Det vises til samtale med tidligere leder og psykolog Torbjørn Lauritsen ved Pedagogisk-psykologisk distriktssenter Salten (PPD-Salten), noe senere i form av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT-Salten). Intervjuet kan leses i Psykologi i kommunen nr. 5 2018 med tittel «Om etablering av skolepsykologisk kontor i Bodø med påfølgende pedagogisk-psykologisk tjeneste for PPT-Salten». Foranledningen var Kirke og undervisningsdepartementets igangsetting av forsøksvise, nasjonale Pedagogisk-psykologiske distriktssentra. Skoledirektøren i Nordland fikk i denne sammenheng et delegert ansvar for den midlertidige etaleringen av PPD-Salten på 1960-tallet. Denne ble etter hvert fast etablert med referanse til den nye Grunnskoleloven (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1969). Lauritsen ble med hovedkontor i Bodø tilsatt som leder av den interkommunale – og fylkeskommunale tjenesten gjennom 1970- og 80-årene. I mellomtiden fremkom et navneskifte til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Salten (PPT-Salten).

Mye har skjedd siden den gang, hvor jeg nå kommer nærmere inn på dagens ordning med selvstendige PP-enheter for henholdsvis Bodø kommune og Nordland fylkeskommune. Førstnevnte har ansvaret for barnehager og grunnskole, mens fylkeskommunen har tilsvarende rolle for de videregående skoler, foruten noen fylkeskommunale - og statlige institusjoner for ungdom i utsatte livssituasjoner. For å få noe mer informasjon om dagens tjeneste, ble det naturlig å innlede samtaler med PP-lederne Evy Jeremiassen, barnehage og grunnskole, samt Randi Valen ved den videregående skolen. I tillegg deltok pedagogisk-psykologisk rådgiver Janne Sundt med hovedansvar for barnehagene.

PPT for grunnskolen ble fra 2006 mer lokalbasert ved overgangen fra et felles, sentralt, kommunalt kontor til mer selvstendige, desentraliserte enheter ved skolene. Rektor ble leder for både den lokale skolen sammen med tilhørende PPT-tjeneste. Men på grunn av nasjonale målsettinger om en mer selvstendig rolle ved formidlingen av tjenestens rådgivning og sakkyndige vurderinger, ble de enkelte, skolebaserte enhetene gjenforent med en felles, kommunal PP-ledelse (Kunnskapsdepartementet, 1998). Det ble dermed bedre anledning for å samle alle ansatte til felles drøftinger av ulike utfordringer i barnehage og skole, foruten avklaringer av PPTs sakkyndige rolle i det kollegiale, kommunale fellesskapet.

Ut fra dagens situasjon har den kommunale tjenesten ansvaret for barnehager og skoler, mens PPT for fylkeskommunen retter seg mot de videregående skoler, foruten noen statlige - og fylkeskommunale institusjoner. De noe adskilte tjenestene har imidlertid felles målsettinger om samarbeid som ofte gjelder for utsatte elevers overganger fra grunnskole til videregående skole (Kunnskapsdepartementet, 1998). Her tenkes det på inkludering av funksjonshemmede elever i nye klasser og grupper med krav til koordinering og samarbeid mellom tjenestene. Her inngår følgelig elever, foresatte og lærere sammen med tilliggende etater som for eksempel kommunens sosialtjeneste, foruten den mer sentrale barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

PPTs barnehageansatte har det rådgivende ansvaret for kommunens barnehager med tilhørende faglige – og miljømessige tilpasninger, foruten ferdigstilling av sakkyndige vurderinger etter samtaler med bl.a. ansatte, kommunes barnehagekontor og foresatte (Kunnskapsdepartementet, 2005). Det legges vekt på både individuelle - og mer sammensatte inkluderende målsettinger med involvering av kommunens fysioterapeuter ved behov. Om nødvendig søkes det samarbeid med den kommunale sosialtjenesten, BUP samt Statped med tanke på vurderinger av barns syn og hørsel foruten øvrige, aktualiserende forhold.

«Barnet sett i lys av fellesskapet» er et gjennomgående tema med vektlegging på lekens betydning, både individuelt og sosialt. Disse forhold blir også sett i lys av språklige – og sosiale forhold satt i lys av forberedelser til skolestart. Der det er aktuelt med sakkyndige vurderinger, blir det vanligvis utviklet individuelle opplæringsplaner (IOP) med tilhørende informasjon fra barnehagen, barnas foresatte og øvrige, aktuelle samarbeidspartnere.

Den fylkeskommunale tjenesten har fem fagstillinger med tilknytning til Bodø - og Bodin videregående skoler, Norges Toppidretts Gymnas (NTG), Mellomåsen skole i samarbeid med BUP foruten Barnevernet med tilknytning til Bodø behandlingssenter. De ansatte gjennomfører for øvrig i løpet av inneværende studieår en videreutdanning ved Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitet (NTNU) med vektlegging på rådgivning og kartlegging av fag. I tillegg gjennomføres kurs for kartlegging av læreforutsetninger, foruten PPTs mer overordnede, sakkyndige rolle.

