk helse (Bakken, Sletten & Eriksen, 2018).

I dette landskapet åpenbares et behov for ytterligere forskning med utgangspunkt i de unges livsverdener slik den fremtrer for dem i møte med influensere. Det er begrenset forskning i både norsk og internasjonal sammenheng omkring sosiale mediers innvirkning på unge jenters opplevelser av seg selv i møte med kropps- og utseendekonstruksjoner over tid, normaliseringen som oppstår i kjølevannet av dette og hvordan det leder til internalisering (Schofield, 2018; Harrè, 1991; Davis et.al.1990).

Litteraturliste

Abidin, Crystal. (2015). Communicative Intimacies: Influencers and Perceived Interconnectedness. Ada A Journal of Gender New Media & Technology. 15(8), 1-16. https://scholarsbank.uoregon.edu/xmlui/handle/1794/26365

Abidin, Crystal. (2013). Cyber-BFFs*: Assessing women´s ‘perceived interconnectedness’ in Singapore’s commercial lifestyle blog industry *Best Friends Forever. Global Media Journal Australian Edition. 7(1), 1-20. http://www.petersteele.com.au/uws/wp_gmjau/

Bakken, A., Sletten, M.A. & Eriksen, I.M. (2018). Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress. Tidsskrift for ungdomsforskning. 18(2), 46-76.

Beck, Eevi E. (2006). Teknologier i samfunnet: hvordan kan utdanning stimulere kritisk bevissthet? Norsk pedagogiske tidsskrift. 90(1), 316-331. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2006-04-05

Brock, Beyer,Harald (2019). Alternative sannheter Antropologiske betraktninger om meningsdannelsens foranderlighet i livets forskjellige faser. Norsk antropologisk tidsskrift. 30(2), 121-133. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2019-02-03

Buckingham, David (2003). Media Education: Literacy, Learning and Contemporary Culture. Cambridge: Polity press.

Buckingham, David (2006). “Defining digital literacy. What do young people need to know about digital media”. Digital kompetanse.4(1), 263-276.

Burnettea, C.B., Kwitowski, M.A. & Mazzeo, S.E. (2017). “I don’t need people to tell me I’m pretty on social media:” A qualitative study of social media and body image in early adolescentgirls. Elsevier, 17(23), 114–125. http://dx.doi.org/10.1016/j.bodyim.2017.09.001

Chae, J. (2018). Explaining Females` Envy Toward Social Media Influencers. Media Psychology. 21(2), 246-262. https://doi.org/10.1080/15213269.2017.1328312

Davies, B. & Harrè, R. (1990): Positioning: The discursive production of selves. Journal for the Theory of Social Behaviour. 20(1), 43–63

Dolby, Nadine & Fazak Rizvi (2008): Introduction. Youth, Mobility and Identity. I Nadine Dolby & Fazal Rizvi (red.), Youth Moves: Identities and Education in Global Perspective. Routledge.

Engelsrud, G. (2006). «Hva er kropp» (B. 15). Universitetsforlaget

Fardouly, J. & Vartanian, L.R. (2015). Social Media and Body Image Concerns: Current Research and Future Directions. Elsevier. 9, 1-5. http://dx.doi.org/10.1016/j.copsyc.2015.09.005

Frantzen, V. & Schofield, D. (2018). Mediepedagogikk og mediekompetanse. Danning og læring i en ny mediekultur. Fagbokforlaget.

Fritze, Y., Haugsbakk, G. & Nordkvelle, Y.T., (2015). Mediepedagogiske perspektiver. Mediesosialisering, undervisning om og med medier. Cappelen Damm AS.

