Statped har etablert en lavterskeltjeneste der alle kan ringe inn, chatte eller sende e-post å få drøfte spørsmål rundt spesialpedagogiske utfordringer. Tilbudet er en integrert del av Statpeds øvrige tjenester på både individ- og system-nivå. Statped har spisskompetanse på seks ulike spesialpedagogiske områder og nesten 550 rådgivere spredt utover hele landet som bistår med å svare ut henvendelsene.

Statped er et statlig og spesialpedagogisk støttesystem for kommuner og fylkeskommuner. PP-tjenesten er vår nærmeste samarbeidspartner. Vi tilbyr tjenester til kommuner og fylkeskommuner på spesialpedagogiske områder, der de selv ønsker en kompetanseheving. I 2019 ble det lavterskeltjenesten «Spør oss» opprettet. Her kan alle ringe, sende e-post eller chatte for å få råd om ulike spesialpedagogiske spørsmål og problemstillinger knyttet til barn, unge og voksne med behov for særlig tilrettelegging i opplæringen. Å arbeide i «Spør oss»-tjenesten medfører en annen måte å drive veiledning på. Vi vil her belyse verdien av et lavterskeltilbud innen det spesialpedagogiske fagfeltet.

«Spør oss» er bare ett av svarene på hvordan man kan gjøre Statped sin spisskompetanse mer tilgjengelig for alle. Tjenesten ble innført som en fast tjeneste i Statped fra og med januar 2020. I 2020 hadde «Spør oss» over 4000 forespørsler.

Per i dag består «Spør oss»-teamet av 7 rådgivere, som er spredt utover hele landet. Rådgiverne har lang erfaring fra ulike fagområder i Statped, i tillegg til erfaring fra kommunale og statlige tjenester innen opplæring og helse.

En henvendelse på telefonen starter ofte med at vi avklarer hva innringeren trenger svar på. Vi er opptatt av å møte de som ringer med åpenhet, og forstå helheten i situasjonen de står i. Noen vil ha hjelp til å finne spesialpedagogiske ressurser, mens andre ønsker å drøfte saker anonymt, og så svarer vi på alt mellom disse to ytterlighetene. Spør oss får hovedsakelig henvendelser fra PPT, ansatte ved skole og barnehage og foresatte. Henvendelser fra PPT utgjør om lag 40%, og det er store regionale forskjeller. Dette kan tyde på at tjenesten ikke er godt nok kjent i alle deler av landet.

For å konkretisere hvordan «Spør oss» arbeider vil vi gi to eksempler på henvendelser.

Informasjon om ADHD
En innringer som jobber i PPT forteller at vedkommende er bedt om å informere om ADHD til en klasse, som har en elev som har fått denne diagnosen og på et foreldremøte til samme klassen. Innringer lurer på om det finnes der noe informasjonsmateriell om dette tema?

«Spør oss»-rådgiveren presiserer at det finnes normalt kompetanse på ADHD i alle kommunene, men at «Spør oss» gjerne bistår med veiledning og tips om hvor informasjon finnes. På Statped sine sider om ADHD kan en finne noe informasjon om temaet, men det finnes ikke mye informasjon som gjelder dette teamet og de to nevnte målgruppene. Det meste av rådgivingsmaterialet er rettet mot barn og foreldre. «Spør oss»-rådgiveren undersøker om det er tenkte å informere om ADHD generelt, eller å ta utgangspunktet i det observerbare ved eleven. PP-rådgiveren tenker å kanskje gjøre begge deler. «Spør oss»-rådgiver presiserer at dette er helseopplysninger og de er private, og ikke noe en er forpliktet til å dele med klassekamerater og deres foresatte. Heller ikke en eventuell medisinering. Barn har etter Spesialisthelsetjenesteloven rett til å få sin diagnose forklart på et nivå deres alder og modenhet behersker. Det pekes på behovet for et møte med elev, foreldre, ledelsen på skolen og PPT for å avklare. Alle helseopplysninger som angår en bestemt person, skal klareres med den som har fått diagnosen. På et slikt møte bør det også tematiseres ulempene ved å gi fra seg helseopplysninger. Og dette er en gylden mulighet til å snakke med barn og foreldre om Barnekonvensjonens rett til å si hva de mener i alle saker som angår dem (artikkel 12).

