Sammendrag

I denne eksplorerende studien undersøkte vi hvordan foreldre som mottok et forebyggende foreldrerådgivningstiltak opplevde at koronapandemien og smittevernstiltakene våren 2020 påvirket familien. Foreldrene mottok tiltaket fordi barnet deres viste tegn til engstelse og eventuelt også tristhet eller atferdsproblemer. Vi presenterer data fra et semi-strukturert intervju med foreldrene til 14 barn i alderen 5 til 10 år, samt spørreskjemadata fra samme utvalg. Foreldrene forteller at barna hadde det bra under koronanedstengingen, men også at gjenåpningen gikk bra – til tross for at flere av barna hadde utfordringer knyttet til skolen. At barna ikke var eksponert for det de var engstelige for i denne perioden, mindre stress i hverdagen, mer tid med familien, samt at familiene hadde mer tid til å jobbe med det de lærte i tiltaket, er mulige forklaringer på at barna hadde det bra. Funnene understreker betydningen av et roligere tempo i familien og å sette av tid til relasjonsarbeid i forebyggingstiltak, samt å videreføre oppfølging av sårbare familier og barn i krisetider.

Innledning

Vinteren 2020 startet Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) et forskning- og utviklingsprosjekt med formålet å lage et kunnskapsbasert kommunalt foreldrerådgivningstiltak, Støtte til mestring (STM). Tiltaket er rettet mot foreldre til barn (4 til 12 år) som viser engstelse, tristhet, atferdsvansker eller samspillsproblemer, men som ikke har så store utfordringer at de får hjelp i spesialisthelsetjenesten. Foreldrene til 14 barn som primært viste symptomer på engstelse hadde nylig startet foreldreveiledningen i STM da koronapandemien kom til Norge og landet «stengte ned» 12. mars 2020. På grunn av nedstengningen måtte både foreldrene og rådgiverne være fleksible og finne løsninger for hvordan de kunne gjennomføre rådgivningen. Samtidig fikk vi en mulighet til å undersøke hvordan foreldrene som mottok STM opplevde denne krisesituasjonen. I denne artikkelen presenterer vi funn fra kvalitative intervjuer med foreldrene om hvordan de opplevde at pandemien påvirket barnet og familien våren 2020, samt noen deskriptive data fra spørreundersøkelser de svarte på underveis og etter den første nedstengingen.

Konsekvenser av koronapandemien og smitteverntiltakene våren 2020 for barn og familier

Over hele verden har samfunn stengt ned i kortere og lengre perioder på grunn av koronapandemien; barnehager og skoler har blitt stengt og foreldre har hatt hjemmekontor samtidig som de har fulgt opp barna. Barn og unge har blitt fratatt muligheten til å møte venner og voksne i barnehage og skole og å drive med fritidsaktiviteter, samtidig som de har tilbragt nesten all tid hjemme sammen med familiene sine. Fagfolk, sentrale myndigheter og politikere var tidlig ute med å advare mot konsekvensene av tiltakene for barn og unge – og særlig de sårbare; de med psykiske vansker og de i familier med lite ressurser eller utfordringer i omsorgssituasjonen (Jefsen, Rohde, Nørremark, & Østergaard, 2021; Nilssen, Trommald, Greve-Isdahl, 2020). Flere studier om konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene våren 2020 for barn, ungdom og deres familier er publisert. Det er imidlertid flere studier om eldre barn og ungdom enn yngre barn.

Konsekvenser for barns psykiske helse

I en litteraturgjennomgang fra januar 2021 oppsummeres funn om konsekvenser av nasjonale nedstenginger på ulike sider ved barn og ungdoms liv (Nøkleby, Berg, Muller, & Ames, 2021). Hovedtendensen fra studier der man hadde mål på psykisk helse fra før pandemien var liten eller ingen endring i symptomer under de første nedstengingene i 2020. I studier der man ba foreldre om å rapportere retrospektivt om barnas atferd og symptomer, fant man noe økte internaliserte og eksternaliserte problemer hos barna.

