Ordet takk er ett av disse magiske ordene som får oss til å stoppe opp. Hva er det slags følelser dette ordet vekker i oss? Hvorfor er det så kraftfullt, og ikke minst hvorfor er dette ordet så viktig for oss mennesker? Dette vil jeg belyse i denne artikkelen.

Jeg takker borte, jeg takker hjemme,
og sier takk vil jeg aldri glemme
Om jeg er liten, om jeg er stor,
så må jeg takke det sier mor.

Dette var en av sangene pedagogen Margrethe Munthe (2010) lærte generasjoner av barn. Hun levde fra 1860-1931, og skrev mange sanger for både barn, ungdommer og voksne. Noen av dem hadde en moralsk og etisk undertone, og derfor passer en del av sangene hennes ikke lengre inn dag, fordi vi har skiftet syn på hvordan vi ser på barn og oppdragelse av barn. I den tiden Margrethe levde, var oppfatningen gjerne at barn skulle ses, men ikke høres- og at de skulle adlyde sine foreldre. Margrethe peker likevel på et viktig prinsipp; at det å takke- det er noe vi lærer hjemme i vår familie fra fødselen av. Det er noe av det mest grunnleggende i relasjonen mellom mennesker at vi lærer å vise at vi setter pris på hverandre. Å uttrykke takknemlighet i det lille ordet takk, er en av grunnprinsippene i omgangstonen både i familie, i barnehagen, i skolen og på arbeidsplassen. Sangen er å finne i boka «Bukke,nikke, neie» som kom ut i 2010v i anledning at det var 150 år siden Munthe var født.

Betydning og forståelsen
Alle ord kommer fra et sted og har en gitt etmyologisk betydning. I Store Norske Leksikon (Store norske leksikon.no) Står det:

Ordet er eit arveord som i dei nordiske språka har kome av germansk *þankō, som er verbal substantiv til rota i ordet for tenkje (jamfør tysk Dank ‘takk’ og Gedanke ‘tanke’).

Hva sier kildene at ordet takk betyr da?
Jeg leste videre i Norske Leksikon(ibid), med stor nysgjerrighet. Der står det å lese:

Takk, teikn på glede og velvilje over noko blir gjort til gagns for ein,
til dømes som svar når ein mottek ei gåve,
får godord eller helsing og liknande.

Ordet er altså både et tegn- og et svar. Et tegn når vi opplever at noe blir gjort som har positiv virkning for oss, og et svar når vi får noe; enten det er noe konkret eller gode ord eller hilsninger. Vi kan vel stille oss bak en slik definisjon, alle sammen, kan vi ikke det?

Undervurdert kraft
Jeg vil komme med en påstand: Det å si takk, er undervurdert! Det er et ord vi legger merke til mangler når mennesker rundt oss ikke takker for oppmerksomhet eller gaver. Vi stusser over fraværet av takk. Det varmer imidlertid alltid hjertet mitt å høre akkurat det ordet, og jeg observerer hva ordet gjør med andre når jeg bruker det. Det er virkelig magisk. Det er like sterk opplevelse enten det er ett takk fra familie medlemmer, venner eller fremmede. Ordet har alltid den samme hjerteåpnende effekten. Ordet syntes med andre ord å være – automagisk, altså at det automatisk skjer gode ting når vi bruker ordet. Nå er riktignok begrepet automagisk en humoristisk kombinasjon av ordene «automatisk» og «magisk», og brukes i IT-bransjen.

Dette uttrykket brukes gjerne om systemer, apparater, prosesser eller funksjoner som fungerer tilsynelatende helt av seg selv, uten at man behøver å forstå hvordan, hvorfor eller tekniske årsaker til at det fungerer.
Wikipedia

Ordet takk synes dermed å ha en slik iboende fantastisk kraft. Det å få en takk gjør noe både med den som sier takk, og den som får en takk. Dette lille ordet på fire bokstaver, og en stavelse, er et ord som sier så mye og rommer enda mer. Ordet favner om både glede, takknemlighet og verdsettelse I tillegg er det med på å bygge tillit. Det forteller deg at jeg ser deg og at du ser meg. Hvordan er det forresten med deg: Er du flink til å si takk?

Takk for gleder og sorger
Vi mennesker har lettere for å takke for gledene i livet, enn å se på sorgene som et forhold en bør takke for. Erik Bye, en av våre folkekjære diktere, skriver i sin vakre Blå salme (1994) om det å takke i et poetisk språk. Teksten er å finne som salme, med melodi av Henning Sommero på CDen Langt nord i livet fra 1994.

