Annonse
Tidsskriftet: Psykologi i kommunen

Innspill fra forum

Uventede positive effekter av Coronatilpassing

Psykologi i kommunen nr. 4 2020 - Temanummer: Skolevegring

Av: Ole Petter Eidjar

Publisert:

En lærer kom til meg og fortalte om en elev hun hadde kjent i mange år både som kontaktlærer og spesialundervisningslærer at han var blitt så selvstendig. Han hadde begynt å følge beskjed og var blitt mye flinkere til å gjøre seg ferdig med de oppgavene sine. Til slutt og ikke minst var resultatene på arbeidet økt til et nivå lærer ikke trodde var mulig for denne gutten. Hva var skjedd? Jo, corona og hjemmeskole!

Eleven jobbet nå hjemmefra og startet arbeidsdagen med å logge seg på sin PC kl. 08.30 i ro og fred alene på sitt hjemmekontor. Nå var det ikke mange andre barn med bråk og forstyrrelser rundt han, Nå var undervisningsopplegget sannsynlig mer strukturert og tydelig basert på digitale hjelpemidler. Nå var det heller ikke frikvarter med sosiale utfordringer og opprivende konflikter. Hva som var utslagsgivende for denne eleven vites ikke enda, men erfaringen kan danne grunnlag for lærer til å prøve ut ulike tilpasninger utover høsten slik at eleven kan dra med seg sin gode utvikling når han kommer tilbake til skolen. Bare det å vite en elevs potensialet er viktig for lærer og for eleven selv.

Slike små «undre» skjer fra tid til annen med elever i skolen, men i denne tiden med hjemmeundervisning har jeg hørt om mange fra lærere på mine skoler.

På mange måter er corona-situasjonen et stort eksperiment hvor alle må være med og hvor intervensjonen er betydelig. Man vet hva hvilken situasjon man har før hjemmeundervisningen og man vet hva man har under de nye betingelsene. Det blir som et pre-post studie uten kontrollgruppe. Og denne situasjonen bør vi jo utnytte! Særlig spennende er det at tiden med hjemmeundervisning kan gi oss noen ideer om hvordan det å være på skolen påvirker elevene. Vanligvis er det ikke så greit å studere effekten av det fordi det er jo på skolen at man driver skole. Men ikke nå en stund. Av de de faktorene som nok kan være vanskelig for noen elever er det sosiale livet i den klassen du tilhører med manglende tilhørighet, utenforskap og mulig mobbing som mulige strev. Vanskelig relasjon til lærer eller mye bråk i klassen eller en klasseledelsesstil som matcher dårlig med eleven kan også være tenkelige grunner. Et annet sett med variabler som blir annerledes ved hjemmeundervisning er de pedagogiske oppleggene. Man kan jo tenke seg at de pedagogiske oppleggene får høyere struktur og tydelighet hjemme. I hvert fall er de mer basert på digitale verktøy og sannsynligvis mer individuelt orientert og kanskje også mer tilpasset.

Vi har gjennom de siste 20 år fått en økning i elever som har vansker med å komme på skolen og jeg har jobbet med særskilt med denne gruppen over noen år. Ofte er det vanskelig å finne de endringene som får eleven tilbake på skolen og bilde er vanligvis sammensatt. Faktorer knyttet til skolen kan spille inn uten at det er så lett å avdekke. Det har imidlertid vist seg at også enkelte i denne gruppen har vist et større engasjement til eget skolearbeid i tiden med corona hjemmeundervisning. Det blir annerledes å være en av alle som er hjemme og får sine opplegg, enn å være den eneste som er hjemme mens alle de andre elevene er på skolen.

I den offentlige debatten har det vært skrevet mye om bekymringer knyttet til hjemmeundervisningen, men det er også viktig og se etter de positive erfaringene og bruke innsikten når elevene kommer tilbake til skolen. I denne tiden har skolen det fryktelig travelt og har nok ofte mer enn nok med å få hjulene til å gå rundt. Jeg tror imidlertid vi som pp-rådgiver på en skole kan hjelpe skolen til aktivt å se etter positive og uventede erfaringer både med enkelt elever og på systemnivå. Vi lever i en spesiell tid med mange utfordringer og bekymringer, men der finnes også muligheter.

Kommentarfeltet er stengt.