Annonse
Tidsskriftet: Psykologi i kommunen

Fagfellevurdert:

Trygge foreldre på Haugalandet: Evaluering av implementering av COS-P

Psykologi i kommunen nr. 1 2024

Illustrasjonsfoto
 Foto: Ksenia Chernaya, pexels.com

Illustrasjonsfoto Foto: Ksenia Chernaya, pexels.com

Av. Ingvild Sundfør Rasmussen og Hanne Cecilie Braarud

Publisert:

Sist oppdatert: 25.04.2024 kl 19:04

Sammendrag

Bakgrunn: Kommuner på Haugalandet satser på tidlig befolkningsrettede tiltak, og implementerer Circle of Security (COS P) foreldregrupper til alle foreldre med barn 0 til fire år. Det er manglende forskningsgrunnlag på effekten av foreldreveiledningsprogrammet. Flere studier påpeker manglende implementeringskvalitet. Denne studien undersøker gjennomførbarhet av implementeringsplanen og foreldres aksept for COS P grupper i oppstarten av prosjektet.

Metode: Studien benytter gjennomførbarhet- og aksept (feasibility) design. Antall planlagte og gjennomførte kurs ble registrert, og antall påmeldte kursdeltakere og deltakelse på alle kursdager ble også registrert. Det ble gjennomført en anonym kartlegging av opplevd gruppeallianse, og evaluering av kursets innhold ved avslutning.

Resultat: Prosjektet hadde en implementeringsgrad på 70 % høst-21 og 100% vår-22. Deltakelse i foreldreveiledningsgruppene varierte fra 27-100%. Etter hver kursdag svarte en stor andel deltakere i kartleggingen at de opplevde å bli hørt, forstått og respektert, at gruppen arbeidet med relevante tema, og at de likte kursleders og gruppens tilnærming. Evaluering av hele kurset viste høy aksept for COS P fra deltakerne.

Konklusjon: Studien viser at COS P som helsefremmende tiltak i kommunale lavterskeltjenester er moderat til høyt gjennomførbart, med høy aksept blant deltakerne. Implementeringen av COS P og gjennomføringen av COS P foreldregrupper var påvirket av Covid-19 pandemien.

Nøkkelord: Trygg tilknytning; folkehelse; trygghetssirkelen; implementering; helsefremming; gjennomførbarhet- og aksept design

Innledning

Godt samspill og trygg tilknytning mellom barn og omsorgsgiver er virksomme faktorer gjennom hele livsløpet, med mulig forplantning over generasjoner (Rasmussen et al., 2019; Rasmussen & Storebø, 2021). Selv om barns utvikling strekker seg over mange år, er sped- og småbarnsperioden en spesiell utviklingsfase da barnet etablerer sine første relasjoner og begynner utviklingen av regulering av følelser og atferd (Braarud, 2012). God mental helse utvikles i en omsorgsfull kontekst som inkluderer nærmeste familie, samfunnet, og kulturelle forventninger til små barn. Spedbarns mentale helse som fagdisiplin er styrkebasert, med omsorgsgiver-barn relasjonen som primærfokus for kartlegging og intervenering (Zeanah & Zeanah, 2019).

Å sørge for gode barneår gjenspeiles i nasjonale retningslinjer og strategiplaner. I folkehelsemeldingen Gode liv i et trygt samfunn prioriteres tidlig innsats og godt foreldreskap (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019). Foreldrestøttende tiltak begrunnes ved at bedre foreldreferdigheter gir bedre samspill, som på sikt fremmer trivsel og god utvikling hos barnet (Skogen, Smith, Aarø, Siqveland, & Øverland, 2018). Solberg-regjeringens strategi for foreldrestøtte plasserer et stort ansvar på kommunene for forebygging og folkehelsearbeid (Barne- og likestillingsdepartementet, 2018).

Det eksisterer flere foreldreveiledende tiltak i Norge. De mest brukte er International Child Development Program (ICDP), De Utrolige Årene (DUÅ), Marte Meo, Parent Management Training – Oregon (PMTO), og to versjoner av Circle of Security: Circle of Security International Parenting (COS P) og Circle of Security Virginia – Gruppemodellen (COS-VG) (Skogen et al., 2018). COS P, ICDP og DUÅ Universalprogrammet er utformet med tanke på bred, universell implementering for foreldre til barn fra 0 år og oppover (Drozd & Hansen, 2019; Reedtz & Lauritzen, 2017; Rye & Eng, 2021). COS er gruppetiltaket som tilbys hyppigst for foreldre i kommunale tjenester, familievernkontor, BUP, og bruker- og interesseorganisasjoner (Wesseltoft-Rao, Holt, & Helland, 2017).

