Annonse
Tidsskriftet: Psykologi i kommunen

Fagfellevurdert

Innovativ lærerutdanning for 8.-13. klassetrinn - studentaktiv læring

Psykologi i kommunen nr. 5 2019. Temanummer: Aktive læringsformer i utdanning

Foto: Shutterstock.com

Foto: Shutterstock.com

Av: Jarle Sjøvoll

Publisert:

Sist oppdatert: 01.12.2019 kl 12:35

Abstrakt
Artikkelen handler om resultater fra forskning om bruk av nyere læringsformer innenfor praktisk-pedagogisk utdanning. Praksisfeltet som nyttes i denne studien er læringssituasjoner etablert i et prosjekt innenfor Nord universitet sitt 1-årige praktisk-pedagogiske utdanningsprogram. Studentene som gjennomfører denne utdanningen har gjennomført grunnleggende yrkes- eller allmennfaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå.

Studien vil belyse hvordan praksisnærhet gir studentene mulighet til å benytte egne erfaringer aktivt i læringsprosessen. Er det slik at autentisk praksiskunnskap beriker læringssituasjonen og fremmer mulighetene for realistisk personlig utvikling og kunnskapsbygging? Studiet stiller krav om at studenten arbeider aktivt med å integrere teoretisk kunnskap og praktisk problemløsning med reelle læringsmiljø som ramme i danningsprosessene.

I forskningsprosjektet arbeides det med følgende hovedområder:

- Problemstillinger og temavalg forankres i en aktiv problemanalyse og problemløsning med utgangspunkt i autentiske praksis på de aktuelle klassetrinnene studiet skal kvalifisere for.

- Tilrettelegging av læresituasjoner som gir mulighet for refleksjon og aktiv kunnskapstilegnelse ved bruk av hensiktsmessige læringsmetoder

- Tilpasning og bruk av digitalt baserte hjelpemidler i grunnopplæringas virksomhet og i eget studium.

Det vil bli utarbeidet en avsluttende og syntesedannende vurderingsrapport i dette forskningsarbeidet der erfaringer fra basisprosjektene bearbeides og videreformidles i en avsluttende rapport, i artikler og ved bidrag som publiseres i bokform.

Introduksjon
Denne artikkelen handler om å utvikle og ta i bruk nyere læringsformer innenfor praktisk-pedagogisk utdanning. Hensikten er å gi studentene mulighet til å tilegne seg relevant praksisbasert lærerkunnskap mens de er i studentrollen. Praksisfeltet som nyttes i denne studien er læringssituasjoner som tilrettelegges innenfor universitetet sitt 1-årige praktisk-pedagogiske utdanningsprogram som kvalifiserer for undervisning fra 8. til 13. klassetrinn i grunnopplæringa. Studentene som deltar i denne utdanningen har selv gjennomført grunnleggende yrkes- eller allmennfaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå.

I den praktisk-pedagogiske utdanningen er det etablert et samarbeid mellom Nord universitet, grunnskoler og videregående skoler i regionen for å gi studentene mulighet til å tilegne seg læringsfremmende autentisk yrkeserfaring under studiet. Ulike vurderingstiltak bygges inn både i læreprosessen og i sluttvurderingene som gjennomføres.

Praksisnærhet gir studentene mulighet til å benytte egne erfaringer aktivt i læringsprosessen. Autentisk praksiskunnskap beriker i særlig grad læringssituasjonen og fremmer mulighetene for realistisk personlig utvikling og kunnskapsbygging. Studiet stiller krav om at studenten arbeider aktivt med å integrere teoretisk kunnskap og praktisk problemløsning med reelle læringsmiljø som ramme om danningsprosessene.

I prosjektet arbeides det med følgende hovedområder:

- Problemstillinger og temavalg forankres i en aktiv problemanalyse og problemløsning med utgangspunkt i autentiske praksis på de aktuelle klassetrinnene studiet skal kvalifisere for.

- Tilrettelegging av læresituasjoner som gir mulighet for refleksjon og aktiv kunnskapstilegnelse ved bruk av hensiktsmessige læringsmetoder

- Tilpasning og bruk av digitalt baserte hjelpemidler i grunnopplæringas virksomhet og i eget studium.

Det gjennomføres en avsluttende, syntesedannende vurderingsrapport i dette prosjektet der erfaringer fra de tre basisprosjektene bearbeides og videreformidles i en sluttrapport, i artikler og ved bidrag som publiseres i bokform.

Bakgrunn
I denne artikkelen legges det vekt på å betone universitetets visjoner for den praktisk-pedagogiske utdanningen for fag- og yrkeslærere, utdanningsmodellens faglige styrke og profil. Innovasjonsprosjektet er forankret i Nord universitets "STRATEGI 2020". Utviklingsstrategi en gir klare føringer for tilrettelegging av utdanningen og underbygger behovet for å trekke studentene aktivt inn i egen læring og i universitetets utvikling. Det er tale om å styrke studentenes aktive læring!

