Sammendrag
Å utforme individuelt tilpassede og gode mål er en utfordring i habilitering og målrettet miljøterapi. Flere komponenter bør med i målene og ikke minst skal brukerne, elevene eller pasientene selv være med i prosessen. Målrettet arbeid er sentralt for flere profesjoners yrkespraksis. Vi ønsket å undersøke i hvilken grad mål faktisk er viktig for å få god effekt av miljøterapeutisk arbeid. Norsk litteratur på området er sparsommelig. Vi har anvendt en bred søkestrategi for å få oversikt over feltet. Resultatene gjenspeiler flere komponenter som må være til stede for at mål skal ha effekt i miljøterapeutisk arbeid. Det viktigste ser ut til å være at mål må ha utgangspunkt i individets verdier og følges opp med tilbakemelding på fremgang. Verdibaserte mål utviklet med reell deltakelse, og mål som er konkrete og passe vanskelige ser ut til å ha best effekt.

Nøkkelord: mål, målformulering, målsetting, miljøterapi, miljøterapeutisk arbeid, habilitering, rehabilitering og medvirkning.

Keywords: goal, goalsetting, goal attainment, environmental work, habilitation, rehabilitation, and participation.

Introduksjon
Målrettet arbeid er en sentral del av flere profesjoners arbeidsmodeller som vernepleier, sykepleiere, lærere, barnehagelærere og psykologer (Løkke & Salthe, 2012 s.17). Mål formuleres med hensikt om å beskrive hvordan en situasjon vil se ut i fremtiden. Mål er altså en form for prediksjoner med alle de former for usikkerhet som preger nettopp prediksjoner. Noen mål kan medføre store endringer i livet og være krevende å gjennomføre (Løkke & Løkke, 2004 s.33). Andre ganger er målene avgrensede og krever mindre innsats. Et viktig spørsmål er uansett om det å formulere mål i målrettet arbeid generelt sett virker. Vårt utgangspunkt er at det blir tatt for gitt av miljøterapeuter og lærere at mål er en virksom komponent i miljøterapi, habilitering og læring. Sagt på en annen måte: hypotesen er at endringsarbeid og habilitering blir mer virksomt om en formulerer mål enn om endringsarbeidet foregår uten mål. Litteraturoversikten har som formål å finne ut om mål og målsettingsarbeid faktisk er en virksom komponent i miljøterapi og habilitering.

Et mål kan defineres som en persons ønske om å oppnå en spesifikk ferdighet, vanligvis innenfor en tidsramme (Locke & Latham, 2002 s.705). Med ferdighet menes både atferd som kan observeres av andre, men også endret selvkontroll inngår i ferdighetsbegrepet. Mål kan anvendes som en målestokk for evaluering underveis og ved gjennomført intervensjon (Løkke & Løkke, 2004 s. 32; Løkke & Salthe, 2012 s. 27).

Spesifikke og passe vanskelige mål leder generelt til høyere måloppnåelse og mestring enn lave og vage mål. Mål som brukes feil kan lede til misnøye. Er målene for vanskelige, eller at de ikke følges opp skikkelig, kan det snarere føre til misnøye fremfor ønsket oppnåelse og effekt (Latham & Locke, 1979).

Idealet er at målet bygger på personens verdier, og at målet er tilpasset personens ferdigheter. Mål, knyttet til verdier, kan fungere som en atferdsåpner og generaliseres til mer overgripende ferdighetsklasser som avanserte språkfunksjoner og selvbestemmelse (Løkke & Salthe, 2012 s.27). Nøkkelen til gode målsettinger ser ut til å være feedback. Feedback er grunnleggende, ikke bare for å motivere, men også som en føring og påminnelse på at man er på riktig vei (Locke & Latham, 2002 s.706).

En form for motivasjon ligger i følelsen av mestring og kan være avhengig av tidligere erfaringer. Self-efficacy, eller mestringstro, påvirker valg av aktiviteter, innsatsnivå og emosjonelle reaksjoner (Bandura, 1977). Dersom vi lykkes får vi høyere motivasjon, har vi mislyktes vil motivasjonen være lavere. Troen på at man vil lykkes i en bestemt handling skaper høy mestringstro. Innenfor det som kalles «studentsentrerte læringsmiljø» utformes mål som skaper motivasjon (Moeller, Theiler & Wu, 2012). Mål som er utformet og evaluert av elevene ser ut til å gi motivasjon. En optimal utforming av læringsmål er satt av eleven og godkjent av læreren. Målet fungerer som en felles avtale mellom partene, og motivasjon har sitt utspring i personens egne preferanser (Moeller, Theiler & Wu, 2012).

