Sammendrag
I denne oppgaven har jeg brukt BIKVA modellen som utgangspunkt for å eksplorere hvordan BIKVA modellen kan brukes for å løfte fram brukerstemmen i skolen, for å drive kvalitetsutviklingsarbeid og for å skape endring i oppvekstfeltet i en kommune. Et utvalg av elevstemmer med behov for særskilt opplæring i skolen ble løftet fram og videre til lærere, lederne og politikere gjennom intervjuer, som samlet i denne oppgaven gav en samskapt og kompleks forståelse av elevene og systemet de er i. Utprøvingen av BIKVA modellen viste for vårt utvalg å være en kvalitativ metode som skapte engasjement, lot deltakerne bli sett og hørt og som satte brukerstemmen i fokus og skapte endring i forståelse, i hovedsak til å mene at elevene sin stemme er viktig og elevene kan være en ressurs for organisasjonen. Det var et godt utgangspunkt for videre dialog i kommunen og en metode som var lett å bruke for en psykolog i PPT for kvalitetsutviklingsarbeid som gir en positiv og åpen innfallsvinkel som inngangsport til å drive systemarbeid i skoler og barnehager med eleven i fokus.

Nøkkelord: BIKVA, brukerstemmen, kvalitetsutvikling, PPT.

I denne oppgaven ønsker jeg å utforske en metode for å drive kvalitetsutviklingsarbeid sammen med en skole. Kvalitetsutvikling kan forklares som at det «kontinuerlig skapes løsninger som øker treffsikkerheten av det offentliges innsats og dermed effekten av de velferdsstatlige ytelsene» (Krogstrup og Brix, 2019, side 21, fritt oversatt til norsk (heretter skrevet som f.o.t.n.)). Som psykolog i en kommune er det viktig å ha et samfunnsperspektiv for å se på hvordan vi kan hjelpe systemene vi er i til å øke treffsikkerheten av tjenestene for brukerne. For å vite om jobben vi gjør i PPT er nyttig for barna er det viktig å spørre de det gjelder; elevene. Barn har en lovfestet rett til å bli hørt om sin mening (FNs barnekonvensjon, 1989; Grunnlova, 1814, §104; Forvaltningsloven, 1967, §17). BrugerInvolvering i KVAlitetsudvikling (BIKVA) er en modell for å løfte fram brukerstemmen på en systematisk måte, som kan bidra både til endrings- og kvalitetsutvikling i en organisasjon (Krogstrup & Brix, 2019). Jeg ønsker å ta utgangspunkt i denne modellen og tilpasse den til arbeid i kommunen for å eksplorere fordeler og ulemper ved å bruke av metoden i kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med en skole. Videre har jeg valgt denne metoden fordi at den setter brukeren i sentrum; som i denne oppgaven er elevene. Jeg har valgt å fokusere på elever som kommer inn under PPT sitt arbeid med særskilt behov for tilpasning i skolen. Kvalitetsutviklingsarbeid kan være utfordrende i PPT; man skal klare å komme i posisjon til å drive endringsarbeid selv om oppdragsgiver gjerne er noen andre enn de som skal endre seg. Som psykolog i PPT er det viktig å vite at man bruker metoder som er evidensbaserte og som vi tenker kan skape reell endring for brukeren. Jeg ønsker å se på om BIKVA modellen kan være en måte å komme i posisjon for endringsarbeid i kommunen, og her spesifikt i oppvekstsektoren der brukeren defineres som elev med behov for særskilt tilpassing i skolen. PPT sitt mandat er todelt; PPT skal både utarbeide en sakkyndig vurdering der loven krever det og PPT skal hjelpe skoler i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlig behov (Opplæringslova §5-1, Opplæringslova §5-6).

Krogstrup og Brix (2019) mener at vi er i et paradigmeskifte fra styringsformen New Public Management, der mange av prosessene i organisasjoner var top-down prosesser, til starten på en New Public Governance (også kjent som Collaborative Governance) der man ønsker «at styring og utvikling skal skje i samarbeid mellom involverte interessenter både internt i offentlige organisasjoner og på tvers av disse» (Krogstrup & Brix, side 13, f.o.t.n.). BIKVA modellen hører til paradigmet collaborative governance der en ikke på forhånd har bestemt målet og der det er viktig å involvere brukerne (heretter brukes det norske begrepet samstyring for collaborative governance (Andreassen, 2019)).

Samstyring kan beskrives som at makten i nettverksstyringen blir fordelt fra å kun ligge hos staten til at staten er en av aktørene sammen med andre aktørerer (som brukere, private aktører og frivillige organisasjoner). Formålet med samstyring er «å øke effekten av velferdsstatens ytelser ved mobilisering av nettverk, gjennom samarbeid og herunder involvering av brukere og borgere» (Krogstrup og Brix, 2019, side 22-23, f.o.t.n.). Ved å gjøre brukerne til co-produsenter av tjenesten i kvalitetsutviklingen ønsker en å øke treffsikkerheten på tiltakene (Krostrup & Brix, 2019, side 13 & 14).

Krogstrup og Brix skriver i sin bok (2019) om erfaringer ved bruk av BIKVA modellen og dens anvendelsesmuligheter. De legger til grunn en gjennomgang av 69 caser der BIKVA modellen er brukt og mener at den bidrar til faktisk viten der man tidligere bare hadde antakelser (Krogstrup og Brix, 2019, side 14 & 17). Modellen ble utviklet i 1990-årene, men presenteres nå på nytt i et samstyringsperspektiv (Krogstrup og Brix, 2019, side 14) der en ønsker et mer samordnet og integrert offentlig styringssett. Behovet for mer samordnende og integrerte tjenester kommer som følge av en kompleks oppbygning av samfunnet med mange ulike aktører som ikke er underlagt statens kontroll og derfor krever en større deltaking fra aktørene en samarbeider med (Andreassen, 2019, s. 27, 28 & 29). Man kan tenke at brukerinvolvering øker organisasjonen og dens deltakere sin kapasitet (capacity building) med det formålet å øke treffsikkerheten og videre effekten av organisasjonens innsats (Krogstrup og Brix, 2019, side 15). Man ønsker at en organisasjon skal ha absorptive capacity, det vil si «økt treffsikkerhet og dermed økt effekt av innsats gjennom ny kunnskap, herunder den kunnskaper og fortolkning brukerne har» (Krogstrup og Brix, 2019, side 15, f.o.t.n.). BIKVA modellen har lagt opp til intervjuer med ulike nivå i en organisasjon og ønsker å legge til rette for en samskapning mellom nivåene etter hvert som stemmene blir brakt oppover i nivåene. En av tilpasningene jeg har jobbet mye med er tiltak for å øke psykologisk trygghet. Psykologisk trygghet er «en subjektiv opplevelse av å tørre ta personlig risiko i mellommenneskelige forhold» (s. 6, Magnus, Solberg og Dyrdal, 2021) og er et begrep som Amy Edmondson (1999) brukte da de fant at de team som opplevde det som trygt å kunne snakke om sine feil viste bedre resultater og var mer effektiv (Magnus, Solberg og Dyrdal, 2021, s. 9).

Metode
Jeg har tatt utgangspunkt i BIKVA modellen, og har tilpasset hvert ledd for å best mulig passe for vår kommune og for de brukerstemmene jeg ønsket å hente fram. Jeg bruker kunnskap og erfaring fra arbeid i PPT, min kliniske erfaring og min psykologiske utdanning for å tilpasse modellen slik at elever med behov for tilrettelegging får større mulighet for å delta. Under har jeg laget en modell som viser hvilke nivåer jeg har inkludert i denne utprøvingen av modellen og som viser hvordan kunnskapen blir mer kompleks etter hvert som stemmene adderes. Elevene er valgt som brukerstemmene, lærere som mellomledere, ledere i oppvekst som ledere og til slutt politikere i oppvekst som politikerne. Her følges BIKVA modellen. Tilpasningene gjort av BIKVA modellen er hvordan intervjuene er planlagt og gjennomført, det er lagt til evalueringsskjema og det er gjort en del arbeid med tiltak for å øke psykologisk trygghet.