Begrepet "studentaktiv læring" betyr ifølge "Strategi 2020" at studentene trekkes aktivt inn både i planlegging og vurdering av læringsprosessene og i utformingen av den digitale læringsarenaen som nyttes. Studentaktiv læring framheves ved at det skal utvikles nye læringsformer med engasjerende og for studentene involverende utdanningsprogram. Målet er at lærerkandidater utdannet på alle nivå ved Nord universitet skal ha kunnskaper og ferdigheter som er egnet til å utvikle fremtidsrettede løsninger innenfor alle aktuelle fag og studieprogram i grunnopplæringa.

I Strategi 2020 vektlegges også nødvendigheten av å styrke aktiv læring gjennom profesjonssamarbeid. Universitetet har en unik PhD - utdanning innenfor profesjonspraksis som i særlig grad vektlegger helse, oppvekst og danning. Gjennom forskningen skal universitet videreutvikle disse profesjonsutdanningene for å sikre kvalitativt god opplæring basert på lokal, regional, nasjonal og internasjonal erfaring og forskning. Denne forskningen skal bidra til å fremme innovasjon og tjenesteutvikling i nært samarbeid med både utøvere og mottakere.

Brukernes rettigheter, lokale forhold, moderne digitale løsninger og velferdsteknologi forutsettes å skulle være en naturlig del av dette (s.13). Det bygges nå opp en forskningskultur der studenter integreres aktivt i forskningen som pågår. Prioriterte mål og tiltak de nærmeste årene er å styrke forskningsbasert undervisning og å øke forskningsaktivitet som bidrar til å utvikle studiene og støtter opp om dem ved å involvere studentene i prosjekt. Dette er spesielt viktige perspektiv for utviklingen av den studentaktive praktisk-pedagogiske utdanningen ved universitetet.

De nevnte momentene innebærer å kunne møte etterspørselen etter studieplasser og å utarbeide spesifikt tilpassede utdanningstiltak for studentene innenfor det praktisk-pedagogiske studiet. Det er derfor spesielt viktig å videreutvikle samarbeidet med skoler, arbeidsliv og forvaltningen tilknyttet denne utdanning. Det framheves også i Strategi 2020 som spesielt viktig å samarbeide aktivt med næringslivet og med den offentlige forvaltningen på alle nivå. Dette er forhold som må ivaretas i studiet.

Praktisk-pedagogisk utdanning må ut ifra det som her er nevnt fornyes og utvikles i samspill med samfunns- og næringsliv for å utvikle skolene, regionen og nasjonen. Studentaktiv deltakelse og samspill vil styrke relevansen av universitets bidrag og dermed i utviklingen av samfunnet. Universitetet trenger utviklings- og forskningsmidler for å kunne øke konkurransekraften og for å kunne rekruttere studenter. I et slikt aktivt samspill mellom universitet og samfunn vil Nord universitet også kunne motivere sine kandidater på en bedre måte til å bli værende i regionen. Universitetet tar gjennom dette prosjektet siktå på å bidra til samfunnets utvikling ved at studentene gjennom hele utdanningsløpet er i en aktiv læringsprosess der skole, næringsliv og samfunnets institusjoner samarbeider forbilledlig.

Ved universitetet tas det opp studenter fra hele landet i dette samlings- og nettbaserte studiet. Den ansvarlige faggruppen har etablert forskningsgrupper som er tilknyttet nasjonalt og nordisk samarbeid. Gruppen har 20 tilsatte i professorstillinger, førsteamanuensis- og førstelektorstillinger samt universitetslektorer. Det er nå til sammen ca. 600 studenter på de ulike utdanningstiltakene faggruppen betjener.

Begrepet studentaktiv læring tydeliggjør kontrasten mellom universitetenes tradisjonelle formidlingspraksis ved bruk av forelesninger med studentene som passive tilhørere, og behovet for å ta i bruk nyere læringsformer der studenten selv arbeider aktivt for å tilegne seg nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Studentaktiv læring gjennom samarbeid i grupper og seminar og ved praktisk deltakelse, framheves i særlig grad ved å ta ny datateknologi i bruk. Studentaktiv læring utfordrer Nord universitet til å vise endringsvillighet ved å være kreativ og å utvise innovasjonsevne, og er dermed også en viktig endringsstrategi som krever at universitetet etablerer kreative læringstiltak som fornyer institusjonen, engasjere og aktivisere både studenter, undervisnings- og forskningspersonale. Det samme gjelder de tilknyttede praksisinstitusjoner.

Dette betyr at det er nødvendig å utvikle nye formidlingsformer, nye undervisningsrelasjoner og spesielt ved å utvikle og ta i bruk vurderingsstrategier tilpasset mulighetene for å måle effekten av en slik innovasjon. Det dreier seg også om evaluering av nye kontaktformer og relasjoner mellom universitetslærer og student - samt bruk av nyere digitalt basert kommunikasjon anvendt side om side med en velfungerende praksis innenfor høgskoler og universitet. Det er disse endringene som legges til grunn for studier når dette prosjektet etableres innenfor praktisk-pedagogisk utdanning ved Nord universitet.

