Dette er et temanummer som i hovedsak er produsert ved Nord Universitet som en del av deres forskningsmessige prioriteringer. Professor emeritus Jarle Sjøvoll gir i sin artikkel en god oversikt over denne satsingen og den konteksten den skjer i. Koordinator for prosjektet ved Nord Universitet har vært førsteamanuensis Ove Pedersen. Den gjennomgående linje i dette materialet kjennetegnes av en praksislojal plattform der ulike innfallsvinkler belyser viktige undervisningsmessige konsekvenser. Ett av bidragene kommer fra Island (Docent Michael Dal). Universitetet på Island er samarbeidspartner med Nord universitet – spesielt innenfor pedagogisk entreprenørskap.

Prosjektet har sitt utgangspunkt i virksomheten ved Nord Universitet men vektlegger i hovedsak virksomhet i skoleverket på alle trinn – med hovedfokus på ungdomsalder. Utfordringene er store – fravær og bortfall er betydelig (spesielt i videregående skole) – over 80 % av ungdom med store psykiske problemer får ikke hjelp – 126 selvmord blant barn og unge i 2017 – 50% av lærerne synes de mangler kompetanse på det psykososiale området (Artikkel: Gullvik, Pedersen). Mobbing og sårende atferd har i tillegg helt uakseptable elevtall.

Alle disse utfordringene må møtes med et variert og individtilpasset opplegg. De generelle tiltakene er ikke minst viktige for å oppnå tilpassede tilbud til flest mulig. Selv om de ulike artiklene har en praksisrettet målsetting hviler de likevel på en teoretisk innretning som binder det hele sammen. Det kanskje mest interessante med henblikk på utfordringene i elevgruppa er vekslingsmodellen som står for ulike forsøk i samspillet mellom teori og praksis (Artikkel: Pedersen, Rondestvedt, Snoen). Resultatene tyder på at en mer hensiktsmessig integrering mellom teori og praksis gir bedre resultater. Dette gjelder særlig der en har et samarbeid med lokale bedrifter. Det som kanskje er enda mer interessant er at utkanter med mindre tilgang på høvelige lokale bedrifter, ikke hindrer modellen (Artikkel: Ståle Eide).

Docent Michael Dal drar også inn erfaringer fra lignende prosjekter i Norden (Island, Danmark, Sverige, Finland). Målinger gjort i forhold til «Innovasjon» og «Pedagogisk entreprenørskap» viser gode resultater i forhold til OECD, selv om det er snakk om en variert suksess. Større «bottom up»-styring synes å være en suksessfaktor. Nord Universitet har gjennom forskningsprosjekter over år på entreprenørielle områder, bidratt med viktige resultater.

Språkopplæring, problemløsningsmodeller og helseprofesjonelle bidrag utgjør også en del av artikkeltilfanget.