Forskningsspørsmål
Dette er en kvalitativ evaluering som eksplorerer en BIKVA modell der formålet er å skape erfaringer med modellen, og med de valgene og tilpasningene vi gjorde, for å skape erfaring for eventuell videre bruk. Formålet med evalueringen var å utforske BIKVA modellen for å se hvordan den egner seg til å bruke i oppvekstfeltet i kommunen og som en del av PPT sitt arbeid med kvalitetsutvikling i skolen. Forskningsspørsmål 1 er: «Hvordan kan BrugerInvolvering i KVAlitetsudvikling (BIKVA) modellen brukes av PPT i kvalitetsutviklingsarbeid i en skole og i oppvekstfeltet i kommunen, for å skape brukermedvirkning, og for å skape endring?» Underspørsmål: Hvordan kan jeg som psykolog i PPT tilpasse modellen for å passe til brukergruppen?

Fokuset for kvalitetsutviklingsarbeidet var læring og skole som tema for elever som har behov for særskilt tilrettelegging på skolen. Det var ikke bestemt et spesifikt mål for endring ved utføring av BIKVA modellen, da dette ligger i modellens natur at målet samskapes i prosessen. Jeg ønsket å se nærmere på hva elevene syntes var viktig på skolen for dem, og hvordan de selv opplevde å få best læringsutbytte. Jeg som psykolog og PPT rådgiver er i denne oppgaven fasilitator (begrep brukt i BIKVA modellen om den som styrer prosessen) og kom inn prosessen med en åpen holdning og uten forhåndsbestemte mål for endring (Krogstrup & Brix, 2019). Hensikten var å hente fram elevenes stemmer for å så bringe dette videre oppover i nivåene over for å se om det var noe som var mulig å endre eller forbedre på bakgrunn av det elevene var opptatt av. Videre var jeg opptatt av å skape psykologisk trygghet for å øke sannsynligheten for å hente fram elevenes stemme (Magnus, Solberg og Dyrdal, 2021). Det var viktig at spørsmålene som ble stilt til elevene var åpne, slik at fokuset for budskapet som gikk oppover var av mening for elevene og ikke i særlig grad påvirket av hva jeg som PPT rådgiver mente var viktig. Jeg snakker om brukermedvirkning på to nivåer i denne oppgaven; som innholdet av det brukerstemmen kommer med som i denne oppgaven først og fremst er elevene, men også brukermedvirkning av alle deltakerne underveis i hele prosessen som et samskapt produkt der alle stemmene på de ulike nivåene blir tatt på alvor og hørt.

Utvalg
I denne evalueringen har jeg valgt å invitere elever på et av mellomtrinnene på en skole, i en stor kommune i Norge, som brukerstemmen. Alle elevene var barn som har behov for særskilte tilpasninger i skoletilbudet sitt utover det ordinære tilbudet. Det var 7 elever som deltok av de 9 som ble invitert. Elevene har ulike behov og er ikke en homogen gruppe med behov for like tilpasninger. Videre valgte jeg de nivåene over brukerstemmen som var naturlig å inkludere i vår kommune som har direkte eller indirekte påvirkning på elevenes skole innenfor oppvekstfeltet. Nivåene som ble valgt var lærere, ledere og politikere. Nivåene ble valgt med bakgrunn i organisasjonskartet, men også i samarbeid med deltakerne. Det var tre lærere som deltok. Det deltok to ledere fra organisasjonen og fire politikere fra utvalget for oppvekst. I oppgaven er det gjort anonymiseringer på grunn av et lite utvalg. Denne skolen ble valgt fordi at jeg arbeider i PPT og kjenner skolen godt. Jeg er kjent med noen av elevene fra før av, og vil følge flere av elevene videre i sitt skoleløp slik at stemmen deres også vil kunne få betydning for dem videre i sakkyndig vurdering.

Samtykke og tilpasninger før intervensjonene
Intervensjonene i denne oppgaven er intervjuer med de ulike nivåene som er oppbygningen i en BIKVA modell. Det ble gjort tilpasninger til modellen før intervensjonene ble gjennomført; elevene fikk en invitasjon (vedlegg 1). Invitasjonen hadde kort og tydelig tekst, enkle ord og stor skrift. Dette var for å inkludere de med lese- og skrivevansker og generelle lærevansker. Videre gav jeg en tydelig oversikt om innholdet for å sikre et reelt samtykke. Jeg la med bilder som visuell støtte og laget bolker som viste tidsrommet og hva vi skulle gjøre i hver bolk. Jeg la med informasjon om meg med bilde for å skape forutsigbarhet og å øke sannsynligheten for psykologisk trygghet og forutsigbarhet hos elevene. Foreldre fikk tekstmelding, telefon og samtykkeskjema (vedlegg 2). Ved å ringe foreldrene fikk jeg formidlet verdi til elevstemmen, og jeg fikk nyttige råd som jeg tok med i videre utførelse av oppgaven. Ledelse satt av tid og ressurser på skolen, og lærere hjalp til i utførelsen.

Intervensjonene - intervju og evalueringsskjema
Det ble gjennomført gruppeintervjuer og enkeltintervjuer med alle nivåer valgt ut for å innhente stemmene og å skape refleksjon om det som kom fram. Det å ha ulike typer intervju (individuelle intervju og gruppeintervju, elever med og uten lærer), å gjennomføre evalueringsskjema på slutten av intervjuene og gi belønning er tilpasninger til BIKVA modellen som er gjort i denne oppgaven. Noen av intervjuet ble tatt opp på bånd, oppbevart trygt og transkribert og anonymisert. Lydbåndet ble så slettet. Noen av intervjuene ble ikke tatt opp på bånd, da noterte jeg underveis, anonymiserte materialet og makulerte notater i etterkant av transskribering.

Intervju med brukerstemmen: elevene
Det ble utført to ulike intervjuer med elever. Det første intervjuet ble gjennomført med en gruppe elever på 5 sammen med to lærere. Vi gjennomførte intervjuet i et rom der elevene er trygge og som de har gode assosiasjoner til. Vi hadde papir og tusjer tilgjengelig for å gjøre elevene mer trygge, avlaste fokuset deres og deres evt. motoriske uro slik at det ble lettere å delta i intervjuet. Jeg fulgte en intervjuguide (vedlegg 11), men var åpen for innspill fra elever og lærere. Instruksjonene var at elevene kunne svare, tegne eller skrive svaret sitt. Dette var for å sikre at alle hadde mulighet for å delta i intervjuet og vise sin stemme uavhengig av eventuelle vansker. Lærerne fikk instrukser på forhånd om deres rolle; å støtte elevene til å si sin stemme og å hjelpe hvis noen trengte å gå ut m.m. Hovedtema for spørsmålene var hva som er viktig for elevene i skolen og ved læring. I introduksjonen hadde jeg fokus på å bruke et lett språk, bruke ord som de er vant til å bruke, og være tydelig på planen for dagen for å øke trygghet. Jeg ville at de skulle skjønne at jeg mente at stemmen deres var viktig og verdifull, og at vi ønsket at de skulle fortelle hva de mente om skolen. Jeg holdt spørsmålene ganske åpne fordi at jeg ville vite hva de synes er viktig på skolen uten å styre dem for mye. Videre spurte jeg ikke direkte om spesialpedagogisk hjelp da flere av elevene vet lite om akkurat hva som er det ordinære tilbudet og ikke. Jeg hadde med meg konkrete stikkord som hjelpespørsmål, disse ble brukt slik at elevene kunne ta tommel opp, tommel til siden og tommel ned for å svare. På den måten fikk alle gitt sin mening og de kunne gi en nonverbal tilbakemelding. Spørsmål om korona var et eksempel på noe som gruppen brakte inn som ikke var med i intervjuguiden. Etter spørsmålene fylte alle elevene ut et evalueringsskjema (vedlegg 3) anonymt, noen med hjelp fra lærere. Evalueringsskjemaene bestod av lite tekst, og med smilefjes som svaralternativer for å sikre at alle kunne svare og forstå hva de svarte på. Til slutt hadde vi belønning til de som var med. Belønningen ble valgt etter innspill fra foreldre og lærere. Vi spiste popcorn, drakk brus og spilte ulike spill (brettspill, biljard).

Det var to elever som ikke kunne delta i det første intervjuet av elevene og som gjerne ønsket å være med. Vi gjennomførte derfor et nytt intervju der vi fikk prøve ut et annet design; nemlig intervju uten lærerne. Det var to elever sammen med meg som utførte de samme delene som ovenfor; introduksjon, intervju med intervjuguide og tegneark foran oss, evalueringsskjema og belønning med popcorn og brettspill.