COS bygger på tilknytningsteori, som ble introdusert av John Bowlby i 1969. Bowlby (1969) hevdet at tilknytning er et medfødt bilogisk respons- og atferdssystem som regulerer nærhet mellom barnet og omsorgsgiver, og som var et resultat av evolusjonen fordi nærhet til omsorgsiver fremmet barnets sannsynlighet for overlevelse. Bowlby foreslo videre at tilgang og kvalitet på samspillet mellom barn og omsorgsgiver la grunnlaget for barnets opplevelse av selvet, forventninger til andre mennesker og barnets emosjonsregulerende kapasitet (Mikulincer, Shaver, & Preg, 2003). Mary Ainsworth (1963) definerte barns tilknytningsmønstre innenfor kategoriene trygg, engstelig unnvikende og engstelig ambivalent tilknytningsstil. Senere beskrev Main og Solomon (1986) en fjerde kategori; desorganisert tilknytning. Bowlby (1988) mente at selv om spedbarnstiden er en særlig kritisk fase for utviklingen av tilknytningsstil er tilknytningssystemet aktivt gjennom hele livsløpet gjennom menneskets søken etter nære emosjonelle bånd til meningsfulle andre. Omfattende forskning har befestet tilknytning som en grunnleggende påvirkningsfaktor for fysisk, kognitiv, social og mental utvikling, hvis effekter kan påvirke individets trivsel og fungering gjennom livsløpet, muligens på tvers av generasjoner (eks. Darling Rasmussen et al. 2019; Darling Rasmussen & Storebø, 2021; Mikulincer et al. 2003; Spruit et al. 2020; Sutton 2019).

Til tross for stor utbredelse av COS P i Norge, foreligger det ikke et solid forskningsgrunnlag som dokumenterer at COS P gir bedre foreldreferdigheter eller trygg tilknytning hos barnet (se Drozd, Slinning, Nielsen, & Høstmælingen, 2020). De få randomiserte kontrollerte studiene som foreligger internasjonalt er stort sett gjennomført på selektivt eller indikert nivå. COS P er utviklet med tanke på bred, universell implementering som retter seg mot å hjelpe lavrisikoforeldre, men kan også brukes for å engasjere og utforske behov for tiltak hos omsorgspersoner med høyere risiko (Boris, Brantzæg, & Torsteinson, 2020). Denne studien skal evaluere implementeringen av COS P som et helsefremmende og forebyggende tiltak i befolkningen. Studier som er rettet mot såkalte høyrisikoutvalg eller hvor COS P er brukt på indikasjon blir derfor ikke nærmere gjennomgått i artikkelen. Fra vår kjennskap til forskningslitteraturen er det kun en pilot pre-post studie som måler resultater av COS P på et universelt utvalg (Kitagawa et al., 2021). Studien fant signifikant nedgang i rapportert foreldrestress og marginal signifikant økning av barn som ble klassifisert med trygg tilknytning. Økningen av barn klassifisert med trygg tilknytning viste seg ved siste post-måling seks måneder etter intervensjonen.

Kvalitative studier viser at omsorgspersoner som mottar COS P rapporterer om økt mestring, trygghet og selvtillit (Alstergren, 2017; Michelet & Klevan, 2020; Sæther & Glavin, 2021), senket stress i foreldrerollen (Dingstad, 2019), og at foreldreveiledningen resulterte i en endringsprosess hos foreldrene på sikt (Sæther & Glavin, 2021). I tillegg rapporteres større bevissthet om barnets behov, opplevelse av bedre foreldreatferd for å imøtekomme barnets behov (Maxwell et al., 2021), og bedre relasjon til egne barn (Alstergren, 2017; Maxwell et al., 2021).

Databasen Ungsinn har vurdert COS P på nivå 2 – teoretisk begrunnet, da mangelfull forskning gjør det uklart om COS P faktisk virker med hensyn til hovedmålsetning om å fremme trygg tilknytning (Rye & Eng, 2021). Det påpekes at COS P er godt likt, men at det er behov for at tiltaket undersøkes gjennom effektstudier av god vitenskapelig kvalitet til målgruppen som tiltaket primært er utviklet for og opp mot tiltakets målsetning.

Flere studier påpeker mangelfull og dårlig kvalitetssikring av implementering av COS P (Berntsen & Holgersen, 2015; Cooper & Coyne, 2020; Maupin, Samuel, Nappi, Heath, & Smith, 2017), med manglende konkrete eksempler på egen rolle i sertifiseringskurset (Cooper & Coyne, 2020), og at opplæringen rettes mot ulike profesjoner med ulik grad av klinisk bakgrunn og formell kunnskap om tilknytningsteori og relasjonsarbeid (Berntsen & Holgersen, 2015). Implementering av COS P i storskala er også lite dokumentert (Maupin et al., 2017). Identifiserte barrierer for suksessfull implementering er: 1) at arbeidsplassen ikke viser forståelse for og tilrettelegger for gjennomføringen og administrering av tiltaket, 2) mangelfull tilgang på veiledning av god kvalitet (Maxwell et al., 2021; Reay et al., 2019), 3) en bekymring hos kursholdere om kurset vil være belastende for foreldre (Cooper & Coyne, 2020).

Kommuner på Haugalandet har gått sammen om å prioritere tidlige befolkningsrettede innsatser for å styrke barn og unges psykiske helse gjennom universelle tiltak rettet mot barnas nærmeste omsorgspersoner. I tillegg erfarer de at mange foreldre søker hjelp og støtte i helsestasjonen, og noen av kommunene i området har større andel av barn med større utfordringer enn landsgjennomsnittet (Forebygging.no, 2022). Kommunene har fått tilskudd fra Helsedirektoratet via Rogaland fylkeskommune for å gjennomføre en implementering med gradvis opptrapping av COS P gruppekurs til alle foreldre med barn i alderen 6 måneder og opp til fire år, i perioden 2020-2024. Implementeringsplanen beskriver fem faser med definerte mål, som beskrevet nedenfor.

