Medvirkning er nedfelt i lovverket for mange av våre tjenester, og oppmerksomheten rettet mot medvirkning fra unge har økt de siste årene. Større brukerorientering er en ambisjon for mye utviklingsarbeid på velferdsfeltet, og barn og unge har en rett til å medvirke og til å bli hørt.

«Trøbbel i grenseflatene», heter en ny rapport fra FAFO. Utfordringer i grenseflatene mellom tjenester er et gjennomgangstema i rapporten. Dette er kjent, og har vært en utfordring lenge. «Trøbbel i grenseflatene» tar opp temaer som: Hva vi vet om utsatte barn og unge, den kommunale innsatsen, brukerorientering for bedre sammenheng, og innovasjon for å bedre samordning. Brukerorientering står i kontrast til et perspektiv preget av tjenestenes ansvarsområde og fagforståelse.

Færder kommune skal nå utarbeide en ny helhetlig plan for oppvekst, hvor medvirkning skal være sentralt. Færder kommune har allerede god erfaring med medvirkning fra unge i barnevernstjenesten, hvor tjenesten får gode råd og erfaringer fra «Barnevernsproffene» som er tidligere barnevernsbarn i kommunen. Barnevernsproffene gjør en veldig viktig jobb for barneverntjenesten; de er nyanserte, kloke og gir gode råd. De har mye av æren for at tjenesten gjør det godt på mange områder. Barnevernproffene er med å ansette nye medarbeidere og deltar månedlig i møter hvor de gir råd og veiledning til ansatte som står litt fast i hvordan de skal gå frem i enkelte barnevernssaker. I tillegg har Færder kommune et aktivt og godt Ungdomsråd som gjør en viktig og god jobb. Det har eksistert i ca. ett år, men oppleves allerede som svært nyttige for kommunen, i form av sakene de tar opp, deres innspill og tilbakemeldinger. Det er også etablert «Skoleproffer» på en av ungdomsskolene. Vi ser at involvering og medvirkning er nyttig og nødvendig.

Vi har også våre utfordringer med trøbbel i grenseflatene. Utfordringer vi har i kommunen, som mange andre, er høye tall på skolefravær, andelen unge som strever med psykiske symptomer og lidelser er høye, og vi har også en høy andel unge på arbeidsavklaringspenger hvor mye skyldes psykisk lidelse. Utenforskap, manglende livsmestring, og familier under det som regnes som fattigdomsgrensen er andre viktige områder. Dette er utfordringer vi må løse bedre. Spørsmålet blir hvilke innovative grep som må til for å tilrettelegge for en mer effektiv, tidlig og samordnet innsats for barn og unge.

Ønske om større medvirkning fra barn/unge/unge voksne har vært tema ved flere anledninger i kommunen, etter inspirasjon fra barneverntjenesten blant annet. Når vi nå skal lage en plan for oppvekst i kommunen vår faller det naturlig å ta gripe muligheten til å få de unges stemme inn i arbeidet som en naturlig og nødvendig del. Ideen til «Oppveksthjelpa» har vokst fram over tid, og vi er nå i oppstartfasen. I arbeidet med dette er folkehelseprosjektet «Mitt Færder» som jobber med medvirkning og tilbakemelding fra innbyggerne en drivkraft for å få dette til. I tillegg er representanter fra ungdom involvert, NAV, psykisk helse for voksne, og forebyggende tjenester for barn og unge.

I startfasen ønsker vi nå å komme i kontakt med unge med erfaring med å vokse opp i kommunen, og som kan gi innspill på hva som fungerer og hva som kan gjøres annerledes og bedre for å sikre og ivareta unge innbyggere. Vi vil ha den verdifulle informasjonen som enkeltpersoner sitter på, og som kan brukes til å gjøre kommunen til et bedre sted å vokse opp. Vi ønsker derfor råd og innspill om tjenestene våre slik at de oppleves mest mulig nyttige for barn, unge og foreldre. Deres råd og innspill kan være med å utvikle tjenestene våre blant annet ved å foreslå nye tiltak/tjenester og synliggjøre behov. Et spørsmål som kan stilles er: Hva kunne vært gjort/kan gjøres for at din oppvekst i Færder kommune var/ble bedre? NAV er sentrale da deres brukere er våre tidligere «barn», og de kan dermed gi oss nyttig kunnskap om hva vi kunne gjort annerledes tidligere. Vi ønsker at færre unge skal være ute av skole/aktivitet/arbeid. Det er en felles oppgave, og NAV sitter på mye informasjon som er nyttig for oss å vite om, i et forebyggende perspektiv.

Vi ønsker at «Oppveksthjelpa» skal bidra til deltakelse fra unge/unge voksne i arbeidet med den nye oppvekstplanen, men også for å være høringsinstans i for nye tiltak og tilbud, bidra til bedre informasjon, bedre tjenester gjennom tilbakemeldinger, og ikke minst utviklingsarbeid ved å foreslå nye tiltak/tjenester og synliggjøre behov. Vi vil derfor etablere en gruppe unge, «Oppveksthjelpa» som møtes regelmessig for å gi innspill til kommunens tilbud og tjenester.

Referanser:

Tarjei Olsen, Aida Tesafi, Adrian Lorentsson (2019). Unge og medvirkning. Maktbruk for nybegynnere». Universitetsforlaget.

Inger Lise Skog Hansen, Ragnhild Steenn Jensen, Tone Fløtten (20202). Trøbbel i grenseflatene. Fafo-rapport 20202:02.