Formål og tilrettelegging
Siktemålet med å fokusere sterkt på studentaktiv læring i prosjektet er sammensatt. Det vil i hovedsak være å utvikle læringstiltak som utfordrer studentene til selv å finne kreative løsninger på praktiske utfordringer ved gjennomføring av egen praksis i den videregående skolen de er tilknyttet. Studenten etablerer selv fora for konstruktiv problemløsning, inkludert bruk av digitalt basert kommunikasjon. Universitetets veiledningsapparat knyttes til en slik nettbasert veiledningskontekst. Studentrollen søkes endret fra passiv kunnskapskonsumpsjon til aktiv kunnskapsproduksjon.

Prosjektet organiseres i fire delprosjekt slik:

1. Studentaktiv læring

2. Studentaktiv refleksjons- og vurderingsstrategi

3. Vurdering av erfaringer ved bruk av digitale læremidler

4. Sammenfattet sluttvurdering

Et konstruktivistisk læringssyn
Begrepet studentaktiv læring representerer både eksplisitt uttrykt, og implisitt, et konstruktivistisk syn på hvordan kunnskap, ferdigheter og holdninger tilegnes. Begrepet representerer dermed også et syn på hvordan kunnskap og læring oppfattes. Kunnskapskonstruksjonen foregår både som individuelt og sosialt fenomen der denne konstruksjonen skjer aktivt av studenten selv gjennom egne handlinger, og ved tolking og internalisering av andres ytringer. Et utsagn vil ifølge den konstruktivistiske forståelsen tolkes på bakgrunn av individets egen oppfatning ved bearbeiding av begrepet eller emnet, og innpassing av det i den enkeltes eksisterende begrepsstruktur. Kunnskap og ferdigheter "flyttes" dermed ikke uforandret fra ett individ til et annet, men formidles, men "konstrueres" aktivt på nytt - og på nytt - hos mottakeren. Dette gjelder også læring som skjer når digitale verktøy anvendes ved formidling av kunnskap innenfor praktisk-pedagogisk utdanning i dette prosjektet.

Pedagogiske begrep, nettbasert læring inkludert, bærer i seg et latent, av og til ubevisst syn på læring. Det er viktig at den underliggende teoretiske forståelse av læring behandles på et plan hvor man kan gjøre bevisste valg av tilnærmingsmåter i læringsprosessen. En sosialkonstruktivistisk tilnærming framhever at læring er en prosess som foregår mellom mennesker. Læring finner sted ved at "kulturen innforlives i personen." Et slikt sosialkonstruktivistisk perspektiv framhever at kunnskap ikke er en gitt og uforanderlig størrelse, men at den konstrueres i møte mellom mennesker, med språket og i det moderne samfunn med digitalt baserte hjelpemidler som verktøy. Den sosialkonstruktivistiske tilnærmingen vektlegger at kunnskapskonstruksjonen ikke bare er en individuell, men også et resultat av en sosial prosess, med språket som bærer og formidler av den kollektive forståelsen (Lund 2005). Den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Nord universitet representerer en slik utdanningsprosess i et stadig mer digitalt basert samfunn.

Når veiledning etableres og praktiseres nettbasert innenfor den praktisk-pedagogiske utdanningen vektlegges spesielt at dette tar utgangspunkt i at deltakerne henter frem eksempler fra egen praksis- eller arbeidssituasjon. En større studentgruppe kan imidlertid være med i "samtalen", og det er sjelden at en person i kraft av bare sin egen posisjon eller kompetanse forventes alene å skulle gi det "riktige" svaret. Veiledningssamtalen har mer preg av spørrende refleksjon knyttet til sammensatte problemstillinger enn av å gi entydige svar på enkle spørsmål. Et sosialkonstruktivistisk perspektiv på læring synes å være en fruktbar innfallsvinkel for å fange opp vesentlige læringsaspekt når nettbaserte læringsstrategier tas i bruk spesielt i forbindelse med praktisk problemløsning. Yrkesutøvelsen innebærer ofte at problemstillinger er flertydige og forbundet med læringsfremmende usikkerhet, ukjente elementer og gjerne også verdikonflikter. Situasjonen lar seg ikke definere entydig bare ut ifra tidligere opplæring og erfaring, men også ut ifra de nye rammene som oppstår når datateknologien integreres i veiledningspraksisen. I slike situasjoner er foreliggende handlingskunnskap utilstrekkelig og problemstillingene presenterer ikke seg selv innenfor rammer som er umiddelbart gjenkjennelige for yrkesutøveren. Det som da må skje er at yrkesutøveren rekonstruerer situasjonen og velger en tolkning og problemløsning som gjør det relevant å anvende tidligere erfaring i forhold til den nye situasjonen.

