Sammendrag
Artikkelen bygger på en masteroppgave som kartlegger hva gutter opplever som styrkende for psykisk helse og hvilke risikofaktorer de opplever. Hensikten med studien er å få innsikt i nettopp gutter sin forståelse av egen psykisk helse. Data ble samlet gjennom tekster og intervju av gutter på 9.trinn. Resultatene viser at gutter knytter psykisk helse til tanker og følelser, og fremhever sosial kompetanse, sosial støtte, mestringsstrategier og større grad av åpenhet som beskyttende faktorer. For gutter er internaliserte vansker i samspill med guttekulturen, samt usynlighet, skamfølelse og selvmord risikofaktorer som fremheves. Spørreundersøkelser om psykisk helse oppleves som lite tilpassa gutter, samtidig som behovet for å belyse psykisk helse hos gutter ses nødvendig.

Nøkkelbegrep: Psykisk helse, internaliserte vansker, mestring, risiko- og beskyttelsesfaktorer, gutter, selvmord.

«Noen må begynne å åpne seg, for da vet andre gutter at det går bra å åpne seg, og da bare fortsetter gutter å åpne seg...»

(Gutt, 9.klasse)

Introduksjon
Det paradokset at gutter i flertall rapporterer om god psykisk helse (Bakken, 2019) og samtidig topper selvmordsstatistikken, er bakgrunnen for denne studien. Studien gir gutter i ungdomsskolen en stemme, og det søkes innsikt i hvordan gutter forstår egen psykisk helse. Forskningsfeltet og diskursen rundt psykisk helse tilføres et nytt perspektiv der flere sammenhenger bidrar til å løfte fram en dypere forståelse av fenomenet gutter og psykisk helse. Denne forståelsen av samspillet mellom risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer er formålet med studien.

Et dialektisk perspektiv hvor forståelsen av psykisk helse hos gutter ses i lys av samspillet mellom både individuelle og miljømessige faktorer, ivaretas også i studiens teoretiske forankring. Transaksjonsmodellen står som en teoretisk modell, som bearbeider forståelse med bakgrunn i den gjensidige påvirkningen som vektlegger kontinuerlig utvikling og endring over tid (Sameroff, 2009). Risiko- og beskyttelsesfaktorer inngår i samspillet mellom biologi og miljø. Risikofaktorer øker faren for at individ utvikler psykiske vansker, og beskyttelsesfaktorer demper sannsynligheten for utvikling av psykiske vansker. Individet bidrar selv til sin egen utvikling og skam utløses når et individ ikke når den moralske standard som ligger til deres forventninger og den sosiale verden individet vokser opp i (Smith, 2018). Individets utvikling og samspillet med omgivelsene, har betydning for psykisk helse (Smith, 2018). Skam kan påvirke individets sårbarhet og de biologiske og psykiske forutsetninger som samspiller med omgivelsene (Kvarme, Flaten, & Thu, 2017).

Aktualitet
God psykisk helse bidrar til å realisere muligheter og ha et godt liv, med håndtering av stress og motgang. Gutter virker å håndtere hverdagsstress på rasjonelle måter, og rapporterer god evne til å tåle skolebelastninger og stressfaktorer, som antyder mestringstro og god psykisk helse (Bakken, 2019). Det kan ses i kontrast til et mediebilde som forteller historier om gutter som tar sitt eget liv uten at omgivelsene forstår hvorfor (Dybaa & Andersen, 2018; Løkkemo & Strømme, 2019). Handler dette om at gutter sosialiseres til å ikke vise følelser (Mehlum, 2017) og at hjelpeløshet er mindre sosialt akseptert for gutter? Hvordan håndteres møte med forventninger innad i guttekulturen?

Gutter rapporterer om økt ensomhet, men er tause om egen psykiske helse (Taklo & Røneid, 2019), og guttekulturen preges av en holdning om å være tøff og utadvendt (Mehlum, 2017). Framstår psykiske plager mer stigmatiserende og tabubelagt hos gutter? Gutter knytter psykisk helse til kroppspress. Kroppspress handler om å ha en sterk kropp med muskler (Kristoffersen, 2016). I hvilken grad blir kroppens fysikk både risikofaktor og beskyttelsesfaktor for mobbing og utestenging og hvilke mestringsstrategier velges?

Psykisk helse
I hvilken grad forstår gutter at psykisk helse handler om evnen til å mestre tanker, følelser og atferd, tilpasse seg endringer og håndtere motgang (Mathiesen, et al., 2007)? Psykiske vansker refererer til forekomst av internaliserte vansker som angst, depresjon, sjenanse, fortvilelse, håpløshet, søvnvansker og uro (Mathiesen, et al., 2007). Internaliserte vansker som angst og depresjon øker i 13- til 15-årsalderen, og det er sammenheng mellom plager og hormonelle forandringer ved pubertet (Mathiesen, et al., 2007), men vises ikke tilsvarende sammenheng mellom psykiske plager og ungdom fra spesielle risikogrupper.

Beskyttelsesfaktorer
Ni av ti ungdommer oppgir å ha fortrolige venner, en aktiv fritid med sosiale medier, dataspill og trening (Bakken, 2019). Ungdom har venner via nettet, og bruker mye fritid på ulike skjermaktiviteter (Bakken, 2019). Kommunikasjon mellom gutter foregår gjerne på plattformer som ikke krever fysisk kontakt og det å være aktiv i sosiale situasjoner beskrives som beskyttelsesfaktor for sjenerte gutter (Karevold, Coplan, Stoolmiller, & Mathiesen, 2011). Samtidig sosialiserer gutter gjennom deltaking i aktiviteter og gjensidig vennskap med en eller flere jevnaldrende (Karevold, Coplan, Stoolmiller, & Mathiesen, 2011; Nilsen, Karevold, Røysamb, Gustavson, & Mathiesen, 2013; Murberg, 2010).

