Forum for psykologer i kommunen (FPK) representerer psykologer ansatt i kommune og fylkeskommune med arbeidsfelt knytt til barn, unge og deres familier. Våre medlemmer representerer ulike tjenester og virksomhetsområder under flere ulike lovverk; feks. helse- og omsorgstjenesteloven, barnevernsloven, barnehageloven og opplæringsloven. Psykolog er en beskyttet tittel, med særansvar i hht. helsepersonelloven. Når psykologer er ansatt i ulike kommunale avdelinger og fagfelt, også innenfor annet lovverk enn lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, er det fordi psykologer har en etterspurt kompetanse som i særlig grad aktualiseres i møte med barn og familier som strever. De fleste kommunale psykologer har forebygging som en av sine primære oppgaver, men kunnskap om normalutvikling, og dermed kunnskap til å vurdere og utrede utvikling hos barn, tilretteleggingsbehov, tiltak og behandling, utgjør også sentrale arbeidsoppgaver for psykologer i kommunale- og fylkeskommunale tjenester uavhengig av arbeidssted og lovverk. En sidestilt arbeidsoppgave for de fleste av våre medlemmer er å bidra til utvikling av godt tverrfaglig samarbeid, gjennom fokus på organisasjonsutvikling og kompetanseheving i egen tjeneste, på tvers av tjenester, samt bidra til at kommunen på ulike måter legger til rette for god fysisk og psykisk helse for sin befolkning.

Når det gjelder NOU 2019: 23 har Forum for psykologer i kommune og Fylkeskommune følgende innspill:

Begrense bruken av assistent i skolen
Vi støtter forslaget om å skille tydeligere mellom opplæringsbehov og praktisk tilrettelegging, og å presisere i loven at det bare er personer som er ansatt i lærerstilling, som kan ha gi individuelt tilrettelagt opplæring, se forslag til § 10-6 første avsnitt.

Vi er enig med utvalget i at det er unødvendig at PP-tjenesten skal være sakkyndig der det er behov for praktisk hjelp på grunn av ulike funksjonsvansker. Vi ser likevel at det er en gråsone der det for noen typer vansker kan være vanskelig å skille mellom hva som er opplæring med pedagogiske mål, og hva som er praktisk hjelp. Et eksempel på dette kan være elever med store konsentrasjonsvansker, der det kan være nyttig med praktisk hjelp til å følge planer og delta i undervisningen, samtidig som det er et klart opplæringsmål og bli bedre til nettopp dette.

Behovene for fysisk tilrettelegging, og trolig også personlig assistent vil kunne dekkes av §9-a i lovverket.

PP-tjenestens rolle i sakkyndighetsarbeid
Vi mener, som utvalget, at det er viktig at PP-tjenesten fortsatt har et sakkyndighetsmandat når det gjelder utredning og veiledning av elever som har bruk for individuell tilrettelegging. Likevel er det viktig at PP-tjenesten ikke har en rolle som nøkkel til å løse ut mer ressurser til skoler, klasser eller enkeltelever. Det viktige er at elever som ikke mestrer det ordinære skoleløpet blir faglig forsvarlig utredet og får faglig veiledet hjelp.

Når det gjelder de områdene utvalget foreslår å fjerne sakkyndighetskravet fra, har vi ikke motforestillinger mot det. Vi mener dette utgjør en svært liten del av de sakkyndige utredningene som blir gjort i dag, og tror, i motsetning til utvalget, at bortfall av dette kravet ikke vil utløse ressurser til annet arbeid i særlig grad.

Kriterier for spesialundervisning
Vi mener dagens kriterier, som ser ut til å bli videreført i utvalgets forslag, om manglende «tilfredsstillende utbytte», gir for stort rom for skjønn i den sakkyndige vurderingen. Vi mener en bør ha kriterier som medfører at spesialundervisning tydelig skiller seg fra annen opplæring, og tror dette vil fungere best om målene for opplæringen skiller seg så tydelig fra de ordinære målene at eleven i de fagene han eller hun får spesialundervisning i, ikke får vurdering etter vanlige vurderingskriterier. Da vil det være klart både for skolen, foreldre og eleven selv at det er snakk om egne læringsmål i de aktuelle fagene. Dette vil også bidra til at færre elever mottar spesialundervisning, noe som igjen utløser ressurser hos skole og PP-tjenesten som kan brukes til andre formål.