En slik forespørsel kan åpne en diskusjon om hvordan skolen skal innlemme tilrettelegging for ADHD i en større kontekst. Formålet kan være å se på bedre inkludering og større mangfold, sier rådgiver i «Spør oss». PP-rådgiver peker på at her kunne kanskje både elevråd og FAU vært koblet på, på generell basis. Og det kunne vært et tema på teammøtene på skolen! Rådgiver i «Spør oss» legger til at en diagnose forandrer ikke elevens utfordringer. De er de samme, og det kjenner skolen til. Det handler om å få tilrettelegging slik at eleven får læringsutbytte av undervisningen enten han har diagnose eller ikke. Siden eleven har sakkyndig vurdering, har allerede PPT beskrevet hva eleven trenger av struktur og forutsigbarhet. Det handler også om mestring av det sosiale. Og om du skal tematisere det, er filosofen Honnettes modell for anerkjennelse god å vise til (Jordet, 2021).

PP-rådgiveren forteller at det var nyttig å få utvidet perspektivene, og at vedkommende fått mye å tenke på, og en bredere inngang til problemstillingen. PP-rådgiveren avslutter med at nå er jeg tryggere på hvordan dette kan gjøres til det beste for elevene.

Denne henvendelsen viser hvordan et spørsmål til «Spør oss»-tjenesten kan føre til positive ringvirkninger for barna der ute i skolen. Den viser også hvordan et tilsynelatende enkelt spørsmål kan utvide horisonten, og føre til en kompetanseheving. I skjæringspunktet mellom helse- og utdannings-sektor gjelder to helt ulike lovverk, og vi i «Spør oss» kan være med å vise disse ulikhetene. Behovet for å skjerme helseopplysninger, selv om barn og foreldre samtykker til at disse kan deles, bør tematiseres slik at de involverte får belyst begge sider. Elever som får en diagnose, skal lyttes til og være med å medvirke til hvordan dette skal formidles. Det viktigste av alt er at eleven selv kan føle seg møtt, anerkjent og forstått, samt få håp om en bedre skolehverdag.

Matematikkvansker
En PP-rådgiver tar kontakt med «Spør oss» og forteller at den lokale PP-tjenesten ønsker å få økt kunnskap og kompetanse på matematikkvansker. Rådgiveren har tidligere deltatt på en av Statped sine kursrekker innen kartleggingsverktøyet Key Math. Hun har hatt et godt utbytte av kursrekken, og hun har opparbeidet seg en god kompetanse på matematikkvansker i sin jobb med utredning og veiledning ut mot skolene. «Spør oss»-rådgiver ser på kurssidene på Statped.no sammen med PP-rådgiver, og de finner ingen kurs på kurssidene som PP-rådgiveren ser som hensiktsmessig på nåværende tidspunkt for den lokale PP-tjenesten.

«Spør oss»-rådgiveren utfordrer PP-rådgiver til å fortelle litt mer om hva PPT ønsker og har behov for fremover når det gjelder økt matematikk kompetanse i PP-tjenesten. «Spør oss»-rådgiver spør hva PP-rådgiver ser for seg at en god kompetent PP-tjeneste på området matematikkvansker bør inneha av kompetanse og kunnskap for å fungere godt ut mot de elevene og skolene de skal hjelpe.

PP-rådgiver reflekterer rundt dette, og kommer fram til at de ønsker å søke Statped om en systemrettet tjeneste. «Spør oss»-rådgiver forteller at Statped jobber med kunnskapsspredning og kompetanseheving ut til skoler og barnehager i hele Norge på ulike fagområder- både som individrettet og systemrettet tjeneste.

«Spør oss»-rådgiver forteller at den lokale PPT kan søke bistand gjennom Statpeds systembaserte tjenester og viser til søknadsprosessen som står beskrevet på Statped.no sine sider.