I en norsk studie av 442 barn (7 til 11 år) rapporterte barna at de var mindre triste, redde, sinte og utrygge enn tiden før koronapandemien, men at de samtidig var mer ensomme og hadde større konsentrasjons- og søvnproblemer (Larsen, Helland, & Holt, 2021). Et annet bilde tegnes i en tysk studie av rundt 1500 barn (Ravens-Sieberer et al., 2021). Her fant forskerne redusert livskvalitet, dårligere psykisk helse og økt angst sammenlignet med et lignende utvalg fra før pandemien. Enkelte studier kan tyde på at barn og unge med en etablert psykisk lidelse opplevde en forverring i starten av pandemien. En gransking av kliniske notater fra barne- og ungdomspsykiatrien i Danmark i februar og mars 2020, viste at koronapandemien var omtalt i sammenheng med angst- og tvangslidelsesymptomer (OCD, obsessive-compulsive disorder), men også autismerelaterte symptomer, ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), selvskading og suicidalitet (Jefsen et al., 2021). Nissen, Højgaard og Thomsen (2020) fant at OCD-, angst- og depresjonssymptomer økte i april og mai 2020 blant barn og unge (7-21 år) med en pågående eller ferdigbehandlet OCD-diagnose.

Konsekvenser for familieliv

Smitteverntiltakene endret familiers hverdag, med hjemmekontor og samtidig ansvar for å følge opp hjemmeskole og -barnehage. Familier har vært mer hjemme og sammen enn noen gang før. Samtidig som tiltakene har hatt en direkte effekt på barn og unge, kan de også ha hatt en indirekte påvirkning via foreldrene og deres håndtering av situasjonen. Spinelli og kollegaer (2020) fant for eksempel at barnas atferd og emosjonsregulering ble påvirket av kaos i familien og foreldrenes opplevelse av karantene via foreldrerelatert stress og involvering med barna. Det var imidlertid ikke flere foreldre som rapporterte kliniske nivåer av stress sammenlignet med undersøkelser før pandemien.

Mens noen studier tyder på at det ble flere foreldrekonflikter og utfordringer i familien (Bakken, Pedersen, von Soest, & Sletten, 2020; Branquinho, Kelly, Arevalo, Santos, & Gaspar de Matos, 2020), blir det også rapportert om flere gode stunder i familien (Bakken et al., 2020; Bruining, Bartels, Polderman, & Popma, 2020). Larsen og kollegaer (2021) fant at barna som opplevde lite stress og ustabilitet i familien, hadde mindre emosjonelle, somatiske og kognitive symptomer. En annen norsk studie der foreldrene i 14 familier er intervjuet om hverdagslivet under koronasituasjonen våren 2020, viser at nedstengingen beskrives som et «pusterom i livet» med mer tid til familien og mindre stress i hverdagen, men også at deler av livet ble «ekstra travelt» fordi foreldrene måtte balansere hjemmeskole og -barnehage med hjemmekontor (Pedersen & Egeland, 2020b). Oppsummert er det ulike resultater når det gjelder konsekvenser av pandemien og smitteverntiltakene våren 2020 både for barns psykiske helse og familiers hverdagsliv.

Støtte til mestring (STM)

STM er et forebyggende foreldrerådgivningstiltak som prøves ut i norske kommuner. Formålet er å forebygge negativ utvikling og fremme livsmestring hos barn som viser internaliserte (engstelse/tristhet) og/eller eksternaliserte (utfordringer med samspill, atferd) vansker, eller der foreldrene har utfordringer i omsorgsrollen. Gjennom et rådgivningsforløp med inntil 12 møter får foreldre hjelp til å endre sin foreldrepraksis og derigjennom støtte sine barn til å mestre sine følelsesmessige utfordringer.

Alle foreldre mottar en håndbok med materiell og beskrivelser av STM-komponentene: oppstartsamtale, sensitiv relasjonsbygging, følelsesregulering, tilrettelegging for mestring, regler og grenser og forutsigbar hverdag. Oppstartsamtalen skal bidra til etablering av en relasjon mellom rådgiver og foresatte og til at de kommer frem til tre konkrete mål for rådgivningen. Sensitiv relasjonsbygging skal styrke foreldrenes sensitivitet overfor barnas følelsesuttrykk, gi dem relevante gjensvar og tilrettelegge for positiv foreldre-barn samhandling (f.eks. «barnets tid»). Følelsesregulering omhandler foreldrestrategier for å hjelpe barnet og foreldrene til å regulere sine følelsesuttrykk på en hensiktsmessig måte. Tilrettelegging for mestring er strategier for å motivere barn til å ta i bruk ferdigheter for daglig livsmestring (f.eks. «modighetstrening»). Regler og grenser lærer foreldrene å respondere på utfordrende situasjoner med barnet (f.eks. å etablere tydelige forventninger og forutsigbare rammer). Forutsigbar hverdag lærer foreldrene betydningen av å tilrettelegge for gode daglige rutiner og oppfølging av barnet i hverdagsaktiviteter. Alle foreldrene i denne studien gjennomgikk Oppstartsamtale, Sensitiv relasjonsbygging og Følelsesregulering i starten av forløpet. De øvrige komponentene ble deretter tilpasset familiens behov.