I folkehelsearbeid kjennetegnes universelle tiltak ved at de retter seg mot hele befolkningen med et styrkebasert fokus, hvor målet er å styrke det som er positivt og å fremme trivsel og sunn utvikling. Selektive forebyggende tiltak retter seg mot å forhindre skjevutvikling hos grupper med kjent statistisk risiko på gruppenivå. Slike risikofaktorer kan være knyttet til individuelle faktorer som medfødte egenskaper hos barnet, forhold ved foresatte og nær familie, og forhold ved øvrig nettverk og samfunnet. Indikative tiltak skal forebygge skjevutvikling ved allerede identifisert risiko eller identifiserte vansker hos barnet/familien (se Figur 1) (Major et al., 2011).

COS P ble valgt fremfor andre foreldreveiledningstiltak på bakgrunn av eksisterende kompetanse og satsninger i kommunene, samt at tilknytningsteori er ønsket som teoretisk rammeverk for arbeid rettet mot barn, unge og familier. Gjennom program for folkehelsearbeid fikk kommunene en god mulighet for å evaluere implementeringen av COS P gjennom forskning, med håp om at forskningen på sikt kan tilføre nyttig informasjon om tiltaket.

I forberedende fase (juni 2020-desember 2020) ble prosjektleder ansatt i 60% stilling. Prosjektgruppe og styringsgruppe ble opprettet på tvers av kommunene med brukerrepresentasjon, og plan for implementering og formelle samarbeidsavtaler ble utformet. I planleggingsfasen (januar 2021 – august 2021) ble det dannet arbeidsgrupper innad i hver kommune, som ble ledet av kommunens representant i prosjektgruppa. Hver kommune utarbeidet en kommunal implementeringsplan på bakgrunn av overordnet implementeringsplan, og tilgjengelige ressurser og rammer for egen kommune. Parallelt ble det gjennomført en brukerundersøkelse via helsestasjon og barnehager på tvers av kommunene, som skulle informere implementeringsplanene. I iverksettingsfasen (august 2021 – juni 2022) var det et mål at minimum 10% av målgruppen skulle delta i COS P grupper innen desember 2021, og minimum 20% av målgruppen innen juni 2022. Plan for evaluering ble iverksatt, med løpende innsamling av data, og analyse og tolkning av den anonyme delen av datamaterialet. I oppbyggingsfasen (juni 2022 – desember 2024) fortsetter kommunene sin gradvise oppbygging av COS P kurstilbudet, med målsetning om minimum 30% dekning av målgruppen innen juni 2023, minimum 40% dekning av målgruppen innen desember 2023, og minimum 60% dekning av målgruppen innen prosjektavslutning desember 2024. Oppsummerings- og avslutningsfasen (januar 2024 – desember 2024) overlapper med oppbyggingsfasen, med mål om ferdigstilling og presentasjon av prosjektrapport, med evaluering av prosjektet og plan for videreføring av COS P kurstilbud til nye foreldre etter endt prosjektperiode.

Ansatte som var pekt ut som kursholdere deltok på 4-dagers sertifiseringskurs. I iverksettingsfasen deltok kursholderne i digitale veiledningsgrupper på tvers av kommunene parallelt med at de gjennomførte foreldrekurs. Gjennom oppbyggingsfasen skal nye og uerfarne kursholdere gå i to-spann med kursholdere som har erfaring fra iverksettingsfasen, og de erfarne kursholderne fungerer som veileder for uerfarne kursholdere. Kursholderne kan også søke konsultasjon fra andre kursholdere i kommunen og gjennom tverrkommunale erfaringsnettverk. Det blir avhold seminarer på slutten av hvert semester hvor kursholderne møtes på tvers av kommunene for å dele kunnskap og erfaring med hverandre, samt for å evaluere prosjektet og gi innspill til den videre implementeringsprosessen.

Ifølge implementeringsplanen er det beregnet at hver kursholder benytter 10% stilling over 3 måneder per kurs, med fleksibilitet fra arbeidsgiver for hvordan forberedelsestiden fordeles før og under kurset. Kursholderne skal benytte Fidelity Journal (utarbeidet av Circle of Security International og tilgjengelig for sertifiserte kursholdere via deres nettsider) for refleksjon og som utgangspunkt for veiledning og erfaringsdeling. Veiledning og erfaringsdeling er beregnet å inngå i 10% stillingen, sammen med tilbud til foreldre som har vært fraværende å komme tidligere neste samling for en kort gjennomgang av det de har gått glipp av. Eventuell nødvendig reisetid til kurslokalet og administrering i forkant av kurs er beregnet å komme utenom de definerte 10% stilling til kursholderne. Det er et eget mål i implementeringsplanen å vurdere hvordan kommunene kan gi et best mulig tilbud til minoritetsspråklige foreldre som på bakgrunn av mangelfulle språkkunnskaper ikke vil få utbytte av deltakelse på COS P kurs gjennomført på norsk.