I dette prosjektet fokuseres det på hvordan digitale hjelpemidler og veiledning kan bidra til å videreutvikle og styrke studieprogrammets kvalitet innenfor praktisk-pedagogisk utdanning ved Nord universitet når bruk av digitalt baserte hjelpemidler i veiledningen av PPU- studentene.

Prosjektets design og metoder
Opplegget for studentaktiv tiltaksutvikling tar utgangspunkt i at prosjektet sikter mot å utvikle, prøve ut, implementere og evaluere nye aktiviserende læringstiltak ved Nord universitet. Å implementere og styrke bruk av studentaktive læringsformer kan i og for seg sees på som en innovasjon. Prosjektet kan derfor beskrives som en tiltaks- eller aksjonsinnrettet innovasjon. Endring og forbedring angår både studentenes læringsaktiviteter og utviklingen av universitetets studieopplegg. Aksjonen følges opp og beskrives i en 3-årsperiode. Det 3. året (2021/22) vil aksjonen bli sluttevaluert. Erfaringer og informasjon som skal nyttes i evalueringen samles inn kontinuerlig. Evalueringsforskningens prinsipper og perspektiv vil derfor være sentral i prosjektet (Sjøvoll 2018).

Design
Prosjektet har et tiltakssentrert utgangspunkt og innebærer at studieplaner revideres, implementeres og markedsføres. Justeringer angår hele studieprogrammet for PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning 2019 - 2022). Dette er nødvendig for at studentaktiv læring skal kunne forankres i universitetets utdanningsprogram. Prosjektet gjennomføres ved at det etableres team som består av universitetsansatte og tilsatte veiledere ved de videregående skolene, og PPU- studenter på alle nivå i utdanninga. Evaluering av prosjektet gjennomføres både underveis og i prosjektets sluttfase.

Prosjektets intensjon og fokus er å forbedre gjennomføringen av studentens læringsaktiviteter. Som utviklingsprosjekt er det prosjektets aktiviteter - og tilrettelegging av disse - som planlegges, analyseres og kategoriseres. Nødvendige hjelpemidler og veiledning stilles til disposisjon av universitetet. Evalueringen gjennomføres delvis som prosess- og delvis som produktevaluering basert på evalueringskriterier som fastsettes. Det legges vekt på å få fram både student- og universitetstilsattes erfaringer og behov for nye kombinasjoner av læringstiltak, spesielt ved bruk av ny teknologi og ved å gjennomføre yrkesfaglig videreutdanning på en kreativ, nyskapende måte. Her utfordres både universitetet, de samarbeidende videregående skolene og bedriftene til i særlig grad å analysere prosjektene spesielt med perspektiv på hvordan nye læringsmodeller benytter studentaktive læringsformer, og konsekvensene av dette.
Utprøving av tiltakene - innovasjon gjennom aksjoner - utføres i hele perioden. Hovedsaken er utvikling, implementering og evaluering av prosjektets læringstiltak og av den læringsorganisasjon som er tilknyttet prosjektet, veiledere og ekstern evaluator som bidrar i vurderingen av den nye utdanningsorganisasjonen. Evalueringen skjer kontinuerlig, men den formelle sluttevaluering vil skje siste prosjektsemester.

Evalueringsmetoder
I vurderingen anvendes det metoder som er praktisk anvendelige avhengig av hva slags materiale som skal evalueres.

1. Det legges vekt på å benytte tekstanalyser, datainnsamling og analyser i forbindelse med evaluering, intervju, høringer og analyse - og av informasjon som kontinuerlig genereres.

2. Det foretas intervju av studentene som deltar og av relevante samarbeidspartnere. Kompetanseutviklingen og tiltakenes funksjon vurderes.

3. Survey-undersøkelse: En bredere anlagt oversiktsstudie etter fullført studieprogram (etter 2 år) som ledd i sluttevalueringen.

Organisering av prosjektet
Dette er et utviklingsprosjekt som av praktiske grunner organiseres i de fire ovenfor nevnte delprosjektene der det benyttes ulike design. Prosjektet krever at aktørene viser innovasjonsvilje og kreativitet og kan betegnes som et helhetlig entreprenørskapsprosjekt, Dette innbefatter både et aksjonselement, kreativ virksomhet og at det vil skje ny kunnskapsutvikling gjennom vurderingen som utføres.

Endringene som foretas kan bli flere. Et påbegynt innovasjonsarbeid planlegges forankret i ett - eller på tvers av flere delprosjekt. Det belyses hva som kjennetegner de studentaktive læringstiltakene som etableres; eksempelvis tema, type problematikk og spørsmålsstillinger som skal belyse nyskapende potensial m.m.. Og det er viktig å få fram hva som kjennetegner svarene som gis: Informasjonsformidling, handlingsanvisninger, refleksjonsgrunnlag, problemløsninger, innovasjoner m.m? Hensikten er å fokusere spesielt på det studentaktiviserende læringspotensialet.

