Ord som tidlig innsats, forebygge og inkluderende læringsmiljø er i skuddet både i offentlige føringer og i forskningen.

Skulle man gjort en systemrettet innsats fra skole og PPT sin side burde 1. klasse være det rette tidspunktet og målet. Dersom man får til en god og trygg barnegruppe på første trinn så vil man fort spare inn den tiden man har brukt på sosialt arbeid og arbeidsholdninger i faglig gevinst.

Da Norge innførte skolestart for 6 åringer i 1997 var tanken å bruke et år på å tilvenne seg skoleatferd, skolerutiner og holdninger. Man skulle bruke leken og barnas egne behov som pedagogisk metode. Så kom PISA og TIMSS undersøkelser med dårlig resultater for Norge, noe som sannsynligvis var med på å innføre formell faglig opplæring fra første stund. Og slik har vi det i dag. Med innføringen av kunnskapsløftet 2006 ble mange av elementene fra barnehagen kastet ut, og man satte større fokus på læringsmål og leseopplæring. Peder Haug som var leder for evalueringen av reform 1997 hevder at vi har hatt lite igjen for å starte skolen ett år tidligere.

I PPT i Bærum hvor jeg jobber, har vi blitt oppmerksomme på at det er en del små gutter som er så urolige at de havner i segregerte tilbud med assistent på eget rom, hele eller deler av dagen. Vår opplevelse er at det er mer av dette nå enn for 10 år siden. Mange tror at dette kan være knyttet til at skoletilbudet stiller høye krav og ikke er tilstrekkelig tilpasset disse guttene. En slik ide kan støttes av at gutter født sent på året har høyere prevalens av ADHD enn de som er født tidlig på året (Karlstad, Furu, Stoltenberg m.fl. 2017).

Fordelen med akkurat første klasse er at det ikke er noen kultur der ennå. Da kan den formes slik vi vil. Det er lettere å lage en kultur med rutiner, holdninger og verdier som man ønsker enn å prøve å gjøre om på noe som har satt seg. Betingelsen er imidlertid at man er seg denne gyldne muligheten bevisst. Jeg tror lærere og skoler i dag er alt for lite bevisst på denne muligheten.

Derfor tenker jeg at skole og ppt i fellesskap legge inn en ekstra innsats det første halvåret i første klasse. Naturlige fokuspunkter her kunne være: 1. Hvordan skape en trygg og inkluderende gruppe? 2. Forebygge skolefravær. 3. Lage gode rutiner for innmarsj, utmarsj, samarbeid, ta ordet og ol.

I Bærum har det vært gjort noen forsøk. I 2013 ble det igangsatt satt pilotprosjekt hvor kommunes hjelpeapparat med en tverrfaglig tilnærming skulle hjelpe skolen med å identifisere førsteklassinger i risiko etter noe man kalte “Mandalsmodellen”. Videre har jeg og en kollega skrevet en spesialistoppgave i samfunnspsykologi rettet mot hva som ble gjort for å forbygge alvorlig skolefravær på en skole på første trinn. Til slutt ble det skrevet en pedagogspesialistoppgave i fjor på basis av et arbeid med første trinn hvor to PP-rådgivere jobbet med lærerne for å fremme gode rutiner og læringsfremmende klasseatferd. Slike gode forsøk er imidlertid ofte knyttet til enkeltes initiativ, men det kreves noe annet for å opprettholde og utvikle slike tiltak sånn at de setter seg.

For PP- rådgivere handler vel dette gjerne om tid og hos skole handler det også om å prioritere lek og innskoling, og for en periode ta det litt roligere med formell lese- og skriveopplæring. Her kreves det styring fra ledelsen og samordning mellom skole og PPT.

Derfor mener jeg at skal man gjøre noe systemrettet arbeid i samarbeid mellom PPT og skole har jeg tro på at første klasse er stedet. Der alt begynner.

Referanser:
Karlstad, Ø., Furu K., Stoltenberg, C. m.fl.: ADHD diagnosis and treatment in relation to children`s birth month: Nationwide cohort study from Norway. Sammendrag. Scandinavian Journal of Public Health. 8. mai 2017

Haug, Peder. (2002). Reformer og evaluering Grunnlag og konsekvenser for evalueringen av den norske reform 97. Studies in Educational Policy and Educational Philosophy. 2002. 26779. 10.1080/16522729.2002.11803853.