«Jeg synger meg en blå, blå salme
og takker for all grøde som ble min.
For lyse døgn, for barneskritt i tunet
og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.
Men òg for våkenetter som aldri unte ro
men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto.
Nå synger jeg min salme.»

Bye viser i sin tekst at man kan takke også de forholdene i livet som ikke umiddelbart er positive, men som lager kontraster i livene våre. Kontraster som kanskje gjør at vi ser mer tydelig de gode opplevelsene i livet. Man må liksom kjenne mørket for virkelig å takke for lyset. Det er kontrastene i livet som tydeliggjør både gleder og sorger.

Hva takker vi for?
Forfatter Sidsel Mørch tilkjennegir sitt syn på hvordan hun ser på ordet takk, og bruken av det. Hun sier (Ordtak.no):

Jeg synes ikke det er så viktig å lære barn å takke som å lære dem hva de skal takke for - for ikke å snakke om hva de skal si nei takk til!

Mørch syntes det er viktig å lære barn hva de skal takke for. Og så vil hun at barn skal lære hva de skal takke nei til.

Så hva er det vanlig å takke for utover gaver og gode ord?

Det er mange grunner til å uttrykke en takk til andre mennesker: Du kan si i takk til den rundt deg som får deg til å strekke deg det lille ekstra som gjør at yter ditt aller beste, det som skal til for at resultatet blir så nær perfekt som det kan bli. Vi kan si takk til den som hjelper oss i å lykkes med noe vi ønsker å få til. De gode hjelpere som heier på oss når vi sliter oss gjennom siste sving og opp på den lange oppløpssiden. Noen ganger treffer vi mennesker som lærer oss noe om oss selv som vi ikke visste fra før av; de som setter lys på de blinde flekkene i oss (Joharis vindu). Vi kan takke den som åpner dører og slår ned vegger -både de fysiske dørene og veggen, men også de mentale. De som åpner for større forståelse av seg selv. Som vi ikke hadde greid å få til alene. Så er det døren til mulighetsrommet; ikke minst – det som viser deg alle de muligheter som ligger der, og som du kanskje ikke får øye på fordi du setter søkelys på begrensningene i stedet for mulighetene, men som andre kan peke på for deg.

Vi kan huske å si takk når vi opplever at noen gleder oss, enten for noe som er vakkert, eller at de får deg til å tenke i nye baner. Vi kan også, som Bye viser oss, takke for utfordringene som uroer oss og som får oss til å tenke, og en mulighet til å forstå seg selv bedre.

Gjentjenestens forbannelse
Det holder ikke alltid bare å si takk når en får en tjeneste. Om vi gjør ting for andre fordi de skal stå i takknemlighetsgjeld til oss, er vi inne på et feilt spor. Da går vi inn i en slags gjentjeneste-forbannelse, der det begynner å handle om hva vi skylder den andre, aller hva vi syntes de skylder oss. Hvis vi i tillegg begynner å tenke på tjenester vi utfører for andre som at vi ofrer noe, mens den andre får noe, fører det til en ubalanse i forholdet som ikke nødvendigvis er så bra. Lykkelige forhold, ifølge forskerne, kjennetegnes av et reelt ønske om å tilfredsstille partnerens behov, og å være trygg på at hun eller han ville gjort det samme hvis du skulle få behov for det.

Forhold som er basert på gjentjenester, slik som «jeg masserer deg, hvis du masserer meg», oppleves som mindre tilfredsstillende enn de som er basert på å dekke hverandres behov, slik som «jeg kan massere deg, fordi det ser ut som om du kan trenge det».

I vennskap er det ofte en slags stilltiende balanse der begge parter yter for hverandre, og når den ene har gitt mye, ytres det ofte i ord; - Nå har jeg drukket kaffe så mange ganger hos deg, at neste uke kommer du på kaffe til meg. Slike små ytringer øker bevisstheten om at det må være likevekt i forholdet mellom å gi og å få fra andre. At det forventes at en yter gjengjeld når en har uttrykte ett takk for det man har fått.

Om man ber andre om en tjeneste, eller ei beina, som vi sier, er det underforstått at den vi ber kan forvente å få en gjentjeneste tilbake, og den kommer i tillegg til ordet takk. Balansen i slike forhold der begge gir og får, er med på å skape gode relasjonelle bånd.

Takknemlighet
Like viktig som å takke er det å kjenne på takknemlighet. Noen ganger må vi lete etter noe å være takknemlig for. På Wikipedia (Wikipedia 2021) står det:

Takknemlighet er en positiv følelse eller holdning som kommer av verdsettelse overfor giveren av gode ting en har fått. Ordet kommer av norrøn og er beslektet med substantivet tanke.