Fox, Alexa K., Todd J. Bacile., Chinintorn Nakhata and Aleshia Weible (2018). “Selfie-marketing: exploring narcissism and self-concept in visual usergenerated content on social media”. Journal of Consumer Marketing. 35(1), 11-21. https://doi.org/10.1108/JCM-03-2016-1752

Gran, L. (2018). Digital dannelse: en overordnet kulturell kompetanse. Norsk pedagogisk tidsskrift. 18(3), 214-246. DOI:10.18261/issn.1504-2987-2018-03-03

Harrè, R. (1991). Varieties of positioning. Journal for the theory of social behaviour. 21(4), 393-407. https://psycnet.apa.org/doi/10.1111/j.1468-5914.1991.tb00203.x

Holmqvist, K. (2013). Body Image in Adolescence: Through the Lenses of Culture, Gender, and Positive Psychology (Doktorgradsavhandling). Gøteborg universitet.

Kvale, Steinar & Brinkmann, Svend (2018). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal Norsk forlag AS.

Lee, Donkyun., Hosanagar Kartik og Nair Harikesh S. 2015. “Advertising Content and Consumer Engagement on Social Media”: Evidence from Facebook. Management Science. 64(11), 5105-5131. https://doi.org/10.1287/mnsc.2017.2902

Lowe-Calverley, E. & Grieve, R. (2019). Do the metrics matter? An experimental investigation of Instagram influencer effects on mood and body dissatisfaction. Elsevier. 36, 1-4. https://doi.org/10.1016/j.bodyim.2020.10.003

Løvlie, L., (2003). Teknokulturell danning. I R. Slagstad, O. Korsgaard & L., Løvlie (red.), Dannelsens forvandlinger. Pax. 347-427.

Medietilsynet (2022). Barn og unges bruk av sosiale medier. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf

Medietilsynet, 2023. Digitale dilemmaer – en undersøkelse om barns debut på mobil og sosiale medier. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/230206_digitale-dilemmaer.pdf

Nunes, Renata., Angilberto S. Freitas and Fernanda L. Ramos. 2018. “The effects of social media opinion leaders`recommendations on followers`intention to buy”. Business Source Complete. 20(1), 57-73. https://doi.org/10.7819/rbgn.v20i1.3678

Postholm, May Britt & Jacobsen, Dag Ingvar. 2018. Forskningsmetode for masterstudenter i lærerutdanning. Cappelen Damm AS.

Schofield, Daniel (2018). Å leve og lære i en medialisert verden. Samfunn og utdanning. 2(3), 7-11. https://doi.org/10.18261/ISSN2535-4310-2018-02-03-04

Steinnes, K.K. & Teigen, H.F. (2021). Livsstil til salgs: om influensermarkedsføring på sosiale medier og hvordan ungdom påvirkes. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning. (2)1, 4-22. https//doi.org/10.18261/issn.2535-8162-2021-01-01

Meld.St. 30 (2003-2004). Kultur for læring. https://www.regjeringen.no/contentassets/988cdb018ac24eb0a0cf95943e6cdb61/no/pdfs/stm200320040030000dddpdfs.pdf

Meld.St. 28 (2015-2016). Fag-fordypning-forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

Tingstad, V. (2010). Barndom under lupen. Å vokse opp i en foranderlig mediekultur. Cappelen Akademisk Forlag.

Undrum, L.V.M. (2022). Kritisk tilnærming til tekster i sosiale medier: En studie av influenseres tekster på Instagram og unges utfordringer i møte med dem. Acta Didactica Norden. 16(2),1-24. Doi:https//doi.org/10.5617/adno.8990

Vettenranta, S. & Erstad, O. (2007). Mediedanning og mediepedagogikk: fra digital begeistring til kritisk dømmekraft. Gyldendal akademiske.

Vettenranta, S. & Frantzen, V. (2017). Mediepedagogikk. Refleksjoner om teori og praksis. (5 utg.) Fagbokforlaget.

Wiken, E. (2020). Instagram som «et tredje rom» Politisk meningsdannelse blant unge borgere. Norsk medietidsskrift. 20(1), 1-15. https://doi.org/10.18261/ISSN.0805-9535-2020-01-03