Som nevnt over er det behov for solide norske effektstudier av COS P (Rye & Eng, 2021). For denne evalueringen har vi valgt et gjennomførbarhet- og aksept (feasibility) design. Dette er et design som også anbefales å gjennomføre før man utvikler en effektstudie (Bowen et al., 2009) fordi designet brukes for å undersøke viktige faktorer for å kunne gjennomføre større effekt-studier (Arain, Campbell, Cooper, & Lancaster, 2010). En faktor er hvorvidt implementeringen av tiltaket går som planlagt i kommunene. En annen faktor er hvorvidt foreldreveiledningsprogrammet aksepteres av målgruppen (Bowen et al., 2009). I evaluering av dette folkehelsetiltaket vil vi derfor undersøke om kommunene implementerer COS P som planlagt, om målgruppen aksepterer og melder seg på foreldregrupper, foreldres aksept for å fullføre gruppetilbudet, og om tiltaket når målgruppen som et universelt tiltak. I tillegg gjennomføres kvantitative kartlegginger av gruppedeltakernes opplevelse av den enkelte kursdag og evaluering av hele COS P kurset (se også Sørlie et al,, 2010). Resultater fra evalueringen vil informere kommunene i prosjektet om foreldreveiledning som et universelt tilbud aksepteres og benyttes av målgruppen.

Hensikten med studien er å undersøke gjennomførbarhet av planlagt implementering av COS P i iverksettingsfasen høst 2021 og 1. kvartal 2022 i kommunene på Haugalandet. Studien vurderer aksept for COS P hos målgruppen, og aksept for å evaluere hver kursdag og COS P kurset som helhet med kvantitative kartlegginger (se også Sørlie, Ogden, Solholm, & Olseth, 2010), gjennom den overordnede problemstillingen: Vil foreldre til barn i alderen 0-3 år la seg rekruttere til deltakelse i COS P gruppetilbud over 8 uker, og vil de la seg rekruttere til et forskningsprosjekt som inviterer dem til å evaluere tiltaket anonymt?

Metode

Utvalg

Utvalget er foreldre med barn i alderen 6 måneder til og med 3 år, bosatt i en av de fem prosjektkommunene Sauda, Vindafjord, Tysvær, Haugesund og Karmøy. Med foreldre menes her biologiske foreldre, adoptivforeldre og andre nære voksne som har tilsvarende omsorgsoppgaver for barnet uten at de juridisk defineres som foreldre (Barne- og likestillingsdepartementet, 2018). Alle foreldre i målgruppen inviteres til COS P foreldregrupper over 8 samlinger og evaluering av dette, med unntak av foreldre hvor det er kjent at disse oppfyller ett eller flere av følgende eksklusjonskriterier: misbruker rusmidler; er fysisk voldelig; har moderat til alvorlig kognitiv svikt; har alvorlig psykisk lidelse; utilstrekkelig dybdeforståelse av norsk språk.

Foreldre ble rekruttert høst 2021 og vår 2022 til COS P grupper via kommunale nettsider, helsestasjon og barnehager. Totalt 96 foreldre fordelt over prosjektkommunene deltok i COS P grupper. Foreldre som deltok i COS P grupper ble invitert til å svare anonymt på spørsmål om gruppeallianse etter hvert COS P samling, og til å evaluere foreldreveiledningsprogrammet ved kursets avslutning. Det var frivillig å svare på spørsmålene, og fravær av deltakelse i evalueringen påvirket ikke muligheten for å delta på COS P kurset. Prosjektkommunene hadde estimert hvor mange COS P kurs som skulle tilbys hvert år i løpet av prosjektperioden 2020-2024.

COS P foreldreprogrammet

COS P foreldrekurs ble utviklet for å tilby en mer brukervennlig versjon av den terapeutiske versjonen Circle of Security Intervention (COS-I) (Powell, Cooper, Hoffman, & Marvin, 2015). COS intervensjonene bygger på tilknytningsteori, og målet er å fremme mentalisering og trygg tilknytning mellom foreldre og barn. Sentralt i COS P står den grafiske fremstillingen av trygghetssirkelen (Figur 2), som illustrerer balansen mellom barns utforskningsbehov og behovet for selvstendiggjøring (toppen av sirkelen) og barns tilknytningsbehov (bunnen av sirkelen). Hendene på sirkelen representerer omsorgspersonen som trygg base for utforskning (toppen av sirkelen) og trygg havn når barnet trenger trøst og beskyttelse (bunnen av sirkelen). Gjennom programmet inviteres omsorgspersoner til å øve på å se og gjette bakenforliggende behov for eget barns atferd, samt hvordan omsorgspersonens egen atferd kan støtte eller ikke støtte barnets behov (mentalisering). Programmet veileder også omsorgspersonene til å utforske strategier for en emosjonsveiledende foreldrestil, som skal styrke barns utvikling av gode strategier for emosjonsregulering (Spinrad, Morris, & Luthar, 2020). Omsorgspersonene inviteres videre til å utforske egen «Haimusikk». Begrepet refererer til psykologiske forsvarsmekanismer i møte med ufarlige behov eller følelsesuttrykk hos barnet, som på bakgrunn av implisitt hukommelse knyttet til omsorgserfaringer fra egen barndom aktiverer varselsignaler hos omsorgspersonen. Et mål med COS P er dermed å avdekke omsorgspersonenes implisitte forsvarsmekanismer slik at de selv i større grad kan velge hvordan erfaringer fra tidligere relasjoner skal spille inn i relasjonen til egne barn (Powell et al., 2015). COS P manualen legger føringer for at man fordeler kursmaterialet over minst åtte kursdager à 90 minutter, i minst åtte ukers varighet.

