Koronaviruset, eller Covid-19, har endret måten vi tenker på og praktiserer en rekke helserelaterte tilbud. Psykologer, især de privatpraktiserende, ble hardt rammet av innskrenkinger da all «nesten-nær kontakt med andre mennesker på et lite kontor», med den potensielle smittefaren det medførte, skulle opphøre. Dette betydde at mange psykologkontor stengte på dagen, fredag 13. mars. Mange av landets kommuner sto også overfor store utfordringer i hvordan de skulle videreføre sine helsetilbud til innbyggerne, samtidig som de skulle unngå smittespredning.

Paradigmeskifte
Allerede før kontorene stengte dørene startet nærmest et paradigmeskifte fra det vi kjenner som tradisjonell psykologbehandling på kontor til rene online psykologtjenester. Psykologene kastet seg rundt for å tilby sine tjenester online, og i et større perspektiv, nesten eksistensielt å regne; for å ha mulighet til å praktisere sitt yrke, tilby sine tjenester, ha en jobb å gå til, ha et meningsfullt innhold i hverdagen. Dessverre har det for mange andre yrkesgrupper ikke vært like lett å snu opp ned på hverdagen, som det i teorien har vært for vår faggruppe. Snuoperasjonen har gått ut på å videreføre oppmøtekonsultasjoner over til online videokonsultasjoner, så sømløst som mulig. DigPsyk, som er en faglig interesseforening under Norsk psykologforening (https://digpsyk.no/), har vært et rådføringsorgan for å få klarhet i hva som var beste praksis hva angår GDPR-kompatible tekniske hjelpemidler, for å nevne noe. Kommunenes og Facebooks ulike psykolognettverk fulgte nøye med og leverandørene av videokonferanser og de store webkameraprodusentene opplevde massiv pågang. Sistnevnte skjøt prisene i været i 10-gangen. Nå skulle hele Norge på video!

Undertegnede jobber med barn, unge og familier i Bergen kommune og har vært med på det digitale skiftet vi har innført i rekordfart. I tillegg var jeg med å starte Onlinepsykologene i 2017, og har en del erfaring med arbeidsmåten. Heldigvis har mange av landets kommuner slengt seg på bølgen for å tilby innbyggerne sine hjelpen både de og vi psykologer nesten har tatt for gitt er der - og så og si hele den private psykologstanden tilbyr også nå videokonsultasjoner. Etter hvert begynner mange å gjøre seg erfaringer med den nye arbeidshverdagen. Kolleger på kontoret mitt har nå brukt Skype for Business (for det meste) til å gjennomføre samtaler med sine klienter.

Onlinepsykologi: En etterlengtet tjeneste
Når sant skal sies har onlinepsykologi eksistert lenge allerede. Online psykolog, online terapi, psykolog på nett, eller e-terapi er ulike former for terapeutiske tjenester som psykologer har utformet og tilbyr over nett. De vanligste formene for online psykologtjenester er:

- Videosamtale / -konsultasjon: Her får terapeut og klient se og høre hverandre som i tradisjonell terapi

- Chat-basert assistert selvhjelp: Her kan man få chatte med en psykolog

- Assisterte selvhjelpsprogram og -kurs: Her har psykologer utformet et selvhjelpsprogram spesialisert mot spesifikke problemstillinger. Som oftest får man fortløpende feedback eller har mulighet for å chatte med psykologen.

- Terapeutiske apper: Ulike former for apper er også utviklet for selvhjelp.

Det er etter hvert mye forskning som indikerer at effekten av behandling er tilsvarende tradisjonell terapi på kontor, og studier viser blant annet at det kan oppstå like god allianse mellom behandler og klient over video. Vi vet at online psykologbehandling er mer fleksibelt for klientene og gir lavere terskel for å møte til samtale. Dette bidrar igjen til bedre regelmessighet i behandlingsforløpet. I forskning er regelmessige konsultasjoner forbundet med gode behandlingsresultater.

Det er kanskje betimelig at online psykologbehandling blir en anerkjent måte å tilby psykologtjenester på. I 2019 hadde vi 426 kommuner, hvorav mange var små og spredt bebodde. Selv om antallet kommuner er synkende grunnet sammenslåinger, gagner dessverre ikke dette alle innbyggere hva angår tilbud av ulike tjenester. Sentralisering av bedrifter og arbeidsplasser, kjøpesentre og ikke minst helsetilbud, er noen konsekvenser av sammenslåingene. Der hvor det fra før av var langt mellom innbyggere og tjenestestedene risikerer de nå enda lengre avstander. Svekkelser av helsetilbud gir potensielt økt risiko for flere syke som ikke får den hjelpen de trenger og har krav på. Online psykologtjenester gir mulighet for at sårbare grupper og avsidesliggende steder får tilgang til den hjelpen de trenger; når de trenger den og der de er. Likevel er det noe i tiden som gjør at det ikke bare er sorgenfritt å satse på videosamtaler.