Det blir informert om viktigheten av at den lokale PPT og Statped gjennom drøftingssamtalen sammen blir enige om mål og hensikt med den systembaserte tjenesten. PPT sitt ønske og behov er her viktig å få fram sett opp sett opp mot hva som er Statpeds ansvar og kompetanse. «Spør oss»-rådgiver informerer om at en rådgiver i Statped vil ta kontakt med PP-rådgiver innen en ukes tid, kanskje før.

Dette eksempelet viser hvordan en PP-rådgiver ble hjulpet ett steg videre i prosessen med å søke en systembasert tjeneste i Statped. På den måten fikk den lokale PP-tjenesten hevet sin kompetanse på matematikkvansker til det beste for barn og elever i kommunen. Det er imidlertid et fåtall av henvendelsene til «Spør oss» som resulterer i en søknad om tjenester fra Statped. De fleste blir svart ut av enten «Spør oss» eller av rådgivere i fagavdelingene.

Samtaler som utvider perspektiv
Det er utviklet gode strukturer og systemer for å dokumentere henvendelsene som kommer inn til «Spør oss»-tjenesten. Med bakgrunn i dette kan vi hente ut verdifull statistikk, som blir benyttet til å videreutvikle både «Spør oss»-tjenesten og Statped sine øvrige tjenester. Tallene viser at rådgiverne i «Spør oss»-tjenesten løser 70 % av henvendelsene selv, og resten blir videresendt til rådgivere i fagavdelingene. Dette blir gjort ved å både bruke hverandres kompetanse, og ved å ha tilgjengelig ressursbaser som er bygget opp fra tidligere henvendelser. Tjenesten er godt integrert i Statpeds øvrige tjenestetilbud.

«Spør oss» fungerer som et talerør for våre brukere, slik også andre tjenester i stor grad gjør. Det er viktig for tjenesten å videreformidle de henvendelsene vi får til resten av Statped. Dette for at de som henvender seg skal få råd og veiledning fra rådgivere som innehar den riktige spisskompetansen, men også for å kunne utvikle våre tjenester til å passe til behovet som etterspørres. «Spør oss» kan for eksempel bidra til at temaområder som det spørres mye om, blir prioritert og gis mer og synlig plass på Statped nettsider. Statped får på denne måten viktig informasjon om det spesialpedagogiske feltet gjennom å analysere de spørsmålsstillingene vi får inn.

Digitalt førstevalg
Det har de siste årene vært jobbet med å systematisere ressursene på siden www.statped.no, slik at det skulle være lettere for skoler og barnehager å finne ressurser som de kan nyttiggjøre seg nå som undervisningen er blitt mer digital. Pandemien fikk frem nye og annerledes behov for sårbare barn og ungdommer på digitale flater. Da viste «Spør oss»-tjenesten seg å være ekstra nyttig for mange. Når det for eksempel var spørsmål om læringsressurser, kunne rådgiverne i «Spør oss» vise til, eller gå sammen med rådsøker på nett og finne informasjon og gode råd.

Statpeds detektiver
Det å gi råd på digitale plattformer krever en annen tilstedeværelse enn å samtale fysisk. Alle sakene drøftes anonymt, og vi minner ofte hverandre på at vi kun kjenner til den fliken av virkeligheten som blir presentert for oss. Vi prøver å løfte sakene fra det personlige og til det generelle ved å vise til praksis, regelverk og lovverk. Det kreves derfor et bevisst forhold til rammene som er bygget rundt det spesialpedagogiske feltet, og til alle andre aktører som befinner seg her. Vi følger aktivt med på egne nettsider www.statped.no og på nettsidene til våre samarbeidspartnere for å få god innsikt i hva som ligger av tilgjengelige ressurser. Dette kan være kurs, seminar, forslag til apper for ulike vansker, artikler og råd om hvordan en kan møte barn og voksne med behov for særskilte tilrettelegginger i opplæringen.

Statped har spisskompetanse på seks ulike spesialpedagogiske områder og nesten 550 rådgivere spredt utover hele landet som bistår med å svare ut henvendelsene. Områdene der Statped har spisskompetanse er: syn, hørsel, kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet, sammensatte lærevansker, språk og tale samt ervervet hjerneskade. I tillegg har Statped kompetanse på språkområdene ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) og tegnspråk.