Problemstillinger

Vårt formål var å undersøke hvordan foreldrene som deltok i utprøvingen av STM opplevde at koronasituasjonen våren 2020 påvirket barnet og familien. Dette er dermed en eksplorerende studie der vi primært benytter kvalitative data fra semi-strukturerte intervjuer, men også noe spørreskjemadata, for å få innblikk i hvordan barna hadde det i denne perioden med tanke på sine hovedutfordringer, samt hvordan familien fungerte under nedstengingen. Ettersom koronapandemien og smittevernstiltakene våren 2020 var en ny krisesituasjon, hadde vi ingen spesifikke hypoteser. Basert på en tidlig kollektiv antakelse om at sårbare barn og familier ville ha det ekstra vanskelig med skolesituasjon, psykisk helse og utfordringer knyttet til rutiner, stress og kaos i familien under slike kriseforhold, forventet vi allikevel at denne gruppen foreldre ville rapportere om at koronasituasjonen virket negativt på barna og familien.

Metode

Utvalg

Utvalget består av foreldre til 14 barn som mottok STM fordi barnet hadde vist internaliserte utfordringer (engstelse, tristhet). Familiene ble rekruttert fra rådgivernes egne kommunale tjenester eller samarbeidende tjenester, fra barnevern, helsetjenesten eller skolehelsetjenesten. Inklusjonskriteriet var at barna viste tegn til internaliserte vansker, men de kunne ha komorbide vansker (atferds- eller samspillsvansker i tillegg) og det kunne også delta familier med utfordringer i omsorgsrollen. Eksklusjonskriterier i studien var dokumentert eller indikert mishandling eller overgrep mot barnet, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, samtidig behandling i spesialisthelsetjenesten, symptomer og atferd som indikerte behov for traumebehandling og dokumentert indikert selvmordsfare hos barnet.

Seks av barna var jenter, og gjennomsnittsalderen var 7,4 år (5 - 10 år). Alle barna skåret høyt på foreldrerapporterte emosjonelle utfordringer i Strenghts and Difficulties Questionnaire (SDQ; Goodman, 1997; Kornør & Heyerdahl, 2017). Åtte av barna skåret i tillegg høyt på atferdsvansker på SDQ og/eller på Eyberg Child Behavior Inventory Checklist (ECBI; Eyberg & Ross, 1978; Reedtz et al., 2008). Foreldrene til ti av barna rapporterte om utfordringer i skolen.

STM ble gjennomført i syv kommuner av 14 erfarne rådgivere. Seks jobbet i barnevernet, fem i familierelaterte tverrsektorielle tjenester og tre i skolehelsetjeneste/PPT. Opplæringen bestod av tre dagers kurs og ukentlig veiledning fra psykologer ved NUBU under hele rådgivningsforløpet. Planlagt oppstart for rådgivningen var fra midten av februar til midten av mars 2020. Ved den nasjonale nedstengningen (12. mars) hadde rådgiverne i gjennomsnitt gitt STM 1,5 timer (0 - 3 timer) og det ble gjennomført i snitt 4,1 timer rådgivning (1 - 7 timer) under de syv ukene med nedstengning. De fleste måtte altså avlyse noen timer på grunn av smittevernstiltakene, men alle gjennomførte noen timer før og/eller underveis i nedstengingen.

Design

Denne studien er del av et større forskningsprosjekt om STM (Tømmerås et al., in progress) hvor det benyttes et mixed methods forskningsdesign (Fetters, Curry, & Creswell, 2013). Vi presenterer her data som er innhentet på fire tidspunkter: Kartleggingsdata om barnet før oppstart av STM (januar 2020), spørreskjemadata om koronasituasjonens påvirkning fra rett etter nedstengning (slutten av mars 2020) og ca. to uker etter nasjonal gjenåpning (slutten av april 2020), og intervjudata om koronasituasjonen etter endt STM-forløp. I denne artikkelen er den primære datakilden de kvalitative dataene fra intervjuene.

Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk sør-øst (REK sør-øst) og meldt til Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Måleinstrumenter

Bakgrunnsinformasjon. Foreldrene besvarte spørsmål om familieforhold (antall voksne og barn i familien, barnas alder og kjønn, problembeskrivelse). I tillegg besvarte de spesifikke spørsmål relatert til koronasituasjonen (f.eks. om noen i familien hadde vært koronasmittet eller vært i karantene, om foreldrenes arbeidssituasjon osv.).