Figur 2. Trygghetssirkelen

Figur 2. Trygghetssirkelen

COS International har utviklet et kompetanseforløp som består av fire nivå. For å nå nivå 1 (COSP Facilitator I) og som forutsetning for å tilby COS P kurs individuelt eller i gruppe, er det krav om minimum 3 år relevant høyere utdanning, samt at man har gjennomført sertifiseringskurs i metoden over fire dager. Det anbefales at man mottar veiledning som kursholder. I dette prosjektet ble kursene holdt av sertifiserte kursholdere (Facilitator I) over åtte gruppesamlinger med maksimalt ti foreldre i hver gruppe. Hver foreldregruppe ble ledet av to ansatte i kommunen. De ansatte hadde yrkesbakgrunn som jordmor, helsesykepleier, familieveileder, psykolog og spesialpedagog, og det varierte hvor mye erfaring de hadde fra COS P veiledning med foreldre. Kursholderne deltok i digital gruppeveiledning på fem samlinger per kursrekke.

Registreringer og kartleggingsverktøy

For å vurdere gjennomførbarhet av implementeringen sammenlignet vi antall planlagte COS P kurs med antall gjennomførte kurs i perioden august 2021 – april 2022. For å vurdere aksept for tilbudet ble antall påmeldte og antall deltakere per samling registrert. Gruppedeltakerne ble videre invitert til å evaluere kurset gjennom to kartleggingsskjema:

Group Session Rating Scale (GSRS) er utviklet for å være et effektivt mål for gruppeallianse i gruppeterapi (Quirk, Miller, Duncan, & Owen, 2012). Allianse er operasjonalisert som en felles opplevelse rundt behandlingsmål, metode for å oppnå målet og det relasjonelle båndet mellom klient og terapeuten (Bordin, 1979). Gruppeallianse henspiller på individets allianse til gruppen og terapeuten, og blir et barometer på individets opplevelse av gruppeprosessen (Quirk et al., 2012). GSRS er basert på selvrapport, hvor hvert av de fire leddene Relasjonen, Mål og tema, Tilnærming og metode, og Generelt, er presentert som en skala med to ytterpunkt med utsagn. Leddene skåres på en 10 punkts skala. GSRS er vurdert å ha god reliabilitet og validitet (Quirk et al., 2012)

Circle of Security Parenting DVD Evaluering Foreldre (Cooper, Hoffman, & Powell, 2011) er oversatt og tilrettelagt til norsk. Skjemaet har 14 ledd, hvorav to er knyttet til evaluering av kurset generelt, to ledd måler endringer i foreldrerollen, åtte ledd undersøker effekt på sentrale elementer ved kurset, og ett ledd undersøker om brukeren vil anbefale kurset til andre foreldre. Leddene skåres på 3-6-punkts Likert-skala, med mulighet for å legge til kommentarer. Ledd 14 er formulert som åpent spørsmål om hvordan respondenten vil omtale kurset til andre foreldre. Evalueringsskjemaet ble benyttet på slutten av siste kurssamling for å undersøke foreldrenes egen evaluering av tiltaket som helhet.

Etiske vurderinger

Data ble samlet inn anonymt ved at deltakerne fikk tilsendt en lenke til Nettskjema på sin mobiltelefon. Nettskjema er en sikker løsning for datainnsamling via nett, og svarene fra deltakerne kan ikke spores tilbake til den enkelte person. Personvernombudet i Haugesund Kommune har vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er i samsvar med personvernregelverket (ref 20/696). Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) vest har vurdert prosjektet som ikke fremleggingspliktig (ref. 388100).

Analyser

Kvantitative data ble analysert med Microsoft Excel. Som mål på gjennomførbarhet benyttes deskriptiv statistikk for å beskrive antall planlagte og gjennomførte kurs, antall deltakere ved oppstart, og antall deltakere ved hvert gruppemøte. Som mål på aksept for foreldreveiledningsprogrammet benyttes deskriptiv statistikk om oppmøte på hver kursdag, selvrapportert opplevelse av gruppeallianse etter hver kursdag og evaluering av hele kurset ved avslutning.

Resultater

Det ble gjennomført syv av ti planlagte kurs høsten 2021, og syv av syv planlagte kurs 1. kvartal av 2022. Til sammen 37 foreldre deltok på kurset høsten 2021. Av disse avsluttet tre personer (8,1%) kurset i løpet av de første seks samlingene. Til sammen 59 personer deltok på kurs 1. kvartal 2022. Av disse avsluttet 17 personer (28,8%) kurset i løpet av de første seks samlingene. Ut fra registrering av antall påmeldte på kurs og antall som deltok på hver kursdag beregnet vi prosentvist oppmøte på de åtte kursdagene i COS P, som vist i Tabell 1.

Tabell 1. Prosentvis oppmøte på hver samling

Tabell 1. Prosentvis oppmøte på hver samling

Det var i alt 236 innlogginger for å svare på GSRS. Da deltakerne svarte anonymt var det ikke mulig å identifisere hvilket gruppemøte som svarene deres refererte til. Svarene ble sortert under områdene Relasjon (n=236), Mål og tema (n=234), Tilnærming og metode (n=235), og Generelt (n=235), uavhengig av kursdagene. En stor andel foreldre gav høyeste mulige skåre for at de ble forstått, respektert og akseptert av gruppelederne og gruppen (71%), at det ble arbeidet med og snakket om det de ønsket å arbeide med og snakke om (61%), at lederens tilnærming passet en godt (62%), og at gruppen som helhet hadde vært bra for forelderen den dagen (64%) (se Figur 3).