Som pedagogisk-psykologisk rådgiver foreligger det følgelig målsettinger om et godt og tjenlig samarbeid med barnehage, skole, samarbeidende etater sammen med barn, elever og foresatte. Foruten danning av gode relasjoner til ofte sårbare elever og foresatte, handler det om å kunne tre noe tilbake og innta en mer objektiv rolle ved utvikling av sakkyndige vurderinger (Kunnskapsdepartementet, 1998). Den sentrale PP-ledelsen har i slike sammenhenger målsettinger om å bidra til styrking av de ansattes sakkyndige rolle. I tillegg vektlegges evnen til danning av gode relasjoner til tilmeldte barn/elever, deres foresatte og samarbeidende etater.

I en mer innovativ sammenheng gjennomføres det forsøk i barne- og ungdomsskolen med utvikling av elevers selvtillit som gjennomgående tema. Skolens lærere inndeles i klassevise grupper med elevsamlinger og drøftinger gjennom skoleåret, hvor det også søkes samarbeid med foresatte for å kunne styrke læring og trivsel i hjem og skole. Eksterne forelesere blir noen ganger invitert for å belyse aktuelle tema med vekting på elevers og tilsattes engasjement i skolens fellesskap. Innsatsen ses i lys av målsettinger om skolens ansvar for tilrettelegging av trygge - og læringsfremmende miljø med klassen og hjemmet som sentrale arenaer (Kunnskapsdepartementet, 1998, §9A Elevene sitt skolemiljø). Den lokale skolen utfordres i denne sammenheng til å vise ansvar for forebygging og avhjelping av mobbing sammen med øvrige trivselsmessige tiltak. Ved behov supplerer PPT skolens samarbeid med klassens lærere, elever og foresatte om utviklingen av både individuelle – og miljømessige forhold.

PPT samarbeider for øvrig med den kommunale helsetjenesten om det nasjonale prosjektet «Tidlig intervensjon mestrende barn (TIM)», rettet mot elever i alderen 8-12 år. Forsøket er i regi av Norges Forskningsråd (NFR) med fokus på elevers symptomer på angst og depresjon. En overliggende målsetting er å lære dem mestringsstrategier for håndtering av sosiale belastninger med tilhørende inkludering i det mer helhetlige miljøet ved skolen. Som en følge av denne strategien, utfordres elevene til å vise respekt for hverandres engasjement, både rent faglig og sosialt. Foruten kommunal psykolog, helsesykepleier og foreldreveileder deltar pedagogisk-psykologiske rådgivere ved PPT. Foreldrene engasjeres gjennom fem årlige gruppetimer med elevers deltagelse på tre av disse. Prosjektet var tidsavgrenset til årene 2015-2017, men i noen sammenhenger fortsetter det noe mer uformelt. Målsettingen er fortsatt hvordan utsatte elever kan lære mestring av angst, stress og depresjon. Evalueringen viser gode erfaringer med PPTs engasjement og samarbeid med skolen.

Det vises videre til St meld 6 (2019-20) «Tett på – Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Det tilhørende kompetanseløftet utfordrer barnehage, skole og PPT i å legge til rette for anvendelse av den spesialpedagogiske kompetansen gjennom barns deltakelse i barnehagen, foruten elevers læring og trivsel på skolen. PPT deltar i samarbeid med barnehager og skoler, hvor dagsaktuelle forhold drøftes anonymt og uavhengig av sakkyndige vurderinger. Påminnelsen om tidlig innsats skjer også i samarbeid med Statped som gjerne retter kompetansen sin mot tilpasninger av elevers syn - og hørselsvansker, foruten øvrige og mer spesialiserte, spesialpedagogiske tjenester. PPT som kommunal tjeneste innehar i slike sammenhenger det grunnleggende samarbeidet med barnehage, skole og foresatte med Statped som samarbeidspartner.

Ved barns - og familiers psykososiale vansker av moderat til alvorlig karakter anbefaler gjerne PPT foresatte om å kontakte fastlegen som igjen kan vurdere en søknad om oppfølging av BUP. PPT får gjerne i det følgende en faglig - og koordinerende rolle i samarbeid med foresatte, barnehage/skole foruten Barne- og ungdomspsykiatrien.

Det stilles gjennomgående store faglige - og sosiale krav til Tjenesten som også skal bidra med kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehage og skole (Kunnskapsdepartementet, 1998, 2005). Et mål i arbeidet blir følgelig å kunne se barnet og eleven med særskilte behov i lys av det nærliggende fellesskapet med tilknytning til ei gruppe eller en klasse. Ut fra en her og nå vurdering bør tjenesten følgelig ikke fokusere så mye på utfordringer, men heller at feltet er i stadig bevegelse på søk etter gode løsninger innenfor barnas og elevenes rammer. Den skal videre bidra til å styrke læreres og pedagogers mestring for å kunne møte hverdagen på en god måte.

Litteratur
Kirke- og undervisningsdepartementet(1969). Lov om Grunnskolen (Grunnskoleloven)

Kunnskapsdepartementet(1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Kunnskapsdepartementet(2005). Lov om barnehager

Kunnskapsdepartementet(2019). St meld 6(2019-20) «Tett på – Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO».

Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitet(NTNU, 2021). Pedagogisk-psykologisk rådgivning. https://www.ntnu.no/videre/pedagogisk-psykologisk-rådgivning, 18.01.2021