Kartlegging

Vi brukte underskalaene emosjonelle vansker og atferdsvansker fra SDQ foreldreversjon (Goodman, 1997; Kornør & Heyerdahl, 2017) for å kartlegge ferdigheter og symptomer hos barna. Hver skala består av fem spørsmål som skåres 0 ‘stemmer ikke’, 1 ‘stemmer delvis’ og 2, ‘stemmer helt’. I tillegg brukte vi ECBI (Eyberg & Ross, 1978; Reedtz et al., 2008) som ved 36 spørsmål kartlegger foreldres vurdering av barns nivåer av atferdsvansker. Spørsmålene er skåret på en skala fra 1til 7, der svaralternativene angir frekvensen av atferd (Reedtz et al., 2008).

Koronasituasjonens påvirkning

Vi lagde 25 utsagn om foreldrenes egen (7), barnets (7), partnerens (2), familiens (4) og familiens øvrige barns (5) følelsesmessige tilstand (engstelse, tristhet, sinnereaksjon, kjedsomhet, bekymring) og fungering knyttet til koronasituasjonen. Foreldrene ble bedt om å ta stilling til i hvilken grad utsagnene stemte sammenlignet med ellers på en 4-punkt skala med svaralternativene 0 ‘ikke i det hele tatt’, 1 ‘sjelden’, 2 ‘av og til’, og 3 ‘ofte’. Åtte av utsagnene om andre barn i familien, partner og hjemmekontor hadde i tillegg svaralternativet ‘ikke relevant’.

Semi-strukturert intervju

Foreldrene ble invitert til et intervju med en forskningsassistent etter avsluttet rådgivning. Intervjuer hadde ingen forhåndsinformasjon om den enkelte familie. På grunn av koronasituasjonen ble intervjuene gjennomført digitalt. De varte i ca. 1,5 time, og korona var ett av flere tema. Foreldrene ble stilt et åpnet spørsmål om hvordan koronasituasjonen hadde påvirket barnet og familien og hvordan de hadde hatt det sammen under nedstengingen.

Analyse og tolkning av data

Siden koronasituasjonen og nedstengingen utgjorde en helt ny og ukjent krisesituasjon, hadde vi ingen spesifikke hypoteser ved oppstart av datainnsamlingen. I denne artikkelen har vi dermed hatt en induktiv tilnærming til materialet, med et datadrevet teoriutviklings-perspektiv. Lydfiler fra intervjuene ble transkribert og hvert intervju ble dobbeltkodet i NVivo (versjon 12). Datamaterialet ble grovinndelt i noder for å organisere det som omhandlet koronasituasjonen med tanke på om foreldrene fortalte at den påvirket dem (barnet, foreldrene og familien) positivt eller negativt. Nodene og tilhørende tekst ble deretter satt sammen i en oversikt med informasjon fra hver enkelt familie. Deretter ble teksten selektivt manuelt kodet, noe som resulterte i en omstrukturering av materialet til nye temaer: «Barnets psykiske helse», «Familielivet» og «Skolesituasjonen». Vi foretok deretter en teoretisk koding der vi lette etter mekanismer som kunne forklare barnets psykiske helse, familielivet og skolesituasjonen under koronasituasjonen våren 2020. I den videre analyseprosessen ble temaene deretter nok en gang omstrukturert, da «Familielivet» og «Skolesituasjonen» fremsto som en del av mekanismene som kunne forklare foreldrenes opplevelse av hvordan barna hadde det.

Resultater

Koronasituasjonen

I den første spørreundersøkelsen rapporterte en av familiene at noen hadde vært smittet, fem familier hadde vært i karantene, i fire familier hadde noen av de voksne blitt permittert, og i seks familier hadde foreldrene hjemmekontor. Tre av familiene hadde ett barn hjemme fra barnehagen, mens en familie hadde to. Åtte av familiene hadde ett barn i hjemmeskole og tre familier hadde to. Da den andre spørreundersøkelsen ble gjennomført hadde 12 av barna startet opp i barnehage/skole igjen. En av familiene rapporterte at de hadde fått økonomiske utfordringer i forbindelse med pandemien.

Barna hadde det bra

Nesten alle foreldrene fortalte i intervjuene at barna hadde en god periode under nedstengingen. Perioden passet barna godt, de var mindre engstelige og i godt humør, det var mindre utagering og de hadde det fint hjemme. En forelder fortalte:

«Men sånn samlet sett så er nå [barnet] en av de ungene som hadde veldig godt av den perioden. Hen* har vist store fremskritt på mye etter den perioden der.»