Noen utfordringer på veien
På grunn av myndighetenes restriksjoner har Bergen kommune, som alle andre, måtte tenke annerledes. Dessverre kom Covid-19 brått på kommune-helse-Norge, noe som medførte at systemet i starten ikke var helt med på de store endringene. Dette førte til en «karensperiode» hvor vi ventet på grønt lys til å starte opp igjen vår virksomhet. Etter hvert som de fleste ble koblet opp både på video og hjemmekontor kunne erfaringspoolen bygge seg opp. Det å være produktiv på et hjemmekontor kan være en utfordring for de fleste når man ikke lenger innrammes av de ordinære strukturene vi kjenner fra arbeidsplassen vår. Å bli plassert i hjemmet, enten med ektefelle og barn, eller alene, har ført med seg andre utfordringer; barn som forstyrrer, variabel internettdekning, lys og lydforhold, og så videre. Kanskje den største distraksjonen er å være i eget hjem med alle de fristelser det medfører, når man helst skal gjøre kontorarbeid; ha konfidensielle og alvorspregede samtaler, ta telefoner og planlegge veien videre for klientene.

Den største utfordringen derimot, tror jeg har med tiden vi er inne i. Det å være truet av et smittsom virus kan se ut til å ha endret prioriteringene til folk. Det er ikke den ukentlige psykologsamtalen folk først og fremt streber etter. Folk er mer opptatt av å få hverdagen til å gå rundt, ivareta seg selv og familien (og i en periode besørge mat til bordet, jamfør hamstringen som ble blåst opp i media), og finne alternative måter å trene på. Det kan virke som at folk tilsidesetter psykisk helse litt, samtidig som de i høyeste grad ivaretar den på andre måter. Dernest vil jeg tro det er er litt nytt og ukjent, særlig for mange voksne, at de plutselig skal ha videosamtaler med en profesjonell behandler. Det er tross alt ikke helt det samme som å FaceTime med et familiemedlem eller venn. Initielt opplevde jeg at mange av mine klienter takket nei til videosamtaler, fordi de ønsket å vente til koronaviruset var overstått, for så å ha samtaler på kontoret igjen, som før. Etter noen avslag av denne sorten valgte jeg en annen strategi, som var nærmest å insistere på å få ha en samtale. Sammen med at det var en stund siden sist samtale og trolig blir en stund til neste oppmøtesamtale gikk de fleste med på det. I tillegg har Bergen kommune laget prosedyrer som understreket betydningen av å snakke med barna i disse tider, og at vi skulle etterspørre å få snakke med barnet i familiene vi fulgte, for å besørge så god ivaretakelse som mulig av denne sårbare gruppen. Mange av barna hadde allerede flere videomøte i uken med lærere og medelever, så for dem var det på en måte ikke så nytt og ukjent med videokonsultasjoner. De fleste barna syntes det var til dels spennende å se sin psykolog på video fra hjemmet, i forhold til på kontoret.

Hvordan fungerer det i praksis?
Å gjennomføre en videosamtale på hjemmekontor er enkelt. Uavhengig av verktøy man bruker ender man opp med å se sin klient på skjermen og det føles noen ganger som at de er i rommet. Tekniske løsninger kan være av variabel kvalitet, særlig hos motparten, men så lenge en sørger for å holde PC eller kamera stille og snakker i en mikrofon blir det som regel bra. For de som får utstyr levert av kommunen eller helseforetakene holder de som regel en god standard. Noen retningslinjer kan derimot være grei å følge både for psykolog og klient:

- Sitt et sted hvor internettdekningen er god.

- Test video og lyd før samtalen starter.

- Sørg for å ha gode lysforhold.

- Sitt et sted som ivaretar taushetsplikt og sørger for klientens konfidensialitet, dvs. ikke i samme rom som andre og heller ikke slik at andre kan se skjermen dersom de kommer inn i rommet, eller ser gjennom vinduet (dersom på gateplan).

- Bruk helst et headset med mikrofon for å få best mulig inn og lyd ut, samt ivareta taushetsplikt.

- Ha PC eller eksternt kamera i slik høyde at du ser bort på det og ikke ned på det. Dette gjør noe med følelsen til den som sitter foran den andre skjermen.

- Sørg for noenlunde «sterile omgivelser», dvs. ikke ha forstyrrende elementer i kamerabildet, som mye dekor på veggen bak deg, eller rundt deg.

Undertegnede har holdt mange online psykologsamtaler på video, blant annet gjennom Onlinepsykologene og erfarer at tekniske utfordringer kommer når man minst venter det. Det kan være brudd på nettforbindelsen, lyd eller video ikke fungerer adekvat enten hos seg selv eller motparten, samt at noen strever med å komme inn i det virtuelle samtalerommet. Disse utfordringene finnes der som regel en løsning på, man må bare være klar over det. Det kan være lurt å logge inn og ut igjen av «rommet», plugge inn og ut headset, flytte seg nærmere internett-router. Det kan også være greit å orientere klienten om disse potensielle utfordringene i en tekstformat slik at de vet hvilke prosedyrer de skal følge dersom det skjer noe underveis.

