Kronikk

Om forlatelse

Psykologi i kommunen nr. 2 2018

Av: Beate Heide

Psykologi i kommunen
Forum for psykologer i kommunen

Publisert:

Det var som halsen var for trang. Ordene satt fast. Bom fast. Hun prøvde å harke dem løs. De ville ikke ut. Hun hev etter pusten og prøvde å roe seg ned. Hvorfor skulle det være så vanskelig å be om forlatelse?

Hun visste godt at det hun gjorde var en utilgivelig handling. Hun hadde bare blitt så sint, og så fort hadde sinnet overfalt henne at de vemmelige ordene spratt ut av munnen hennes som slimete padder. Hun hadde sagt dem i et oppriktig ønske om å såre. Såre dypt og inderlig: Virkelig bore ordene inn i hjertet til det stedet der de gjorde mest vondt - like vondt som hun hadde det. Hun så de traff målskiven med en innertier, hun så det på sjokket, smerten og fortvilelsen i morens ansikt. Følelser hun kjente igjen fordi hun hadde kjent på dem selv. Hun visste av erfaring at ord som først var uttalt aldri kunne tas tilbake. De var der mellom dem. Ordene skapte avstand. Selv om moren ikke var lengre unna enn at hun hadde vendt henne ryggen, var det som de bodde på hver sin planet.

Det begynte med det vanlige mønster med småkjefting. En helt vanlig krangel om hvor lenge hun fikk være ute. De samme argumentene slo de i hodet på hverandre som to barn i sandkassa. Ingen av dem ville gi seg. Det var da sinnet hadde tatt henne. – Jeg skulle ønske du var død, så brydde du deg ikke med hvor lenge jeg var ute, hadde hun til slutt brølt ut i rommet da moren for nte gang hadde fortalt at det var HUN som var moren og at det var HUN som bestemte. Sinnet hadde kastet seg over henne. Håpløsheten også. Det var som om de to, mor og datter, som hadde vært så gode venner hadde mistet hverandre av syne. Det var som moren ikke hadde tillitt til henne lengre. Det føltes som om hun var blitt pestbefengt fordi hun var blitt 16 og var begynt på videregående skole. Moren behandlet henne som om hun fremdeles gikk i barnehagen, jo. Alltid måtte hun vite hvor hun var, hvem hun var sammen med, når hun kom hjem, hvordan hun kom seg hjem i en endeløs gnaging. Det var ikke til å holde ut, alt dette maset!

Hun trakk pusten igjen, og så på morens triste rygg. Hodet hadde hun bøyd og hendene hadde hun foldet om seg, som om hun omfavnet og trøstet seg selv. Hun visste at hun måtte si de vanskelige ordene:

OM forlatelse, mamma, jeg mente ikke å si at jeg ønsket du var død.

Det var bare så ubegripelig vanskelig. Hun trakk pusten igjen og åpnet munnen. Ikke en stavelse forlot munnen. Nytt pust, nytt forsøk. En liten puslete stemme som hun gjenkjente som en skygge av sin egen presset ut de vanskelig ordene.

- Om forlatelse mamma...

Mer rakk hun ikke å si. Moren snudde seg mot henne. Hendene hang langs siden.

-Nei, ungen min, det er jeg som skal be om forlatelse. Det er jeg som er en dum hønemor. Du er en klok og nydelig ungdom. Du gjør det du skal. Du prøver ut grenser, prøver ut meninger og prøver ut min tiltro til deg. Du har alltid fortalt sannheten, og aldri gjort noe alvorlig galt. Dette handler om meg. Kan du være så snill å tilgi meg?

Moren holdt hendene frem og hun sprang inn i favnen. De lo og gråt om hverandre, begge to. Som to sippete småunger stod de der midt på gulvet. Det var et magisk øyeblikk. Hun følte at hun hadde fått moren sin tilbake.

Moren fortalte sin historie om hvordan hun var blitt passet på av sine foreldre.

- Jeg lurte meg ut, vet du og så ble du til da jeg var bare 18 år. Jeg er så redd for at det skal skje med deg, vennen min. Derfor har jeg i redsel kopiert foreldrene mine sitt påpassingsmønster enda jeg vet at det ikke fører frem. Jeg skjønner at det er galt. Vi må finne ut av dette, vi to.

Hun så på moren:

- Om forlatelse mamma, fordi jeg ble så sint og sa jeg skulle ønske du var død. Egentlig ønsker jeg bare den snille og hyggelige mammaen min tilbake.

De smilte mot hverandre gjennom tårer. Begge visste at de kom til å krangle og si dumme ord til hverandre mange ganger, og at det gikk an å krangle for så å bli venner igjen...

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...