Men- hva er takknemlighet – egentlig? Begrepet blir ofte misforstått fordi det ofte knyttes det til utveksling av gaver og tjenester- der vi kommer i en takknemlighetsgjeld om det blir ubalanse i forholdet mellom å gi- og få tjenester og gaver fra en annen. Å stå i takknemlighetsgjeld til noen er en utrivelig posisjon som ingen liker.

Takknemlighet fungerer som indre champagne, sier Katrine Aspaas (Aspaas, 2021) Hun har jobbet for å bringe den Emosjonelle revolusjonen til Norge. Takknemlighet kan sammenlignes med et forstørrelsesglass, som gir fokus til det som er mest meningsfullt i livet, mener hun(ibid).

Foreldreoppgaven er ofte stor og uoversiktlig-, og vi kan føle den uoverkommelig innimellom. Vi kan alle kjenne på at barn tilsynelatende tar det som en selvfølge at vi foreldre alltid står på pinne for at de skal ha det bra. Det er på dager der vi er litt nede, på minusdager at det hadde vært ekstra godt å få en genuin takk fra et barn Andre dager oppleves livet lett og vi gjør de dagligdagse oppgavene med glede. Dette skjer uten å tenke på at vi trenger å bli anerkjent for dette. Derfor er det viktig å stoppe opp når barna utrykker takknemlighet gjennom en takk, og virkelig nyte øyeblikket. Da utvider vi gleden vi føler til et nesten magisk øyeblikk, som vi kan spare på til en dag vi trenger litt oppmuntring.

Vi må også som foreldre huske på at evnen til å oppleve takknemlighet læres gjennom å se andre uttrykke takknemlighet. Vi lærer barn å sette pris på og å oppleve takknemlighet gjennom å selv vise at vi kjenner takknemlighet. Men ikke gjennom å kreve takk eller takknemlighet fra dem. Takknemlighet er altså ikke forbeholdt de gode periodene i livet. Den kan like godt oppleves i krise og sorg. Kontrastene livet gir kan gi perspektiv og dermed økt takknemlighet og søkelys på det som betyr aller mest for oss. Takknemlighet gir altså næring til gleden og, best av alt, vi kan øve oss på å være i den.

Takknemlighet må komme innenfra, den kan ikke påtvinges eller kreves av andre.
Å føle seg takknemlig uten å uttrykke det er som å pakke inn en gave uten å gi den.
William Arthur Ward (Ordtak.no)

Den amerikanske forfatteren Ward levde fra 1921 til 1994 som sier dette peker på at takknemlighet fungerer både som byggesteiner til tilhørighet og bånd til andre
Takknemlighet fungerer som en omstart for hjernen, som den vi gjør på PCen når den låser seg Crl+alt+del. Alle som har en PC, kjenner til hvordan vi restarter den. Men er vi bevisst på hvordan hjernen vår fungerer?

Når vi øver oss på å se etter hva vi er takknemlige for, går hjernen inn i en ny modus hvor stresset senkes og det er lettere å ha det godt med seg selv. Ordet hormon kommer fra det greske ordet hormao som betyr å sette i bevegelse eller sende. Deres funksjon er å sende informasjon mellom celler og organer. De er budbringere i kroppen vår, vårt eget interne postsystem kanskje?

Den biologiske kroppen vår strever etter likevekt, og den hater stress. Vagusnerven (Store medisinske leksikon, 2022) ønsker seg ro, og den kan vi påvirke gjennom pusten. En nedroet vagusnerve får stresshormonenes bølger til å legge seg til ro. De mest kjente stresshormonene er adrenalin og kortisol.

Takknemlighet kan utløse lykkehormoner hos oss, hormoner som dopamin, oksytocin, endorfiner og typofan.

Vi har ulike måter å uttrykke takknemlighet på. Noen viser det gjennom handlinger, andre gjennom å si det med ord eller å diske opp med ekstra god mat eller gi blomster. Det er gode grunner til å prøve å knekke koden med dine nærmeste - hvordan kommer deres takknemlighet til uttrykk?