Intervju med lærere og ledere
I alle intervju var det fokus på å formidle psykologisk trygghet; at det var åpent for deres stemme. I møte med lærere og ledere hadde vi bevertning da jeg tenker at det å ha flere ting å ha fokus på er nyttig for å øke psykologisk trygghet og for å gi dem en mulighet for å regulere seg underveis i intervjuet. Videre er det et signal til dem om at de og det vi holder på med er viktig, noe som kan understreke følelsen av å bety noe og å være verdifull.

Vi samlet tre lærere som deltok i et gruppeintervju. Jeg oppsummerte det som elevene sa punktvis, og vi gikk gjennom dette sammen med lærerne. De fikk spørsmål om hva de satt igjen med etter intervjuet med elevene. Formålet med intervjuet var å se på det elevene sa og om det var noe av dette lærerne tok med seg videre eller ønsket å endre på. Etter intervjuet fylte de ut et evalueringsskjema (vedlegg 4).

Vi hadde to ulike intervjuer med ledere. I det første intervjuet deltok en leder sammen med lærerne fordi at jeg ønsket effekten av en dialog og metakognisjon sammen med andre som et gruppeintervju gir. Vi så på det stemmene under leder og leder fikk spørsmål om hva hen satt igjen med av det de sa. Lærerne ble spurt om det hadde kommet noen nye tanker hos dem nå når de hørte elevstemmen igjen og om det var det noe jeg glemte/sa feil til leder fra lærerstemmene for å unngå misforståelser. Etter en dialog og refleksjon om det som var kommet fram ble det gitt ut et evalueringsskjema til leder (vedlegg 5) og det ble gitt andre evalueringsskjema til lærerne (vedlegg 6). Formålet med evalueringsskjemaene var å få et bedre grunnlag for å evaluere fordeler og ulemper med modellen som det er tatt utgangspunkt i, og videre å stimulere til refleksjon, og å skriftlig gjøre mulige implikasjoner og videre arbeid med elevstemmene som kom fram på de ulike nivåene, sammen med lærerstemmen. Som avslutning ble det takket for at de hadde vært med, at deres bidrag var viktig og jeg fortalte om hva som skulle skje videre med oppgaven. Intervju to med leder ble utført med leder alene digitalt og hadde lik oppbygning som de andre intervjuene (vedlegg 7).

Intervju med politikerne og samling for alle deltakerne
Intervjuet med politikerne foregikk på en litt annen måte; i en samling med alle nivåene tilstede fysisk, i stedet for et gruppeintervju med kun politikerne. Oppbygningen av samlingen var lik som i de andre intervjuene. Jeg inkluderte alle nivåene på denne samlingen var fordi at flere ønsket å få være med å høre på når elevstemmene og nivåene over ble presentert for politikerne. Det ble derfor lagt opp til en felles samling der alle som deltok i evalueringen ble invitert til å komme å høre på. Både elevene, foreldrene til elevene, lærerne og lederne ble invitert til å komme. Det ble sendt ut en invitasjon tilpasset hvert nivå (vedlegg 12, 13 og 14), og foreldrene fikk alle en telefon eller mulighet for telefon samtidig med at invitasjonen kom. Det deltok to elever, ingen foreldre, to lærere og to ledere sammen med de fire politikerne som kom for å høre elevstemmene. Det ble gitt en enkel bevertning, og elevene hadde tilgang på tusjer og papir underveis. Jeg hadde et stort fokus på å være så kort som mulig slik at elevene skulle kunne delta, da noen kunne få vansker med å sitte i ro over tid. Jeg presenterte stemmene fra elevene, lærerne og lederne til politikerne. Politikerne fikk så spørsmål om hva de satt igjen med av det elevene hadde sagt og hva de andre hadde sagt. Etter intervjuet fikk elevene diplom for å ha deltatt og en liten oppmerksomhet. Det ble så delt ut evalueringsskjema til politikerne (vedlegg 8), og egne evalueringsskjema til de andre nivåene (vedlegg 9 & 10). Alle deltakerne fikk en liten oppmerksomhet.

Etterarbeid etter intervensjonene
Jeg transkriberte det som kom fram fra alle intervjuene, og oppsummerte hver av intervjuene før jeg presenterte de til neste nivå. Oppsummeringen var på ca. en side hver, der elevstemmen fikk mest plass. Jeg tok hovedpunktene fra intervjuene og samlet de under hovedtemaer. Fordi at dataene er gått gjennom denne bearbeidingen kan informasjon ha gått tapt eller blitt misforstått. Det ble gjort et grep for å kvalitetssikre informasjonen, der lærerne fikk komme med innspill i gruppeintervju med leder om jeg hadde oppsummert det riktig. Videre ble det også gjort en kvalitetssjekk med alle nivå under politikerne på felles samling med alle tilstede der de fikk mulighet for å gi beskjed om jeg hadde glemt noe viktig, misforstått noe eller de hadde kommet på noe viktig i mellomtiden. Ulempen med å ta det i plenum kan være at noen tørr å gi beskjed. Jeg har ikke fått kommentarer på innholdet verken i evalueringsskjema eller muntlig til meg.

Resultat
Ved å bruke BIKVA modellen har vi skapt ny kunnskap ved å utføre intervensjonene (gruppe og individuelle intervjuer). Jeg har valgt å dele inn resultatframstillingen i ulike nivåer; i del 1 ser jeg på innholdet fra stemmene til brukerne og de andre deltakerne fra intervjuene og evalueringsskjemaene. I del 2 ser jeg på endringer som er rapportert inn og utbyttet deltakerne har rapportert inn og som jeg har sett. Endringer har jeg valgt å beskrive som endring i forståelse (sensemaking) og som evne til å bruke den nye kunnskapen (absorptive capacity) fordi at man i BIKVA modellen skiller mellom disse to endringene (Krogstrup & Brix, 2019).

Del 1: Resultat - innholdet i stemmene fra intervensjonene
Resultatet under beskriver hva innholdet i stemmene i vårt utvalg var, basert på intervjuene og evalueringsskjemaene.

Elevstemmene
Elevene sine stemmer samsvarte ganske mye, både innad i gruppen og mellom de to elevgruppene. Vi fikk litt mer forslag til hvordan lærerne skulle være i intervjuet uten lærerne, og de var mer opptatt av teknologi, men også gruppe en tok opp dette. Fordi at svarene til elevgruppene var så like vurderes det derfor som adekvat å oppgi resultater fra begge intervjuer samlet. Elevene svarte oppsummert at de var opptatt av temaene opplevelser i skolen, en variert og aktiv hverdag, mat, motivasjon fra lærerne, varierte og praktiske innlæringsmetoder, det psykososiale miljøet og miljø og teknologi (se tabell 1). I evalueringsskjemaene svarte elevene at de likte å delta i prosjektet. De følte at de kunne være ærlig og fikk sagt det meste som de ville. De hadde ingen forslag til forbedring av modellen, bortsett fra litt mer tid til belønning. Elevene syntes at det var kjekt å være med. I evalueringsskjema etter siste felles samling med politikerne skrev elevene at det var bra å være med på samlingen. De kjente seg igjen i det jeg gjenfortalte fra deres stemme. De ville også ha anbefalt andre elever til å delta i et slikt prosjekt som dette. De følte at politikerne forstod hva de selv og de andre elevene mente.

Lærernes stemmer
Lærerne satt igjen med at elevene vil ha en mer praktisk og aktiv innlæring, og at de lærer mer når de gjør noe gøy. Lærerne ser både utfordringer og mulige løsninger for å klare dette (se modell 2). Lærerne skrev i evalueringsskjemaene at de syntes at det var greit eller kjekt å være med på prosjektet. Lærerne sier at de har lært litt nytt om elevene og har noen tanker om hva de kan gjøre videre med utgangspunkt i hva elevene har sagt. De opplevde å få reflekterte over egen praksis. Lærerne fikk bekreftelse på hva de gjør som elevene profiterer på og at tiltakene de har utover ordinær opplæring virker. I evalueringsskjema etter siste felles samling med politikerne skrev lærerne at det var en god opplevelse å delta på samlingen. På spørsmål om de kunne være ærlig på det de ønsket å si svarte de «litt» og «ja». De følte at politikerne tok imot elevenes stemme i intervjuet og hørte deres egen stemme «litt» og «ja». De opplevde at modellen var god til å få elevens stemme til å høres i alle ledd. Det som kunne gjort prosessen eller samlingen bedre eller nyttig; at det var mulig å stille spørsmål til hverandre. Totalt sett syntes lærerne at opplevelsen og deltakelsen har vært god.

