Tidlig og tett på, forebyggende, individuelt og systemisk, rådgivning og veiledning til brukere, tilråding om tiltak og oppfølging – en sakkyndig instans med høy og bred kompetanse. Dette er noen av forventningene som stilles til oss i Pedagogisk Psykologisk Distriktstjeneste for Vesterålen og Lødingen. Det er slike forventninger og krav satt opp mot begrensede ressurser til å innfri som er vår store utfordring. Vi er heldige som har en tverrfaglig sammensatt distriktstjeneste med mye kompetanse og høy utdanning blant de ansatte. Vi har fungert i 49 år som interkommunal distriktstjeneste for Vesterålskommunene og Lødingen. Vi arbeider på tvers av enheter og kommuner, i interne team, og rådgiverne tilbringer ca 4 av 5 ukedager ute i feltet. Vi har stor spredning av arbeidsoppgaver, få stillinger, og har lav bemanning i forhold til størrelsen på vår målgruppe. Vi er rett og slett ikke dimensjonert for å løse alle våre oppgaver. Målgruppen for PP-tjenesten er barn/elever i barnehage, grunnskole, videregående skole og voksne. I gruppen voksne er flyktninger blitt en stor gruppe med særskilte behov. I forslag til ny Opplæringslov vil alle barn/elever i barnehage og skole være målgruppe for PP-tjenesten.

I Norge i 2018 fikk 8800 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Det tilsvarer 3,2 prosent av barna. De siste fem årene har det vært en svak, men jevn økning i andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal også omfatte tilbud om foreldrerådgivning (Udir).

Med kun 3,2 prosent tenker vi i Pedagogisk Psykologisk Distrikstjeneste at det er for få barnehagebarn som får tidlig hjelp. Til sammenligning fikk 7,7 prosent av barn i grunnskolen spesialundervisning høsten 2019.

I vår samarbeidsavtale med kommunene er vi ikke dimensjonert for barn under 4 år. I praksis jobber vi selvsagt med barn i alle aldre, men vi ønsker at våre eierkommuner skal anerkjenne hele vårt arbeidsområde og hele vår målgruppe. I år 2000 gikk 60 % av barna i Norge i barnehage, men siden 2011 har tallet holdt seg stabilt på 90 %. Siste tall er 92,8 % (Statistisk sentralbyrå). I 2020 var det på landsbasis 85 % av alle 1-2 åringer som var i barnehage og 97 % av alle barn i alderen 3-5 år. Vi skal tidlig inn, jobbe forebyggende, veilede foreldre, utrede barn, veilede ansatte i barnehage og skoler, og vi skal jobbe forskningsbasert. Tidlig riktig hjelp, gjerne samtidighet i hjelp og et godt lag omkring barna er viktig. Foreldreveiledning er også viktig, noe vi per i dag sjelden har kapasitet til. Det er stor forskjell på veiledning, rådgiving og møtevirksomhet.

Vi opplever sjeldent at våre rammer for å kunne innfri alle krav, samt hjelpe alle barn, unge og voksne med særskilte behov, problematiseres. PP-tjenestene har en lovpålagt oppgave når det gjelder å vurdere rettigheter iht. særlovgivning i Opplæringsloven og Barnehageloven. De ulike PP-kontorene har ulik dimensjonering, ulike styringsmodeller, ulik kompetanse og fagmiljøer. Svaret fra rapporter, ekspertutvalg, kommuner og politikere er ofte at vi må jobbe forebyggende og systemisk.