Figur 3. Opplevelse av gruppeallianse blant kursdeltaker (GSRS)

Figur 3. Opplevelse av gruppeallianse blant kursdeltaker (GSRS)

Av 96 deltakere totalt var 69 til stede på siste kursdag, og 36 av disse svarte på Circle of Security Parenting DVD Evaluering Foreldre. Resultatene er presentert i Tabell 2. Kommentarer til spørsmålene og tilbakemeldinger på spørsmål 14 («Hvordan vil du omtale kurset COS P til andre foreldre?») er utelatt i denne artikkelen.

Tabell 2. Foreldres evaluering av COS P kurs (n=36)

Tabell 2. Foreldres evaluering av COS P kurs (n=36)

Diskusjon

I denne studien har vi undersøkt gjennomførbarhet av implementeringsplan for COS P og aksept for foreldreveiledningsprogrammet blant deltakerne, i oppstarten av et større folkehelseprosjekt som gjennomføres i fem kommuner på Haugalandet. Resultatene viser en implementeringsgrad på 70 % høsten-21 og 100 % våren-22 for gjennomføring av kurs, og resultatene antyder at gjennomføring av implementeringen ikke traff målsettingen den første høsten

Som nevnt har COS P blitt implementert i mange tjenester i Norge (Wesseltoft-Rao et al., 2017), men uten at noen har undersøkt aksept for og frafall fra gruppetilbudet. Det forventes å være en krevende oppgave for småbarnsforeldre å delta på ukentlige samlinger á 1,5 time over 8 uker, hvor de vil ha behov for barnepass og/eller fri fra jobb og andre forpliktelser. Tiltaket vil ha lav grad av gjennomførbarhet dersom foreldre ikke lar seg rekruttere, eller i stor grad faller av underveis. Kommunene i denne studien erfarte høy grad av frafall før oppstart av kurs, og noen av gruppene ble dermed avlyst eller gjennomført med færre deltakere enn planlagt. Det var svært varierende oppmøte til hver kursdag, der oppmøteprosenten var lavest på enkelte kursdager høsten 21. På grunn av pågående Covid-19 pandemi med smittevernsrestriksjoner og høy sykdomsbyrde i befolkningen er det vanskelig å vite om dette er en vanlig tendens ved universelt utformede tiltak eller skyldes forhold knyttet til pandemi. Et gratis tilbud som dette kan tenkes å senke terskelen både for å melde seg på og av kurset, ettersom det ikke vil medføre noen risiko eller tap for deltakeren. I den grad frafall og fravær underveis ikke var knyttet til pågående pandemi, vil det være lett å tolke at det ble for krevende for en del småbarnsforeldre å delta på et så omfattende tilbud, og/eller at nytteverdien ikke ble vurdert høy nok for deltakelse.

Foreldre som deltok i den anonyme evalueringen av gruppesamlingene rapporterte at de opplevde i høy grad å bli forstått, respektert og akseptert av lederen og gruppen. De fleste rapporterte også at det ble arbeidet og snakket om ønskede tema, men enkelte svar gikk likevel i retning av at ikke dette alltid var tilfelle. De fleste syntes at gruppelederen og gruppens metode passet godt, men enkelte var middels enige i om COS P sin tilnærming og metode. Den samme tendens fant vi om den generelle tilbakemeldingen om COS P gruppen den enkelte dagen.

Foreldrenes positive holdning til tiltaket bekreftes i resultatene fra evalueringsskjemaet etter siste kursdag, hvor over 90% av respondentene oppgir at de ville ha anbefalt COS P kurs til andre foreldre. I tråd med tidligere forskning (Dingstad, 2019; Maxwell et al., 2021), hevdet de fleste foreldre at tiltaket har senket stressnivået i foreldrerollen og påvirket relasjonen til barnet på en positiv måte. Foreldre rapporterte om bedre forståelse av barnets atferd og behov, og selv om svarene er fra en survey, stemmer de overens med hva Maxwell et al. (2021) fant i sin kvalitative studie. Resultatene antyder også at foreldrene har tatt til seg sentrale elementer fra kurset, som å identifisere barnets behov på trygghetssirkelen og reparere hvis det oppstår brudd i relasjonen. Evalueringen viser imidlertid at bare litt over halvparten oppgir at de kan identifisere sin egen «haimusikk». «Haimusikk» er begrepet som flest foreldre strevde med å forstå i Maxwell et al. (2021) sin studie, men også et av de mest transformerende elementene ved kurset. Å endre implisitte forsvarsmekanismer som følge av egne omsorgserfaringer kan antas å være en langvarig prosess. Selv om kurset introduserer refleksjoner over egne omsorgserfaringer og responser antas det at eventuelle reflekterende prosesser vil fortsette etter endt kurs. Dette, i tillegg til at samspillsendringer kan trenge tid før stabile tilknytningsmønstre endres, kan potensielt være årsak til at Kitagawa m.fl. (2022) først fant endringer i målt tilknytning seks måneder etter intervensjonen i sin studie.

Studiens styrke er at den undersøker gjennomførbarhet og aksept for implementering av foreldreveiledning som et universelt tiltak i norsk kontekst. Studiens begrensning er at evalueringen er frivillig, der representativiteten av deltakernes erfaringer med COS P blir usikker. Pågående pandemi, gjeldende smittevernsrestriksjoner og høy sykdomsbyrde i befolkningen i perioden gjør det usikkert om målt gjennomføringsgrad av kurs kan generaliseres til normale tilstander. Fortsatte målinger gjennom prosjektperioden vil kunne belyse temaet grundigere.