1. Studentaktiv læring
Delprosjektet er sentrert omkring fornyelsen av videregående opplæring ved bruk av en ny opplæringsmodell der kjernen i opplæringen er tilrettelagt som yrkesforankret opplæring ved deltakelse i bedriftens aktiviteter. Dette er et innovativt prosjekt der PPU studentene skal knyttes til utviklingen av den nye læringsmodellen for organisering av yrkesfaglig opplæring som en integrert del av læringsbedriftens virksomhet. Prosjektet dreier seg dermed om endring av videregående opplæring gjennom bedriftsforankret elevaktivitet og gjennom bruk av praktisk-problembaserte studieformer. Dette innebærer deltakelse i organisasjonsutvikling og en grunnholdning som stiller store krav til kreativitet og entreprenørskap på alle nivå i utdanningshierarkiet. Utprøving og vurdering av V-R (virtual reality) teknologien søkes også gjennomført i den bedriftsforankrede opplæringen.

Vurderingsformene tilrettelegges både som prosess- og produktevaluering og inngår som problembaserte innovasjonsoppgaver både for master - og PPU- studenter. Vurderingene skal fremme studentens læring og gi feedback både til eleven, bedriften og skoleeier. Dette innebærer også aktiv utvikling av nye evalueringsformer med stort læringspotensial for alle involverte parter: elevene, PPU -studentene, bedriftens ledere og aktører forøvrig.

Problemområde og læringsfelt
PPU- studentens aktiviteter i praksis er å observere, analysere og identifisere både elevens og bedriftslærerens (mentors) erfaringer og oppfatning av hvordan denne opplæringen tilrettelegges og beskrivelse gjennom studentens dobbelte rolle, både som bedriftens tildelte forskningsstudent og veileder. Det utvikles aktuelle problemstillinger som kan være styrende for PPU- studentens læringsprosjekt:

- Hva opplever læringsbedriftens leder og elevenes veiledere som utfordringer ved utøvelsen av den bedriftsforankrede opplæringa?

- Det gjennomføres en aksjonsrelatert undersøkelse basert på data samlet inn ved PPU- studentenes deltakelse gjennom autentisk praktisk eksemplifisering.

- Hvilke utfordringer ved den bedriftsforankrete opplæringa vil avdekke i denne sammenhengen?

- Problemstillinger utvikles videre gjennom bedriftsdeltakelse.

Problemområdet følges opp og drøftes i et helhetlig evalueringsperspektiv (delprosjekt 4) og skal bidra til å binde sammen erfaringene fra delprosjektene. Dette er et entreprenørskapsprosjekt som bygger på kreativitet og innovativt engasjement.

Delprosjektet tar utgangspunkt i tilrettelegging av en helhetlig videregående opplæring innenfor bedrifter der målsettingen er fagbrev. Hensikten er å vinne ny kunnskap om hvordan bedriftslærerens (organisasjonslærerens) praktiske utfordringer defineres og problematiseres av bedriftslærerne selv. Hva trenger bedriftslærerne støtte til ved utøvelsen av eget yrket samtidig som de påtar seg en formell veilederrolle ved å sørge for elevenes læring gjennom deltakelse? Det er dette forskerstudenten skal medvirkning til å belyse gjennom deltakende observasjon, analyser og vurderingsrapport. Det er sammensatte spørsmål tilknyttet utviklingen av en ny læringsorganisasjon, og PPU- studentens læringsmuligheter som vurderes i dette delprosjektet. Eksempelvis:

- Kan denne tjenesten også bidra til å styrke bedriftslærerens og dermed organisasjonens faglige kompetanse?

- Er en slik aktiv veiledningsbasert støtte egnet til å løse relevante oppgaver?

- Hva vil eventuelt kreves av tilrettelegging, informasjon, kompetanseheving og elektronisk infrastruktur for at en slik tjeneste skal fungere etter intensjonen?

- Hva kan PPU- studentene tilføre ved deltakelse innenfor dette delprosjektet.

2. Studentaktive refleksjons- og vurderingsstrategier ("Tren tanken")
I et eget delprosjekt studeres studentaktive læringsformer innenfor fag som i særlig grad fokuserer på utvikling av refleksjonsevner; miljø- natur og samfunnsforståelse. Delprosjektet vektlegger i særlig grad læring innenfor allmennfagene i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), spesielt samfunnsfaglig didaktikk. Prosjektet tilknyttes praksisveiledere ved Bodø og Bodin videregående skoler med i hovedsak master- og PPU- studenter som deltakere. "Tren Tanken" representerer i høy grad studentaktiv læring innenfor PPU sin samfunnsfagdidaktikk (TT-strategien).