Det foreligger ingen motvilje hos oss mot å jobbe systemisk, det oppleves berikende, faglig interessant, motiverende, kreativt, engasjerende og givende. Store deler av våre arbeidsdager her hos oss er også systemarbeid. Høsten 2020 opprettet vi tre konsultasjonsteam med lavterskeltilbud – ett for atferdsvansker/psykososiale vansker, ett for språkvansker og ett for lese- og skrivevansker. I tillegg har vi et fjerde team som jobber med IMDI-saker. Vi har egne henvisningsskjema for systemhenvisninger til oss, dvs. man kan henvise hele klasser eller avdelinger for systemisk hjelp og veiledning. Da er vi ute i observasjoner, vi jobber ift. barna/elevene både små og større grupper, deltar i foreldremøter, veileder barnehage/skole ift. organisering, læringsressurser, læringsmiljø og lignende. Vi deltar også i ulike prosjekter våre eierkommuner har iverksatt, i nettverk, s-team (spesialpedagogiske team på skoler, mellom skoler), s-team for barnehager osv. I tillegg holder vi kurs, både digitalt og live, vi har en aktiv facebookside, vi tar imot masterstudenter fra høgskoler/universitet og bidrar inn der vi kan og der vi ønskes. Til dette arbeidet har vi kun 7 rådgiverstillinger som skal betjene hele 5 kommuner og totalt 65 enheter. Vi har 1011 aktive individsaker pr. 17. Mars 2021, og ca. 10 aktive systemsaker. 1011 individsaker delt på 7 er litt over 144 stk. Hver uke er det ca. 4 nye tilmeldte barn og unge, og det står mange barn og unge på venteliste. På grunn av knapphet på ressurser, må vi benytte noe ventetid på saker. Dette er ikke i tråd med lovverket, og etter tilsyn fra Statsforvalteren ble det påpekt at vår saksbehandling tok for lang tid.

Vi prioriterer skolevegringssaker, mobbing, betydelige vansker og de yngre. Nye barn trenger at vi gjør en grundig jobb, både i forhold til utredning og veiledning. Utredning er grunnmuren for arbeidet og tiltak baseres på grundig utredning. Utredning er så mangt. Det innebærer observasjon, testing, informasjonsinnhenting fra barnet, foreldre, skole/barnehager, helsestasjonen, øyelege, barnevern, fosterhjemstjeneste, BUP, sykehus og lignende. Det er ikke bare testing og skjema, men en stor del av utredningen er observasjoner og samtaler. Vi har et subjektorientert perspektiv i vårt utredningsarbeid.

Vi har ikke anledning til å avvise saker/henvisninger. Til forskjell fra dette kan BUP avslå henvisninger og begrunne med at barnet må henvises til PPD i førstelinjen før de eventuelt kommer inn hos dem. Ingen problematiserer dette heller. Nordahl og ekspertutvalget la i 2018 frem en rapport som blant annet hevder at PP-tjenesten må endres da PP-tjenesten bruker 80 % av arbeidstiden på kontor for å skrive sakkyndige vurderinger (Nordahl, 2018). Dette kjenner vi oss ikke igjen i. Vi bruker tiden på systemarbeid, utredning/observasjoner, samtaler med barn og unge, møtevirksomhet og veiledning. Vi kommer ofte i et dilemma med tanke på hvilke og hvem sine forventninger vi skal innfri først. Dette innebærer at vi sjelden får tilstrekkelig tid til å gjøre etterarbeid etter utredning, og vi bruker i snitt kanskje 1 av 5 ukedager på skriving av sakkyndigheter, rapporter, vedlegg til henvisninger og journalnotater. Dette er altfor lite tid til skrivearbeid. Det er krav fra enheter og administrasjonene at vi skal være tett på, at de vil ha oss ute i enhetene. Det er et legitimt krav, og vi trives ute i felten. Men når vi ikke er skodd for alle oppgavene, går mye tilstedeværelse ute i enhetene utover lovpålagte oppgaver som tid til å skrive sakkyndig vurdering. Om vi ikke innfrir krav kommer det klager på oss, og vi opplever at enkelte da kan sette spørsmålstegn ved hele tjenesten. Tett på og tilstedeværelse ute i enhetene er klare krav og forventninger fra våre eiere/skole- og oppvekstsjefer og enheter. Da problematiseres ikke knapphet i ressursene våre, men debatten kan ta retning av hvilken styringsmodell kommunen vil ha.