Blant dem som hadde det bedre var det både barn med tendens til sykdomsangst, separasjonsangst og skolevegring. Dette støttes av studiens kvantitative data: I figur 1 ser vi at foreldrene rapporterte at barna ikke ble mer engstelige eller triste under nedstengingen, men noen ble ifølge foreldrene ‘av og til’ eller ‘ofte’ mer sinte enn ellers. Det ser heller ikke ut til at foreldrene opplevde at barna syntes det var problematisk å komme tilbake til skolen etter gjenåpning av samfunnet: I figur 2 ser vi at få ble mer engstelige, sinte eller triste etter gjenåpning og at de snarere var i bedre humør og gledet seg til å begynne på skolen igjen.

Mekanismer

Hvorfor hadde disse barna det bra under koronavåren 2020? Analysene av intervjuene viste fire mekanismer som kan forklare dette: 1) Fravær av det som skaper engstelse, 2) mindre stressende hverdag, 3) familien gjorde flere ting sammen og 4) koronasituasjonen og STM har virket sammen. For det første medførte nedstengingen at disse barna ikke ble eksponert for det de var engstelige for i utgangspunktet – noe som for de fleste handlet om å være borte fra foreldrene, være på skolen/i sosiale sammenhenger eller å være eksponert for sykdommer. En forelder fortalte om barnet sitt som fra før var engstelig for sykdommer:

«Det ble jo mye bedre… folks hygiene og sånn gjorde jo at andre sykdommer ble borte, så [barnet]tenkte jo
mindre på det problemet i den perioden da».

En annen sa:

«Hen har jo så mye utfordringer bare med å komme seg gjennom en vanlig dag, mens under koronatiden så kunne
hen legge bort alle de utfordringene og de andre tingene som kanskje lager et angstnivå inni hen, og fikk
mer plass til å jobbe med de konkrete tingene da.»

Flere av foreldrene fortalte at det ble en mindre stressende hverdag i familien, og i tillegg at de gjorde flere hyggelige ting sammen. Dette blir bekreftet i spørreskjemadata der vi ser at samtlige rapporterte at de ‘av og til’ eller ‘ofte’ hadde flere gode familiestunder enn ellers (Figur 2). De fleste rapporterte også at familien ‘av og til’ eller ‘ofte’ fungerte bedre enn forventet. Noen rapporterte likevel at de ‘av og til’ kranglet mer og ‘gikk hverandre på nervene’ i denne perioden (Figur 3).

Vi fant også at koronasituasjonen og STM virket sammen; under nedstengningen har foreldrene hatt mer tid til å observere barna og bruke verktøyene de lærte i STM. Koronasituasjonen blir av noen sammenlignet med ferier hvor de er mye sammen. I tidligere ferier har foreldrene allikevel ikke sett noen endring i barnas utfordringer – og på bakgrunn av dette konkluderer de selv med at det må være kombinasjonen av nedstenging og STM som har bidratt positivt. I intervjuene kommer det fram at foreldrene i denne perioden forstår verdien av tid sammen med barna, og dette knyttes både til innholdet i STM som handler om «barnets tid» og det at de måtte være mye sammen på grunn av nedstengingen. En forelder forteller

«Vi tror at det [koronaperioden] passet hen veldig godt, og at det kanskje også var med på å markere et
vendepunkt, eller en ny start, i forbindelse med at vi innførte noen nye tiltak. Også fikk vi jo på en måte
litt ro til å ta tak i det også, eller la det bli en del av hverdagen. Så under koronaen jobbet vi mye med
de her tingene som går på barnets tid og slikt.»

Hva var utfordringene for barna og familiene? Foreldrene forteller også om vanskeligheter i denne perioden: 1) hjemmeskole var utfordrende for foreldrene og for noen av barna, 2) barna savnet vennene sine og 3) barna og foreldrene fikk ikke tatt i bruk et sentralt verktøy i STM for de engstelige barna – «modighetstrappen» (øve på det de er engstelige for).