Sunn livsstil ivaretar kroppens behov for regelmessig fysisk aktivitet, nok søvn og et sunt kosthold, og har beskyttende effekt på mestring av stress (Sarchiapone, et al., 2014), og aktivitet oppleves som regulerende på følelser og vanskelige tanker. Slik emosjonsfokusert mestring beskytter gjennom valg av strategier med hensikt å endre vanskelige følelser i mer positiv retning (Bru, 2019, s. 27). Emosjonsfokuserte strategier kan være hensiktsmessige i forhold til psykiske vansker (Kvello, 2015, s. 267).

Risikofaktorer
Det er sammenheng mellom sosial isolasjon og depressive symptom (Martinsen, et al., 2016), og sjenanse predikerer økte symptom på psykiske vansker og dårligere sosiale ferdigheter (Nilsen, Karevold, Røysamb, Gustavson, & Mathiesen, 2013). Internaliserte vansker gjør at ungdom fungerer dårligere med venner og engstelige gutter har større risiko for utvikling av depresjon (Mathiesen, et al., 2007). Mobbing er risikofaktor for utvikling av depresjon, angst, lav selvtillit, ensomhet, selvmordstanker, selvskading og søvnvansker (Arseneault, Bowes, & Shakoor, 2010). Gutter kjenner på kroppspress og idealet er å være muskuløs, og gutter kobler fysiske faktorer til stress og følelser og den psykiske dimensjonen beskrives mindre (Eriksen, Sletten, Bakken, & Von Soest, 2017).

For aldersgruppen 15 – 25 år er selvmord den nest vanligste dødsårsaken (NSSF, 2019) og flere menn enn kvinner tar sitt eget liv. Skam og sårbarhet i samspill med miljøfaktorer, selvmordstanker og selvskading er risikofaktorer for selvmord (NSSF, 2019). Ungdom forstår psykiske plager som individualiserte og det er opp til hver enkelt å håndtere situasjonen (Eriksen, Sletten, Bakken, & Von Soest, 2017). Det å klare seg selv er en del av guttekulturen. Hvilke sosiale normer og forventninger som stilles til individet innen et miljø eller kultur, gjenspeiles i hvilken sosial og emosjonell kompetanse som er akseptert og hvordan ferdigheter og følelser skal uttrykkes (Ogden, 2015). Slik sett påvirkes gutters psykiske helse av hva som er akseptert, ønskelig eller fungerer i guttekulturen.

Metode
Studien etterspør gutters erfaringer og det er valgt å benytte en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming deres livsverden tolkes og drøftes i lys av hvilken forståelse gutter i 9.klasse har av risiko- og beskyttelsesfaktorer ved egen psykisk helse. Studien samler nyanserte beskrivelser av informantens livsverden gjennom ord som beskriver hva informanten opplever og føler (Kvale & Brinkmann, 2015). Fenomenologi og hermeneutikk nyttes som vitenskapsteoretisk grunnlag for et fortolkende perspektiv (Thagaard, 2013). Det hermeneutiske perspektivet søker å oppnå en forståelse av den dypere mening i enkeltpersoners erfaringer (Thagaard, 2013) og fortolkningen gjøres som en prosess, den hermeneutiske sirkel, hvor del og helhet virker utviklende på forståelsen.

Datamateriale og informanter
Rektor ved ulike skoler ble kontaktet, og invitasjon til informanter, gutter på 9.trinn, ble distribuert av kontaktlærer. Informanter og foreldre fikk informasjonsskriv og samtykkeskjema gjennom skolen. Ettersom informantene var under 16 år, kreves signert samtykke både fra informanter og foresatte.

Studien baserer seg på et strategisk og tilgjengelig utvalg. Eksklusjonskriterier var fravær den dagen tekstoppgavene ble gjennomført, og minoritetsspråklige elever hvor lærer vurderte mangel på tilstrekkelig norskkompetanse til tekstskriving. Det var ingen eksklusjonskriterier for intervju utover alder og kjønn, frivillig samtykke og etiske avveielser i forhold til innsamling.

Gjennomføring
Datainnsamling foregikk i to faser ved å benytte metodetriangulering. Studier på følsomme fenomen kan ha bruk for fleksible måter å rekruttere informanter (Kvale & Brinkmann, 2015) og tekstanalyse reduserer nærheten mellom forsker og informant.

Fase 1: Gjennomføring av skriftlige tekstoppgaver. Oppgavene ble utlevert av kontaktlærer og omfattet to oppgavealternativer der respondentene sto fritt til å velge en av to tekstoppgaver. Oppgavene tok utgangspunkt i psykisk helse hos gutter, men var differensierte gjennom vektlegging av psykisk helse i et samfunnsperspektiv (A) eller psykisk helse i et individperspektiv (B).

Oppgavealternativ A (N=27) ba respondenten skrive et ærlig og hypotetisk leserinnlegg i avisa med bakgrunn i en samfunnsdebatt som baseres på at gutter flest har god psykisk helse eller mangler innsikt i egen psykiske helse. Respondenten ble bedt om å bruke egne erfaringer til å argumentere for egen psykiske helse og hvilke forventninger de opplever fra samfunnet.

Oppgavealternativ B (N=24) ba respondentene skrive et personlig brev/blogg om hvordan det oppleves å være ungdom og gutt med psykiske vansker. Her er hjelpespørsmål tilgjengelige dersom respondenten ønsker veiledning i teksten, men står helt fritt til å velges bort: Hvordan kan venner hjelpe deg når du har det vanskelig, er psykiske vansker skambelagte, hva er vanskelig å fortelle om av tanker og følelser, hva ønsker du voksne kan gjøre...

