Det er den tiden på året der mange har vært i lønnsforhandlinger. I kommunal sektor har psykologene lokale forhandlinger og vi forhandler for en liten gruppe i den kommunale organisasjonen. Noen er alene og må forhandle for seg selv, eller, hvis kommunen setter seg på bakbeina, noen andre må gjøre forhandlingsarbeidet for oss. Noen bruker da psykologen i nabokommunen, mens andre ber lønnsavdelingen i psykologforeningen gjøre jobben.

Lønns-statistikken viser at lokale forhandlinger lønner seg, men de fører også til store forskjeller i psykologlønnene i kommunal sektor, og mange opplever det ubehagelig å skulle presentere gode grunner for at akkurat vi bør prioriteres dette året også. Ofte er lønnen i nabokommunen eller spesialisthelsetjenesten et godt argument, men det er ikke selvsagt at kommunen justerer seg etter det.

Mitt inntrykk er at den største fordelen med lokal lønnsfastsettelse er at det kan settes frem krav ved nyansettelse. Psykologer er fortsatt en «mangelvare» mange steder, psykologstanden har et rimelig godt rykte, og vi er ønsket. Det gir oss muligheter i overgangen til ny jobb.

Få, kanskje ingen, kommunale arbeidsgivere har en klar plan for lønnsutvikling for psykologer de tilsetter. Jeg tror også det er få av oss som tenker at det er mer enn startlønn, midler til spesialisering eller vedlikehold, og spesialistpermisjon det kan forhandles om når vi begynner i nye jobber. Det hadde vært spennende om noen for eksempel hadde klart å forhandle frem en lønnsstige som sa noe om framtidig lønnsutvikling.

Forum for psykologer i kommunen har ved de to siste hovedavtaleforhandlingene bedt NpF prioritere å få på plass en stillingskode for psykologspesialist i kommunal sektor. Den kom ikke denne gangen heller, men foreningen har lovet at det skal være et prioritert krav videre fremover.

Det er og et rimelig krav til kommunene at psykologer, på linje med leger, går over på spesialistlønn når de er godkjente spesialister. Det kravet kan vi sette frem i kommunen, både når vi begynner i ny jobb, og som et prinsipp for allerede tilsatte psykologer.

Jeg håper alle har fått en lønn de synes er på et passelig nivå i løpet av denne rare høsten. Covid-argumentet har blitt flittig brukt av arbeidsgiver til å gi lave tillegg, og trolig har få fått mer enn de 1,7 prosentene frontfagene forhandlet seg frem til.

Om to år er den nye hovedforhandlingen, pandemien er trolig over da, og forhåpentligvis har hjulene begynt å gå i samfunnet igjen. La oss bruke tiden frem til da på å snakke om hvordan vi ønsker lønnsforhandlingene, og hva vi mener det er rimelig å få ut av dem.