Thomas Nordahl og ekspertutvalget tok også til orde for å legge ned PP-tjenesten, og dermed ta bort en lovmessig rett sårbare barn og unge har. Hvis man mener noe ikke fungerer, hva gjør man da?
Krav, retningslinjer og oppgaver kommer gjennom Opplæringsloven, Barnehageloven, Stortingsmelding 18, Meld. St. 6 (2019-2020) kapittel 4, NOU 2009: 18. I tillegg har opplæringsinstitusjonene, kommunene, foreldre og ulike samarbeidsparter sine forventninger.

Når det gjelder Kompetanseløftet for spesialundervisning og inkluderende praksis er vi bare på utsiden av de store systemene og det gjør oss sårbare. Det menes mye om oss både politisk, nasjonalt, kommunalt og fylkeskommunalt, og ikke minst i kommuneadministrasjoner. Vi står ofte i situasjoner hvor vi får beskjed om at spesialpedagogiske ressurser som er tildelt en elev ved vedtak ikke stemmer med virkeligheten. I tillegg opplever vi at våre sakkyndige vurderinger ikke følges, og noen ganger ikke engang er lest av de som jobber direkte med barna.

Vi ansatte på PPD er dedikerte og engasjerte, og genuint opptatt av at sårbare og utsatte barn skal få grundig utredning og målrettede spesifikke tiltak i forhold til sine utfordringer. Vi er så heldige at vi er en uavhengig tjeneste, som er underlagt et styre med representanter fra hver av eierkommunene.

Vi har organisert oss slik at vi skal kunne bistå tverrfaglig, for å best utnytte den totale kompetansen vi har hos oss, både i individsaker og ved systemjobbing. Vi jobber bredt og spredt. Vi kan ikke si nei til henvisninger, og både skoler, barnehager, voksenopplæring, helsestasjonen, sykehus, leger, barneavdeling/barnehabilitering, foreldre og ungdommer fra 15 år kan henvise. Vi har inntak en gang per uke og gjennomgår henvisninger. Henvisningsskjema med ønsket vedlegg til er å finne på vår hjemmeside, og vi ber om at alle saker drøftes med oss før henvisning.

Vi jobber blant annet med ulike spesifikke og sammensatte lærevansker som språk- og kommunikasjonsvansker, non-verbale lærevansker, dysleksi, dyskalkuli, generelle lærevansker, psykisk utviklingshemming, dysmature og premature barn, motoriske vansker, nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, autisme og Tourettes syndrom, psykiske vansker som bl.a. angst, traumer, skolevegring, spiseforstyrrelser, sosioemosjonelle vansker som tilpasningsvansker, atferdsvansker, tilknytningsvansker, atferdsforstyrrelse, omsorgssvikt, tilknytningsforstyrrelse, tilpasningsforstyrrelse, vold/utagering. Medisinske sammensatte behov, hørselshemming, synshemming, sjeldne syndromer, læringsmiljøproblematikk, konflikter mellom skole og hjem, og mobbing er også innenfor vårt arbeidsområde.

Vi og våre klienter trenger at vi er et større fagmiljø, og en interkommunal tjeneste sikrer dette bedre enn en ansatt i en kommune, underlagt oppvekstsjef eller skolesjef og kommunens budsjetter. PP-tjenesten er en uavhengig instans som skal bidra til at sårbare barn og unges særskilte rettigheter til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning sikres. Det å få beholde en interkommunal tjeneste er noe vi stadig må argumentere for og med jevne mellomrom kjempe for. Det er en overordnet føring at PP-tjenesten er faglig uavhengig og at den ikke kan instrueres ved utøvelsen av tjenestens mandat og myndighet. PP-tjenestens lovpålagte krav følger av opplæringslovens kapittel 5 og barnehagelovens kapittel 7. Tjenesten har for eksempel i opplæringslovens § 5-3 og barnehagelovens § 34 et strengere krav til utredning enn hva som følger av forvaltningslovens alminnelige regler. Tjenesten har også fastsatte kriterier for saksbehandling og utredningen, og det stilles lovpålagte krav til både tjenestes funksjon og leveranser. Dette er vesentlige elementer som stiller krav til at tjenesten har en hensiktsmessig organisering og at tjenesten har fagfolk som har høy faglig kompetanse.