Oppgavene skrives anonymt, leveres i lukka konvolutt til lærer som overleverer konvoluttene fra skolen samla til forsker.

Fase 2: Gjennomføring av intervju. Intervjuene ble gjennomført på skolen i skoletida og varte mellom ti og tjue minutt. Det ble brukt digital lydopptaker i alle intervju, anonymisert med kode i opptaket. Lydopptaket ble avslutta før kandidaten forlot rommet.

Intervjuene fulgte en semi-strukturert intervjuguide hvor spørsmål og tema er avklart, men hvor informantens tankerekker kunne følges (Kvale & Brinkmann, 2015). Spørsmålene ble formulert på en allment utforskende måte: Hva tenker gutter om... Hvordan snakker gutter sammen om.... Alle informantene fikk spørsmål om samme tema, men svar og tankerekker gjorde det naturlig med ulike oppfølgingsspørsmål og fortolkende spørsmål.

Analyse
Datamateriale ble analysert og kategorisert ved bruk av Stegvis deduktiv – induktiv metode (SDI) (Tjora, 2017), og Nvivo 12 med koding og kategorisering. Den empirinære koding (184 koder) ivaretok det spesifikke i materialet og det ble koda i to ulike kodesett (tekst og intervju). Koder med tematisk sammenheng ble kategorisert, her ble koder fra begge kodesett til felles kategorier. Kategoriseringen ble gjort på to nivåer og prosessen foregikk fra induktiv til abduktiv tilnærming. I siste steg tematiseres kategorier og funn blir sett i lys av transaksjonsmodellen med samspillet mellom individ og miljø som en akse og risiko- og beskyttelsesfaktorer som en annen akse. Konseptutviklingen gjøre at studiens funn presenteres abstrakt i forhold til tid, sted og mennesker (Tjora, 2017). Det reduserer kompleksiteten i data og behovet for utstrakt bruk av sitering. Den analytiske generaliseringen gir fortolkningene overføringsverdi ved å være relevante i ny kontekst. En slik analytisk generalisering gjøres ved å tolke funn i en generell og konseptuell dimensjon (Tjora, 2017).

Forskningsetiske vurderinger
I forhold til innsamling ble informert samtykke viktig både til informanter og foresatte. Det ble også presisert mulighet til å trekke seg fra studien uten begrunnelse. Konfidensialitet ble ivaretatt ved at alle tekster ble levert anonymt og samla i felles tekstanalyse. Det ble gjort etiske valg i forhold til informantens alder og integritet, spørsmålsformuleringer og rammer rundt intervjusituasjonen og alle opptak er anonymisert. Sitat ble omformulert til bokmål, som del av anonymisering. Studien ble meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), referansenummer 934506.

Resultat
Internaliserte vansker
Depresjon beskrives som naturlig konsekvens av kjærlighetssorg og tolkes som akseptert for gutter. Triste og vonde tanker fører til skyldfølelse for det å skuffe andre og ikke leve opp til forventninger. Gråting beskrives som tabubelagt.

… kanskje en føler for å grine … og det er ikke akkurat noe en vil gjøre, grine som 15-16-åring foran en venn eller en voksen.

Angst fremstilles som skambelagt, og mer stigmatiserende enn depresjon. Denne vansken skildres vanskelig å dele med venner. Sjenanse rapporteres som belastende og negativt, og beskrives som å være tilskuer til det sosiale livet. Ønske om å være del av et sosialt fellesskap uten å bli inkludert, gir resignasjon og avmakt og det beskrives løsninger som å gjøre seg usynlig og unngå øyekontakt. Gutter er redde for at sjenanse kan hindre dem i å få kjæreste og frykter at jenter ikke faller for sjenerte gutter. Sjenanse fører til skolefravær, selv om de vet det er en negativ strategi som ikke gir utvikling eller løser problemet. Internaliserte vansker kan også gi konsekvenser for skolefaglig læring og det velges unngåelsesstrategier for muntlige krav, praktiske fag som gymnastikk og sosialt fellesskap.

Sosiale normer
Guttekulturen preges av vennepress, der det å motstå negativt gruppepress beskrives som vanskelig. Gutter legger press på seg selv for å leve opp til gutterollens tøffhet. Gutter som er åpne om psykiske plager risikerer utstøtelse fra vennegjeng.

... alle tror du har det bra, men så har du det egentlig ganske dårlig og da ... vil ingen henge med deg ...

Ulike typer venner beskrives og behov for å skjule sårbarhet overfor folk du er usikker på. Følelser snakkes kun om mellom få og veldig gode venner, ellers beskrives å unngå oppmerksomhet, og håndtere press på tause måter. Det beskrives usikkerhet i forhold til identitet, og balanseres mellom behov for å være ærlig og å være en av gutta. Drømmekroppen formidles som et uoppnåelig ideal, og kroppspress er en risikofaktor om man ikke er sterk og atletisk nok. Karakterpress og sammenligning med venner blir nevnt. Sosiale media og bloggere anses ikke som risikofaktorer.

Usynlige
Informantene mener at gutter og psykisk helse er ignorert i offentlig samfunnsdebatt, mediebildet og forskning på psykisk helse.

Jeg syns det er for mye søkelys på jentene sin psykiske helse. Kanskje er det like mange gutter som har psykiske plager.

Informantene opplever at kartlegginger passer dårlig til gutter, og mangler tillit til at spørreundersøkelser kan bidra positivt for gutters psykiske helse. Det er risiko forbundet med å innrømme at noe er vanskelig, og de kan oppleve latterliggjøring og bagatellisering. Venner spør gjerne om hva de svarte, og for å unngå dette lar de være å rapportere i spørreundersøkelser.