Målrettet miljøterapi, systematisk tiltaksarbeid (Løkke & Salthe, 2012 s. 27-28), kunnskapsbasert miljøterapi (Løkke & Bakken, 2020 s. 39-45) eller systematiske arbeidsmodeller er ulike samlebetegnelser på relativt like fenomener, men mål er alltid sentralt. En viktig profesjon innenfor psykisk helsearbeid er vernepleier. Vernepleie innebærer blant annet å løse utfordringer som krever målrettet arbeid. Av og til er brukernes utfordringer av en sånn art at det krever tilnærminger som karakteriseres av systematikk i alle ledd av den vernepleierfaglige arbeidsmodellen. Målrettet miljøarbeid er karakterisert av kartlegging basert på systematisk datainnsamling, konkrete mål, klare prosedyrebeskrivelser og kontinuerlig evaluering. Strategier for å bedre pålitelighet (reliabilitet) i dokumentasjonen og gyldighet med hensyn til effekter av endringsarbeidet (validiteten) er sentralt. Begrepet «mål» er viktig i systematikken som også likner på en tradisjonell forskningsprosess med en bevegelse fra et oppdaget problem, via datainnsamling og mål til tiltak og evaluering.

I en Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid (Løkke & Salthe, 2012 s.30) er mål knyttet særlig til punkt 6 av totalt 10 punkter som følger en strategi for problemløsning og er arrangert i tråd med en tradisjonell forskningsprosess. Punkt 6 inneholder disse underpunktene med relevans for mål: «6.1 Hva blir best for bruker? 6.2Vurdering av brukers samtykkekompetanse 6.3 Prinsipiell begrunnelse for eventuell paternalisme 6.4 Prioritering av atferdsåpnere 6.5 Hva er godt nok av hensyn til andre parter? 6.6 Målutforming (forventet effekt)». Når det gjelder mål og effekt så medfører en sammenlikning av utgangspunktet, eller en basislinje, og selve målformuleringen en evaluering av effekt – er målet nådd har effekten vært god. I tillegg til graden av måloppnåelse kan det være aktuelt å evaluere den subjektive oppfatningen av måloppnåelsen og omgivelsenes oppfatning av måloppnåelsen.

En mer overordnet kategori, som kan samle det systematiske arbeidet på tvers av flere profesjoner, er «Kunnskapsbasert miljøterapi». Kunnskapsbasert miljøterapi er beskrevet av Løkke og Bakken (2020 s. 39-45) og er blant annet kjennetegnet av at; «Miljøterapi foregår i mange ulike kontekster, eksempelvis på jobb eller hjemme, og i mindre grad som en avtalt enesamtale i 45 eller 60 minutter» og «Utgangspunktet for den kunnskapsbaserte miljøterapien er klientens verdier, ønsker, preferanser og mål så langt de er kjent».

Flere tidligere studier rapportere at mål og målarbeid er viktige komponenter når det gjelder selvbestemmelse for mennesker med ulike funksjonshemminger, mentale problemer og/eller lærevansker (Algozzine et al., 2001; Carr et. al., 2014; Fowler et al., 2007; Konrad et al., 2007; Palmer & Wehmeyer 2003). En studie konkluderer med at mål er effektivt å bruke når deltakeren har ett ønske om å endre atferd Epton et al., (2017).

Det hviler en slags selvfølgelighet over at mål hører hjemme i miljøterapi av den systematiske sorten – vi finner også mål som helt sentralt i beskrivelser av hva habilitering og rehabilitering er «Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål» (Helsedirektoratet, 2020). Med denne omfattende tiltroen til mål som et virkemiddel er det viktig å utforske om mål faktisk har en terapeutisk effekt. Med terapeutisk effekt mener vi ikke effekt som i en «effektstudie», men om målet er nådd og om målet har stimulert til den utvikling og endring som målet beskriver for akkurat denne personen. Dersom mål påvirker personen i ønsket retning, bør vi være opptatt av hvilken betydning mål faktisk har i miljøterapi og habilitering.

Vi vil foreta ett bredere litteratursøk for å undersøke betydning av mål i miljøterapeutisk arbeid.: Har mål en terapeutisk effekt og hvilke faktorer er vesentlige i utformingen av mål i miljøterapeutisk arbeid og habilitering?

Metode
Scoping review
Scoping reviewen bygger på det metodologiske rammeverk til Arksey og o’Malley (2005 s.22). I motsetning til en systematisk oversikt, som kjennetegnes av å ha presise forskningsspørsmål som utgangspunkt, så vil en scoping review kjennetegnes av å ha et mer åpent forskningsspørsmål der formålet er å få en større oversikt over ett tema. En scoping review inkluderer studier med ulikt studiedesign som omhandler det samme tema. Et bredere søk kan være en fordel i denne studien fordi forskning på «effekt av mål» ikke er vel avgrenset – vi vet rett og slett for lite om statusen til mål i habilitering og miljøterapi. Det er nødvendig å se på både kvalitative data og kvantitative data for å få en god informasjonsstyrke (Malterud, 2017 s.63-68) eller fange opp bredden av forskning på temaet.