Problemområdet
Læringsformer som muliggjør stor studentaktivitet tas systematisk i bruk innenfor universitetspedagogikken. Denne metodikken ble først tatt i bruk i Norge rundt årtusenskiftet, da under navnet "Tren Tanken" (Lund 2013), og utforskes nå ved Nord universitet. Metodikken ble utviklet ved Universitetet i Newcastle upon Tyne på 1990-tallet. Her ble kreativitet, gruppeprosesser, dybdelæring, formativ vurdering gjennomført etter en tydelig tredelt struktur. Det ble lagt vekt på debrifing, metakognisjon, kollaborativ læring og et variert sett av læringsstrategier der effektiv tidsbruk også ble vektlagt (Leat 1998; Fisher 2002). Ved PPU-utdanningen i samfunnsfagdidaktikk i lærerutdanningen ved Nord universitet (tidligere lærerutdanningen i Bodø) har metodikken vært anvendt siden 2001. Studentene gjennomgår en forholdsvis omfattende opplæring i "Tren Tanken" metodikken, med fokus på seks ulike læringsstrategier. I de senere år har opplæringen i økende grad vektlagt hvordan Tren Tanken kan inngå i vurderingsarbeid og fungere som et diagnostisk verktøy (både for lærere, elever og studenter) i forkant av prøver og tekster. Inneværende studieår skriver 10 studenter innovasjonsoppgaver innenfor samfunnsfagdidaktikk 30 sp basert på utprøving av "Tren Tanken" metodikk på elever i videregående opplæring. Dette utviklingsprosjektet er dermed et pilotarbeid og viktig utgangspunkt for dette forskningsprosjektet som spesielt skal fronte studentaktiv læring.

Studentaktive læringsformer avgrenses i prosjektet til anvendelse av metodikk og læringsstrategier med tilknytning til "Tren Tanken". Andre studentaktive læringsformer vil kun trekkes inn dersom de skjer i kombinasjonen med Tren Tanker strategier. Innenfor disse rammer har prosjektet tre formål:

- Kartlegge om, og hvordan, vektlegging av studentaktive læringsformer i PPU- studiet også kan gi seg utslag i bruk av elevaktive læringsformer under lærerstudentens yrkesutøvelse som samfunnsfaglærer i egen klasse.

- Å vurdere og å beskrive hvordan studentaktive læringsformer kan realiseres i vurderingsarbeidet.

- Klargjøre hvordan "Tren Tanken" som læringsform best kan innarbeides i samfunnsfagdidaktikk og etter hvert i andre deler av PPU- studiet.

Studentens arbeid med egen utviklingsoppgave vil ofte skje med utgangspunkt i skoler de selv er tilsatt ved, eller med utgangspunkt i praksisskoler. I tilfeller der studentene skriver oppgaven med utgangspunkt i egne praksisskole inngås en avtale med skolen med sikte på å få best mulig tilrettelegging av arbeidet med oppgaven, og for å kunne tilbakeføre resultater av dette arbeid til skolen. Avtalene vil her representere en påbygging av allerede inngåtte praksisavtaler med skolene.

Prosjektet som er omtalt ovenfor vil gjennom de 10 "Tren Tanken" beskrivelse framskaffe et materiale som analyseres og vurderes. Delprosjektet kan defineres som evalueringsforskning der forskningsmaterialet sammensettes slik: dokumentanalyse der de 10 studiene inngår og like mange semistrukturerte intervju. Dokumentanalysen vil starte opp kort tid etter at de ti utviklingsoppgavene som danner utgangspunkt for vurderingsprosjektet leveres sist i mai 2019. Dokumentanalysen vil legge premisser for utformingen av semistrukturerte intervju.

Dokumentanalyse
Analysen av de ti utviklingsoppgavene vil være todelt. En del vil rettes inn mot de forskningsfunn som formidles i studentoppgavene, med sikte på å synliggjøre mønstre i funnene. Den andre del vil innrettes mot studentenes refleksjon over egen læringsprosess gjennom arbeidet med utviklingsoppgaven. Et siktemål med det er å få frem i hvilken grad de i arbeidet med oppgaven har nyttiggjort seg de eksempler og læringsressurser som er presentert på studiesamlingene og mellom studiesamlingene. Dokumentanalysen vil foregå i tidsrommet juni-september 2019 (tilsvarende i 2020).

Semistrukturerte intervju
Etter at dokumentanalysen er gjennomført intervjues samtlige ti studenter.  Intervjuene vil skje i oktober og november 2019.  Intervjuene vil kunne bidra til en utdypning av beskrivelser, refleksjoner og konklusjoner og samtidig få klargjort forhold som har fremstått som uklart i studentenes utviklingsoppgaver. Oppfølgingsintervju vil bli gjennomført mot slutten av vårsemesteret 2020. Oppfølgingsintervjuene vil omfatte de av de ti studentene som i løpet studieårene 2019/20 og 2020/21 har arbeidet som lærere i ungdomsskolen eller videregående skole.  Siktemålet med oppfølgingsintervjuet vil være å få kartlagt i hvilken grad de i løpet av skoleåret har nyttiggjort seg erfaringene med elev- og studentaktive arbeidsformer. 