Lederne sine stemmer
Lederne er opptatt av at brukerstemmen er viktig og at metoden virket god for å få fram stemmene. De ble engasjert til å hjelpe med deres egen kunnskap for å styrke lærerne i balansen mellom fokus på kreativitet og læreglede, og fokus på kontroll som går på bekostning av autonomi hos lærerne. De ønsker å ta med elevstemmen inn når de skal bygge en ny skole. Lederne skrev i evalueringsskjemaene at de fikk innsikt i egen organisasjon og at de fikk kunnskap som er nyttig for å vite veien videre for utviklingsarbeid ved skolen. Lederne opplevde å lære mest nytt om elevene. Lederne syntes at det var en god opplevelse å delta i prosjektet og i intervjuet. Lederne opplevde å bli engasjert, informert og motivert selv. I evalueringsskjema etter siste felles samling med politikerne var lederne var delt i sin opplevelse og skrev at det var en grei og en god opplevelse å delta på samlingen. Lederne ønsket mer mulighet for dialog med politikerne. De opplevde at politikerne tok imot elevens stemmer. Lederne var delt i opplevelsen av å bli hørt av politikerne. Lederne skrev at det var interessant å høre tankene til politikerne. Det ble enda tydeligere hvor viktig elevens stemme er, og om det mulig å bruke dem som ressurs i mobbesaker. Totalt skriver lederne at det var en god opplevelse å delta i prosjektet. Lederne skrev at modellen er interessant fordi at den legger til rette for refleksjon over svarene andre gir, og at det hadde vært kjekt å høre refleksjoner til de andre nivåene etter at de hadde hørt politikerne.

Politikere
Politikerne la merke til at elevene ønsker at det skal være gøy å lære, ønsker motivasjon, praktisk og konkret innlæring og et godt psykososialt miljø. Politikerne har hørt flere teoretikere snakke om de dette, men de oppdaget nå at også elevene sa de samme tingene. De ønsker å se på hvordan de videre kan hente inn elevstemmen og kvalitetssikre dette arbeidet, kanskje ved å sammenligne med elevundersøkelsen (Udir, 2022). «Elevstemmen er grunnleggende kunnskap som vi politikere må vite». Politikerne svarte at de syntes at det var en god opplevelse å delta i dette intervjuet. De opplevde å få vite mer og noe nytt om elevene (3 ja, 1 litt). De lærte litt nytt om lærerne (1 ja, 2 litt og 1 nei), om lederne (2 nei, 1 litt og 1 ja). De fikk alle vite noe som de ønsker å se videre på, og/eller hjelpe lederne med å utføre. De ønsker å opprette et elevpanel med alle partene (elever, lærere, ledere og politikere) og lytte til elevene og ta dem på alvor. Politikerne hadde ønsket seg bedre tid til å få gjennomgang over hva de forskjellige nivåene har svart i undersøkelsen, og mer tid til å få snakke og reflektere. Politikerne sier at delta på denne samlingen var veldig nyttig for de i det arbeidet de står midt oppe i nå; arbeider med felles struktur for alle skolene.

Del 2: Prosessresultat og utbytte
Det kan se ut til å ha skjedd en endring og en verdiskaping hos deltakere på nivåer over elevene i deres sensemaking (forståelse) og sensegiving (å skape mening) og noe endring i atferd eller at de evner å ta i bruk den nye kunnskapen for å gi videre endring (absorptive capacity) som følge av intervensjonene gjennomført i tilpasningen av BIKVA modellen. Hovedfunnet i endring av deltakerne over brukerstemmen var at en endret oppfattelse til at elevstemmen er viktig eller mer viktig. Særlig gjaldt denne endringen politikernivået.

Jeg opplever at elevens utbytte av å delta var at stemmen deres ble hørt og den ble tatt på alvor av mange ledd over dem. De fikk påvirke sin sakkyndige vurdering. Systemene over dem endret forståelse og noe atferd som følge av det de sa. Elevene syntes at det var kjekt å være med; «er alt dette til oss?» Lærerne sa at; «det var godt å bli hørt» og de fikk reflektert over sin egen praksis. Lærerne fikk en bekreftelse på hva de gjør som elevene profiterer på og at det spesialpedagogiske tilbudet deres ser ut til å gi elevene læringsutbytte. Lederne fikk innsikt i egen organisasjon, og fikk vite veien videre for utviklingsarbeid ved skolen og i kommunen. Lederne lærte mest nytt om elevene og har endret atferd. De tar nå for eksempel elevene med i avgjørelser på skolen (elevrådet er mer aktiv i forhold til klassemiljø, skolemiljø og læring, og elevene har de sagt hva de ønsker av ting til uteområde og det er kjøpt inn). Lederne kom i kontakt med elevstemmen og kom på strakstiltak på hva de kunne oppfylle av barnas ønsker. Politikere fikk høre elevstemmen, og innså hvor viktig den var. De hadde hørt før hva man mente elevene trengte av teoretikere og forelesere, men BIKVA modellen viste at mye av det samme sier også elevene selv at de ønsker og det fremstod da som mer viktig. Politikerne var blitt fortalt av andre at de skulle snakke med rektor og kanskje lærere for å planlegge videre skolestruktur, etter intervensjonene endret de oppfatning til at elevstemmen er en veldig viktig stemme og en god ressurs i arbeidet videre med å utarbeide skolestruktur i kommunen. «Elevstemmen er viktig i arbeidet med å utforme fremtidens skole. Vi har begynt i feil ende, vi må begynne med elevene».

Diskusjon
I denne oppgaven var forskningsspørsmålet; «Hvordan kan BrugerInvolvering i KVAlitetsudvikling (BIKVA) modellen brukes av PPT i kvalitetsutviklingsarbeid for å skape brukermedvirkning, for å skape endring i en skole og i oppvekstfeltet i kommunen?» Underspørsmål: Hvordan kan jeg som psykolog med fokus på samfunnsutvikling av tjenester i PPT tilpasse modellen for å passe til brukergruppen? Under vil jeg drøfte erfaringer som er gjort med BIKVA modellen og de tilpasningene jeg har gjort.

Hvordan kan BIKVA modellen brukes av PPT i kvalitetsutviklingsarbeid?
Krogstrup og Brix (2019) peker på ulike forutsetninger som et viktig grunnlag for et vellykket arbeid med BIKVA modellen; den må planlegges godt, deltakerne må oppleve seg forpliktet til å delta, man må sikre deltaking fra brukerne og avklare hvem som holder kontakten med dem (Krogstrup & Brix, 2019, s. 184). Jeg har brukt mye tid på å planlegge arbeidet, særlig mye tid brukte jeg på å legge til rette for at elevene skulle føle seg trygge og å få en god opplevelse av å delta. Elevene har rapportert inn at de opplevde det som kjekt å være med, og at de ville anbefalt andre å være med. Det kan likevel være faktorer som kunne vært gjort enda bedre for elevene som ikke ble fanget opp.

Det å ha med lærerne, foreldre og ledere i planleggingsprosessen opplevdes som nødvendig, da kunne jeg planlegge prosessen slik at det økte sannsynligheten for deltakelse. Krogstrup og Brix (2019) problematiserer det å velge mellom å gjennomføre brukerintervju i trygge og kjente omgivelser eller i ukjente. Det å ha intervjuene i trygge og kjente omgivelser er nyttig for trygghet, mens det å ha det et annet sted kan tydeliggjøre forskjellen på brukerintervjuet og hverdag for brukerne. En ny og nøytral arena kan trigge mindre de vanlige rollene man er i. Det er særlig viktig når man jobber med brukergrupper at man tenker godt gjennom hvordan man kan ta hensyn til brukerne og hvordan man kan ivareta dem best mulig for å ikke gjøre skade (Krogstrup & Brix, 2019, s. 184). For å øke brukerdeltakelsen jobbet jeg med å gi forutsigbarhet og mye informasjon både til foreldre og elever. Det å ha intervensjonen på skolen tror jeg var med på å øke både trygghet og sannsynlighet for deltakelse. For denne brukergruppen tror jeg at det var viktigere å sikre trygghet enn en nøytral plass for intervensjonen. Andreassen (2019) viser til at det er viktig å ansvarlig gjøre brukerne og å motivere dem (Andreassen, 2019). Jeg opplevde at ved å bruke BIKVA modellen var det ikke vanskelig å motivere deltakerne, modellens premisser så ut til å gjøre trygt og meningsfullt å delta. Politikersamlingen ble holdt mens smittetrykket for covid-19 var høyt. Dette kan ha påvirket deltakelsen, og det påvirket også litt hvordan vi la opp samlingen. Jeg var avhengig av å ha lærerne med på laget for å kunne motivere og trygge elevene nok til å delta i intervensjonen. Lærerne gav innspill underveis i prosessen om hva de trodde at elevene trengte, hva foreldrene trengte og de hjalp til å motivere elevene til å delta i intervjuet dagen for utførelsen. Ledergruppen har vært med gjennom hele prosessen og har videreført informasjon og engasjement for oppgaven. Det var viktig å få med meg lederne på laget for å sette av ressurser og vise til deltakerne at det er viktig å delta. Samlet er erfaringene mine at man må ha forpliktelse og motivasjon i flere ledd for å at en skal kunne gjennomføre en BIKVA modell (Krogstrup & Brix, 2019).