Selvmord
Selvmord beskrives som løsning på vonde tanker og negative livserfaringer og ses i sammenheng med at gutter ikke ber om hjelp og til slutt gir opp. Depresjon og selvmord relateres til mobbing og fravær av sosial støtte, og det beskrives negativ effekt på psykisk helse. Mobbing fratar gutter sosial status, og ensomhet beskrives både som konsekvens og risikofaktor. Mobbing og utestenging påvirker identitet, og vanskeliggjør å bygge selvtillit og å søke inkludering. Gutter beskriver opplevelser av å ikke klare å håndtere motgang.

Det er gutter som ikke tåler det... tar sitt eget liv og det... ikke greier motgang...

Gutter skjuler vansker for ikke å såre andre, noe som skaper ensomhet når gutter blir gående alene med vanskelige tanker og følelser. De innser at foreldre kan være støttespillere, men unngår å inkludere disse. Psykiske vansker oppfattes som nederlag omgivelsene ikke skal vite om.

Sosial kompetanse
Gutter mener at de forstår andres følelser, men mangler språk som beskriver dybden og nyansene i følelser. Økt kunnskap og bevissthet rundt følelser, kan gjøre det lettere å vise empati. De beskriver at selvhevdelse handler om å ta ansvar for å uttrykke følelser, også negative følelser og vennepress. Informantene rapporterer manglende kunnskap om symptomer på psykiske vansker. Fokus er på den fysiske kroppen, og det oppleves beskyttende å ikke tenke på psykiske vansker.

Venner
Å ha venner er en beskyttelsesfaktor og beskrivelser av hvordan det er å være en god venn er ferdigheter som å se og lytte til hverandre. Humor, samvær og inkludering oppleves betydningsfullt og bidrar til god selvfølelse. Å være sammen med andre, delta på organiserte aktiviteter og bruke kroppen, oppleves beskyttende for psykisk helse. Informantene beskriver formidling av tanker og opplevelser gjennom chattefunksjon i dataspill. Digitale relasjoner kan gi kontakt med nye mennesker og forebygge sosial isolasjon. Her beskrives et gap mellom foreldre- og ungdomsgenerasjon i det å forstå den digitale verden. Foreldre bekymrer seg for at gutter sitter hjemme og spiller, mens informantene opplever at dataspill gir sosial mestring og motvirker ensomhet.

Mestring
Gode oppvekstforhold blir beskrevet som en beskyttelsesfaktor, ved å etablere grunnleggende verdier som påvirker identiteten. Gutter klarer å undertrykke vonde følelser på skolen og med venner, men lar seg overvelde av følelser når de er hjemme alene. De beskriver å håndtere vonde følelser og vanskelige tanker ved å styre tankene over på noe positivt for å føle seg bedre. Her uttrykkes tro på egne mestringsferdigheter, og å jobbe med tanker for å komme over psykiske vansker. Gutter beskriver mestring gjennom å ta vare på kroppen ved godt kosthold og nok søvn.

Åpenhet
Gutter ønsker en holdningsendring med økt åpenhet, og aksept hos gutter for å dele erfaringer, tanker og følelser. De grunngir behov om åpenhet med at det er viktig for gutter å lære å snakke om følelser. Informantene uttrykker takknemlighet fordi studien setter søkelys på gutter, og etterlyser mer om gutters psykiske helse i media. Det kan bli lettere å fortelle foreldre eller andre om vansker.

Samtidig beskrives positiv utvikling der samfunnet er mer tolerant og åpent når forbilder og unge mennesker snakker om psykisk helse i media. Det er lettere å være ung med psykiske vansker i dag enn før. Informantene mener at de selv må ta en mer aktiv rolle når det gjelder psykisk helse, og at kunnskap om psykisk helse er tilgjengelig på nett og gjennom skolen. Informantene uttrykker behov for å lære mer om hjerne, tanker og følelser, og ser vansker med å skille mellom psykisk helse og psykiske vansker.

Drøfting
Forståelse av risikofaktorer
Studien finner at depresjon aksepteres som konsekvens av ytre påvirkning og ikke oppleves stigmatiserende. Samtidig forstås angst som en internalisert vanske det er særlig utfordrende å akseptere da den bryter med de sosiale normene gutter omgis av. Engstelse skjules og bekymringen for psykiske vansker og selvmordstanker, blir en taus bør å bære. Psykiske vansker blir latterliggjort i guttemiljøer, og gjør det vanskelig å være åpen. Internaliserte vansker blir antatt å ha negativ effekt på gutters psykiske helse, og forstås som vansker med selvhevdelse og utadvendthet (Akseer, Bosacki, Rose-Krasnor, & Coplan, 2014).

Sjenanse oppleves som stigmatiserende for gutter, men blir ikke sett som del av deres psykiske helse. Dette finner også Karevold et al. (2011). Sjenanse forstås som tilbaketrekking fra sosialt fellesskap, og angst for å bli ekskludert. Risikofaktoren ligger i dårligere sosiale ferdigheter og lavere sosial status, utenforskap og opplevelse av utilstrekkelighet. Gutter som er sjenerte opplever mindre aksept blant jevnaldrende (Mathiesen, et al., 2007). Opplevelsen av å være utenfor fellesskapet gir risiko for utvikling av psykiske vansker, da gutter evaluerer seg selv også når det gjelder å være inkludert. Sosial kompetanse handler om pleie av sosiale relasjoner (Ogden, 2015). Internaliserte vansker gjør at det brukes kognitiv kapasitet på å være utadvendt og delta sosialt, og belastningen oppleves så stor at det går utover læring i skolen.