I følge Arksey og O’Malley (2005 s.22) er det fem steg i en scoping review: (1) Avklare forskningsspørsmål, (2) identifisere relevante studier, (3) velge ut relevante studier, (4) systematisere relevante funn og (5) analysere og presentere en oversikt over studier som belyser forskningsspørsmålet.

Identifisering av relevante studier
Forskningsspørsmålet vårt er delt i to: 1) Har mål en terapeutisk effekt? og 2) Hvilke faktorer er vesentlige i utformingen av mål i et miljøterapeutisk arbeid og habilitering? For å identifisere relevante studier ble følgende databaser og søkeord brukt: Goal, goal planning, goal setting, goal attainment, goal direct, goal orient i kombinasjon med therapeutic effect, therapy n/2? effect, treatment outcome. Databaser som ble brukt var: Cochrane Library, Eric, Epistemonikos, Google scholar, psycinfo og Scopus. Det ble søkt etter artikler fra september 2020 med et kontrollsøk i september 2021 og april 2022. Søkene gav totalt 223 artikler; se Tabell 1 for oversikt.

Gjennomgang og rapportering av søkeresultat
Fokuset i søket var på «effekt av mål». Totalt 223 artikler ble gjennomgått ved å lese overskrift og sammendrag. I alt 187 artikler ble ekskludert. To av forfatterne leste gjennom de resterende 36 artiklene i fulltekst; 16 artikler ekskludert. Vi satt igjen med totalt 20 artikler. Data fra de 20 inkluderte artiklene er vist i tabell 2.

Studiene ble inkludert på bakgrunn av beskrivelser av mål og målvalg, terapeutisk effekt, habilitering, rehabilitering, empirisk artikkel og kognitiv funksjon. Typiske eksempler på inkluderte artiklers innhold dreier seg om måls innvirkning på effekt eller at det kommer frem hvilke faktorer som er gunstig i utformingen av mål. Vi har vektlagt empiriske artikler. Artiklene ble ekskludert dersom de var teoretiske artikler, kirurgiske - altså fra medisinske fag eller veldig detaljerte målformuleringer samt protokoller. Typiske eksempler på ekskluderte artikler er effekt av mål ved kirurgiske inngrep, eller artikler hvor mål implementeres i virksomheten og som et organisasjonsrammeverk.

Organisering av funn
Tre artikler ble lest i detalj med henblikk på å utvikle en matrise som inneholder de viktigste data og variabler: forfatter og år, forskningsspørsmål, deltakere, design/metode, utfallsmål/ effektmål, målsettingsprosess inkludert brukermedvirkning, funn/bruk i praksis, kortsiktig og langsiktig mål, kognitiv funksjon, diagnose, om det var tatt hensyn til mål som motivasjon og tiltaksbeskrivelse. Alle artiklene ble lest av forfatterne enkeltvis, deretter ble funnene diskutert og samfattet i matrisen. Forfatterne diskuterte frem til det var enighet om funnene.

Resultat
Resultatet fremkommer etter en analyse av 20 artikler (se Tabell 2). Det er fire funn som utpeker seg. Det første er at involvering og medvirkning fra elever eller tjenestemottakere ser ut til å være essensielt for å få effekt av mål. For det andre må terapeutene ha ferdigheter som dreier seg om målutvikling og målutforming. For det tredje kan barn helt ned i fem års alder være med påvirke sine egne mål. Det fjerde funnet viser at samarbeid ved bruk av målverktøy kan knytte tjenestemottaker og terapeut nærmere hverandre.