Resultatet av prosjektet presenteres først i en sammenfattet vurderingsrapport og i to artikler. Den ene artikkelen vil være en drøfting og vurdering av forskningsfunnene fra undersøkelsen. Den andre artikkelen vil ta utgangspunkt i en overordnet analyse og drøfting av hvordan PPU- utdanningene, både ved Nord universitet og nasjonalt, kan gjøres mer studentaktive også i teoretiske fag.

3. Vurdering av erfaringer ved bruk av digitale læremidler
I delprosjekt fokuseres det på nettpedagogikk og -didaktikk innenfor praktisk-pedagogisk utdanning, yrkesfag og allmennfag (PPU Y-fag og PPU A-fag). Hovedperspektivet for delprosjektet er en beskrivelse og vurdering av PPU- studentenes bruk av og erfaringer med digital teknologi i læringsarbeidet. Her vil det bli lagt vekt på både studentenes selvvurdering og universitetslærernes vurderinger. Ved Nord universitet er den 1-årige PPU- utdanningen samlings- og nettbasert over to år, med to ukesamlinger hvert studieår, og digitalt baserte arbeidsoppgaver og vurdering mellom samlingene. Studentene arbeider i læringsgrupper der målet både på og mellom samlingene er samhandling gjennom bruk av ulike former for digital teknologi.

Problemområde
Universitetets samarbeidende aktørers refleksjoner og vurderinger knyttet til implementering av digitalt baserte hjelpemidler i PPU- studiet.

Dette delprosjektet tilrettelegges som en selvvurderingsprosess med sikte på at prosjektets ledere og deltakere hele tida vil være à jour og i stand til å formidle resultatene av studentenes læringsaktiviteter. I dette arbeidet inngår flere vurderingselementer, og det tas sikte på å ta i bruk nye hjelpemidler som kan forenkle mulighetene til å veilede direkte i forbindelse med utføring av arbeidsoppgavene. På denne måten skapes autentisk læringsmateriale som kan legges til grunn for analyser og vurdering. Evaluering av prosjekter der utprøving av nettbrett nyttes i læringsarbeidet er spesielt relevant. Erfaringer ved bruk av V-R teknologien trekkes også inn (Virtual Reality ved bruk av V-R briller)). Det er en sentral oppgave å vinne erfaringer med hva slags NYE muligheter bruk av ny datateknologien gir for læring og veiledning. Det forventes også at en rekke informasjonsoppgaver; spredning av kunnskap og erfaringer vil være sentrale oppgaver i prosjektet.

I forhold til studentaktiv læring vil prosjektet legge vekt på utprøving av temabasert læring og ulike former for omvendt undervisning. Det legges opp til aktiviteter i og mellom læringsgruppene i utforskende læringsfellesskap, for eksempel sam- skriving, bruk av digitale faglige tavler (Padlet) som utgangspunkt for refleksjoner, og digitale presentasjoner/fortellinger i et stillasbyggende læringsmiljø.
Formålet med dette prosjektet blir også å vurdere om nyre digital teknologi og tjenester kan egne seg til å løse utfordringer i opplæringssystemet, spesielt mulighetene til å inkludere praktiske eksempler i studiene (V-R teknologien). Målet er også å vurdere hva som kreves av tilrettelegging, informasjon, kompetanseheving og elektronisk infrastruktur for at slike tjenester skal fungere etter intensjonen. Hensikten er altså å involvere både PPU- og masterstudenter i vurderingsarbeidet. Oppgaver tilpasses studenterfaringer og krav vil være å profilere studentaktiv læring og å framskaffe informasjon om prosjektets resultater.

I forhold til vurdering av læring i eksamenssammenheng utvikles digitale mapper som vurderingsform. Når det gjelder vurdering for læring tas ulike program og iPad- applikasjoner i bruk både i veiledning og vurdering. Målet er å bedre dialogen mellom student og lærer, og mellom studentene. Vurdering som læring testes ut som vurderingsformer som initierer god samhandling mellom studentene, for eksempel ved bruk av ulike former for student- og lærerstyrte webinar. PPU ved Nord universitet startet med nett- og samlingsbasert undervisning for ti år siden, og har hvert år gått nye skritt i integreringen av digitale ressurser både ved yrkes- og allmennfag. Vi ønsker å styrke digitaliseringen innenfor pedagogikk, yrkesdidaktikk og fagdidaktikk.

Samarbeidet med videregående skoler vil muliggjøre felteksperiment der både kompetanseutvikling, innovasjoner og evalueringskomponenter inngår. Vurdering av studentenes læringsprosess og læringsresultater studeres og formidles via aktuelle medier (eks rapporter, artikler/bok, nettsted etc). Følgeforskningen vil bestå av komponenter som: 1)Tekstanalyse og analyse av data som genereres. 2) Intervju av impliserte aktører i prosjektene. 3) En survey-undersøkelse som gjennomføres i sluttevalueringen. Ved alle vurderingstiltakene som gjennomføres benyttes master - og PPU- studenter som assistenter. Dette grepet skal ivareta kontinuerlig bevissthet om aktiv læring.