Sjenanse ses som lite attraktivt og gutter frykter det gir reduserte muligheter i arbeidslivet, og et behov for å lære å snakke med mennesker og hevde seg. Tilsvarende funn finnes hos Barry, Nelson og Christofferson (2013). Ungdomstida er en sårbar periode der gutter utvikler seg ulikt gjennom pubertetsforandringer og internaliserte vansker gjør det vanskelig å ta initiativ og vise interesse for en mulig kjæreste (Barry, Nelson, & Christofferson, 2013). Funn viser at kjæresteforhold og sosialt liv skal håndteres i krevende samspill med egne internaliserte vansker. God selvfølelse kan oppveie konsekvenser av sjenanse (Barry, Nelson, & Christofferson, 2013).

Sosiale normer og usynlighet
Gutter danner kjønnsstereotypiske oppfatninger av seg selv og andre (NOU 2019:3, 2019), og evnen til å leve opp til en taus og barsk standard. Forståelsen av at det pågår en omfattende negativ selvevaluering i en tid der gutter søker identitet og sosial samfølelse, og følelsen av skam og skyld, gir kunnskap om gutter sin psykiske helse.

Sosiale normer i guttemiljøet inneholder kroppspress og undertrykking av følelser som gjør at man fremstår som svak. Studien viser at å uttrykke følelser er skambelagt i guttemiljøet. Emosjoner utløses av tanker om seg selv i møte med guttekulturen, og fører til sosial fortolkning (Smith, 2018). Forståelsen av at det ikke snakkes om vennepress, at gutter som er åpne om vansker bryter med maskulin kjønnsrolle og kan oppleve sosial utstøting, fremheves. Frykt for å bli ekskludert fra guttegruppa bidrar til at gutter velger å være tause om vansker. Gutter forsøker å håndtere vansker uten at andre oppdager det, samtidig som de ser at det kan bidra til å øke internaliserte vansker.

De sosiale normene oppleves å forsterke stigmatiseringa av psykiske vansker, gjør det vanskelig å være åpen, og blir en risikofaktor som ser ut til å ramme gutter hardt. Det tolkes som at gutter påtar seg skyld for skam de kjenner på. Psykiske plager blir sett som svakhetstrekk hos individet, i stedet for en konsekvens av kulturen (Lian & Bondevik, 2015). Frykten for å bli oppfattet som svak, bidrar til at gutter heller velger å være usynlige. Å gråte blir rapportert som noe man bare ikke gjør. Gutter strever med vanskelige følelser (Øverland, 2018), men søker sjelden hjelp for psykiske vansker. Funn viser at det er vanskelig å snakke om vonde følelser eller vansker hjemme og hos hverandre, selv om gutter ønsker åpenhet. Det vises til lite selvtillit på å vise empati og få emosjonell støtte hos hverandre.

Selvmordsrisiko
Selvmord og selvskading forstås som en løsningsstrategi, selv om gutter vet at det er en uhensiktsmessig måte å håndtere vansker på. De beskriver det skamfullt å være til bry, og redsel for å såre familie og venner. For gutter blir selvmord tolka som en løsning på problemer i stedet for et problem i seg selv (NSSF, 2019). Beskrivelsen av «hjernestyrke» brukes om evne til å håndtere motgang. Gutter fremstiller sårbarhet som avhengig av kognitiv styrke eller evne til å tåle. Risikoen for selvmord kan forståes i lys av teorier om hvordan skam fører til negativ selvevaluering, tap av verdighet og status (Berg, 2012). Gutter tolkes å heller velge å miste livet, enn å tape status og verdighet. Selvmordsraten hos gutter har sammenheng med manglende mestring av skam, sinne og det å leve opp til sosiale forventninger (Rasmussen, Haavind, Dieserud, & Dyregrov, 2014). Et perspektiv er at gutter opplever at deres psykiske vansker ignoreres av jevnaldrende og samfunnet. Et annet er at vanskene forties, og omgivelsene ikke oppdager selvmordsfaren.

Mobbing beskrives som en risikofaktor, der sosial utfrysing og baksnakking fører til sosial utstøting, ensomhet og tap av sosial status. Mobbeofre har flere selvmordstanker enn andre (Roland, 2007). Mobbing knyttes til utvikling av psykiske vansker ved negativ selvevaluering og depresjon og får konsekvenser også i ettertid. Å være venn med mobbeofre oppleves som risikofaktor.

Pressfaktorer
Gutter opplever press gjennom uformelle sosiale krav og regler for identitet og forventninger (Lyng, 2004), noe som kommer tydelig frem i denne studien. Skolefaglig prestasjon kan være en risikofaktor, der gode karakterer virker negativt på sosial status. I industriarbeidermiljø eller rånemiljø forstås sosial status som overordna prestasjoner på skolen. Lyng (Lyng, 2004) fremhever nettopp dette at machogutter viser mangel på interesse for skolefag, og får sosial status gjennom arbeiderklassemaskulinitet. Det ligger en forståelse av at gutter skal være tøffe og sterke, og kulturen oppleves viktig. Samtidig kan det å legge lite innsats i skolearbeidet henge sammen med frykten for å feile (Overå, 2014), som indikerer at gutter lever i et krysspress av forventninger.

Kroppspress forstås som drømmen om et ideal, en veltrent og atletisk kropp, og sunt kosthold. Kvalem (2018) finner også at kroppspress handler om å være sterk og godt trent, at gutter er opptatt av muskler og kroppens funksjonalitet. Gutter oppfattes å være mer opptatt av å ivareta fysisk helse enn psykisk helse. Å være for tynn, for lav eller sent utviklet utgjør en risikofaktor, der bruk av steroider og stoff er knytta til kroppsbygging og trening. Humor på bekostning av kropp er vanlig, og vanskelige følelser fleipes bort. Gutter som ikke deltar på trening opplever manglende sosialt fellesskap og inkludering, som er en risikofaktor.