PP-tjenesten er ikke her for å bygge ned spesialpedagogikken, vi er her for å tilby hjelp til å inkludere spesialpedagogikk i opplæring til de barn som trenger mer enn ordinær tilpasset opplæring. Vi er her for å hjelpe de barna, de ungdommene, de voksne og fremmedspråklige som ikke lykkes i det ordinære tilbudet, som strever, som får tilleggsvansker om man ikke hjelper på et tidligst mulig tidspunkt, som får såkalte faglige hull, som utvikler barnehage- og skolevegring, som faller ut av videregående opplæring, og/eller som får selvbildet og selvfølelsen ødelagt. Vi er her for å hjelpe de voksne nærmest barna til å forstå dem bedre, til å vite hvilke pedagogiske metoder, verktøy som passer til det enkelte barns lærevansker og læreforutsetninger, og vi ønsker å heve spesialpedagogikkens status. Mange barn med spesifikke lærevansker har ikke tilstrekkelig utbytte av allmenpedagogiske tiltak med kun tilpasninger i nivå og mengde. Disse barna trenger spesialundervisning utført av spesialpedagog. Det finnes også de barna som trenger ekstra utfordringer. Dette er også en gruppe vi ser er i risiko for å utvikle sosiale og/eller emosjonelle vansker, vegring, eller tap av motivasjon, fordi de ikke blir møtt på sitt nivå, og dermed ikke får læring/opplæring ut fra sine læreforutsetninger. Det vi ser når ressursene i skolene skjæres ned, er at det blir flere henvisninger fra foreldre til oss.

I våre saker jobber vi kontinuerlig med å fremme barneperspektivet. Vi ønsker å få tak i hvert barns og hver ungdoms subjektive mening og opplevelse av sin situasjon, den hjelp og tiltak de mottar, og vi vil finne og fremme hvert enkelt barns ressurser og styrker, samt veilede de voksne på tiltak og læringsressurser som gir økt mestring. Mestring, trivsel, vennskap, motivasjon og styrking av selvfølelse og selvbilde hos sårbare barn og unge er i hovedfokus i veiledning, både til enheter og foreldre. Vi er med i laget rundt barnet, men barnet er, og skal alltid være, hovedpersonen, og vi er hjelperne. Vi skal utrede, skrive sakkyndige vurderinger, veilede og følge opp med evalueringsmøter, ha samtaler/støttesamtaler, henvise videre til for eksempel psykisk helsevern, Statped, og samarbeide med andre hjelpeinstanser ift. både utredning og tiltak. Samarbeid er blitt en svært viktig del av vår jobbhverdag, og dette tar mye tid.

Vi i PPD for Vesterålen og Lødingen mener at det er en mangel med funksjonen rundt PP-tjenestene i Norge at det ikke er krav til dimensjonering og kompetanse. Vi erfarer hver eneste dag at PP-tjenesten er viktig for å sikre alle barn og unge gode læringsvilkår, og ivaretakelse av de særlig utsatte barna i barnehage og skole. I tillegg til krav til dimensjonering og kompetanse, mener vi at det viktige er at PP-tjenesten kan vurdere barn og unges særskilte behov i barnehager og skoler, uavhengig av kommuneøkonomien.

Referanser:
UDIR, https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/utdanningsspeilet-2019/spesialpedagogisk-hjelp-og-spesialundervisning/

Statistisk sentralbyrå, https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/barnehager/aar-endelige

Nordahl et al. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge for særskilt tilrettelegging. Side 170.