Det etableres et nettsted som fungerer både som "arkiv" og som idèbank for ulike interessenter. En vurderingsrapport sammenfattes og leveres etter prosjektavslutningen. Det kan knyttes en PhD - student til arbeidet forutsatt intern finansiering. Bidrag fra dette prosjektet vil gå inn i fagbøker som bl.a. skal sentreres om læreres opplevelse og definering av både elevaktiv- og studentaktiv læring.

4. Sammenfattende sluttvurdering
Sluttrapporten for prosjektet - skal fange opp de viktigste erfaringene og funnene som blir gjort i arbeidet med de delprosjektene. Arbeidet skal også være en helhetlig internvurdering av eget prosjekt. Med relativt mange aktører stilles store krav til prosjektorganisering og koordinering. Også dette ønskes det å utvikle erfaringsbasert kunnskap om. Rapporten relateres til formålet med prosjektet som helhet. Studenter trekkes inn der det er ønskelig og praktisk mulig. Forskningsarbeidet vil skje i samarbeid med, og være faglig forankret i, fagmiljøet ved Nord universitet. Artikler som formidler fra prosjektet forutsettes planlagt og gjennomført kontinuerlig, og lærerutdanningens etablerte nettverk for utgivelser vil bli benyttet.

Oppsummering
Dette forskningsprosjektet realiseres i et samarbeid mellom flere sentrale aktører. Prosjektet ledes av Nord universitet og følges opp av et eget styre som er sammensatt av representanter for partnerne i prosjektet. Som det fremgår av prosjektskissen omfatter prosjektet deltakelse både fra universitetet, grunnopplæringa; ungdomstrinnet og videregående nivå, inkludert bedrifter og ledelsen av grunnopplæringa.

Organisatorisk er dette prosjektet tilknyttet "Faggruppen for praktisk-pedagogisk utdanning" ved Nord universitet. Det tas også sikte på å få på plass et PhD -stipendiat som kan bidra med oppfølging og forskning basert på dette prosjektet. Et slikt evalueringsprosjekt vil finansielt måtte etableres gjennom egne midler.

Prosjektleder er ansvarlig koordinator for nettstedet og har som spesiell oppgave å ivareta behovet for å sikre at personer, veiledere, skoler og lignende ikke skal kunne påføres problemer fordi forhold relatert til prosjektets gjennomføring kan føre til uheldige omstendigheter. Ellers vil prosjektledelsen i forbindelse med hele prosjektgjennomføringen ivareta etiske standarder i forskningen.

Referanser
DIKU (2018) Program for studentaktiv læring. Utlysning 2018. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetssikring i høyere utdanning.

Fisher, P. (2002) Thinking Through History. Cambridge: Chris Kington Publishing

Imsen, G. (2000) Elevenes verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Tano Aschehoug.

Krogtoft, M. og J. Sjøvoll (red.2018) Masteroppgaven i lærerutdanninga. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Lund, Ø. (2005) Nettbasert læring i spesialpedagogisk tjenesteyting. Tromsø: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.

Leat, D. (1998) Thinking Through Geography. Cambridge: Chris Kington Publishing

Lund, E. (2013) Tren Tanken - Læringsstrategier i samfunnsfag. Oslo: Aschehoug

Lund, Ø. (2011) Orakel, møteplass eller læringsfellesskap? Læreres bruk av, og tanker om det nettbaserte veiledningstilbudet lærerforum. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Lund, Ø og Sjøvoll, J. (2013) Improving Practice on Demand in Schools. Bodø:Nordland universitet.

Mason, R. (2003) Sucessful online learning conferences: what is the magic formula? I Arneberg P. (red) Læring i dialog på nettet. SOFF skriftserie 2003 nr. 1.

Risberg, Toril (red 2009) Praktisk pedagogikk. En studentaktiv lærerutdanning. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Schön, D. (1983) The Reflective Practitioner. How Professionals think in Action". New York: Basic Books

Schön, D. (1987) Education of the Reflective Practitioner. London: Jossey-Bass-Publishers.

Sorensen, E.K. (2003) Designing for online dialogue and discussion in collaborative knowledge building networks. I Arneberg P. (red): Læring i dialog på nettet. SOFF skriftserie 2003 nr. 1.

Sjøvoll, J. (2018) Evaluering og evalueringsforskning i Krogtoft, M. og J. Sjøvoll (red.2018) Masteroppgaven i lærerutdanninga. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Utdannings- og forskningsdepartementet 2004a: Stortingsmelding 30 (2003-2004): Kultur for læring. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2004b) "Dette er Kunnskapsløftet" R.skr. F 13/04. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Valiathan, P. (2002) Blended Learning Models, ASTD's Source for E-learning. Learning Circuits. Virginia - USA.

Kommentarfeltet er stengt.