Når det gjelder hjemmeskolesituasjonen, er det flere av foreldrene som synes det var slitsomt fordi de måtte balansere å være «lærer» for barna med hjemmekontor. En av foreldrene sa at hen måtte ha mange hatter – forelder, lekekamerat, lærer – ved siden av egen jobb. Det blir også trukket fram at barna savnet vennene sine og det å være sammen med andre. Videre er flere opptatt av at de under nedstengingen ikke fikk øvd på «modighetstrappen» fordi den handlet om at barna skulle gå på skolen og trene på sosiale situasjoner eller bare være ute blant folk. For noen få av familiene ble disse faktorene så dominerende at foreldrene forteller at barna deres i perioder av nedstengingen ikke hadde det bra eller opplevde en forverring. Et foreldrepar forteller:

«…ja, det ble jo litt sånn raseri igjen når hen ikke ville skole og jeg ville gjerne at hen skulle gjøre
det, ikke sant. Det var liksom en hyggelig periode, og så var det mer sånn mot slutten at det begynte å
bli litt slitsomt».

Flere fortalte imidlertid at det var mye frustrasjon den første tiden av nedstengningen, særlig knyttet til hjemmeskolen, men at det gikk seg til etter hvert. På tross av noen utfordringer ble perioden som helhet oppfattet å være positiv for barna og familien. En av foreldrene til et barn som generelt hadde det bedre under nedstengingen med tanke på sin engstelighet, forklarer det slik:

«Så det var mer misnøyen med å ha hjemmeskole med oss som sitter og maser om at hen skal gjøre lekser, og
det å ikke få være sammen med vennene sine, som har vært det vanskelige da».

Hvorfor hadde barna det bra da de begynte på skolen igjen? Foreldrene fortalte at barna håndterte bra å begynne på skolen igjen etter nedstengingen, selv om barnas problemer i utgangspunktet var knyttet til det å være på skolen eller en tendens til separasjonsangst. Det går igjen i intervjuene at gjenåpningen på rødt nivå – med mindre grupper, bedre leveringssituasjon, mindre kaos, eget sete på bussen osv., har passet barna godt. En forelder forteller om gjenåpningen:

«Det er ikke noe problem, det er helt topp. Jeg tror det har vært veldig i hen sin ånd også det der
skoleopplegget med mindre grupper. De møter opp ute på plassen og blir tatt inn i mindre grupper, det er
ikke så kaos, det er ikke så mye unger, som hen har klaget litt på»

Diskusjon

Hovedfunnet i denne studien er at foreldre som mottok foreldrerådgivningstiltaket STM fordi barna hadde internaliserte utfordringer, opplevde at koronasituasjonen våren 2020 i hovedsak var en god periode for barna og familiene. De største utfordringene var å håndtere hjemmeskole og at foreldre og barn ikke fikk øvd på det som barna var engstelige for. Samtidig forteller foreldrene om flere forhold som bidro til at barna og familiene hadde en god periode under nedstengingen, og også idet skolene åpnet igjen på rødt nivå.

Mindre stress og mer tid sammen

Foreldrene forteller om mindre stress og logistiske utfordringer i hverdagen og at de har gjort mer sammen som familie – noe de mener har bidratt til at barnet har hatt det bra. Dette sammenfaller med funnene til Pedersen og Egeland (2020b) der flere foreldre forteller det samme. Pedersen og Egeland (2020a) intervjuet foreldrene om familielivet også før pandemien rammet Norge, og et av hovedfunnene deres var at barnefamiliers hverdag var preget av krevende logistikk og at tid var en knapp ressurs. Samlet viser studiene at dette ble totalt endret under nedstengingen og at foreldrene opplever dette som positivt. Våre funn viser at dette også gjelder i familier der man har strevd med å håndtere barnas utfordringer knyttet til engstelighet, og for noen også tristhet og utagering. I utgangspunktet kunne man tenke seg at familiene med samspillsutfordringer ville være ekstra sårbare under en krisesituasjon når hverdagsrutinene ikke lenger kan følges og man er «tvunget» til å være sammen langt mer enn vanlig. Våre data viser at mindre stress og mer tid sammen tvert imot var et gode for disse barna og familiene. Det er imidlertid viktig å huske på at vårt utvalg er lite og at foreldrene allerede var i gang med et foreldrerådgivningsstiltak. Sistnevnte kan ha påvirket hvordan foreldrene og familiene håndterte og opplevde koronasituasjonen.

En pustepause?