Konklusjon

Studien viser moderat til høy grad av gjennomførbarhet av implementeringsplanen. Foreldre med barn i alderen seks måneder og opp til fire år klarer i varierende grad å møte opp på alle kursdagene, samtidig som de som har deltatt opplevde at tiltaket var nyttig, og at de ville anbefale tiltaket til andre foreldre. En liten andel av deltakerne oppgav at de opplevde liten nytte av tiltaket, at tiltaket medførte økt stress i foreldrerollen, og at de var usikre på om de ville anbefale tiltaket til andre foreldre.

Referanser:

Ainsworth, M. D. (1963). The development of infant-mother interaction among the Ganda. Determinants of infant behavior, 67-112.

Alstergren, H. K. (2017). Foreldre-erfaringer etter COS-P (Circle of Security- Parenting). (Master). Høgskolen på Innlandet, Lillehammer.

Arain, M., Campbell, M. J., Cooper, C. L., & Lancaster, G. A. (2010). What is a pilot or feasibility study? A review of current practice and editorial policy. BMC Medical Research Methodology, 10(1), 67. doi:10.1186/1471-2288-10-67

Barne- og likestillingsdepartementet. (2018). Trygge foreldre- trygge barn. Regjeringsne strategi for foreldrestøtte (2018-2021). Hentet 22.06.2022 fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/23fff4c08d0440ca84543ff74786c6a0/bld_foreldrestotte_strategi_21juni18.pdf

Berntsen, L. S., & Holgersen, H. (2015). Entusiasme og gjenkjennelse - En kvalitativ studie av profesjonell og personlig endring etter opplæring i foreldreveiledningsmetoden “Circle of Security Parenting DVD. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2, 117-125.

Bordin, E. S. (1979). The generalizability of the psychoanalytic concept of the working alliance. Psychotherapy: Theory, research & practice, 16(3), 252-260.

Boris, N. W., Brantzæg, I., & Torsteinson, S. (2020). Forvirrende og villedende om foredreveiledning. Psykologisk.no. Hentet 16.05.2022 fra: https://psykologisk.no/2020/02/forvirrende-og-villedende-om-foreldreveiledning/

Bowen, D. J., Kreuter, M., Spring, B., Cofta-Woerpel, L., Linnan, L., Weiner, D., . . . Fernandez, M. (2009). How We Design Feasibility Studies. American Journal of Preventive Medicine, 36(5), 452-457. doi:https://doi.org/10.1016/j.amepre.2009.02.002

Bowlby, J. (1969). Attachment. Attachment and loss: Vol. 1. Loss. New York: Basic Books.

Bowlby, J. (1988). A secure base: Clinical applications of attachment theory. London: Routledge.

Braarud, H. C. (2012). Kunnskap om små barns utvikling med tanke på kompenserende tiltak iverksatt av barnevernet. Tidsskriftet Norges Barnevern, 89(3), 152-167. doi:10.18261/ISSN1891-1838-2012-03-04

Cooper, D. A., & Coyne, J. (2020). Does knowing translate to doing? Practitioners' experiences of Circle of Security-Parenting (COS-P) training and implementation. Infant Ment Health J, 41(3), 393-410. doi:10.1002/imhj.21852

Cooper, G., Hoffman, K., & Powell, B. (2011). COSP-Parenting Evaluation. (Upublisert). Hentet 28.03.2023 fra: http://www.tilknytningspsykologene.no/wp-content/uploads/2019/10/COS-P-evaluering-foreldre.pdf

Darling Rasmussen, P., Storebø, O. J., Løkkeholt, T., Voss, L. G., Shmueli-Goetz, Y., Bojesen, A. B., ... & Bilenberg, N. (2019). Attachment as a core feature of resilience: A systematic review and meta-analysis. Psychological reports, 122(4), 1259-1296.

Darling Rasmussen, P., & Storebø, O. J. (2021). Attachment and epigenetics: a scoping review of recent research and current knowledge. Psychological Reports, 124(2), 479-501.

Dingstad, E. M. M. (2019). Circle of Security Parenting- et amerkansk program i en norsk kontekst. (Master). OsloMet- storbyuniversitet, Oslo.

Drozd, F., & Hansen, K. L. (2019). Kunnskapsoppsummering og kalssifisering av tiltaket De Utrolige Årene Universalprogrammet (1. utg.). Ungsinn, 1:2.

Drozd, F., Slinning, K., Nielsen, B., & Høstmælingen, A. (2020). Foreldreveiledning- hva virker for hvem? Psykologisk.no.

Forebygging.no. (2022). Trygge foreldre på Haugalandet. Hentet 04.06.2022 fra: https://handling.forebygging.no/tiltak-i-program-for-folkehelsearbeid-i-kommunene/Trygge-foreldre-pa-Haugalandet/. from Forebygging.no

Helse- og omsorgsdepartementet. (2019). Folkehelsemeldinga- Gode liv i eit trygt samfunn (Meld. St. 19 (2018-2019). Hentet 04.06.2022 fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

Kitagawa, M., Iwamoto, S., Umemura, T., Kudo, S., Kazui, M., Matsuura, H., & Mesman, J. (2021). Attachment-based intervention improves Japanese parent-child relationship quality: A pilot study. Current Psychology. doi:10.1007/s12144-020-01297-9

Main, M., & Solomon, J. (1986). Discovery of an insecure-disorganized/disoriented attachment pattern. I M. Main & J. Solomon (Eds.), Affective development in infancy (pp. 95–124). Westport, CT: Alex.