Brukermedvirkning og involvering gir effekt
Totalt 10 av artiklene trekker frem brukermedvirkning og en forankring av mål i en persons verdier som essensielt for at målene skal ha effekt (Arentz et al., 2004; Baker et al., 2001; Costa et al., 2017; Di Maggio et al., 2020; Hodgetts et al., 2017; Melin et al., 2019; Sanches et al., 2018; Stevenson et al., 2019; Todd et al., 2010; Øien et al. (2010). Konkrete mål basert på preferanser og behov, deltakelse og diskusjoner med terapeuter løftes frem som verdifullt for den praktiske gjennomføringen (Øien et al., 2010). Totalt 15 av 20 artikler kommer inn på betydningen av inkludering, selvbestemmelse, involvering og/eller, forankringen av behov og verdier til den enkelte for at målene skal ha effekt. Dette ser ut til å være viktig i alle sammenhenger – om vi snakker om terapeuten selv, foreldre, elever, barn eller voksne pasienter med ulike diagnoser (Angeli et al., 2019; Arentz et al., 2004; Baker et al., 2001; Costa et al., 2017; Di Maggio et al., 2020; Garrels, 2016; Hodgetts et al., 2017; Lenzen et al., 2017; Levack et al., 2015; Melin et al., 2019; Nijhuis et al., 2007; Vroland-Nordstrand et al., 2015; Sanches et al., 2018; Todd et al., 2010; Øien et al., 2010). I studien til Todd et al., (2010) er brukerne med i utarbeidelsen av egne mål. Det ble satt klare forventninger slik at brukerne lettere kunne sette mål som de forstod omfanget av. Melin et al., (2019) viser til bruk av en modell for felles forståelse av målet. I studien til Baker et al., (2001) trekker både terapeuter og brukere frem betydningen av brukermedvirkning, eller involvering som en svært viktig faktor for å både nå målene, men også for et terapeut – bruker samarbeid. Studien til Arentz et al., (2004) føyer seg inn i rekken om at høy pasientinvolvering i målsettingen gir bedre resultater. Studien underbygger at involvering i målsettingen gir høyere sjans for at målene oppnås. Sanches et al., (2018) konkluderer med at et godt bånd mellom klient og pasient ikke er nok til å oppnå vellykkede rehabiliteringsresultater. Funnene antyder at det er viktig å diskutere brukers ønsker og ambisjoner og lage en avtale om mål. Denne studien underbygger studiene til Costa et al., (2017) og Hodgetts et al., (2017). For at mål skal gi en terapeutisk effekt er det viktig at målene bygger på brukers verdier og ikke minst at brukerne eier og er med i utformingen av selve målet.

Studien til Levack et al., (2015) er en Cochrane review og involverer til sammen 39 studier. Reviewen er klar på at målsettingsarbeid ikke har god effekt i miljøterapi med voksne med ervervet funksjonsnedsettelser. Det kan likevel se ut til at noen av studiene viser positiv effekt på psykososiale utfall som økt livskvalitet og økt mestringstro. Et viktig poeng er at målsettingsarbeid kan være formålstjenlig for å forbedre samholdet mellom bruker og terapeut. Det poengteres at helsepersonell har en moralsk forpliktelse til å involvere pasienter, og eventuelt familie i beslutningstakingen om målene for terapien.

Utforming av mål
To av artiklene trekker frem betydningen av hvordan målene formuleres (Lenzen et al. 2017; Øien et al. 2010) I studien til Lenzen et al., (2017) viser de til 16 artikler som trekker frem at brukerne i studien ble stimulert til å formulere mål som korte og konsise mål gjerne basert på SMARTE mål metoden. SMARTE mål er en forkortelse for Spesifikt – Målbart – Attraktivt – Realistisk – Tidsbestemt. Øien et al., (2010) beskriver at mål som er beskrevet som korte og oppnåelige steg er av stor betydning. Målene fremstår da som klare og skaper større engasjement.

Er alder en begrensning?
To av artiklene finner at barn og ungdom som har en kognitiv funksjon helt ned i 4-5 års alderen kan være med å uttrykke ønsker og mål. En tilrettelegging for selvbestemmelse ved målsettingsprosessen kan føre til at barn kan være med å påvirke målene sine. Visuelle verktøy kan være gode hjelpemidler. Barnas mål innebar aktiviteter og deltakelse på alle livsområder, mens halvparten av foreldrenes mål derimot dreide seg om aktiviteter som var relevante for produktivitet (etterfulgt av egenomsorg og fritid). Lærere hadde en tendens til å prioritere mål på kroppsfunksjoner og strukturnivå (Costa et al., 2017; Hodgetts et al., 2017).

Bruk av målverktøy kan gi større grad av samarbeid
Noen studier har sett på ulike målverktøy (Angeli, et al., 2019; Hodgetts et al., 2017; Nijhuis et al., 2007; Treverna-Peters et al., 2019). Disse studiene retter søkelyset mot Goal Attainment Scaling (GAS) og Internasjonal klassifikasjon av funksjon (ICF). GAS er en metode for å sette individuelle og målbare mål, og er egnet i møter som drøfter intervensjoner og aktive målsettingsprosesser. ICF på sin side er et klassifikasjonssystem og en modell som gir en helhetlig forståelse og er ofte brukt innenfor rehabilitering. Felles for ovennevnte studier er at verktøyene kan være til hjelp både når målene skal utformes og i oppfølgingen av mål. Flere av studiene beskriver også at målverktøyene kan fremme miljøterapeutisk arbeid og effekt av mål. Trevena- Peters et al., (2019) kommer i sin studie frem til at GAS fremmer miljøterapeutisk arbeid. Instrumentet utfordrer klinikere å utføre og vurdere miljøterapien på en ny måte. Angeli et al., (2019) forteller at ICF- inspirert rammeverk for målsetting kan hjelpe terapeuter til å skape meningsfulle mål i samarbeid med pasienter og familier.

