Anmeldelse av «Skolevegringsmysteriet»
Forfattere: Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen
Utgitt på Cappelen Damm, 2022

Psykologi i kommunen var ganske tidlig ute med å sette fokus på skolevegring. Allerede i 2020 hadde vi et temanummer hvor fokuset var om skolevegring. I fagfeltet i dag opplever jeg at vi er mange som mener at skolevegring er et økende problem. Dette gjenspeiles også i stadig hyppigere artikler i media om barn som ikke kommer på skolen. Det økte fokuset på skolevegring er positivt, samtidig som jeg noen ganger opplever debatten polarisert som gjør at både skoler og foreldre føler seg anklaget for å ha «skyld» i problemet. Noen ganger generer debattene høy temperatur hvor, noe som bekymrer meg litt.

I dette landskapet landet det i vår en ny bok, «Skolevegringsmysteriet- Historien om hvorfor barn og unge sitter alene hjemme i stedet for å gå på skolen.» Boken og medfølgende kronikker, podcaster og intervjuer har fått mye oppmerksomhet, og bidratt til debatten.

Jeg leser mye om skolevegring generelt, og jobber mye med det i arbeidet mitt i PPT. Som nevnt, så er opplevelsen er at det er økende, videre at det er komplekst og til tider veldig vanskelig å få tak i. Jeg har mange ganger diskutert med meg selv og med kollegaer: Hvorfor er dette så vanskelig for så mange? Derfor treffer allerede tittelen på boken meg, dette er et mysterium.

Det er svært sjeldent jeg leser fagbøker som fenger like mye som denne. Det handler ikke bare om at temaet i seg selv er interessant, for en kan nok skrive kjedelig om skolevegring også. For meg var det innfallsvinkelen til temaet som traff. Forfatterne prøver å løfte blikket fra enkeltsjebnene og håndtering av enkelte barns skolevegring. De ser på skolevegring som fenomen og tar for seg endringer i hjemmene, skolene og i samfunnet generelt. Det liker jeg!

Det de skriver er veldig interessant og tankevekkende. Forfatterene skriver også godt. Språket er lett og forståelig. Innholdet presenteres overbevisende. Faktisk så overbevisende at når de drøfter effekten av å sende ettåringer i barnehage og ulempene det kan ha for barna at begge foreldre er i full jobb, så var det like før jeg sa opp jobben og løp opp i barnehagen for å hente poden! Men for å være alvorlig så synes jeg de peker på en veldig viktig ting; at vi må kunne drøfte ulike sider ved de mange reformene og samfunnsendringene vi har satt i gang de siste årene. For reformer kan ha både positive og negative effekter, både tilsiktede og utilsiktede virkninger. Hvis vi ikke drøfter fordeler og ulemper med f.eks seksåringer i skolen, kompetanseløftet, to foreldre i arbeid utenfor hjemmet sosiale medium osv osv, så risikerer vi å havne i en eller flere grøfter. Dette er noe av det jeg synes denne boken er best på; den våger å stille spørsmål. Og den er ærlig på at en har ikke alle svarene.

Å lese Skolevegringsmysteriet har gitt meg en ny og annen forståelse for vanskene mange barn har med dagens skole (og samfunn). Det er på en side oppløftende å få en økt forståelse for fenomenet. Samtidig kan en bli litt overveldet som en feltarbeider, for jeg kan ikke endre de store linjene i dagens skole og samfunn. Likevel vil jeg på det sterkeste anbefale alle med interesse for norsk skole og samfunn å lese denne boken, selv om en ikke er interessert i skolevegring. For her stilles mange gode spørsmål, og jeg tror vi trenger alle kloke hoder for å komme med gode svar.