Skolefravær er et stort og komplekst tema. Sara Eline Eide har likevel klart å skrive en forbilledlig kort og konsis bok om sentrale aspekt ved temaet, jeg blir imponert over hvor mye godt hun får frem på så lite plass. Den er lettlest, med et godt og tilgjengelig språk. Boken spenner fra refleksjoner over store tema som menneskeverd, til helt konkrete tips om hvordan en kan møte barns følelser på en god måte. Selv om den er veldig kort (71 sider) får den frem veldig mye viktig i arbeidet rundt elever med fravær. Ikke minst får Eide frem hvor viktig det er å møte barna (og foreldrene) med respekt og varme. En merker forfatterens engasjement og positive holdninger til barna, det kommer gode råd uten at boken oppleves som en moralsk pekefinger. De korte sekvensene med kasushistorier åpner for gode refleksjoner. Særlig likte jeg historien om Evan, der Eide hjelper eleven å reflektere over å være seg selv eller å være en av de kule. Et så viktig tema for mange ungdommer, som mange voksne nok tar litt for lettvint på. Det er flere slike gode drypp i boken.

Jeg liker også systemperspektivet Eide fremhever, her må en jobbe sammen for å hjelpe barna. Hun skyr ikke bort fra at det kan være utfordrende for skolen, samtidig som det er skolen som i første rekke må ta ansvaret for samarbeidet.

Jeg vil tro at både fagpersoner og pårørende vil finne boken nyttig og lærerik, så anbefaler den til alle som på en eller annen måte er involvert eller interessert i temaet.