Staten har satt i gang en stor reform i barnevernet. Etter hvert har denne skiftet navn fra barnevernreform til oppvekstreform, med en begrunnelse om at denne reformen vil kreve endringer i hele kommunen. Kanskje ikke bare i oppvekstsektor, men i alle sektorer fordi barn og unge er en del av alle instanser i kommunen.

Økonomi
Den store endringen trer i kraft 1.1.2022, og vil kanskje først og fremst merkes ved at utgiftene knyttet til barnevernet øker. Staten bygger ned sine tilskudds- og refusjonsordninger og kommunene må ta regningen. Det blir lovet at kommuneøkonomien skal styrkes tilsvarende det staten får av mindre utgifter, men det er fortsatt uklart hvordan dette skal regnes ut, og det blir i liten grad tatt høyde for at i små og mellomstore kommunen vil utgiftene til barnevernstiltak svinge mye fra år til år.

Den styrka kommuneøkonomien skal ikke komme som et øremerket tilskudd til barnevernet, men kommer i fellespotten rammeoverføringer. Det betyr at det blir opp til kommunen å prioritere disse midlene, og vi kan ende opp med samme tankegangen som gjelder integreringstilskudd til flyktninger, der kommunen kan yte lite tjenester og få en netto inntjening til andre tiltak (https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/aPjXnd/negativ-sosial-kontroll-finst-ogsaa-paa-bygda).

Vi kan også sammenligne med det som skjedde da det økonomiske ansvaret for spesialundervisning ble overført fra stat til kommune på 1980-tallet. Fra å være et tydelig øremerket tilskudd gikk dette over til etter hvert å bli et heftig diskusjonstema i kommunen, der flinkeste gutten i klassen har 0 utgifter til spesialundervisning.

Forebygging og tidlig innsats
Likevel er de fleste enige om at det kom noe godt ut av reformene rundt spesialundervisningen. De statlige spesialskolene ble lagt ned, og barn fikk i større grad tiltak i sin egen kommune. Inkluderingstanken kom på plass, og barn fikk vokse opp i nærmiljøet selv om de hadde bruk for utvidet tilrettelegging.

Det er noe av intensjonen med barnevernreformen også. Kan kommunen i større grad «piskes» gjennom økonomiske virkemidler til å sette i verk bedre tiltak for å hindre omsorgssvikt? Og om tiltak er nødvendig, sette dem i verk i nærmiljøet slik at flere barn får vokse opp i sine kjente omgivelser?
Knyttet til reformen følger strenge krav om å intensivere arbeidet med å finne eventuelle fosterhjem i barnets familie og nærmiljø, og aller helst sette i gang tiltak rundt barnet så tidlig at barnevernets intervensjon blir unødvendig. Dette er egentlig ikke nye tanker, men de blir kraftig forsterket i reformen.

Det er dette som gjør at det heller må kalles en oppvekstreform. Kommunene må bruke sine institusjoner; dvs barnehager og skoler, til tidlig å se familier som trenger ekstra oppfølging. Mye tyder på at personalet i disse institusjonene ofte har sett at det er noe som ikke fungerer i en familie, men at det enten ikke blir satt inn nødvendige tiltak, eller at tiltakene ikke fungerer godt nok. Hvordan kan vi klare å snu hele oppvekstsektoren til å ha dette fokuset, og hvilke tiltak kan vi ta i bruk for å gjøre et bedre forebyggende arbeid? Jeg tror kanskje det å tidlig tørre å sette ord på det vi ser, forvente endring, og ikke slippe familien før endring har skjedd kan være en vei å gå. Det kan virke inngripende der og da, men kan vi gjennom det hindre større tiltak senere vil både barn, familier og kommuneøkonomien bli spart for belastninger.

For å få dette til er det viktig at kommunene ser på hele oppvekstsektoren når barnevernreformen skal gjennomføres. Hva må til av styrking i barnehagene og skolene? Hvilken oppfølging og støtte trenger barnehagepersonell og lærere for å ha mot nok til å snakke med foreldre om mistanker om omsorgssvikt? Hvilke hjelpetiltak trenger kommunen å styrke, og hvilke metoder fungerer for at familier som strever skal få den hjelpen de trenger? Har vi slike tiltak?

Det blir mange utfordringer det kommende året for at noe av dette skal være klart til nyttår. Bufdir driver for tiden en stor informasjonskampanje rettet mot barnevern og kommuneledelse, men hoveddelen av tiltak trenges kanskje ikke der? Har din kommune begynt å arbeide med denne reformen på barnehage- og skolenivå?