Å forstå PPT

Det begynner å bli en god stund siden Finn Hesselberg og Stephen von Tetzchner skrev boken Pedagogisk-psykologisk arbeid, som ble utgitt på Gyldendal Akademisk i 2016. At boken anmeldes først nå i Psykologi i Kommunen, skyldes sendrektighet fra anmelders side. Men på sett og vis gjør det ikke så mye, boken er fremdeles høyst aktuell og de som ikke har sikret seg et eksemplar allerede, har mye å se frem til.

Forfatterne har skrevet flere bøker og artikler sammen og de utgjør et spennende team: Hesselberg er psykolog og har arbeidet i PPT i en (meget lang) årrekke og kjenner PPT bedre enn de fleste. Von Tetzschner er professor emeritus fra psykologisk institutt, UiO, og er teoretikeren i teamet. Og som det viser seg etter hvert som man leser Pedagogisk-psykologisk arbeid fungerer teamarbeidet mellom praktikeren og teoretikeren helt utmerket.

Boken Pedagogisk-psykologisk arbeid bør leses av alle som arbeider i PPT. Eller mer presist; den bør være et oppslagsverk for alle PPT-ansatte. Det er ikke sikkert at den først og fremst skal leses fra perm til perm, men være tilgjengelig når det blir behov for å sette seg inn i et aktuelt tema. I tillegg til PPT-ansatte, vil alle som arbeider i barnehage og skole sikkert ha stort utbytte av boken.

Boken er inndelt i fem deler.
Første del omhandler PPTs samfunnsmessige forankring og gir et lesverdig innblikk i de norske skolenes historie. Utgangspunktet er Lov om katedralskoler fra 1152. Leseren blir selvfølgelig også orientert om fremveksten av barnehager og om forløpere til det som etter hvert skulle bli den pedagogisk-psykologisk tjenesten. Denne delen av boken fortjener spesiell oppmerksomhet – ikke minst for den levende fremstillingen av PPTs røtter.

Bokens neste tre deler tar for seg ulike aspekter ved PPTs oppgaver. Ikke minst gir del 2 – Barn og ungdommers utvikling og vansker – god innsikt i bakenforliggende aspekter ved de klinisk/pedagogiske problemstillingene som PPT stilles ovenfor. Men for all del; kapitlene om individrettet arbeid og systemarbeid og kompetanseoppbygging er også lesverdige. I høyeste grad.

Bokens svakeste del, er nok del 5, Internasjonale perspektiver på pedagogisk-psykologisk arbeide. Temaene som presenteres her, er sikkert viktige og riktige, men undertegnede fikk ikke så mye ut av fremstillingen.

Referanselisten er fyldig og viser at forfatterne har holdt seg oppdatert på nyere forskning. Samtidig er det referanser til klassikere som for eksempel Lurias The role of speech in the regulation of normal and abnormal behavior fra 1961.

Pedagogisk-psykologisk arbeid inneholder, prisverdig, en liste over ordforklaringer. Denne er instruktiv, men inneholder noen forklaringer som nok er ganske upresise. For eksempel omtales resiliens som motstandskraft. Her er det tydelig at forfatterne forveksler resiliens med resistens. Et annet eksempel er ordet spesialundervisning, (et rent juridisk begrep) som nok forveksles med spesialpedagogikk.

Alt i alt: Pedagogisk-psykologisk arbeid er et stykke arbeide det står respekt av. Teamet Hesselberg og von Tetzchner har på nytt vist hvor sterk kombinasjonen av praktisk og teoretisk kunnskap er så lenge denne kunnskapen kan fremstilles på en lesverdig måte.

Denne anmelderen har ingen problemer med å anbefale denne boken. På det sterkeste.