Hjemme hos min farfar hang det en antikk taklampe i mørk eik over spisebordet. Inngravert i den stod det ‘Vend Deres blikk mot lyset, og skyggen vil falle bak Dem’. Denne gangen skjønte jeg nok ikke betydningen av dette budskapet utover det rent bokstavelige. Men nå, ca. førti år senere, forstår jeg at dette kanskje var mitt første møte med positiv psykologi. Riktignok avant la lettre, for positiv psykologi var det vel ingen som hadde hørt om på 1980-tallet.

Positiv psykologi fant sitt eksistensgrunnlag rundt millenniumskiftet, som en reaksjon mot tradisjonell klinisk psykologi og dens fokus på det patologiske, det ødelagte, og det som ikke fungerer. Ifølge psykolog og medgrunnlegger av positiv psykologi Christopher Peterson (1950-2012) eksisterer utfordringer og svakheter sammen med styrker og ressurser i ethvert menneske. Det finnes ingen som har alt, men det finnes heller ingen som mangler alt. I positiv psykologi handler det ikke bare om å reparere det som er ødelagt, men også om å dyrke det som fungerer bra (Peterson, 2009). Strømningen presenterer med andre ord et paradigmeskifte, en vektlegging av psykisk helse heller enn en ensidig betoning av psykisk lidelse.

Innen positiv psykologi identifiseres menneskelige styrker, som kan beskytte mot psykisk lidelse. Peterson og Seligman (2004) utarbeidet en kategorisering av 24 karakterstyrker, som bl.a. kreativitet, nysgjerrighet, lærelyst, integritet, vitalitet, vennlighet, sosial intelligens, forsiktighet, håp, humor og takknemlighet. Kartlegging viser at ethvert individ har en håndfull ‘signaturstyrker’, dvs. styrker som er spesielt fremtredende i ens væremåte. Én av de beste måtene å håndtere livets utfordringer på, kan være å hjelpe individet til å identifisere styrkene i seg selv, slik at disse kan tas i bruk som ressurser på områder som oppleves som vanskelige (Peterson, 2009).

De siste to tiårene har positiv psykologi beskjeftiget seg med vitenskapelig studie av disse karakterstyrkene som finnes i oss alle. Forskning viser at økt bruk av signaturstyrker er relatert til en større opplevelse av subjektivt velvære og personlig vekst (Ghielen et al., 2018). I tillegg kan mer utstrakt bruk av ens egne styrker bidra til en større opplevelse av glede og færre depressive følelser (Schutte & Malouff, 2019). Weber og kollegaer (2016) fant dessuten at styrker som vitalitet, lærelyst og sosial intelligens korrelerer positivt med elevers tilfredshet med skolehverdagen. Og Shoshani og Steinmetz (2014) oppdaget at det å hjelpe elevene til å ta i bruk egne styrker ga dem bedre mestringstro og høyere grad av optimisme.

Til tross for at forskning tyder på at det er betydningsfullt for et individs psykiske helse å fremheve og dyrke det som er positivt og det som fungerer bra, må vi undre oss over hvorvidt skolen har evnet å henge med i dette paradigmeskiftet. Skole og PPT har kompetanse på kartlegging av språkutvikling, lese- og skriveferdigheter, matteferdigheter, etc. Vi har nasjonale prøver for å fastslå elevenes faglige nivå, og vi kartlegger trivsel og motivasjon med Elevundersøkelsen. Men hvor ofte hjelper skolen elevene til å identifisere og sette ord på karakterstyrker? Jeg frykter at skolen i større grad er opptatt av å minimere elevenes vanskeområder heller enn å maksimere deres ressurser. Dermed lurer jeg på om skolen går glipp av en verdifull mulighet til å styrke elevenes selvbilde?

At skolen skal spille en aktiv rolle i å understøtte elevenes psykiske helse, kommer tydelig fram i Fagfornyelsens fokus på livsmestring. Ifølge Utdanningsdirektoratet (2020) skal temaet livsmestring gi elevene den nødvendige kompetansen til å kunne håndtere med- og motgang, og skolen skal bidra i utviklingen av et positivt og trygt selvbilde hos hver elev. Men så lenge kartlegging og tiltak i skolen i all hovedsak retter seg mot å reparere vansker heller enn å bygge på kompetanse, er det kanskje fortsatt en lang vei til livsmestring, et trygt selvbilde og god psykisk helse? Som vi vet, kan det bli personlighetsdefinerende for en elev når vi setter fingeren på dens utfordringer. På samme måte kan en fremheving av elevens styrker bidra til et stødigere selvbilde.

Det er kanskje ikke realistisk å forvente at hver lærer skal rekke å fordype seg faglig i hva som er effektive metoder for å jobbe med psykisk helse og livsmestring. Likevel er det behov for at lærere er klar over at deres egen tilnærming til elevene har betydning for elevenes identitetsdannelse. Skolen og lærere har muligheten til å fremme eller hemme utviklingen av et sunt selvbilde. Oppgaven er for viktig til at den kan overlates til tilfeldige, ikke-evidensbaserte tilnærminger.

For at lærere skal kunne ta på seg oppgaven med å styrke elevenes psykiske helse, må PPT bistå skolen på systemnivå til å bli en «muliggjørende instans», dvs. en arena der elever kan utvikle de positive sidene ved seg selv og der fundamentet kan legges for god psykisk helse gjennom hele livet. PP-rådgivere har f.eks. muligheten til å vektlegge elevenes styrker i større grad når behovet for spesialundervisning utredes, og verdien av å se etter det gode kan bli tydeligere kommunisert i samarbeidet mellom PPT og skole. På systemnivå har PP-rådgivere mulighet til å veilede skoleansatte om hvordan positiv psykologi kan gjennomsyre skolen som institusjon. Dette forutsetter at PPT selv har kompetanse på og et ordforråd for å kunne identifisere styrker, samt verktøyene til å kunne bygge videre på disse styrkene.

Jeg tror at både lærere og elever kan ha godt av å vende blikket mot lyset litt oftere.

Kilder:
Ghielen, S.T.S., van Woerkom, M. & Meyers, M.C. (2018). Promoting positive outcomes through strengths interventions: A literature review. The Journal of Positive Psychology, 13(6), 573-585. DOI: 10.1080/17439760.2017.1365164

Peterson, C. (2009). Positive psychology. Reclaiming Children and Youth, 18(2), 3-7.

Peterson, C. & Seligman, M.E.P. (2004). Character strengths and virtues. A handbook and classification. Oxford University Press.

Schutte, N.S. & Malouff, J.M. (2019). The Impact of Signature Character Strengths Interventions: A Meta‑analysis. Journal of Happiness Studies, 20, 1179-1196. DOI: 10.1007/s10902-018-9990-2

Shoshani, A. & Steinmetz, S. (2014). Positive psychology at school: A school-based intervention to promote adolescents’ mental health and well-being. Journal of Happiness Studies, 15, 1289-1311. DOI: 10.1007/s10902-013-9476-1

Weber, M., Wagner, L. & Ruch, W. (2016). Positive feelings at school: On the relationships between students’ character strengths, school-related affect, and school functioning. Journal of Happiness Studies, 17, 341-355. DOI: 10.1007/s10902-014-9597-1

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplanverket. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/