Major, E. F., Dalgard, O. S., Mathisen, K. S., Nord, E., Ose, S., Rognerus, M., & Aarø, L. E. (2011). Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1, Folkehelseinstituttet, Oslo.

Maupin, A. N., Samuel, E. E., Nappi, S. M., Heath, J. M., & Smith, M. V. (2017). Disseminating a Parenting Intervention in the Community: Experiences from a Multi-Site Evaluation. Journal of Child and Family Studies, 26(11), 3079-3092. doi:10.1007/s10826-017-0804-7

Maxwell, A. M., Reay, R. E., Huber, A., Hawkins, E., Woolnough, E., & McMahon, C. (2021). Parent and practitioner perspectives on Circle of Security Parenting (COS-P): A qualitative study. Infant Mental Health Journal, 42(3), 452-468. doi:https://doi.org/10.1002/imhj.21916

Michelet, C., & Klevan, T. (2020). Økt mestring og ro i hverdagen. Fokus på familien, 48(4), 252-271. doi:10.18261/issn.0807-7487-2020-04-03

Mikulincer, M., Shaver, P. R., & Pereg, D. (2003). Attachment theory and affect regulation: The dynamics, development, and cognitive consequences of attachment-related strategies. Motivation and emotion, 27, 77-102.

Powell, B., Cooper, G., Hoffman, K., & Marvin, B. (2015). Trygghetssirkelen- en tilknytningsbasert intervensjon. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Quirk, K., Miller, S., Duncan, B., & Owen, J. (2012). Group Session Rating Scale: Preliminary psychometrics in substance abuse group interventions. Counselling & Psychotherapy Research, 13(3), 194-200. doi:10.1080/14733145.2012.744425

Rasmussen, D., Storebø, R., Løkkeholt, O. J., Voss, T., Shmueli-Goetz, L. G., Bojesen, Y., . . . Bilenberg, E. (2019). Attachment as a Core Feature of Resilience: A Systematic

Review and Meta-Analysis. Psychological Reports, 122(4), 1259-1296. doi:10.1177/0033294118785577

Rasmussen, P. D., & Storebø, O. J. (2021). Attachment and Epigenetics: A Scoping Review of Recent Research and Current Knowledge. Psychol Rep, 124(2), 479-501. doi:10.1177/0033294120901846

Reay, R. E., Palfrey, N., Bragg, J., Kelly, M., Ringland, C., & Bungbrakearti, M. (2019). Clinician Perspectives on the Circle of Security-Parenting (COS-P) Program: A Qualitative Study. Australian and New Zealand Journal of Family Therapy, 40(2), 242-254. doi:https://doi.org/10.1002/anzf.1357

Reedtz, C., & Lauritzen, C. (2017). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket ICDP (2. utg.). Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge, 2:5.

Rye, M., & Eng, H. (2021). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Circle of Security (COS) International - Parenting (COS P) (2.utg.). Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge, 1:1.

Skogen, J. C., Smith, O., R. F., Aarø, L. E., Siqveland, J., & Øverland, S. (2018). Forebygging blant barn og unge. Barns psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt. Hentet 14.08.2022 fra: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/barn_og_unges_psykiske_helse_forebyggende.pdf

Spinrad, T. L., Morris, A. S., & Luthar, S. S. (2020). Introduction to the special issue: Socialization of emotion and self-regulation: Understanding processes and application. Developmental Psychology, 56, 385-389. doi:10.1037/dev0000904

Spruit, A., Goos, L., Weenink, N., Rodenburg, R., Niemeyer, H., Stams, G. J., & Colonnesi, C. (2020). The relation between attachment and depression in children and adolescents: A multilevel meta-analysis. Clinical child and family psychology review, 23, 54-69.

Sutton, T. E. (2019). Review of attachment theory: Familial predictors, continuity and change, and intrapersonal and relational outcomes. Marriage & Family Review, 55(1), 1-22.

Sæther, K. M., & Glavin, K. (2021). Et «pålogget» foreldreskap – foreldres erfaringer med foreldreveiledningskurset Circle of Security-Parenting, COS-P. Nordisk sygeplejeforskning, 11(1), 22-34. doi:10.18261/issn.1892-2686-2021-01-03

Sørlie, A.-M., Ogden, T., Solholm, R., & Olseth, A. R. (2010). Implementeringskvalitet-om å få tiltak til å virke: En oversikt. Tidskrift for Norsk psykologforening, 47, 315-321.

Wesseltoft-Rao, N., Holt, T., & Helland, M. S. (2017). Gruppetiltak og kurs for foreldre. Norsk praksis, erfaringer og effektevalueringer. Hentet 13.08.2022 fra:

https://www.fhi.no/publ/2017/gruppetiltak-for-foreldre.--norsk-praksis-erfaringer-og-effektevalueringer/

Zeanah, H. C., & Zeanah, D. P. (2019). Infant mental health. The clinical science of early experience. In C. H. Zeanah (Ed.), Handbook of Infant Mental Health (4th ed., pp. 5-24). New York: The Guilford Press.

Kommentarfeltet er stengt.