Uttalelsen stod på trykk en eller annen plass for å understreke viktigheten av god håndhygiene i forbindelse med koronasituasjonen. Vi som har jobbet med å hjelpe barn og unge med tvang knyttet til håndvask, som har såre og kanskje til og med blodige hender, vet imidlertid at det er mulig å vaske hendene for ofte. Når en prøver å informere alle uten å ta hensyn til at vi er ulike individ med ulik bakgrunn, er det lett å komme i skade for å gi råd som for noen faktisk er skadelige.

«Jeg hadde egentlig bare tenkt å handle noen småting, men så ble jeg fanget av at alle de andre hamstret, og dermed kom jeg og ut med full korg.» Dette er et annet utsagn med bakgrunn i koronarestriksjoner. Vi lar oss rive med og hamstrer mat og toalettpapir, enda det ikke er mangel på noen av delene. Vår første tanke ser ut til å være hvordan jeg skal sikre meg og mine, mens vi bryr oss lite om det kaoset (og smittefaren) det fører til i samfunnet, eller at det kanskje innebærer at andre ikke får det de trenger. Egoisme er også en av utfordringene vi må ta hensyn til når informasjon om kritiske forhold i samfunnet skal gis.

To enkle eksempler fra hva vi tenker når en kritisk situasjon oppstår. Den som sender budskapet står i fare for å generalisere for mye, mens vi samtidig som mottakere gjerne blir superindividualister. Informasjon er ikke lett! Det er lett å skape frykt, og overdreven frykt vil føre til at vi ikke handler helt rasjonelt. Samtidig ser vi at frykten som skapes når helsemyndighetene gir informasjon om tallet på sykehusinnleggelser og dødsfall også trolig bidrar til at de fleste følger rådene for å redusere smitte. Begrunnet frykt får oss til å handle adekvat.

Dessverre er det lett å blande begrepene angst og frykt. Mens angst ofte har en mer uklar årsak, og er en kroppslig reaksjon vi kjenner når vi vil beskytte oss selv fra en udefinert fare, er frykt i større grad knyttet til en reell situasjon. Angst er en opplevelse eller lidelse som bare kan forståes individuelt, mens frykt ofte er noe mange vil oppleve på bakgrunn av noe vi er redde for. Kroppslig kan reaksjonene være ganske like, men måten å møte opplevelsen på bør være svært forskjellig. Mens angst skal behandles, ofte med å innse at det vi er engstelige for ikke skjer, må frykt behandles med å beskytte seg mot det som ikke er trygt.

Når vi nå er i en situasjon der mange opplever en ganske reell frykt for en sykdom ingen helt vet hvordan vil påvirke oss, er det derfor viktig å bruke begreper som redd, utrygg og frykt om dette. Gjennom vår pedagogiske og psykologiske arbeid bør vi hjelpe til å holde begrepene fra hverandre slik at vi når denne perioden er over kan fortsette å behandle angst som angst og frykt som frykt.

En spennende bivirkning av all helseinformasjonen vi omgir oss med nå, er at de som tidligere har hatt helseangst kan få hjelp til å normalisere dette til den generelle utryggheten alle opplever i forhold til koronavirus og alle konsekvensene det fører med seg. Kanskje kan det å være en del av fellesskapet brukes til å avslutte angsten, redefinere opplevelsen som frykt og avslutte opplevelsen når den felles utryggheten tar slutt?