Som psykolog ansatt i en pedagogisk-psykologisk tjeneste med sterkt fokus på psykologfaglig arbeid ble jeg tidlig interessert i psykologers handlingsrom utenfor helse- og omsorgstjenestene. De siste drøyt 9 årene har jeg både revet meg i håret over lovverk som ikke snakker sammen og frydet meg over handlingsrommet til å praktisere faget på nye måter. Jeg har vært frustrert over opplevelsen av å bli styrt av lovverk som ikke tar hensyn til behovene til de som mottar hjelp fra oss. Samtidig har jeg erfart at ved å være fleksibel, kreativ og systematisk på samme tid finnes det mange gode løsninger på vanskelige problemstillinger for psykologer som jobber i tjenester som ikke er forankret i helselovverk.
 
Min økende trivsel som psykolog i PPT handler ikke minst om ønsket om å bruke faget til å påvirke barn og unges vilkår, fremfor et ønske om først og fremst å jobbe direkte med barnet selv. Vi er opptatt av å hjelpe barn gjennom voksne. Derfor var det også naturlig at når barnehager og skoler stoppet opp, så var det først og fremst behovet for å støtte foreldre og lærere som meldte seg.
 
Foreldretelefon
Det er ikke noe i veien med chattetjenester og telefoner som barn kan ringe til, og det er helt sikkert godt for barn å både få støtte og hjelp av trygge voksne på telefon. For barn som opplever vold, overgrep eller omsorgssvikt hjemme er de nasjonale hjelpetelefonene uvurderlige. Samtidig er det også stor kraft i å kunne bidra til å endre vilkårene barna lever under, ved å gjøre foreldre og lærere bedre i stand til å håndtere den nye hverdagen. Vi opprettet derfor raskt en foreldretelefon som ble formidlet via barnehager og skoler til alle foreldre i kommunen. Erfaringen med å skulle forvalte helsepersonellansvaret utenfor helsetjenestene bidro til at vi raskt fikk på plass noen formuleringer og strukturer som gjorde det mulig også for psykologer å bemanne telefonen.
 
Lærerstøtte
I tillegg til foreldre er ansatte i barnehager og skoler de absolutt viktigste voksne i barn og unges liv. Når lærere sitter i frontlinja, med direkte kontakt inn i familiene som nå i varierende grad håndterer den nye hverdagen de er satt til, er det viktig at lærerne opplever at de har noen i ryggen. Når deres egen, eller elevers hverdag, er så krevende at de har behov for støtte, er PPT deres naturlige samarbeidspartner sammen med skolens ledelse. I tillegg har vi kunnet bidra med innspill til gode elevsamtaler og strategier for å fange opp og følge opp bekymringer.
 
Proaktive
Veilederen for kriser Mestring og mening anbefaler kommunen å være proaktive og ta uoppfordret kontakt med mennesker man er bekymret for og som kan være ekstra rammet av kriser. PPT, helsestasjon og jordmortjeneste, HFU, skolehelsetjenesten, fysio- ergoterapitjenesten, utekontakten og familieteamet er alle organisert i enhet for barn, unge og familier. Vi tok alle kontakt direkte med de familiene vi lurte på om trengte oss litt ekstra nå. Avtaler om oppfølging ble gjort.
 
Samme boks
Mange kommuner jobber aktivt med å skape helhet og sammenheng i tjenester og å samhandle bedre. Når både helsetjenester og tjenester som ikke er forankret i helselovverk er organisert sammen, bidrar det til sammenheng der lovverkene ofte kan skape unødvendige skiller. Ved at flere helse- og utredende/rådgivende tjenester for barn og unge er organisert sammen blir vi alle nødt til å tenke utenfor vår egen boks. Innenfor norsk offentlig forvaltning gjelder fire hovedprinsipper for beredskap og krisehåndtering. Disse er ansvars-, likhets-, nærhets- og samvirkeprinsippet. Likhetsprinsippet sier at «Den organisasjonen man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjonen man har til daglig. De personene og organisasjonsleddene som håndterer et fagområde i normalsituasjonen, vil også være best skikket til å håndtere samme fagområde i en krisesituasjon. En kriseorganisasjon bør derfor legges så nær opp til normalorganisasjonen som mulig».*  Men dette er bare gyldig dersom organiseringen i normalsituasjonen faktisk er god. For å møte innbyggeres behov må vi til daglig håndtere problemstillinger som gjør at vi må vurdere hvordan vi kan strekke oss som tjenester, som enhet og som kommune - i samme boks.  På den måten erfarer vi at vi allerede fått trent musklene vi trenger for de utfordringene vi nå skal løse sammen. Vi har trent på å tenke utenfor boksen hver for oss, for å fremstå i samme boks ovenfor innbyggere. Dette ser vi at i betydelig grad har vært til hjelp for de tilbud vi har klart å gi våre innbyggere i den situasjonen landet er i nå.
 
Det er helt sikkert noen erfaringer vi kommer til å gjøre oss nå, som viser at vi ikke hadde systemer for alt. Kanskje ser vi at vi nettopp ikke samhandler godt nok på noen punkter, eller at lovverket er mer til hinder enn vi har trodd. Heldigvis, for da lærer vi noe av dette også, og blir enda bedre til å finne gode løsninger som treffer de som trenger det mest!
 
*Referanse:
https://www.regjeringen.no/no/tema/samfunnssikkerhet-og-beredskap/innsikt/hovedprinsipper-i-beredskapsarbeidet/id2339996/