Forståelse av beskyttelsesfaktorer
Inkludering i et godt sosialt miljø oppfattes som en beskyttende faktor, og sosiale ferdigheter kompenserer for risikofaktorer. Det bidrar til utvikling av sosial kompetanse, mestring og vennskap, samt selvhevdelse og positiv selvevaluering (Ogden, 2015). Selvhevdelse ses som beskyttelsesfaktor i forhold til utenforskap, håndtering av press og evne til å stå opp for seg selv. Gjensidig vennskap gir sosial sikkerhet og tilfredsstillelse, og reduserer opplevelsen av ensomhet (Murberg, 2010). Gutter ser ut til å ønske seg en gjensidighet der venner lytter til hverandre, uten at målet er å finne løsning på vanskene. Felles humor og kultur beskrives som identitetsskapende og beskyttende, og gutter viser respekt for andres meninger og følelser ved taus anerkjennelse.

Funn viser at deltakelse i aktivitet beskrives som en beskyttelsesfaktor. Gutter setter pris på aktivitetspregede vennskap (Markovic & Bowker, 2017). Gutter opplever treningsfellesskap som avkobling fra stress og vanskelige tanker. Det beskytter også sjenerte fra ensomhet og sosial utstøting. Gjennom dataspill kan gutter med marginal sosial inkludering oppleve mestring gjennom ny måte å sosialisere på. Gutter savner en forståelse hos foreldregenerasjonen for at digital kommunikasjon er en beskyttelsesfaktor. Gapet i generasjoner på dette feltet illustreres ved at foreldre bekymrer seg for at gutter sitter isolert og spiller, og ungdom fremhever det som problemløsende aktivitet, sosial mestring, og motvekt til ensomhet.

Mestringsevne
Kognitive ferdigheter og tro på egne muligheter forstås som grunnleggende for gutters håndtering av motgang. Kognitive ferdigheter innebærer evne til logisk tenkning og problemløsning (Smith, 2018). Gutter sin psykiske helse styrkes gjennom opplevelsen av mestring, det ses i sammenheng med tanker gutter har om seg selv. Emosjonsfokusert mestringsstrategi kan fungere som en beskyttelse gjennom å endre følelser i positiv retning (Bru, 2019). Gutter oppsøker aktivt sosiale fellesskap, og bruker kognitive strategier for å styrke gode emosjoner.

God fysisk helse, nok søvn, fokus på kosthold og trivsel med venner er strategier for å ivareta psykisk helse. Gutter fremhever sunn mat som viktig for humør og konsentrasjon. De beskriver at å leve sunt og være sosial bidrar til at man føler seg bedre, og får tankene vekk fra problemer. Gutter velger å ha fokus på områder de mestrer, noe som styrker psykisk helse. Det ligger en forståelse av at en god oppvekst bidrar til mestringsevne og er en buffer mot risikofaktorer.

Åpenhet
Økt synlighet rundt egen psykisk helse gjør at åpenhet bidrar som beskyttelsesfaktor. En holdningsendring der det er lettere for gutter å snakke om psykisk helse grunngis i behovet for å utvikle et språk for å beskrive egen emosjonalitet. Forutsetningene for større åpenhet ligger hos gutter selv, men også på samfunnsnivå. Behovet for mer kunnskap om psykisk helse, utvikling av rapporteringsmetoder og tilpasninger, kan gi større åpenhet og pålitelige undersøkelser.

Begrensninger ved studien
I studier som forsker på barn og unge, er en kritisk refleksjon av troverdighet i forhold til informantens livsverden og oppfatning av virkeligheten, en del av den etiske og analytiske prosessen. I en fenomenologisk studie er troverdigheten knytta til informantenes førstehåndskunnskap om seg selv, og deres opplevelser av virkeligheten. En svakhet ved studien er likevel relatert til grad av troverdighet i rapportering av egen oppfattelse av virkeligheten.

Studien begrenses også av tilgang på kunnskap om gutter sitt perspektiv på psykisk helse fra tidligere forskning. Sammenligningsgrunnlaget er mangelfullt, og det er behov for større og mer omfattende studier med kvalitative data på feltet. Det at studiens funn antas å bidra med ny empirisk kunnskap, gjør det vanskelig å sammenligne funn med tidligere fenomenologisk forskning på gutter og psykisk helse, for å vurdere ekvivalensen.

En siste svakhet som nevnes er behovet for å kunne undersøke mer rundt enkelte tema i materialet. Det hadde vært ønskelig med mulighet til å gå enda dypere ned i materialet og forståelse av fenomen ved å undersøke feltet med flere utdypende spørsmål. Noen tema ble vesentlige og trukket inn gjennom analyse av datamateriale, og her er det mulig å se med et kritisk blikk på studiens begrensninger i forhold til dybde.

Avslutning
Studien finner at gutter rapporterer om sensitive og vanskelige tema, men utdyper lite og trenger spørsmål som språklig er tilpasset gutter. Også andre studier finner at gutter sin rapportering rundt psykisk helse preges av korte og lite personlige beskrivelser (Eriksen, Sletten, Bakken, & Von Soest, 2017). Funn begrenser gutter sin helse til den fysiske kroppen og forståelse av at mennesker har en psykisk helse, blir delvis fraværende. De viser til manglende erfaring med å tolke og beskrive følelser, og vansker med å se sammenheng mellom fysiske symptom og følelser.