Om vi lar takknemligheten omfatte både gleden over å ha og gleden over å gi, og at takknemlighet innebærer livsglede i forlengelsen av dette, sier Siri Abrahamsen (Abrahamsen, 2020). Vilkårene for at et voksent menneske skal føle takknemlighet, er at kravene om mat og omsorg ble møtt da det var spedbarn. Takknemlighet er et resultat av at man tidlig fikk spise seg mett; at man som voksen ikke har «utestående fordringer» (ibid). Dette er også i tråd med Maslows tenking om at vi må få oppfylt de grunnleggende behovene våre først; behovet for trygghet for mat drikke, ren luft å puste i og for tilstrekkelig søvn.

Det er flere typer takknemlighet – og om vi fokuserer på det å sette pris på hvordan vi det har i stedet for enn noe vi har fått – så hviler det, ifølge filosof Espen Gamlund (2014), på en type kontrafaktisk tenkning hvor vi tenker oss en mulig verden der vi er verre stilt enn vi faktisk er. Ofte vil denne typen takknemlighet forsterkes hvis vi faktisk har opplevd hvordan det er å mangle det vi setter pris på, for eksempel hvis vi har vært syk, arbeidsløs eller ensom.

Hvordan jobbe med takknemlighet
I vår tid er det mye fokus på å være i øyeblikket, i det å jobbe med mindfullness.
John Kabat-Zinn skriver om å tre ut av the doing mode og inn i the being mode (Kabat-Zinn, 2015). Mindfulness er å gå inn i en annen modus; the being mode.

En måte å bli litt mer takknemlig på er rett å slett å minne seg selv om grunnene til å være takknemlig. Om vi finner tre ting hver kveld å takke dagen for, kan det være tilstrekkelig, sier Katrine Aaspaas (Aaspaas,2021). Aaspaas foreslår en takknemlighetsdagbok der du skriver ned tre ting som gikk bra denne dagen, og deretter noen ord om hvorfor det gikk som det gikk.

Sivert Straume forteller:

Det å minne seg om positive hendelser vil rette oppmerksomheten mot positive ting og dermed aktivere positive følelser og flere positive tanker. Når man i tillegg reflekterer over grunnene til at det gikk bra, så fordyper man seg i de positive hendelsene. Dette motvirker nedstemthet og depresjon. Deprimerte tenker mørkt om både seg selv, andre mennesker og verden. Når man reflekterer over grunnene til at ting har gått bra vil man oppdage at en selv kan duge, andre kan være hjelpsomme eller at verden er et sted man noen ganger kan være heldig. (Straume, 2018)

Ikke bare setter takknemlighetsarbeid hjernen inn på et spor der den leter etter hva vi kan være takknemlig for, dette arbeidet motvirker også depresjon.

Forskning
Filosofen Espen Gamlund sier:

Det en viktig moralpedagogisk oppgave for foreldre og pedagoger i skole og barnehage å oppøve barnas evne til å forestille seg at ting var annerledes enn det er, og samtidig til å kjenne på en takknemlighet over hvordan de har det. Den solidaritet som springer ut av denne formen for takknemlighet kan igjen brukes til å hjelpe de som ikke har det så godt, det være seg mennesker i fattige land eller vanskeligstilte mennesker her hjemme (Gamlund 2014).

I et intervju i Kvinner og Klær (2019) forteller Pål Johan Karlsen, for seg hvordan det påvirker oss å være takknemlige.

– Når folk blir spurt om når i livet de har hatt det best, forteller mange at det var øyeblikk fylt av takknemlighet, sier Karlsen.

– Å være takknemlig er en god måte å skru av negative følelser og tanker som skuffelse, bitterhet, misnøye på, fastslår han.

Hans påstand støttes av vitenskapen:

Forskning på lykke viser at det gjør oss godt å takke, og at takknemlighet har mange positive konsekvenser. Takknemlige mennesker får ofte mer energi og andre helsefordeler, bedre relasjoner til både venner, partner og familie – og sannelig kanskje også bedre lønn.

Martin Seligman, (Seligman, 2009) han som startet den psykologiske retningen positiv psykologi gir oss begrunnelser for å praktisere takknemlighet. Det hjelper oss med:

1. Åpner døren for gode relasjoner.
2. Bedrer fysisk helse.
3. Bedrer psykisk helse
4. Øker empati og reduserer aggresjon.
5. Bedrer søvnkvaliteten.
6. Bedrer selvfølelsen.
7. Øker mental styrke

Alle disse grunnene er positive for livet til menneskene i dag.