Å mobilisere nettverk
Andreassen (2019) sier at modeller innenfor samstyringsperspektivet trenger å se på hvordan nettverk kan etableres eller mobiliseres (Andreassen, 2019, s. 29). BIKVA modellen opplevdes i denne oppgaven som å klare å mobilisere et nettverk innenfor oppvekstfeltet, og det skapte en bro mellom nivåene som vanligvis ikke er tilstede. Videre la broen til rette for samskapning og fokus på endring og forståelse. Fordelen med å ha en modell som styrer og administrerer nettverket er at det blir tydeligere hva en skal fokusere på, og videre kan en påvirke maktbalansen og de reaksjonsmønstrene som ligger i organisasjonen til vanlig. En bro uten kontroll kan skape produkter vi ikke ønsker, som for eksempel at brukerne ikke blir trodd eller hørt, eller at fokuset kan være skyldpåføring av andre parter m.m. Man kan si at modellen skaper et rom av vakuum som åpner for nyskapning og kan la ny kunnskap få plass (Krogstrup & Brix, 2019). Ansell og Gash gjorde i 2009 en litteraturgjennomgang som viser at det som påvirker hvor vellykket nettverket er; om det foreligger en forhistorie med konflikt, om det er motivasjon for samarbeid, hvordan ressurs- og maktbalansen mellom deltakerne og ledelse er, og hvordan organisasjonen er bygget opp (Andreassen, 2019, s. 30-31). I nettverket som ble opprettet i denne oppgaven kan flere elementer skape utfordringer; det er mange ressurser som fordeles i de ulike nivåene og noen nivåer har en reell makt over de andre nivåene. En mulig konflikt kan man se mellom politikere og nivåene under da skolen skal enten rehabiliteres eller legges ned, man kan tenke at dette øker makten politikerne har over de andre nivåene. Politikerne, og de andre nivåene kan også kjenne på press fra nivåene under om å øke midler til dem. Ved å holde meg til modellen, og la alle nivåene få samme sjanse til å snakke åpent uten at de fikk spørsmål underveis der de kunne ha måtte forsvart seg, opplevde jeg at deltakerne fikk et rom for refleksjon og rom for ny kunnskap. Jeg opplever at BIKVA modellen skaper en plattform for samhandling og en mulighet for å bli hørt. Dette bidrog til at nettverket ikke bare ble etablert, men også mobilisert. Fordi at nivåene er avhengig av hverandre kan man tenke at det øker motivasjonen for å samarbeide.

Makten på bordet
I denne oppgaven opplevde jeg at BIKVA modellen bidrog til en mer jevn maktfordeling av nivåene som økte samhandling og kommunikasjon. Krogstrup og Brix (2019) sier at ved å bruke demokratiske modeller kan noen stå i risiko for å miste noe av makten sin. Tanken er «at makten ideelt sett spres, og at den offentlige sektor snarere blir basert på tillitt og stabilitet enn på restriksjoner, effektive regler og systemer, som har vært fremherskende i New Public Management paradigmet» (Krogstrup & Brix, 2019, s. 23, f.o.f.n.). I etterkant av politikersamlingen opplevde noen av deltakerne at det å ikke få plass til egen stemme i en slik samling opplevdes som ubehagelig. Dette kan handle at maktfordelingen var annerledes enn vanlig, og at noen kunne oppleve tap av kontroll som de vanligvis har over de andre nivåene i organisasjonen, eventuelt at de vanligvis må jobbe for å få makt. Nettopp det at man opplever ubehag ved å miste makt, viser hvor viktig en slik modell kan være for å skape endring og for å slippe fram stemmene på alle nivå. En kan tenke at det å måtte være stille og lytte kan bidra til en mer reflektiv holdning som bidrar til å skape ny kunnskap og forståelse som står i kontrast til å jobbe for å beholde makten.

Hardy og Phillips (1998) beskriver tre ulike typer av makt som kan utspille seg i interorganisatoriske relasjoner; formell autoritet (at noen organisasjoner har legitim rett til å bestemme), ressurser (en av partene sitter på ressurser de andre er avhengig av) og diskursiv legitimitet (at noen organisasjoner anerkjennes å ha rett til å ytre seg på vegne av en gruppe) (Andreassen, 2019, s. 37). I denne oppgaven rår politikerne over ressursene til oppvekstsektor, og lederne rår over ressurser til skolene, til klassene og til elevene (legitim rett og ressurser). Jeg opplevde at elevene fikk en diskursiv legitimitet som talspersoner for elever generelt som jevnet ut noe av maktbalansen og styrket deres posisjon. Nivåene over kunne ikke lenger uttale seg for elevene, og heller ikke anta at det de sa og gjorde var til det beste for elevene. En mulig utfordring ved modeller som destabiliserer maktbalansen er at de kan skape en diffusering av ansvar på grunn av flere aktører (Andreassen, 2019, s. 30). En av deltakerne lurte på om intervensjonen ville føre til at politikerne tok ansvar for detaljstyring som de ikke har ansvar for. For å sikre fokus på deltakerne sin egen rolle og hva en kunne gjøre på sitt eget nivå, altså å skille mellom sitt og andres ansvarsnivå, var dette spørsmål i evalueringsskjemaene.

Fasilitator som brovakt
I BIKVA modellen kaller en den som administrerer og gjennomfører modellen for en fasilitator (tilrettelegger), man kan si at det er broens og nettverkets portvakt. Fordelene ved å benytte en ekstern tilrettelegger kan være intern anonymitet, skape distanse, å bedre øke ny viten og lettere unngå maktasymmetri. Derimot kan det være mer praktisk å velge en intern tilrettelegger (Krogstrup & Brix, 2019). I denne oppgaven er jeg tilrettelegger og nettverket ble etablert på mitt initiativ, jeg er både en del av organisasjonen, men ikke en del av hverdagen på skolen. Dette gjorde at jeg kunne være noe nøytral mot alle nivåene, samtidig som at jeg har noe makt flere av nivåene, da jeg er sakkyndig etat og det kan være med på å gjøre meg mindre nøytral. Det opplevdes som nyttig å ha klinisk psykologerfaring med seg når en skal være tilrettelegger og intervjuer. Som psykolog er man vant til å balansere behov i en dialog, samtidig som man har metakognisjon på ivaretakelse av alle parter. I et gruppeintervju slik vi utførte det med politikerne (sammen med alle nivåene tilstede) kan det være en fordel å være flere tilretteleggere. Ved å være flere tilretteleggere har man mer kapasitet til metakognisjon og fleksibilitet underveis, økt kontroll over makten som blir lagt på bordet og en kan ha en debrifing i etterkant som kan øke forståelsesnivået av intervensjonen. Dette ivaretok jeg i min oppgave med å drøfte med veileder. Videre vil det å bruke båndopptaker kunne avlaste tilrettelegger og minske risiko for at noe huskes feil eller misforstås.