Endring av læringsmiljøet for eleven
Vi er opptatt av at tjenestene vi gir skal ha effekt som gir en positiv endring for barnet/eleven, altså den som tjenestene til syvende og sist handler om. Dette gjelder enten det er kurs, videokonferanse eller utredning. Dette perspektivet gjør at Statped er opptatt av at laget rundt barnet samarbeider godt, til barnets/elevens beste. Det er av stor betydning at elevene har innvirkning på sin egen situasjon og at de kan påvirke sin egen hverdag.

Statped følger retningslinjene for FNs barnekonvensjon som fastslår at alle barn skal høres i saker som angår dem, dersom alder og modenhet tilsier det, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette barnerettslige perspektivet er viktig, fordi barn ikke får iverksatt sine rettigheter uten at vi som er fagpersoner i laget rundt barnet etterspør dette perspektivet. Derfor er det å etterspørre barnets perspektiv barnekonvensjonen i et mikroperspektiv (Heide og Sylthe, 2020).

I spesialundervisningen har det ikke vært en selvfølge å høre på hvordan barn ønsker at tjenestene rundt dem kan koordineres. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder til bruk av Barnekonvensjonen i saksbehandlingen. I en undersøkelse Barneombudet gjorde i 2017, viser det seg at få barn blir hørt i arbeidet med Individuell opplæringsplan. Statusen var like nedslående også ett år seinere, ifølge Barneombudet (Hendis, 2018).

Det viser seg at når eleven får mer kjennskap til og en forklaring på sine opplevelser, så blir det lettere å beskrive og sette ord på hva behovene er.

Veien videre
Med det nye mandatet for Statped vil det være behov for en lavterskeltjeneste, slik «Spør oss»-tjenesten er. Forutsetningen for at vi blir brukt, er at tjenesten oppleves faglig relevant og at vi, med gode rådgiverferdigheter kan hjelpe den som søker råd ett skritt videre.

Alle henvendelser fra våre brukere er viktig, og vi verdsetter alle tilbakemeldinger på våre tjenester. Statped arbeider systematisk med å videreutvikle tjenester, i samråd med vårt mandat og porteføljen til Statped.

Konstruktiv undring, sier Linn Getz (Getz, 2020), behøver ikke ta lang tid, men det kan åpne mange rom som har vært lukket. Dette snakker vi ofte om i teamet -alle de tilfellene der det utfolder seg gode samtaler med innringer. De spesialpedagogiske utfordringene er mange, både juridisk, pedagogisk og praktisk. Vårt mål er at «Spør oss»-tjenesten gir mulighet for raskt å komme i kontakt med hjelpeapparatet på et statlig nivå.

Litteraturliste:
Getz, L. (2021) Helse må ses i sammenheng med livserfaringer Hentet 17.08.2021fra: https://erfaringskompetanse.no/nyheter/helse-ma-ses-i-sammenheng-med-livserfaringer/

Heide,B. og Sylthe,M. (2020) Hvordan kan barnekonvensjonen anvendes i arbeidet med sakkyndig vurdering i Statped; Fellesskap i lek og læring. Spesialpedagogikk i et inkluderingsperspektiv

Hendis, M. (2018) Upublisert. Fagtorget, Statped midt 18.8.2018

Jordet, A.N. (2021) Anerkjennelse i skolen, Cappelen-Damm Akademiske

Kunnskapsdepartementet (2019) Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

Statped. (2021). Om ADHD til medelever og foreldre. https://www.statped.no/adhd/om-adhd-til-medelever-og-foreldre/

Statped. (2021). Årsrapport 2020. https://www.statped.no/globalassets/om statped/arsrapporter/2020/statped_-arsrapport-2020_web.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2017). Veileder til bruk av Barnekonvensjonen i saksbehandlingen. Hentet 17.08.21 fra: https://www.udir.no/globalassets/filer/regelverk/rundskriv/veiledning-til-bruk-av-barnekonvensjonen.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2021). Kompetanseløftet forspesialpedagogikk og inkluderende praksis. Hentet 18.08.21 fra: Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis (udir.no)