Foreldrene til ti av barna sa at barnas utfordringer i utgangspunktet var knyttet til skolevegring og at avskjed fra foreldrene og sosiale situasjoner på skolen var krevende. Noen av barna hadde også tendens til sykdomsangst. Under nedstengingen ble disse barna derfor ikke eksponert for det som gjorde dem engstelige og dette blir trukket fram som en av årsakene til at barna hadde det bra under nedstengingen. På en måte kan det se ut til at nedstengingen fungerte som en form for unngåelse slik vi kjenner det fra angstlitteraturen: Å unngå det man har angst for, reduserer angsten og kroppens aktivering på kort sikt (Thapar et al., 2017). Fra forskning vet vi imidlertid at unngåelsesstrategier er uhensiktsmessige på lengre sikt, og at slike strategier snarere opprettholder enn reduserer engstelse (Thapar et al., 2017). En viktig forskjell fra unngåelsesatferd i angstlidelser er imidlertid at barna i vårt utvalg ikke var aktive i å unngå det de var engstelige for under koronaperioden; det skjedde som et resultat av de nasjonale smitteverntiltakene – og at disse gjaldt for alle. En mulig tolkning er at barna fikk en «pustepause» fra det de var engstelig for, heller enn at det virket som unngåelse. Det ser også ut til at den første gjenåpningen gikk bra, og foreldrene trekker fram organiseringen på rødt nivå med mindre elevgrupper, mer struktur og mindre kaos, som sentralt for at dette fungerte for barna. En praktisk implikasjon av dette funnet kan være organisering av skolehverdagen for barn som strever med utfordringer i skolen.

«Pustepausen» kan ha gitt ro til at barna har kunnet øve seg på «forsiktig eksponering» for det de var engstelige for under gjenåpningen på rødt nivå. Det er viktig å understreke at vi ikke har oppfølgingsdata om barna, og vi vet dermed ikke om denne gode trenden har fortsatt. Det er også en mulighet for at koronavåren 2020 fungerte som unngåelse i angst – at det har vedlikeholdt eller forverret symptomene på lang sikt.

Ro til å få orden på det relasjonelle

Foreldrene reflekterte over det at familien hadde så mye tid sammen og gjorde hyggelige ting som for eksempel «uteskole», og samtidig at det hadde vært mindre stress og hva dette har hatt å si for deres barn under våren 2020. Men de reflekterte også over betydningen av å være sammen, av å observere barnet og tryggheten i å vite hvordan de skulle møte barnet og dets utfordringer. Noen vektla eksplisitt kombinasjonen av nedstenging og STM-rådgivningen som positivt for deres barn. Vi tolker også resultatene i denne studien slik; nedstengingen ble for disse familiene en unik mulighet til å øve på det de lærte i begynnelsen av rådgivningen. Her ble «barnets tid» og «følelsesregulering» gjennomgått, noe som handler om å få på plass en grunnleggende god relasjon mellom barn og foreldre, der foreldrene legger merke til barnets følelsesuttrykk, er sensitive overfor barnet og der foreldrene selv klarer å regulere sine følelser, men også hjelper barnet med følelsesregulering. På grunn av nedstengingen fikk disse familiene langt mere tid til å ta i bruk disse verktøyene enn en familie som mottar slik rådgivning eller annen lignende hjelp i en normal hverdag. Det kan se ut til at familiene fikk ro og tid til å få orden på det relasjonelle. I forlengelsen av dette, kan man tenke seg at det vil være gunstig å anbefale familier der foreldrene får foreldrerådgivning å trappe ned aktivitetsnivået og tempoet i hverdagen, og slik sette av tid til å være sammen og øve på å styrke relasjonen.

Studiens begrensninger

I denne studien har vi først og fremst ønsket å undersøke foreldrenes opplevelse av koronanedstengingen og hvordan de tenker at den virket på barna og familiene mens de mottok et foreldrerådgivningstiltak. Foreldrene i denne studien forteller retrospektivt om sin opplevelse av koronavåren 2020. Opplevelsen i etterkant kan være påvirket av at selve nedstengingen var ferdig og at det gikk bra med barna, at ingen ble smittet, at de kom seg igjennom på et vis osv. De kan også være påvirket av at de på tidspunktet for intervjuet hadde vært igjennom alt innholdet i STM. Imidlertid støtter studiens kvantitative data som ble samlet inn underveis i perioden, stort sett opp om de kvalitative resultatene.

Det var kun ett spørsmål om koronasituasjonen i intervjuet, men foreldrene kom allikevel stadig tilbake til koronasituasjonen, og slik ble det mer materiale enn det som kom fram som svar på det ene spørsmålet. Det er også viktig å understreke at våre data kun omhandler våren 2020, og vi kan derfor bare si noe om foreldrenes opplevelse av hvordan barna og familiene hadde det under den første nedstengingen og etter gjenåpningen i april og mai 2020.