Psykologrollen
I denne oppgaven har jeg brukt min psykologiske kunnskap, kliniske og PPT erfaring for å tilpasse BIKVA modellen for å best mulig skape psykologisk trygghet hos deltakerne. Jeg har brukt min kunnskap om skolesystemet, om normalfungering (hjernefungering, psykologisk trygghet, behov hos barn) og om vansker hos elever (f.eks. ADHD, autisme, lærevansker og språkvansker) for å vite hvilke tilpassinger en bør gjøre for å øke sannsynligheten for å kunne hente ut barnets stemme. Som psykolog opplevde jeg å ha nødvendig kunnskap for å kunne oversette generelle prinsipper fra modellen til det konkrete for å kunne ivareta reell brukermedvirkning og samskapning. Modellen la til rette for å hente fram stemmer som ikke vi vanligvis hører fra oppover i systemet, og lot meg styrke fokuset på brukerstemmer. Jeg opplever at BIKVA modellen gav meg en lukrativ posisjon for å komme inn i skolen og i organisasjonen på. Kunnskapen kunne brukes videre både på individ nivå i nye sakkyndige vurderinger, og for å samarbeide med skolen om videre kvalitetsutviklingsarbeid. Som klinisk terapeut har en erfaring med å skape gode og trygge relasjoner, evne til å lytte, nysgjerrighet for å hjelpe deltakerne til å få fram sin mening og videre kunnskap om hvordan hjelpe andre til å skape refleksjon og metakognisjon om temaer. Holdninger som «ikke-dømmende» og «åpen» i møte med alle deltakerne, med et eksplorerende fokus, tror jeg var nyttig for å sikre at de kunne si sin mening og være ærlig. Jeg opplevde å bli mer kjent med deltakerne jeg kjente lite fra før (lederne og politikerne) og opplevde at dette gav en relasjonell gevinst.

Drøfting av tilpasninger gjort til BIKVA modellen
BIKVA modellen ble fulgt ved at man tok ulike nivåer, holdt intervjuer som intervensjon og brakte brukerstemmen oppover i systemet. Tilpasninger som ble gjort i oppgaven var forarbeid, skifte mellom intervju i gruppe og individuelt, evalueringsskjema, samling med alle nivå og fokuset på hvordan hente inn denne brukerstemmen best mulig. Det var viktig å skape psykologisk trygghet og å tilrettelegge for at elevene skulle ha en reell mulighet for å si sin mening, eller formidle den hvis ord er vanskelig. Jeg tenker at dette var en nødvendig tilpassing av BIKVA modellen og som med fordel kan nyttes igjen når brukerstemmen er barn, er noen med spesielle behov eller av andre grunner trenger tilpassing for å kunne kommunisere. Jeg fikk undersøke det å ha intervju med elevene både med og uten lærere tilstede. Det opplevdes som en styrke at lærer var med fordi at lærerne hjalp til med å trygge elevene, økte psykologisk trygghet, hjalp elevene med å få fram stemmen sin, passet på at alle ble hørt og fikk sagt noe, hjalp til med å holde tema og kunne stille relevante oppfølgingsspørsmål. Videre fikk lærerne høre stemmen til elevene selv, noe jeg opplever gjør mer inntrykk og vil bli husket på en helt annen måte enn om jeg hadde formidlet stemmene til lærerne. Det vi kan ha mistet fra brukerstemmen ved at lærerne deltok i denne gruppen er kanskje å vite litt mindre om deres mening om lærerne. Vi fikk testet å ha en gruppe uten lærerne og der fikk vi noe mer informasjon om hva de ønsket fra lærerne enn fra den andre gruppen. Samtidig var det å være uten lærere mer sårbart, mindre fleksibelt, og jeg måtte videreformidle stemmen deres til lærerne. Jeg vurderer det som å være liten forskjell i kunnskap hentet inn fra elevene mellom de to gruppene. En mulig løsning er å først ha lærerne inne og så litt alenetid med tilrettelegger.

Fordelen med gruppeintervju ser vi kan støtte opp om refleksjon og dialog, og at en kan bevege seg lengre kognitivt enn alene. Fordelen med å inkludere flere nivå i samme intervju er at en hører stemmen fra nivået selv og det kan gi større innvirkning og forståelse grunnet relasjonelle faktorer. Ulempen med å inkludere flere nivå i samme intervju er at man kan kjenne mer på maktfordelingen, alle får mindre tid til å føle seg hørt og man kan måtte redigere sine egne meninger og tanker mer.

Det ble brukt evalueringsskjema for å skape mer refleksjon og metakognisjon hos deltakerne, og for å hente inn evaluering som basis for å svare på forskningsspørsmålene. Dette er en tilpassing jeg har gjort av BIKVA modellen som jeg opplevde som meget nyttig. Evalueringsskjemaene ble fylt ut i slutten av intervjuene for å sikre at det ble gjort. Det å skifte mellom ulike kognisjoner (fra dialog til egenrefleksjon) tenker jeg at kan styrke metakognisjon, og skape en dypere prosessering av materialet. Det var også viktig for å få vite hvordan brukerne og deltakerne opplevde å delta i prosessen. Det å få skrive en evaluering tenker jeg også bidrog til å kunne svare mer ærlig enn å fortelle det direkte til meg, i en dialog får man mindre tid til å reflektere og å kjenne etter.

Hvordan kan BIKVA modellen brukes av PPT for å skape brukermedvirkning?
I denne oppgaven har vi fått resultater som tyder på at BIKVA modellen var en nyttig modell å bruke for å skape brukermedvirkning i oppvekstfeltet i kommunen. Alle nivåer over brukerstemmen sier hvor viktig det er å hente inn elevstemmen i arbeidet de gjør med utbedring av skoletilbudet, bygging av ny skole og ny skolestruktur, og at de ikke hadde fokus eller like stort fokus på dette før intervensjonene. Det som gikk igjen i alle intervjuene i nivåene over brukerstemmen var at alle følte at de lærte mest nytt om de deltakerne som var lengst vekke fra seg selv i nivå. Videre sa nivåene at de lærte mest nytt om elevene, brukerstemmen. Slik ser vi at dette var nyttig for å skape en dialog vertikalt mellom alle nivåene, som ble gjort på en slik måte at kunnskapen ble overført.

Vi kan ikke generalisere det elevene sier til å gjelde for flere eller alle elever, men for denne skolen kan det gi en retning for videreutviklingen av det spesialpedagogiske tilbudet og det ordinære tilbudet. Hvis man ser hva elevene sier virker i det spesialpedagogiske tilbudet kan man se på om det er mulig å overføre mer av dette til den ordinære undervisningen. Ekspertgruppen sier at særskilt undervisning i skolen på generell basis ikke er god nok (Nordahl m.fl. 2018; Sluttrapport Ekspertgruppe for skolebidrag, 2021). Nordahl og ekspertgruppen peker på at dagens spesialpedagogiske system er ekskluderende, barna møter lite kompetanse, hjelpen kommer i gang for sent, det er for lite fokus på læringsutbytte og man har for lave forventninger til elevene. Ekspertutvalget foreslår å endre organiseringen av særskilt tilrettelegging til at barn får støtte og tiltak der de er, hjelpen settes i gang tidlig og i et inkluderende fellesskap, at barna skal møte folk med formell fagkompetanse og at PPT skal organiseres nærmest mulig barna (Nordahl m.fl., 2018). Elevene som deltok i oppgaven rapporterer at de lærer best når de er det på det spesialpedagogiske tilbudet på skolen. Ved å bruke en kvalitativ metode som BIKVA modellen kan man finne mer ut om hva som hjelper for elevene og hva som ikke hjelper. Dette kan være en nyttig måte for en spesifikk skole å finne ut eventuelle endringer en skal gjøre på sin skole, som et supplement til forskning på gruppenivå som bakgrunn for å endre spesialpedagogisk hjelp. Sølvi Lillejord og ekspertgruppen har skrevet en sluttrapport «En skole for vår tid» der de har sett på hvordan skoleeier og skoler bedre kan drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid (Sluttrapport Ekspertgruppe for skolebidrag, 2021). I rapporten skriver man at en må endre retningen for utvikling i skolene fra top-down perspektiv til at utviklingen må styrkes innenfra, og at skoleledere bør undersøke om lærere og elever opplever reel medvirkning i hverdagen. Videre skriver Lillejord og ekspertgruppen at det er viktig med en modell som setter alle nivåene i sammenheng og at alle nivåene deltar i utviklingen, dette vil man også kunne gjøre med en BIKVA modell. Utdanningsforbundet peker på at det kan bli for mye vekt lagt på tall, og at man ikke alltid forstår hva som ligger bak tallene. En kvalitativ undersøkelse kan utvide vår forståelse lokalt på skolene, og sammen med tallene gjerne gi en mer helhetlig forståelse av hva som skal til for å bedre elevers læring (Sluttrapport Ekspertgruppe for skolebidrag, 2021). BIKVA modellen kan være en mulig metode for skoleledere og skoleeiere for å skape medvirkning både for elever og lærere i kvalitetsutviklingsarbeidet, gjerne i samarbeid med PPT.

