Nå er vi altså heldigitale. Og ikke nok med det. Vi har også utrolig mye spennende fagstoff å by på. Psykologi i Kommunen ønsker å formidle kunnskap av både akademisk og praktisk natur, og å formidle litt av det som rører seg i kommune-Norge knyttet til barn og unges psykiske helse. Det er mange som engasjerer seg for å fremme god psykisk helse i kommunene, og noen av dem opplever å ha et begrenset fagmiljø rundt seg. Samtidig får kommunene større og større ansvar for arbeid med psykisk helse, og nye måter å organisere arbeidet på vokser fram. Derfor mener vi at fagdeling og erfaringsutveksling med fokus på kommunen er særlig viktig.

Selv har jeg akkurat forlatt PP-tjenesten til fordel for tverrfaglig lavterskeltilbud til barn og familier. Jeg ser fram til nye utfordringer, men kommer også til å følge endringene i PP-tjenesten tett. Jeg tror det er et stort potensiale for helsefremmende arbeid i PPT, og ikke minst i samarbeidet mellom PPT, skole, barnehage og andre kommunale og statlige tjenester. For å få det til mener jeg det er avgjørende å bevare tverrfagligheten i PPT. Når ulike faggrupper deler sine perspektiv og erfaringer og oppriktig ønsker å lære fra hverandre, får man ofte et mer overordnet bilde av den aktuelle situasjonen og dens kompleksitet. Og min erfaring er at det er de komplekse situasjonene, som både handler om system og individ; om klassemiljø, individuelle utfordringer, relasjoner mellom lærere og relasjoner mellom foreldre og skole, som krever mye ressurser. Klarer man å legge puslespillet sammen øker sjansene for å forstå hvilken hjelp som faktisk trengs, og også hvordan den best kan gis. Det må skapes en kultur hvor ulike faggrupper drar veksler på hverandre og spiller hverandre gode.

Retten til spesialundervisning og PPT sin rolle har vært mye diskutert i det siste. Jan Tore Sanner sa nylig til Psykologtidsskriftet at «PPT blir viktige i vårt arbeid med å styrke tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole». Det er likevel delte meninger og spenning knyttet til hvordan dette skal skje. Skal ressurser flyttes fra PP-kontorene til skoler og barnehager? Hvordan skal kommunene legge til rette for at mer kapasitet frigjøres til veiledning, og at mindre tid bindes opp i formaliteter? Hvordan sikre at individuelle behov møtes uten å utrede unødig? Og hvilken kompetanse er det skolene og barnehagene egentlig trenger? I denne utgaven har vi med et innlegg om dette temaet fra Ole Petter Eidjar fra Forumstyret, og Peter Johan Magnus har skrevet en anmeldelse av rapporten til Nordahl-utvalget. Begge bidrar med interessante innspill til diskusjonen, og løfter fram at positivt engasjement rundt inkludering i skolen, slik vi har sett mye av i det siste, uansett er positivt.

I tillegg er vi i denne utgaven innom spennende praksiserfaringer fra samarbeid om kompetanseheving i skolen, lekbasert intervensjon mot angst, forholdet mellom autisme og psykiske helseproblemer, brukermedvirkning og behandling ved hjelp av virtuell virkelighet.

Kanskje sitter du selv med erfaringer fra din arbeidsplass som du kunne tenke deg å dele. I så fall tar vi gjerne imot både leserinnlegg og fagartikler. Vi ønsker selvfølgelig også at flest mulig lesere følger oss videre i den digitale verden, blant annet for å kunne holde abonnementsprisene lavest mulig. Del gjerne artiklene du liker i sosiale medier, og ikke nøl med å sende oss tilbakemeldinger og tips dersom du har forslag til forbedringer. Vi ønsker deg en inspirerende høst!