Forskningen til Martin Seligman viser at mennesker som aktivt og systematisk praktiserer takknemlighet har:

– Færre symptomer på fysisk sykdom.
– Bedre søvnkvalitet.
– Frigjør dopamin i kroppen.
– Økt energinivå.
– Mer sosial
– Mer tilgivende
– Mer hjelpsom

Yale University – bestselgede kurs noensinne – heter The Science of Wellbeing – eller Forskningen bak glede, på norsk. Professor Laurie Santos og har gjort denne forskningen tilgjengelig for oss alle gjennom dette kurset(Yale 2022)Santos forteller studentene hvordan vi mennesker systematisk feilvurderer hva som gir oss livsglede. Vi tror det er penger, gode karakterer, en bra jobb og den store kjærligheten – mens det egentlig handler om små, daglige ting; som å hjelpe andre. Utføre små, snille handlinger. Bruke kreftene våre og delta i arbeid som kjennes meningsfylt.

Per Fuggeli (2013) minte oss stadig på viktigheten av å være noe for andre; å tilhøre en flokk, og ifølge han var det selve meningen med livet.

Til slutt
Som gjetergutten Santiago i Alkymisten, Paolo Cohelos( 2016)legendariske bok om å følge sine drømmer, så førte reisen hans han tilbake til der kan kom fra, der var skatten begravet. Å følge hjertet er kanskje også å følge takknemligheten, og å se det store i det små som Einar Skjæråsen så vakkert skildrer?

Jeg får så veke hender
når søvnen faller på:
- Takk for i dag og takk for
det store i det små.
Einar Skjæraasen

Å takke er altså en automagisk handling som utløser takknemlighet over det vi har, og det vi får av gode ord og gjerninger fra andre. Det handler om å vise at en setter pris på relasjonen til andre mennesker, og et takk- og en uttrykt takknemlighet styrker de relasjonelle båndene, altså det store i de små dagligdagse hendelsene.

Litteraturliste:
Abrahamsen,S. (2020): Foreldre for livet. En håndbok for å ha det bra sammen.

Aspaas,K. (2021) hentet 080821 fra: https://www.kathrineaspaas.no/takknemlighet-irriterende-sunt/

Bye,E,(1994) Langt nord i livet, Kirkelig Kulturverksted

Coelho,P.( 2016 )Alkymisten, Bazar

Fuggeli,P.(2013) Journalen, Universitetsforlaget

Gamlund,E.(2014) Hentet 080821 hentet fra :https://politiskfilosofi.w.uib.no/2014/12/31/takknemlighet/

Kabat-Zinn,J. (2015) Livets katastrofer, Arneberg Forlag

Karlsen, P.J. (2019) Intervjuet i Kvinner og klær om «Psykologi i et nøtteskall» Hentet 16.01.2022 fra: https://www.kk.no/livet/lykken-er-a-vaere-takknemlig/67823651

Munthe,M.(20010) Bukke, nikke,neie, Cappelen Damm

Mørch,S.(2022) Takknemlighet.Hentet 16.1,2022 fra https://www.ordtak.no/index.php?emne=takknemlighet

Seligman, M. (2009) Lykke, Universitetsforlaget

Skjæraasen, E.(2021) Takknemlighet Hentet 16.01.22 fra https://www.ordtak.no/index.php?emne=takknemlighet

Store Norske leksikon (2022): Takk Hentet 16.01.22 fra: https://snl.no/takk

Store Medisinske leksikon (2022)Vagusnerven Hentet 16.01.2022 fra https://sml.snl.no/nervus_vagus

Straume,S.(2018)Takknemlighet gjør oss lykkeligere Hentet 16.01.2022 fra: https://bypsykologene.no/2018/11/takknemlighet-gjor-oss-lykkeligere/

Ward,W.A.(2021) Takknemlighet. Hentet 16.01.2022 fra fra Siterte sitater.no https://www.ordtak.no/index.php?fn=William%20Arthur&en=Ward

Wikipedia(2018) Automagisk: Hentet 16.01.2022 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Automagisk

Wikipedia (2021) Takknemlighet Hentet 16.01.2022 fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Takknemlighet

Yale (2022) The Science of well-beings Hentet 16.01.2022 fra: https://www.coursera.org/learn/the-science-of-well-being?utm_source=gg&utm_medium=sem&utm_campaign=09-ScienceofWellBeing-ROW&utm_content=B2C&campaignid=9722859275&adgroupid=100391762620&device=c&keyword=laurie%20santos%20happiness&matchtype=b&network=g&devicemodel=&adpostion=&creativeid=442206264683&hide_mobile_promo&gclid=Cj0KCQiAoY-PBhCNARIsABcz773x4wnw6HOxCu5Ow3zBHjdwvqyvuLLaEvkYWlOW_dH9QBaO-5K7YQIaAkbhEALw_wcB