Brukervennlighet ved BIKVA modellen
BIKVA modellen opplevdes i denne oppgaven å være en dynamisk og meningsfull måte å samarbeide med skolene for å skape endring. Jeg opplevde at de som ble presentert for modellen forstod den raskt, og at den var lett å bruk. Noe i prosessen hentet fram deres motivasjon og engasjement for jobben deres, og deltakerne opplevdes som engasjerte i arbeidet. Fordelene ved å bruke BIKVA modellen opplevde jeg, og deltakerne har rapportert inn, var blant annet at vi fikk kompleks, nyttig og spesifikk informasjon om organisasjonen; både om elevene i utvalget, skolen og det spesialpedagogiske tilbudet for de aktuelle elevene. Det å få bli kjent med og få vite nyttig informasjon om leddene i organisasjonen gjorde at veien videre for endringer og kvalitetsutvikling ble tydeligere. Politikerne sa prosessen var nyttig for dem i det arbeidet de står i med utbedring av ny skolestruktur, og de ønsket å ta med elevstemmen i utvikling av tjenestetilbudet videre. Lederne sa også at den virket lett å ta i bruk og at de så nytten av å bruke den i skolene videre; «det positive kommer også fram med denne modellen». Jeg tolker resultatene slik at bruken av BIKVA modellen her i denne oppgaven var en nyttig og brukervennlig modell å bruke som gav endring i forståelse, gav ny kunnskap, mobiliserte et nettverk og økte posisjonen til elevstemmen på skolen og i kommunen.

En måte å kvalitetssikre og validere den informasjonen som kom fram i evalueringen på var at alle nivåene fikk høre sin stemme gjenfortalt, inkludert elevene. De fikk muligheten til å rette meg om det var noe jeg sa feil eller om det var noe viktig jeg glemte å si. Det var ingen som sa noe imot sin stemme slik den ble gjenfortalt. Det kan også være at de ikke opplevde det som trygt å si noe i plenum. Man kunne eventuelt ha latt alle nivå lese gjennom oppsummeringen før den ble presenterte videre. Resultatene i min oppgave tyder på at metoden fikk fram stemmene riktig og at svarene var valid for utvalget. Man kan forbedre validiteten ved å velge flere måter å hente inn elevstemmen på som for eksempel elevundersøkelsen (UDIR, 2022).

I evalueringsskjemaene rapporterer alle deltakerne at det var greit eller kjekt å delta og flere viste stort engasjement underveis. I det siste gruppeintervjuet med politikerne der alle nivå var samlet var det flere som ønsket å få mer tid til å prate selv, og å gå i dialog med politikerne. På grunn av tidsrammen som var satt slik at elevene skulle mestre å delta på denne samlingen var ikke det mulig. Samlet ser det ut til at resultatene tyder på at BIKVA modellen var en god metode for deltakerne å delta i. Særlig elevene har gitt veldig positiv tilbakemelding. Foreldre, lærerne, lederne og politikere har hatt ønske om å delta, og å få høre mer. Det virker som at tilpassingene gjort med BIKVA modellen bidrog til at deltakerne ble godt ivaretatt, og at deltakerne i sitt eget intervjuet opplevd å bli hørt, og å bli engasjert. En kan teste ut om det ville vært mer gunstig å ha en egen samling med politikerne alene, og så ha en felles samling der man fordeler tiden mer likt. Jeg tenker at det å samle alle nivåene på slutten gav en merverdi og en fellesskapsfølelse som kan bidra til nye refleksjoner.

Hvordan kan BIKVA modellen brukes av PPT for å skape endring?
Det er beskrevet en mulig fordel med BIKVA modellen; at den kan føre til empowerment (myndiggjøring) hos deltakerne. Krogstrup og Brix (2019) beskriver myndiggjøring som at brukerne blir i stand til å ta kontroll over deres vilkår og til å oppnå egne mål (Krogstrup & Brix, 2019, s. 41). En må passe på at en ikke legger for mye ansvar på sårbare grupper uten formell makt, det kan gi disempowerment (Krogstrup & Brix, 2019, s. 158). En av politikerne forslå å benytte et program for mobbing som ansvarliggjør elevene, dette kan både føre til empowerment eller disempowerment alt ettersom hvordan det blir implementert. Myndiggjøring blir sett på som en forutsetning for å få til capacity building; om prosessen og nettverket har bidratt til å lage kapasitet eller å skape noe nytt med de ressursene som eksisterer i organisasjonen (Krogstrup & Brix, 2019, s. 72). Jeg opplever at i denne oppgaven bidrog modellen til å vise nivåene over brukerstemmen hvor mye potensiale og kapasitet det ligger i elevstemmen. Hvis nivåene fortsetter å benytte seg av denne kapasiteten (som de har vist at de har gjort allerede) kan det tenkes å ha bidratt til å gjøre organisasjonen sterkere og hjulpet med å finne ressurser i organisasjonen som var ubrukte eller ikke tappet optimalt. Det er usikkert om elevene selv opplevde en myndiggjøring som følge av intervensjonene. En kunne i evalueringsskjema også hatt fokus på hva elevene kunne gjøre selv for å få det bedre. Modellen åpner for at brukerne kan være co-produsenter i en samskapelse som er en «mobilisering av menneskelige ressurser i nettverk med formål om å øke virkningene av den offentlige sektors innsats, herunder en høyere grad av brukerinvolvering i co-design, co-planning og co-evaluering» (Krogstrup & Brix, 2019, side 13, fritt oversatt til norsk). Elevene oppleves i denne oppgaven å ha fått være co-produsenter, da selve fokuset for nettverket tok utgangspunkt i det elevene sa.

Endring i forståelse
BIKVA modellen kan tenkes å skape forstyrrelser i organisasjonen som gir rom for å lære på nytt og forstå hvordan man tenker om noe (sensemaking), for å så gi mening til hvorfor det er slik (sensegiving) (Krogstrup & Brix, 2019, s. 88). Krogstrup og Brix (2019) mener sensemaking er en forståelsesprosess hos deltakerne som ligger som en førprosess før en kan oppnå å skape ny verdi på bakgrunn av ny kunnskap, og altså, ny forståelse hos deltakerne (Krogstrup & Brix, 2019, s. 88). I intervensjonene hadde vi fokus på å reflektere over stemmene som ble hørt, og videre gi refleksjonsspørsmål i evalueringsskjemaene noe som vi tenker kan bidra til ny forståelse av stemmene (sensemaking), og som kan fasilitere det å gi mening til den nye forståelsen (sensegiving). En av politikerne sa at prosessen førte til at han satte spørsmåltegn med holdninger og meninger han og sitt politiske parti har hatt over flere år, og han innså at han må hente inn ny kunnskap for å se om hans holdninger stemmer overens med det brukerne trenger. Det var noe i prosessen i BIKVA modellen som utløste muligheten for ny forståelse og mening. Jeg opplevde at i denne oppgaven ble det skapt en ny forståelse basert på ny kunnskap som intervensjonene klarte å hente inn med de tilpasningene som ble gjort. En ønsker at kunnskapen fra brukerne blir en slags trigger for læring (Krogstrup & Brix, 2019, s. 89). Jeg opplevde at den største endringen i min oppgave var en endring i oppfattelse av hvor viktig elevstemmen er, at deltakerne endret holdning til å mene at elevstemmen er veldig viktig.

Å ta i bruk den nye forståelsen
En annen måte å evaluere nettverk på er om det oppnår absorptive capasity; klarer organisasjonen å ta nytte av og agere på den nye kunnskapen som er kommet inn? (Krogstrup & Brix, 2019, s. 72). En endring av forståelse og mening tenker en må ligge i bunn for å muliggjøre endring i praksis. Det er vanskelig å vite om det har skjedd en reell absorberende kapasitet i nettverket vårt, men noen endringer er meldt inn som tyder på dette; ledere har involvert elevrådet mer i valg som gjelder læring og psykososialt miljø (for eksempel har de sagt hva de ønsker av ting til uteområde og det er kjøpt inn det de vil leke med i friminutt), skolen henter inn PPT for å gi økt kompetanse på barnesamtaler og en har snakket om hvordan en kan løfte det som elevene sier virker i det særskilte tilbudet inn i det ordinære tilbudet. Jeg i PPT har endret praksis ved at jeg oftere og på flere måter henter inn elevstemmen i det arbeidet jeg gjør. Videre fikk de elevene som deltok påvirket sin egen nye sakkyndige vurdering som følge av intervensjonene. Lærerne, lederne og politikerne har også satt ord på ting de kan endre og gjøre videre med bakgrunn i det elevene sa, det vet vi ikke om blir gjort. Min rolle som PPT og som tilrettelegger gir meg muligheter for å følge opp den nye forståelsen av elevene som viktig og som en ressurs videre i kommunen. Jeg kan, og en kan ved ny utprøving av modellen, legge inn etterintervensjoner med formål om å fasilitere absorptive capasity.