Selve psykologbehandlingen over video gir rom for kreativ utfoldelse, hva angår bruken av de teknologiske verktøyene. Med muligheten del skjerm, som mange videokonferansesystem tilbyr, kan man dele innhold direkte med klienten, enten det er videosnutter, tekster (oppgaver, grafer, etc.), med videre. Man kan også skrive i et tekstdokument eller tegne i et tegneprogram, og til og med vise en powerpoint-presentasjon for klienten. Dette erstatter dermed, for eksempel, en tavle man har på kontoret. Siden mange psykologer som jobber i kommunen allerede hadde en allianse med klientene før Covid-19 kan man i grunn videreføre samtalene som før. Det er også gode muligheter for følge klienten på et nytt nivå med videosamtaler. Ta for eksempel eksponeringsoppgaver. Her kan klienten ta med seg sin bærbare enhet og gjennomføre øvelser, mens psykologen følger med via skjermen. På denne måten kan man gi spesifikke tilbakemeldinger, korrigere og oppmuntre klienten til å pushe grensene litt mer. Denne muligheten mister man i tradisjonell psykologbehandling, da vi lar det være helt opp til klienten å gjennomføre oppgavene til neste samtale, uten videre kvalitetssjekk. Ved å følge klienten når de gjør oppgavene in vivo i sin private sfære og fritid kan vi i større grad påvirke utfallet av behandlingen.

Blant motstanderne til online terapi er det mange som fremhever at fraværet av det fysiske møtet på kontoret er et betydningsfultl tap for relasjonen mellom psykolog og terapeut. Ser en bort ifra det forskningsmessige belegget, som taler for god allianse i den terapeutiske relasjon ved online terapi - er det nokså åpenbart at noe ved situasjonen er vesentlig annerledes fra den tradisjonelle måten å jobbe på. En kan ikke håndhilse på klienten, eller legge en trøstende hånd på skulderen, en har ikke felles oppmerksomhet mot noe i rommet, den engstelige klienten kan ikke ta i bruk de angstdempende objektene, som de grønne hjertene fra Verdensdagen for psykisk helse, eller fordype seg i kaffekoppen de har fått servert. Barn får ikke mulighet til å tegne på tavlen din på kontoret, eller leke med figurene fra «psykologisk førstehjelp». Det er gjerne også noe med det det spontane, som kan oppstå i fysiske møter, som på sett og vis virker litt mer fraværende. Å jobbe med online terapi er nok ikke bare helt enkelt, vil mange si. Men heldigvis er der store fortrinn også.

Mange fordeler ved å velge online terapi
For å fremheve bruksområdet av online psykologtjenester kan det nevnes at det er mange fordeler ved å benytte online terapi fremfor tradisjonell terapi. Noen kategoriske fordeler gjelder dersom klienten bor på landet, i en distriktskommune, desentralisert, er bevegelseshemmet, har utfordringer med å gå ut, ikke har tilgang til bil eller offentlig transport og mye mer. Barn av foreldre som faller innenfor en av disse kategoriene er automatisk også en sårbar gruppe hvor online terapi kan være til stor hjelp. Under følger noen av mange fordeler:

- Enkelt: Online terapi er lettvint å gjennomføre og praktisk for alle.

- Tilgang til hjelp: Hjelpen er kun noen tastetrykk unna på mobil, PC eller nettbrett.

- Anonymitet: Klientene slipper å møte naboen på venteværelset.

- Fleksibelt: Med videoterapi kan psykologen ofte tilpasse seg klientens behov.

- Hjelp der du er: Sitt hjemme, på hytta, i bilen, i båten eller andre steder. Få hjelp der du er!

- Utenlands eller på ferie: Dersom klienten har blitt syk eller opplevd plager på reise kan vedkommende få hjelp selv langt fra Norge, eller nærmeste psykolog.

- Avklarende: Avklarende samtale for kartlegging av utfordringer og losing videre i systemet kan enkelt finne sted.

- Tidsbesparende: Ingen reisevei, kø i trafikken, eller transport. Med online terapi får klienten hjelp raskt.

Endrer Covid-19 fremtiden for psykologer i kommunene?
Kommune-Norge har på få uker fått erfare betydningen av å holde seg a-jour teknisk og digitalt. Det er behov for satsing på dette området for fremtiden. Nettkurs, internettassistert behandling, videokonsultasjoner for å nevne noe. I disse tider er det mange psykologer som velger å holde gratis webkurs via, for eksempel Facebook, for å spre psykologfaglig kunnskap. Også sårbare grupper, eller mennesker som bor usentralt, særlig barn av foreldre som strever med å komme seg til oppmøtekonsultasjoner, - er andre områder online psykologtjenester kan være viktige og aktuelle å jobbe videre mot, hvor kommunene kan satse for å styrke tilbudet og øke tilgjengeligheten ytterligere til dagens tilbud.

Online psykologtjenester kan være et viktig supplement til tradisjonell psykologbehandling, som i all hovedsak gjør at flere får tilbud om hjelp. Og det burde være et godt nok insentiv til å satse mer på denne retningen.