Første januar 2020 gikk Tidsskriftet for Psykologi i kommunen inn i en ny tidsalder, det blir vårt første år helt uten papirutgaver. I tillegg har to bautaer i redaksjonen takket av etter lang og tro tjeneste i tidsskriftet. Det er med stor ærefrykt vi gjenværende redaksjonsmedlemmene skal prøve å fylle hullene etter Jan Mossige og Fritz Johansen.

Trofaste lesere vet at Jan Mossige har vært ansvarlig redaktør i tidsskrift for Psykologi i kommunen (tidligere Skolepsykologi) i en årrekke. Redaksjonsmedlem Fritz beskriver Jan som en «… visjonær og lyttende ansvarlig redaktør. Han har bidratt til et faglig fundament i tidsskriftet som vi i redaksjonen er stolte av». Jan forteller at han vært med i redaksjonsutvalget siden 1990- tallet og «… muligens enda lenger. (Tiden går fort når man har det gøy)». Sånn utenom å være redaktør for tidsskriftet har Jan jobbet i PPT, statlig forvaltning, vært seniorrådgiver for barneombudet, i tillegg til en årrekke i Statped. Han sluttet i Statped i 2018 og begynte som lektor i psykologi ved Bjørknes høyskole.

Det er Jan som har ledet tidsskriftet gjennom de store forandringene de siste årene. Først endringen fra Skolepsykologi til Psykologi i kommunen, og nå nylig i overgangen til digitalt tidsskrift, i tillegg til en heving av det faglige nivået. Fritz forteller at Jan har ledet fornyelsen av tidsskriftet på en god måte. «Tidsskriftet er nesten ikke til å kjenne igjen etter dette arbeidet – og da til det bedre ifølge våre abonnenter».

Lesere vil også ha sett Jan sitt navn på flere artikler publisert her i tidsskriftet. Han har hatt viktige bidrag til tidsskriftet vårt også som forfatter. I egne ord forteller Jan at han «…har opp gjennom årene publisert en del artikler, særlig med språkvansker som tema. De seneste artiklene er frukter av et samarbeide med nestoren innen norsk språkforskning; Ernst Ottem». I tillegg har han «vært med på å utvikle «Å by barnet opp til dans» - et observasjonsskjema som kartlegger, med enestående presisjon, språklig engasjement hos barn fra 1 til 6 år. «Å by barnet opp til dans», eller «Danseskjemaet» som det gjerne kalles, er det eneste norske språk-observasjonsskjema for barn som er standardisert».

Vi i redaksjonsutvalget mener Jan ville skåret høyt på språklig engasjement på «Danseskjemaet». Vi kjenner han i hvert fall som en som alltid har en morsom røverhistorie på lur. Ikke alle historiene vil egne seg på trykk, men de er alltid fortalt med innlevelse og et stort glimt i øyet. Jan sine gode historier er en viktig grunn til at vi andre har opplevd miljøet i redaksjonen som åpent og kameratslig. Det blir mye latter når Jan er i støtet.

Dessverre er det ikke bare Jan som pensjonerer seg fra redaksjonsutvalget. Også Fritz Johnsen takker for seg etter mange år. Fritz forteller at det var Jan Mossige og tidligere redaksjonsmedlem Rune Dahl som i sin tid rekrutterte ham til redaksjonen: «Vi kjente hverandre fra tidligere og Rune og jeg ble i sin tid oppnevnt sammen i Sakkyndighetsutvalget som kom med en utredning av denne funksjonen i PP-tjenesten».

I sin karriere utenom redaksjonen har Fritz i hovedsak jobbet i PP-tjenesten, i Vesterålen og Lødingen og i Sør Troms. Fritz har også en lang karriere i Statped Nord, ettersom PPD (pedagogisk psykologisk distriktssenter) i Vesterålen og Lødingen leverte tjenester dit. Vi i redaksjonen kjenner Fritz som en svært faglig dyktig og engasjert mann. Det kan også gjenspeiles i Fritz sin egen oppsummering av karrieren: «Underveis har jeg hatt ulike engasjement ved Universiteter og offentlige utvalg. Jeg har i en 15-årsperiode vært engasjert i utlandet – i hovedsak ved Universitetet i Arkhangelsk (…). Jeg har også vært innom ulike universiteter i Sentral-Europa. I perioden har jeg utgitt bøker og artikler nasjonalt og internasjonalt – både som eneforfatter og medforfatter. Jeg har blant annet gitt ut fagbok i Russland som er innkjøpt av universitetssystemet der».

Lesere av tidsskriftet har i en årrekke nytt godt av Fritz sine samarbeid med universitet og høyskoler. Fritz har gjennom årene bygget opp et tett og fruktbart samarbeid med bl.a Universitetet i Nord-Norge. Samarbeidet har ført til en lang rekke artikler til vårt tidsskrift, ofte publisert som temanummer over mange spennende og relevante temaer. Fritz har heldigvis sagt seg villig til å fortsette dette samarbeidet som uavhengig konsulent til tidsskriftet, og vi gleder oss til å lese.

Også Fritz har bidratt som forfatter til Psykologi i kommunen, blant annet publiserte han et monografi (hele nummeret) sammen med den nå avdøde Einar Lunga. Artikkelen beskrev deres prosjekt om de eksekutive systemer i hjernen, en artikkel Jan mener holder «internasjonal standard». Fritz’ faglige engasjement har også ført til flere innlegg i tidsskrift. I samtaler med Fritz vil en raskt oppdage hvor det faglige engasjementet ligger, og det er også grunnlaget for hans motivasjon. Fritz forteller at «Min motivasjon for dette arbeidet har i stor grad hatt utgangspunkt i undersøkelser som viste dårlig effekt i spesialundervisningen. Dokumentasjon og påvisning av manglende presisjon i oppleggene har etter mitt datamateriale ført til en situasjon som ikke tilfredsstiller lovens pålegg om tilpassede undervisningsopplegg. Kompetansen i våre fagsystemer for å avdekke barn og ungdoms læreforutsetninger er manglende – med det resultat at vi i stor grad arbeider med standardtiltak (fellesoppskrifter) som dessverre ikke er tilpasset den enkelte. Jeg tenker da på spesifikke tilstander når det gjelder læring og atferd».

Det er ikke bare det faglige engasjementet en raskt vil merke ved Fritz. Vi i redaksjonen har opplevd han som en varm og omsorgsfull person, som alltid spør om hvordan du og dine nærmeste har det. Han har mye historisk kunnskap, og klarer alltid å finne noe interessant ved historien til stedene vi har besøkt.

Det sies at ingen er uerstattelige, men vi gjenværende redaksjonsmedlemmer er slett ikke sikre på det. På vegne av oss, og alle våre lesere vil vi takke for innsatsen. Vi er svært glade og takknemlige for at dere vil fortsette å gi oss gode råd og innspill i det videre redaksjonsarbeidet. Vi vil savne dere og ønsker dere lykke til videre!