Diskusjon
Formålet med reviewen var å undersøke om mål faktisk har en terapeutisk effekt. Videre undersøkte vi hvilke trekk ved mål som skal til for å oppnå effekt. Det er moderate effekter i studiene, men dokumentasjon på effekt av mål kan være vanskelig å måle eksakt. Derimot fant vi et større grunnlag for å svare på hvilke faktorer som skal til for at mål kan ha effekt. Funnene i de inkluderte studiene gav oss en variasjon og oversikt over forskningsfeltet. Vi fant til sammen 20 artikler som belyser på problemstillingene. Analysen resulterte i fire kategorier som kan ha praktisk betydning: involvering er vesentlig, utforming av målene har betydning, ung alder er ingen nødvendig begrensing, og gode målverktøy kan bidra til en god effekt av mål.

Vi har benyttet scoping review og studien inkluderer 20 artikler. Artiklene omhandler effekt av målsetting, og hvilke komponenter som kan ha betydning for at mål har effekt. En ulempe ved scoping review er at den er lite egnet for avgrensede studier hvor eneste utfall er effekt. Vår studie er som tidligere beskrevet ikke en ren effektstudie hvor ønsket utfall er å telle antall studier som viser effekt av mål. Vi ønsket i større grad å få tak i de narrative som ligger til grunn for at mål har en effekt. Fordelen ved scoping review er at en har mer åpne forskningsspørsmål. Metodologisk sett gir scoping reviewen oss muligheten til å utforske ett tema for å få ett bredere bilde på feltet. I vårt tilfelle hvilken betydning mål har i habilitering og miljøarbeid, samt hvilke faktorer som har betydning i utformingen av mål. Likevel har vi hatt utfordringer med tanke på de forskjellige kontekster mål brukes i og bredden på problemstillingen som metoden gir oss. Vedrørende søkestrategi kunne bruk av andre søkeord, og søk i andre databaser gitt oss et annet resultat. Vi mener at vi likevel kan trekke tråder og se likheter innenfor de forskjellige terapeutiske eller pedagogiske tilnærmingene som er beskrevet i studiene.

Diskusjon av resultater: Samarbeidsorienterte målsettinger - medvirkning og verdier i målutforming
Målsettingsarbeid er en kompleks prosess som krever deltakelse fra brukerne for at målene skal gi ønsket effekt (Costa et al., 2016). Dette støttes eksempelvis av den bredt anlagte målteorien til Locke og Latham (2002) som er klar på hvilke faktorer som må være på plass i møte med målsettingen. Målet må først å fremst være en persons ønske, og det må være helt klart hvilken ferdighet som skal læres, eller utbedres. Det er viktig å være oppmerksom på at mål som er for vanskelige kan lede til misnøye (Latham & Locke, 1979). Spesifikke og passe vanskelige mål leder til høyere måloppnåelse og mestring enn lave og vage mål. Utformingen av selve målet ansees derfor som helt sentral for å kunne oppnå målet (Locke & Latham, 2002). Dette samstemmer med to av artiklenes funn. Artiklene trekker frem betydningen av at målene formuleres som korte og konsise, gjerne basert på SMARTE mål. Hensikten med denne formuleringsmåten er å sette opp så klare mål som mulig (Lenzen et al., 2017; Øien et al., 2010).

Vi kommer likevel ikke utenom spørsmålet om alle kan ta del i utarbeidelsen av egne mål, uansett alder eller kognitiv fungering? Vi finner at barn er i stand til å bidra med et unikt perspektiv på hva som er viktig for dem (Costa et al., 2016; Vroland- Nordstrand et al., 2016). Barn som har en kognitiv funksjon fra fem år og oppover kan uttrykke ønsker og komme med prioriteringer. Barn kan være med å sette egne mål, og barna kan være med fra et tidlig stadium om målarbeidet tilrettelegges med visuelle læringsverktøy (Hodgetts et al., 2017). Vi ser at mål som skaper uavhengighet fra foreldrene, ser ut til å prioriteres av barna (Costa et al., 2016; Vroland- Nordstrand., 2016). Barna fenges av morsomme og meningsfulle aktiviteter som også innebærer et sosialt motiv. Dette gir barna økt sosial kompetanse samt deltakelse og tilhørighet, og fører igjen til aksept fra andre barn. Hodgetts et al. Sin studie fra (2007) har undersøkt foreldre og læreres målvalg. Deres prioriteringer av mål dreier seg i større grad om ferdigstillelse av skolearbeid samt ADL ferdigheter som å kle på, og av seg selv. Barnas preferanser og verdier skiller seg sterkt fra både foreldrene og lærerne. Det er her nødvendig å trekke paralleller til tidligere poeng i diskusjonen og minne om betydningen av verdier, preferanser og ikke minst hva som gir motivasjon. Samtidig er det også naturlig å tenke at tilretteleggelsene vi finner for barn, også kan gjelde for personer med utviklingshemming.