Konklusjon

Denne studien viser hvordan krisesituasjonen som oppsto med koronapandemien og de nasjonale smitteverntiltakene våren 2020 på flere vis førte noe positivt med seg for et utvalg familier som var i en allerede sårbar situasjon. Med oppfølging på kommunalt nivå opplevde foreldrene i disse familiene at barna hadde en god periode under nedstengingen og at de fikk tid og mulighet til å benytte seg av det de hadde lært i det kommunale foreldrerådgivningstiltaket Støtte til mestring. Funnene understreker betydningen av å senke aktivitetsnivået og tempoet i familien og å sette av tid til relasjonsarbeid når man jobber med slike utfordringer, samt hvor viktig det er å videreføre oppfølging av sårbare familier og barn i krisetider.

Referanser

Bakken, A., Pedersen, W., von Soest, T., & Sletten, M. A. (2020). Oslo-ungdom i koronatiden. En studie av ungdom under covid-19-pandemien. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.

Branquinho, C., Kelly, C., Arevalo, L. C., Santos, A., & Gaspar de Matos, M. (2020). “Hey, we also have something to say”: A qualitative study of Portuguese adolescents’ and young people's experiences under COVID‐19. Journal of Community Psychology, 48, 2740-2752.

Bruining, H., Bartels, M., Polderman, T. J., & Popma, A. (2020). COVID-19 and child and adolescent psychiatry: an unexpected blessing for part of our population? European child & adolescent psychiatry, 1-2.

Eyberg, S. M., & Ross, A. W. (1978). Assessment of child behavior problems: The validation of a new inventory. Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 7, 113-116.

Fetters, M. D., Curry, L. A., & Creswell, J. W. (2013). Achieving integration in mixed methods designs—principles and practices. Health services research, 48, 2134-2156.

Goodman, R. (1997). The Strengths and Difficulties Questionnaire: a research note. Child Psychology & Psychiatry & Allied Disciplines, 38, 581-586.

Jefsen, O. H., Rohde, C., Nørremark, B., & Østergaard, S. D. (2021). Editorial Perspective: COVID‐19 pandemic‐related psychopathology in children and adolescents with mental illness. Journal of child psychology and psychiatry, 62(6), 798-800.

Kornør, H., & Heyerdahl, S. (2017). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Strengths and Difficulties Questionnaire, foreldrerapport (SDQ-P). PsykTestBarn, 1:1. Doi:10.21337/0048

Larsen, L., Helland, M. S., & Holt, T. (2021). The impact of school closure and social isolation on children in vulnerable families during COVID-19: a focus on children’s reactions. European child & adolescent psychiatry.

Nilssen, H., Trommald, M., & Greve-Isdahl, M. (2020). Ekspertgruppe. Tiltak på skole- og barnehageområdet under koronautbruddet våren 2020. Oslo: Utdanningsdirektoratet

Nissen, J. B., Højgaard, D., & Thomsen, P. H. (2020). The immediate effect of COVID-19 pandemic on children and adolescents with obsessive compulsive disorder. BMC Psychiatry, 20(1), 1-10.

Nøkleby, H., Berg, R., Muller, A. E., & Ames, H. M. R. (2021). Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse: en hurtigoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet

Pedersen, E., & Egeland, C. (2020a). Hverdagsliv og familieliv i Norge i 2020. AFI FOU-RESULTAT 2020:01. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet Oslo Met

Pedersen, E., & Egeland, C. (2020b). Ro og råkjør: innblikk i familiers hverdagsliv under covid-19-nedstengningen. AFI FOU-RESULTAT 2020: 05. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet Oslo Met

Ravens-Sieberer, U., Kaman, A., Erhart, M., Devine, J., Schlack, R., & Otto, C. (2021). Impact of the COVID-19 pandemic on quality of life and mental health in children and adolescents in Germany. European child & adolescent psychiatry.

Reedtz, C., Bertelsen, B., Lurie, J., Handegård, B. H., Clifford, G., & Mørch, W. T. (2008). Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI): Norwegian norms to identify conduct problems in children. Scandinavian Journal of Psychology, 49, 31-38.

Spinelli, M., Lionetti, F., Setti, A., & Fasolo, M. (2020). Parenting Stress During the COVID‐19 Outbreak: Socioeconomic and Environmental Risk Factors and Implications for Children Emotion Regulation. Family process.

Thapar, A., Pine, D. S., Leckman, J. F., Scott, S., Snowling, M. J., & Taylor, E. A. (2017). Rutter's child and adolescent psychiatry: John Wiley & Sons.

Tømmerås, T., Backer-Grøndahl, A., Idsøe, T., Arnesen, A., Laland, H. & Apeland, A. (in progress). Optimization of a unified parent training intervention for prevention of childhood mental health problems and abuse and neglect.