Informantene i denne studien opplever at studier om psykisk helse har et jenteperspektiv, og ikke tar opp det som gutter er opptatt av. Studien bidrar med nye spørsmål om hvorvidt spørreundersøkelser reelt kartlegger gutter sin psykiske helse (Leikanger, Ingul, & Larsson, 2012). Stigmatisering og lojalitetskonflikt preger delvis rapporteringen. Elstad (2010) finner at informanten kan forsøke å fremstille seg selv i et bedre lys, når spørsmål handler om sensitive, ubehagelige eller skamfulle tema. Det er behov for undersøkelser basert på individuelle intervju av gutter om psykisk helse (Eriksen, Sletten, Bakken, & Von Soest, 2017), noe informantene i denne studien ønsker.

Studien ser behov for forskning som gir kunnskap om psykisk helse basert på gutters perspektiv og faktorer som virker i et gjensidig forhold over tid. Det vil gi ytterligere forståelse av risiko- og beskyttelsesfaktorer som påvirker gutters psykiske helse. Oppsummert oppleves særlig sosiale normer og usynlighet som risikofaktorer, og gjør sårbare gutter særlig utsatt. I samspill med internaliserte vansker, trigges skamfølelsen. Mer forskning på hvordan gutter reflekterer rundt selvmord som løsning på vansker og på bakgrunn av ønske om å ikke være en belastning for andre, vil være relevant. Gutter er løsningsorientert, og tenker mer rasjonelt enn emosjonelt, og styrer tankene mot det som er positivt. Studien viser beskyttelsesfaktorer som mestring, venner, aktiviteter og digitale plattformer. Samtidig rapporteres en tosidig kvalitet med kontakt med venner der guttekultur, kroppspress og mobbing blir rapportert som risikofaktorer. Gutter innser behovet for å bli tydelige i kommunikasjon om psykisk helse, og ønsker åpenhet i samspill med holdningsendringer i samfunnet.

Litteraturliste
Akseer, T., Bosacki, S., Rose-Krasnor, L., & Coplan, R. (2014). Canadian Elementary school teachers' perception of gender differences in shy girls and boys in the classroom. Canadian Journal of School Psychology 29(2), ss. 100 - 115. Hentet oktober 10, 2018 fra https://search-proquest-com.galanga.hvl.no/docview/1534292776?rfr_id=info%3Axri%2Fsid%3Aprimo

Arseneault, L., Bowes, L., & Shakoor, S. (2010). Bullying victimization in youths and mental health problems: Much ado about nothing? Psychological Medicine, Vol. 40(5), s. 717 - 729. doi:10.1017/S0033291709991383

Bakken, A. (2019). Ungdata 2019. Nasjonale resultater. Velferdsforskningsinsituttet NOVA. Hentet oktober 22, 2019 fra https://fagarkivet.oslomet.no/en/item/asset/dspace:15946/Ungdata-2019-Nettversjon.pdf

Barry, M. C., Nelson, L. J., & Christofferson, J. L. (2013, April 01). Asocial and afraid: An examination of shyness and anxiety in emerging adulthood. Journal of Family Studies, ss. 2-18. doi:https://doi.org/10.5172/jfs.2012.1979

Berg, G. (2012). Skammens kompass. Fire retninger i en skamproduserende tid. Tidsskrift for norsk psykologforening, Vol.49(4), 360-364. Hentet november 5, 2019 fra https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2012/04/skammens-kompass-fire-retninger-i-en-skamproduserende-tid

Bru, E. (2019). Stress og mestring i skolen - en forståelsesmodell. I E. Bru, & P. Roland (Red.), Stress og mestring i skolen (ss. s. 19 - 46). Bergen: Fagbokforlaget.

Dybaa, R., & Andersen, T. (2018, November 25). Rosalinds sønn tok sitt eget liv: Jeg tenkte: Hva slags mor er jeg egentlig? (R. Oksvold, Intervjuer) TV 2. Hentet oktober 4, 2019 fra https://www.tv2.no/a/10218341/

Elstad, J. (2010). Datakvalitet i Ung i Oslo i Oslo 2006. NOVA Notat 1/2010. Hentet desember 2, 2019 fra http://www.ungdata.no/asset/7240/1/7240_1.pdf

Eriksen, I. M., Sletten, M. A., Bakken, A., & Von Soest, T. (2017). Stress og press blant ungdom. Erfaringer, årsaker og ubredelse av psykiske helseplager. Rapport 6/17, Velferdsforskningsinstituttet

NOVA. Hentet oktober 4, 2019 fra file:///C:/Users/Eide/Downloads/Nettutg-Stress-og-press-blant-ungdom-NOVA-Rapport-6-17-bokmerk.pdf

Flack, T. (2017). Relational aggressive behaviour: the contributions of status stress and status goals. Emotional and Behavioral Difficulties, ss. 127-141. doi: https://doi.org/10.1080/13632752.2016.1255428

Karevold, E., Coplan, R., Stoolmiller, M., & Mathiesen, K. S. (2011). A longitudinal study of the links between temperamental shyness, activity, and trajectories of internalising problems from infancy to middle childhood. Australian Journal of Psychology(63), ss. 36-43. doi: http://dx.doi.org/10.1111/j.1742-9536.2011.00005.x

Kristoffersen, J. (2016, 09 12). Det er like vondt hver gang noen kaller meg "tynn". Hentet desember 3, 2019 fra Aftenposten SiD: https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7on1K/det-er-like-vondt-hver-gang-noen-kaller-meg-tynn

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kvalem, I. L. (2018, 06 11). Vi kan ikke nok om guttas kroppspress. (M. K. Vigsnæs, & K. H. Honningsøy, Intervjuere) NRK. Hentet september 29, 2019 fra https://www.nrk.no/norge/xl/_-vi-kan-ikke-nok-om-guttas-kroppspress-1.14070205

Kvarme, L. G., Flaten, K., & Thu, G. (2017). Stille barn. I L. G. Kvarme (Red.), Sårbare skolebarn. Trivsel og helse for barn med psykososiale utfordringer. Bergen: Fagbokforlaget.