Faren med en slik løsning er at de faglige forventningene legges for lavt og bidrar til at elever ikke blir utfordret til å «strekke seg». Vi mener likevel dette er en bedre løsning enn at elever skal «forstrekke seg» og miste troen på egne evner og ferdigheter, og mener PP-tjenesten bør ha et særlig ansvar for å følge med på at det ikke skjer.

Kompetanseheving og organisasjonsutvikling
Forum for psykologer i kommunen støtter i utgangspunktet tanken om at PPT også skal delta aktivt i kompetanseheving og organisasjonsutvikling knyttet til universell opplæring. Etter vår mening er det viktig at dette arbeidet fortsatt forankres i hva som har vært PPT sitt mandat fram til nå; å sikre/styrke tilgang til tilrettelagt opplæring og fellesskap for et lite mindretall som trenger særlig tilrettelegging. Forum for psykologer i kommune og fylkeskommune frykter at dersom dette utgangspunktet «tones ned», vil tjenestene lett kunne «spises opp» av generell pedagogisk veiledning, og bli en erstatning for den pedagogiske veiledningstjenesten som ble lagt ned på slutten av 90-tallet. Når utgangspunkt for PPT sitt mandat er elever med særlig behov, vil innholdet i organisasjonsutvikling styres mer i retning av å «utvide normalitetsbegrepet» i skolen, og kunne «bygge bro» mellom individuell tilrettelegging og universell opplæring. PP-tjenesten kan gjennom en slik forankring bidra til å bygge ned et skarpt skille mellom et spesialpedagogisk systemet og det ordinære systemet. Det vil lette bevegelser mellom systemene og minske stigmatisering. Kanskje kan kategorien forsterket undervisning bli et bindeleddet mellom det spesielle og det ordinære.

Kompetanse i PP-tjenesten
PP-tjenesten skal være et supplement til den kompetansen skolen allerede besitter. For tiden ser vi at mange PP-tjenester i stor grad har samme kompetansen som skolen har selv. Vi mener det er viktig at det presiseres i lov eller retningslinjer at PP-tjenesten skal være en tverrfaglig tjeneste der psykolog- og sosialfaglig- kompetanse er en del av helheten. Psykologer har en særkompetanse knyttet til å utrede og behandle vansker som berører utvikling av språk, kognisjon og psykisk helse. Psykologer i PPT har og kompetanse til å tolke og bruke utredning gjort av ekstern instans (for eksempel HABU, BUP, mfl) i opplæringssammenheng, og til å overføre kunnskap og iverksette tiltak som anbefalt fra bl. a barnevern, helsestasjon, spesialisthelsetjenesten mm. inn i skolen.

Utvalget foreslår å lovfeste at elevene skal ha god tilgang på rådgivning om sosiale og personlige forhold, og at elevene skal kunne få råd fra andre enn sine lærere. Dette er en oppgave mange PP-tjenester har i dag, og vi mener det bør vurderes nøyere hvilken kompetanse som kan gi slik hjelp og rådgiving på en faglig forsvarlig måte. Helsesykepleiere har en viktig oppgave i å fange opp barn og unge med vansker, men har lite behandlingskompetanse. Med en tverrfaglig PP-tjenesten som får et større mandat til å arbeide direkte med barn og unge mener vi denne kan være en god instans til å ivareta disse oppgavene og koble det terapeutiske arbeidet til oppfølging barnet/ eleven får hjemme og på skolen.

Et 11. år med grunnskoleopplæring
Forum for psykologer i kommunen er enig i at noen elever, særlig de som kommer til landet med lite tidligere skolegang, vil ha nytte av utvidet rett til grunnskoleopplæring. Vi mener dette kan bidra til å øke sjansene for gjennomføring av videregående opplæring.

Vi ser likevel en fare for at noen fylkeskommuner kan bruke denne muligheten til å nekte elever som strever faglig tilgang til en tilrettelagt opplæring i videregående skole. Det er presisert i meldingen, men bør, etter vår mening, også følges opp av egne retningslinjer som tydeliggjør hensikten med å gi noen ungdommer denne muligheten. Det bør presiseres, slik utvalget foreslår, at dette er en rett den enkelte har, og ikke en mulighet for de videregående skolene til å avvise elever.