Endring i verdi
Begrepet mattering er et begrep som kan brukes for å sette ord på noen av prosessene i nettverket (Prilleltenksy, 2014). På norsk kan vi bruke begrepet anerkjennelse (Krogstad, 2021). Prilleltensky bruker begrepet mattering, eller anerkjennelse, i en modell for hvordan man som et individ i et samfunn mottar og bidrar til samfunnet på ulike arenaer som i sitt eget liv, i sosiale relasjoner, i arbeid og i samfunnet generelt. For at et individ skal kunne bidra og gi verdi til samfunnet, sier Prilleltensky at vi først må føle at vi selv har verdi (Krogstad, 2021; Prilleltensky, 2014). Man må starte med å gi folk opplevelsen av å være verdifulle før man kan forvente at de kan bidra med verdi utad. Hvis man ønsker at brukere av tjenester i samfunnet skal kunne delta i samstyring og å oppleve empowerment for å gi co-produksjon viser det at en må starte med å gi brukerne verdi, og at dette er grunnleggende for å kunne oppnå de andre målene. I denne oppgaven har jeg brukt min psykologkompetanse til å gjøre flere tilpasninger av BIKVA modellen for å sikre at deltakerne opplever sin stemme som verdifull. Jeg har hatt fokus på å være en tilrettelegger som lytter og validerer deres stemme, tiltak for å oppnå psykologisk trygghet, bevertning, hjelpemidler som skal redusere stress og øke deres mulighet for å si stemmen deres, det er uttalt at deres stemme er viktig og hvorfor. Det er gitt belønning og diplom for å vise at deres bidrag var viktig og at de gjennomførte det godt. Stemmen deres er brakt videre som viktig til alle nivåene videre oppover, og til slutt fikk alle nivåene under politikerne høre sin stemme gjenfortalt av meg som viktig til politikerne. Jeg opplever at flere av deltakerne opplevde å føle seg verdifulle. En av elevene sa; «Er alt dette til oss?». Lærerne sa; «Det var godt å bli hørt». BIKVA modellen muliggjør det å gi verdi til individene, og videre gi grunnlag for at de får rom og mulighet for å gi verdi videre.

Oppsummering og veien videre
I denne oppgaven eksplorerer vi en kvalitativ metode for brukermedvirkning i kvalitetsutviklingsarbeid (BIKVA modellen). Formålet med oppgaven var å skape erfaringer med metoden tilpasset dette utvalget for å bygge opp erfaringer for eventuell videre bruk av modellen. Det viktigste bidraget jeg opplever at BIKVA modellen har gitt i dette nettverket var å endre forståelsen om hvor viktig elevstemmen er og hvordan elever kan være en ressurs i organisasjonen. Jeg opplever at BIKVA modellen, og de tilpasningene som er gjort i denne oppgaven, har gitt en vertikal dør mellom de ulike nivåene som har vært viktig for å skape dialog i kommunen. For vår kommune og med vårt utvalg ser vi at de som deltok opplevde å være verdifull og de viste engasjement for metoden. Samlet opplevde jeg at tilpasningen av BIKVA modellen som ble testet ut hadde mange fordeler (løftet frem brukerstemmen, jevnet noe ut makt, la til rette for forutsetningene for et vellykket nettverk som mattering og endring i forståelse) som oversteg utfordringene (manglende generaliseringsmulighet, og tidsbruk på forberedelser, tilpasninger, intervensjoner og etterarbeid) og som skapte en ny kunnskap som vi ikke hadde fått uten intervensjonene. Som psykolog opplever jeg at BIKVA modellen er nyttig som et av verktøyene i verktøykassen for å jobbe med samfunnet og innovasjon som psykolog. Modellen var lett å bruke, og det var lett å anvende min teoretiske og praktiske erfaring som klinisk psykolog. Jeg lærte mye nyttig om enkeltelevene, om lærerne og om skolen som jeg kan bruke i mitt arbeide i PPT videre. En kan ikke generalisere funnene fra denne oppgaven til å gjelde andre utvalg, men den kan gi noen refleksjoner og erfaringer om tilpasninger av BIKVA metoden om en ønsker å teste den ut i lignende organisasjoner. Samlet finner jeg i denne oppgaven at BIKVA modellen kan være nyttig for psykolog og PPT for å skape brukermedvirkning, for å skape endring i forståelse og for å drive kvalitetsutviklingsarbeid i oppvekstfeltet i kommunen.

Videre utprøving av BIKVA modellen i skolesystemet kan for eksempel kombinere kvantitative anerkjente metoder for å innhente brukerstemmen (som elevundersøkelsen) sammen med BIKVA modellen for å vurdere validiteten bedre, og ved ønske om generalisering utover utvalget. Man kan også gjøre pre- og posttester for å se om intervensjonene fører til endring for brukerne. I en ny uttesting av BIKVA modellen i skolen kunne man vurdere å ta med pårørende eller PPT som et av nivåene hvis en ønsker et enda mer komplekst bilde. En kan vurdere å ta gruppeintervjuer med alle nivå, for å så ta en felles samling for å jobbe med å fasilitere kapasiteten til å ta i bruk og agere på den nye kunnskapen. Jeg vurderer det som nødvendig å sikre psykologisk trygghet og tiltak for å gi stemmene verdi som utgangspunkt for å kunne skape ny kunnskap og lage et nettverk som samskaper.

Hovedfunnet i denne utprøvingen av BIKVA modellen er at alle nivå over brukerstemmen syntes at elevstemmen ble mer viktig etter intervensjonene. Flere ønsket mer tid til dialog i nettverket og ville ha mer tid til dette arbeidet, særlig ved siste samling når alle nivå deltok. Men, dialogen slutter ikke her. Dette var startskuddet i vår kommune for å teste ut nye måter å bringe fram brukerstemmen på, og å finne metoder for å få til samskaping, co-produksjon og samstyring for bedre treffsikkerhet på offentlige tjenestetilbud. Som en av politikerne sa; "Jeg vil snakke med elevene, jeg vil høre hva elevene vil. Jeg vil ha elevene i fokus".

Referanser
Andreassen, T. A. (2019). Tilnærminger i forsking om samordning og samarbeid. I Bjørkquist, C. & Fineide, M. J. (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdtjenester (s. 19-46). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch1

Forvaltningsloven. (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (LOV-1967-02-10). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10

Grunnlova. (1814). Kongerikets Noregs grunnlov (LOV-1814-05-17). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn#KAPITTEL_5

Krogstad, S. (2021). Hva skal til for å få flere i arbeid? Tidsskriftet Den norske legeforening 2021, 20.0760. DOI: 10.4045. https://tidsskriftet.no/2021/02/essay/hva-skal-til-fa- flere-i-arbeid

Krogstrup, H. K. og Brix, J. (2019). Co-produktion i den offentlige sektor- BrugerInvolvering i KVAlitetsudvikling. Hans Reitzels Forlag.

Kunnskapsdepartementet (2017, hentet 2022, 05. januar). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Magnus, K., Solberg, T. & Dyrdal, J. (2021). Psykologisk trygghet i høyprestasjonsteam, Psychological safety in high performance teams/[Masteroppgave, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. https://brage.inn.no/inn- xmlui/bitstream/handle/11250/2789501/Magnus%2C%20Solberg%20og%20Dyrdal.p df?sequence=1&isAllowed=y

Menneskerettsloven. (1989). Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (LOV-2014-05-09-14). Vedlegg 7, FNs konvensjon om barnets rettigheter. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30

Nordahl, T. mfl. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Fagbokforlaget.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (LOV-1998- 07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Prilleltensky, I. (2014). Meaning-making, mattering, and thriving in community psychology: From co-optation to amelioration and transformation. Psychosocial Intervention 23 (2014) s. 151-154.

Sluttrapport Ekspertgruppe for skolebidrag (2021). En skole for vår tid. Ekspertgruppe for skolebidrag.

Utdanningsdirektoratet. (2022, 05. januar). Elevundersøkelsen. https://www.udir.no/tall-og- forskning/brukerundersokelser/elevundersokelsen/