Sanches et al., (2018) er tydelig på at relasjon i seg selv ikke er nok for å oppnå ønsket terapeutisk effekt. Men samarbeidet mellom terapeut og bruker trekkes frem som nødvendig i et samarbeid, ikke minst for å gjennomføre målsettingen (Lenzen et al., 2017; Vroland-Nordstrand et al., 2016). Vi kan her trekke tråder til miljøterapeutisk arbeid som blant annet inneholder relasjonsarbeid som et grunnleggende element.

I tillegg ser vi fra resultatene at bruk av målinstrumenter kan være nyttig for å fange opp individuelle endringer hos brukerne på et tidlig tidspunkt. Det beskrives at verktøyet «tvinger» inn et tettere samarbeid mellom bruker og terapeut, og terapeutene utfordres til å arbeide med god kvalitet (Treverna-Peters et al., 2019). Dette sammenfaller med Hart (1978) som sier at målsettingsstrategier som settes i et «prosedyreformat» kan bedre kvaliteten på samarbeidet mellom bruker og terapeut.

I Sjekklista ligger en iboende tro på at personens egne verdier og preferanser ligger til grunn for å lykkes (Løkke & Salthe, 2012. Ifølge teorien om self-efficacy påvirker våre tidligere erfaringer, innen en gitt kontekst, utfallet for troen på om det kommer til å lykkes med et eventuelt endringsarbeid. Tidligere erfaring har derfor en avgjørende rolle og styrer valg av aktiviteter, innsatsnivå og emosjonelle reaksjoner. Vi spør oss likevel om det er slik at dette alltid står i fokus? Baker et al., (2001) skriver at brukerne blir involvert i målsetningen, men i mindre grad enn ønsket. Det er derfor avgjørende med et søkelys på grundig kartlegging av en persons verdier og tidligere erfaringer. Betydningen av inkludering, selvbestemmelse, brukermedvirkning, involvering og eller forankring av behov og verdier til den enkelte finner vi igjen i 15 av 20 studier i denne studien (Angeli et al., 2019; Arentz et al., 2004; Baker et al., 2001; Costa et al., 2017; Di Maggio et al., 2020; Garrels, 2016; Hodgetts et al., 2017; Lenzen et al., 2017; Levack et al., 2015; Melin et al., 2019; Nijhuis et al., 2007; Vroland-Nordstrand et al., 2015; Sanches et al., 2018; Todd et al., 2010; Øien et al., 2010).

Videre forskning
Formålet med scoping reviewen har vært å undersøke om mål har en terapeutisk effekt. Videre ønsket vi å få en oversikt over faktorer som er nødvendige for å oppnå effekt av målsettingsarbeid. Mål har effekt, men ikke isolert sett. Målene må følges opp med målinger og tilbakemeldinger. Forskningen viser at barn helt ned til fem års alder kan uttrykke ønsker og komme med prioriteringer av mål. Deltakelsen krever tilrettelegging - gjerne med visuelle læringsverktøy. Kartleggingsverktøy som GAS kan stimulere nødvendig samarbeid mellom terapeut og bruker og kan være viktig for å oppnå gode resultater – det trengs flere studier med slike instrumenter og da særlig i en norsk kontekst. Generelt trengs flere studier av mål og effekter med gode design og data.

Vi kan imidlertid være ganske sikre på at verdibaserte mål er gode mål, mål utviklet med reell deltakelse er gode mål, mål som er konkrete og litt vanskelige fungerer, at feedback på måloppnåelse er vesentlig - kanskje ved hjelp av måleverktøy, og at barn og ungdom kan delta i planarbeidet. Et annet interessant forskningsarbeid innebærer å undersøke om faktorene fra studien faktisk er å finne i pensum og undervisning for norske terapeuter som driver med habilitering.