Løkkemo, I. L., & Strømme, J. (2019, 08 27). Sønnen tok sitt eget liv: - Vi visste for lite om hva Thomas slet med. (K. Trana, N. Sae-Khow, & P. Skaret, Intervjuere) NRK/Namdalsavisa. Hentet oktober 19, 2019 fra https://www.nrk.no/trondelag/forskning-viser-dobling-i-andel-unge-som-rapporterer-om-angst-og-depresjon_-sammenlignet-med-1995-1.14676205

Leikanger, E., Ingul, J., & Larsson, B. (2012). Sex and age-related anxiety in a community sample of Norwegian adolescents. Scandinavian Journal of Psychology 53, ss. 150 - 157. doi:10.1111/j.1467-9450.2011.00915.x

Lian, O., & Bondevik, H. (2015). Medical constructions of long-term exhaustion, past and present. Sociology of health & illness, Vol. 37(6), ss. 920-935. Hentet oktober 6, 2019 fra https://onlinelibrary-wiley-com.galanga.hvl.no/doi/pdfdirect/10.1111/1467-9566.12249

Lyng, S. T. (2004). Være eller lære?: Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Markovic, A., & Bowker, J. (2017). Friends also matter: Examining frienship adjustment indices as moderators of anxious-withdrawal and trajectories of change in Psychological maladjustment. Develomental Psychology Vol.53 (8), ss. 1462 - 1473. Hentet oktober 2, 2018 fra https://psycnet-apa-org.galanga.hvl.no/fulltext/2017-22372-001.html

Martinsen, K. D., Neumer, S.-P., Holen, S., Waaktaar, T., Sund, A., & Kendall, P. (2016). Self-reported quality of life and self-esteem in sad and anxious school children. BMC Psychology Vol.4(1), s. 45. doi:10.1186/s40359-016-0153-0

Mathiesen, K., Kjeldsen, A., Skipstein, A., Evalill, K., Leila, T., & Helene, H. (2007). Trivsel og oppvekst - barndom og ungdomstid. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet august 29, 2019 fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/rapport-20075-trivsel-og-oppvekst--barndom-og-ungdomstid-pdf.pdf

Mehlum, L. (2017, September 28). Store gutter gråter også: Selvmord. Nesten tre ganger så mange menn som kvinner tar livet sitt. Menn velger dødeligere selvmordsmetoder, og er oftere ruspåvirket. (H. M. Andresen, Intervjuer) Dagbladet. Hentet oktober 5, 2019 fra https://www.dagbladet.no/magasinet/selvmord/67688755

Murberg, T. A. (2010). The role of personal attributes and social support factors on passive behavior in classroom among secondary school students: a prospective study. Social Psychology of Education Vol.13(4), ss. 511 - 522. doi:10.1007/s11218-010-9123-1

Nilsen, W., Karevold, E., Røysamb, E., Gustavson, K., & Mathiesen, K. S. (2013). Social skilles and depressive symtoms across adolescense: Social support as a mediator in girls versus boys. Journal of Adolescence(36), ss. 11-20. doi:10.1016/j.adolescence.2012.08.005

NOU 2019:3. (2019). Nye sjanser - bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Hentet mars 10, 2019 fra https://www.regjeringen.no/

NSSF. (2019). Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging . Hentet Oktober 23, 2019 fra Universitetet i Oslo: https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/forskning/

Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Overå, S. (2014). Nye gutter? Maskulinitet og sosial klasse på barnetrinnet. I H. Nielsen (Red.), Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. (ss. 94-117). Oslo: Universitetsforlaget.

Rasmussen, M., Haavind, H., Dieserud, G., & Dyregrov, K. (2014, October 21). Exploring Vulnerability to Suicide in the developmental history of young men: A Psychological Autopsy Study. Death Studies, Vol. 38(9), ss. s. 549 - 556. doi:10.1080/07481187.2013.780113

Roland, E. (2007). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Samdal, O., Mathisen, F., Torsheim, T., Diseth & Fismen, A., Larsen, T., ..., & Årdal, E. (2016). Helse og Trivsel bland barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen "Helsevaner blant skoleelever". En WHO - undersøkelse i flere land. Bergen: HEMIL-senteret. Hentet august 29, 2019 fra https://bora.uib.no/handle/1956/13072

Sameroff, A. J. (2009). The transactional model of development: how children and contexts shape each other. . Washington D.C.: American Psychological Association.

Sarchiapone, M., Mandelli, L., Carli, V., Iosue, M., Wasserman, C., Hadlaczky, G., . . . Sisask, M. (2014). Hours of sleep in adolescents and its association with anxiety, emotional concerns, and suicidal ideation. Sleep medicine, 15, 248 - 254. Hentet november 10, 2019 fra www.elsevier.com/locate/sleep

Smith, L. (2018). En kort introduksjon til utviklingspsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Taklo, T., & Røneid, K. (2019, Mars 20). Knut miste sonen: - Å snakke om sjølvmord kan redde liv. (H. Heggen, S. Dalaker, & R. Fauske, Intervjuere) NRK Sogn og Fjordane. Hentet november 4, 2019 fra https://www.nrk.no/sognogfjordane/knut-miste-sonen_-_-a-snakke-om-sjolvmord-kan-redde-liv-1.14480658

Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.

Tjora, A. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.

Øverland, S. (2018). Unge, sinte gutter. Barn i Norge 2018. Ung og psykisk syk, s. 8 - 19. Hentet august 28, 2019 fra http://vfb.no/