Litteraturliste
Algozzine, B., Browder, D., Karvonen, M., Test, D. W., & Wood, W. M. (2001). Effects of interventions to promote self-determination for individuals with disabilities. Review of Educational Research, 71(2), 219-277. https://doi.org/10.3102/00346543071002219

Angeli, J. M., Schwab, S. M., Huijs, L., Sheehan, A., & Harpster, K. (2019). ICF-inspired goal-setting in developmental rehabilitation: an innovative framework for pediatric therapists. Physiotherapy theory and practice, 37(11), 1167-1176. DOI: 10.1080/09593985.2019.1692392

Arksey, H., & O'Malley, L. (2005). Scoping studies: towards a methodological framework. International journal of social research methodology, 8(1), 19-32. https://doi.org/10.1080/1364557032000119616

Arnetz, J. E., Almin, I., Bergström, K., Franzen, Y., & Nilsson, H. (2004). Active patient involvement in the establishment of physical therapy goals: effects on treatment outcome and quality of care. Advances in Physiotherapy, 6(2), 50-69. https://doi.org/10.1080/14038190310017147

Bandura, A. (1977). Self-efficacy: toward a unifying theory of behavioral change. Psychological review, 84(2), 191.

Baker, S. M., Marshak, H. H., Rice, G. T., & Zimmerman, G. J. (2001). Patient participation in physical therapy goal setting. Physical Therapy, 81(5), 1118-1126. PMID: 11319937

Carr, M. E., Moore, D. W., & Anderson, A. (2014). Goal setting interventions: Implications for participants on the autism spectrum. Review Journal of Autism and Developmental Disorders, 1(3), 225-241. https://doi.org/10.1007/s40489-014-0022-9

Costa, U. M., Brauchle, G., & Kennedy-Behr, A. (2017). Collaborative goal setting with and for children as part of therapeutic intervention. Disability and rehabilitation, 39(16), 1589-1600. DOI: 10.1080/09638288.2016.1202334

Di Maggio, I., Shogren, K. A., Wehmeyer, M. L., & Nota, L. (2020). Self‐determination and future goals in a sample of adults with intellectual disability. Journal of Intellectual Disability Research, 64(1), 27-37. DOI: 10.1111/jir.12696

Epton, T., Currie, S., & Armitage, C. J. (2017). Unique effects of setting goals on behavior change: Systematic review and meta-analysis. Journal of consulting and clinical psychology, 85(12), 1182. DOI: 10.1037/ccp0000260

Fowler, C. H., Konrad, M., Walker, A. R., Test, D. W., & Wood, W. M. (2007). Self-determination interventions' effects on the academic performance of students with developmental disabilities. Education and training in developmental disabilities, 270-285. https://doi.org/10.1177/0885728809336654

Garrels, V. (2016). Goal setting and planning for Norwegian students with and without intellectual disabilities: Wishing upon a star?. European Journal of Special Needs Education, 32(4), 493-507. https://doi.org/10.1080/08856257.2016.1261487

Hart, R. R. (1978). Therapeutic effectiveness of setting and monitoring goals. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 46(6), 1242. https://doi.org/10.1037/0022-006X.46.6.1242

Helsedirektoratet. (2020). Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 13. mai 2022). Tilgjengelig fra Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator - Helsedirektoratet

Hodgetts, S., & Park, E. (2017). Preparing for the future: A review of tools and strategies to support autonomous goal setting for children and youth with autism spectrum disorders. Disability and Rehabilitation, 39(6), 535-543. DOI: 10.3109/09638288.2016.1161084

Konrad, M., Fowler, C. H., Walker, A. R., Test, D. W., & Wood, W. M. (2007). Effects of self-determination interventions on the academic skills of students with learning disabilities. Learning Disability Quarterly, 30(2), 89-113. ERIC - EJ786228 - Effects of Self-Determination Interventions on the Academic Skills of Students with Learning Disabilities, Learning Disability Quarterly, 2007 (ed.gov)

Latham, G. P., & Locke, E. A. (1979). Goal setting—A motivational technique that works. Organizational Dynamics, 8(2), 68–80. https://doi.org/10.1016/0090-2616(79)90032-9

Lenzen, S. A., Daniëls, R., van Bokhoven, M. A., van der Weijden, T., & Beurskens, A. (2017). Disentangling self-management goal setting and action planning: A scoping review. PLoS One, 12(11), e0188822. DOI: 10.1371/journal.pone.0188822

Levack, W. M., Taylor, K., Siegert, R. J., Dean, S. G., McPherson, K. M., & Weatherall, M. (2006). Is goal planning in rehabilitation effective? A systematic review. Clinical rehabilitation, 20(9), 739-755. DOI: 10.1177/0269215506070791

Levack, W. M., Weatherall, M., Hay‐Smith, E. J. C., Dean, S. G., McPherson, K., & Siegert, R. J. (2015). Goal setting and strategies to enhance goal pursuit for adults with acquired disability participating in rehabilitation. Cochrane database of systematic reviews, (7). DOI: 10.1002/14651858.CD009727.pub2

Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odyssey. American psychologist, 57(9), 705. https://doi.org/10.1037/0003-066X.57.9.705

Løkke, J. A., & Bakken, T. L. (2020). Kunnskapsbasert miljøterapi: Et utkast. I Bakken. T. L. (Red.), Miljøterapi: Til barn og voksne med kognitiv funksjonshemming (s. 39 – 48). Fagbokforlaget.

Løkke, J., & Løkke, G. (2004). Kunnskaper om utforming av konkrete mål: Hvor kom kunnskapene fra og med hvilket badevann forsvant de. Norsk tidsskrift for atferdsanalyse, 3/4(04), 31-52 SD_2004_3_4_Lokke (2).pdf

Løkke, J. A., & Salthe, G. (2012). Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid: Fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering. Norsk tidsskrift for atferdsanalyse, 39(1), 17-32. NTA_2012_1_Lokke_Sjekkliste (8).pdf

Malterud, Kirsti. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. Oslo, Universitetsforlaget.

Melin, J., Nordin, Å., Feldthusen, C., & Danielsson, L. (2019). Goal-setting in physiotherapy: exploring a person-centered perspective. Physiotherapy theory and practice, 37(8), 863-880. DOI: 10.1080/09593985.2019.1655822

Moeller, A. J., J. M. Theiler, and C. Wu. 2012. “Goal Setting and Student Achievement: A Longitudinal Study.” The Modern Language Journal 96 (2): 153–169. doi:10.1111/j.1540-4781.2011.01231.x

Nijhuis, B. J., Reinders-Messelink, H. A., de Blécourt, A. C., Boonstra, A. M., Calamé, E. H., Groothoff, J. W., ... & Postema, K. (2007). Goal setting in Dutch paediatric rehabilitation. Are the needs and principal problems of children with cerebral palsy integrated into their rehabilitation goals?. Clinical Rehabilitation, 22(4), 348-363. DOI: 10.1177/0269215507083055

Palmer, S. B., & Wehmeyer, M. L. (2003). Promoting self-determination in early elementary school: Teaching self-regulated problem-solving and goal-setting skills. Remedial and special education, 24(2), 115-126. Systematic review and meta-analysis. Journal of consulting and clinical psychology, 85(12), 1182. https://doi.org/10.1177/07419325030240020601

Sanches, S. A., van Busschbach, J. T., Michon, H. W., van Weeghel, J., & Swildens, W. E. (2018). The role of working alliance in attainment of personal goals and improvement in quality of life during psychiatric rehabilitation. Psychiatric Services, 69(8), 903-909. DOI: 10.1176/appi.ps.201700438

Shogren, K. A., Burke, K. M., Antosh, A., Wehmeyer, M. L., LaPlante, T., Shaw, L. A., & Raley, S. (2019). Impact of the Self-Determined Learning Model of Instruction on self-determination and goal attainment in adolescents with intellectual disability. Journal of Disability Policy Studies, 30(1), 22-34. https://doi.org/10.1177/1044207318792178

Stevenson, N. A., & Mussalow, P. R. (2019). The effects of planning, goal setting, and performance feedback on avoidance behaviors for struggling readers. Journal of Positive Behavior Interventions, 21(3), 171-180. https://doi.org/10.1177/1098300718804566

Todd, T., Reid, G., & Butler-Kisber, L. (2010). Cycling for students with ASD: Self-regulation promotes sustained physical activity. Adapted Physical Activity Quarterly, 27(3), 226-241. DOI: 10.1123/apaq.27.3.226

Trevena-Peters, J., McKay, A., & Ponsford, J. (2019). Activities of daily living retraining and goal attainment during posttraumatic amnesia. Neuropsychological rehabilitation, 29(10), 1655-1670. DOI: 10.1080/09602011.2018.1441033

Vroland‐Nordstrand, K., Eliasson, A. C., Jacobsson, H., Johansson, U., & Krumlinde‐Sundholm, L. (2016). Can children identify and achieve goals for intervention? A randomized trial comparing two goal‐setting approaches. Developmental Medicine & Child Neurology, 58(6), 589-596. DOI: 10.1111/dmcn.12925

Øien, I., Fallang, B., & Østensjø, S. (2010). Goal‐setting in paediatric rehabilitation: perceptions of parents and professional. Child: care, health and development, 36(4), 558-565. DOI: 10.1111/j.1365-2214.2009.01038.x