Forum for psykologer i kommunen

Tidsskriftet: Psykologi i kommunen

Begrepslæring for barn og unge med språkvansker

Psykologi i kommunen nr. 3 2019

Foto: Shutterstock.com

Av: Ernst Ottem, Fanny Platou, Olaug Sæverud og Bente Ursin Forseth

Tidsskriftet: Psykologi i kommunen
Forum for psykologer i kommunen

Publisert:

Sist oppdatert: 31.05.2019 kl 19:06

OPPSUMMERING
Flere forfattere har påpekt at tilegnelse av ords betydning er et av de mest markante problemene for barn og unge med språkvansker. Dette har alvorlige konsekvenser for deres faglige utvikling og læring. Dette studiet beskriver en undervisningsmodell basert på læring av ord som vanligvis inngår i fag- og temaplaner i barnehage og skole. Førtito barn og unge med språkvansker deltok i studiet. For hver gruppe ble det utarbeidet egne ordlister; en øvingsordliste og en testordliste. Undervisningsmodellen ble gjennomført over en periode på 6 til 8 uker, med en frekvens av 1 ord pr. undervisningsøkt. Siktemålet med studiet var å undersøke om andelen ord som elevene hadde lært på øvingsordlistene, førte til en økning i andelen de mestret på testordlistene. Ved prosjektstart mestret elevene i gjennomsnitt ca. 30 prosent av ordene på øvingsordlistene og 35 prosent av ordene på testordlistene. Etter at undervisningsopplegget var avsluttet, mestret elevene ytterligere 43 prosent av ordene på øvingsordlisten som et resultat av undervisningen og 23 prosent flere av ordene på testordlisten. Resultatene viser at det er en sterk sammenheng mellom lengden på øvingsordlistene, tiden investert, og læringsutbyttet både på øvingsordlistene og testordlistene. Dette peker i retning av at barn og unge med språkvansker har et uutnyttet læringspotensial. Intervensjonen var derfor effektiv for nesten alle som deltok. Resultatet av denne studien har implikasjoner for tilretteleggingen av begrepslæring for barn med språkrelaterte vansker i barnehage og skole.

En regner med at ca. 5 til 7 prosent av alle barn har det en kaller spesifikke språkvan- sker (SSV). Dette er barn som har språktilegnelsen som sitt hovedproblem til tross for god fungering på andre områder. Det er imidlertid mange grunner til språkvansker. Språkvansker kan opptre som en funksjon av hørselsproblemer, mental retardasjon og vanskene kan gå sammen med syndromer av ulik art. Barn med språkvansker representerer derfor en svært sammensatt gruppe med tanke på årsaksforhold. Flere forfattere har påpekt at tilegnelse av vokabular er et av de mest markante problemene for barn i denne gruppen (Haynes, 1992; Gathercole, 1993, Bishop, 1997). Dette problemet fører til vansker med tilegnelse av ulike skolerelaterte ferdigheter.

I løpet av de siste årene har det derfor vært en økt interesse for studier av hvordan en best skal legge til rette for en bedret begrepsutvikling for barn med språkvansker. En har særlig vært opptatt av å finne frem til undervisningsmetoder som kan benyttes i skole og barnehage. Det vil si metoder som kan fungere som en integrert del av opplæringen, og som knytter an mot elevenes kompetansemål i ulike fag og områder. Parsons et al. (2005) rapporterte en studie der de hadde lært to barn med spesifikke språkvansker ord som inngikk i undervisning i matematikk. Dette var termer relatert til addisjon, subtraksjon, pengeverdier, rom og form. De undersøkte hvorvidt begrepslæring basert på lister av ord som inneholdt slike begreper hadde en generaliseringseffekt for disse to barna. De startet ut med en liste av ord som barna i utgangspunket ikke kunne. Denne listen ble så delt i to deler; den ene listen fungerte som en øvingsordliste og den andre listen fungerte som en testordliste. De undersøkte deretter om bedringen i resultater på øvingsordlisten førte til en bedring på testordlisten. For begge barna fant de en klar generaliseringseffekt.

Dette studiet er inspirert av Parsons et al.'s studie. I motsetning til Parsons et al., har vi inkludert et betydelig større antall barn og unge. I hovedsak dreier det seg om 42 elever hvorav de fleste er henvist PPT for språkrelaterte vansker. På samme måten som Parsons et al. har vi benyttet ordlister, en øvingsordliste og en testordliste. Til forskjell fra Parsons et al.'s studie består våre ordlister av en blanding av ord som eleven alt mestrer og ord som eleven ikke mestrer. Studiet tar derfor sikte på å øke andelen ord som eleven mestrer på øvingsordlisten, og deretter undersøke om denne økningen har ført til en generaliseringseffekt i form av en økt andel av mestrede ord på testordlisten. Studiet fokuserer på to læringseffekter: 1) økning i andelen av ord mestret som en funksjon av undervisningen på øvingsordlistene, og 2) økning i andelen ord mestret som en funksjon av en generaliseringseffekt målt med testordlistene. I tillegg til å undersøke eventuelle endringer i forhold til elevenes ordlister, ønsket vi også å undersøke endring i forhold til formelle prøver tatt før og etter undervisning.

METODE
Utvalg
Data fra 56 elever, fra førskolealder til og med videregående opplæring, henvist til PPT for språkrelaterte vansker ble innsamlet. Elevenes språklige ferdigheter ble kartlagt med skjemaet "20 spørsmål om språkferdigheter". Vi har karteleggingsdata fra 39 av de 56 elevene fra før undervisningen og data fra alle 56 elevene etter undervisningen. Ved å kombinere data fra kartlegging før og etter undervisning kan en få en oversikt over elevenes språklige ferdigheter. Figur 1 viser eller moderat språkproblem. Det er imidlertid 8 av disse som faller innenfor kategoriene "typisk", og de ble utelatt av materialet. Ordlistenes kompleksitet ble også vurdert som en viktig faktor i utvalget. Dersom øvingsordlistene er for enkle, vil effekten av undervisningen bli liten. For eksempel, dersom eleven mestrer 98 prosent av ordene på øvingsordlisten eller testordlisten, vil en bare forevente en økning i mestring på 2 prosent. For å få et reelt mål på tilegnelse, ble listenes kompleksitet satt til 75 prosent eller lavere. Det vil si at elever som i utgangspunktet mestret mer enn 75 prosent av ordene på øvingsordlistene og testordlistene ble utelatt av studiet. Dette kriteriet reduser- te antall elever testet med øvingsordlistene til 42 deltakere, 30 gutter og 12 jenter. To av elevene var førskolebarn og fem av elevene gikk i videregående skole. De øvrige elevene fordelte seg jevnt fra 1 til 8 trinn.

Figur 1

Figur 1. Svarfordelig på skjemaet "20 spørsmål om språkferdigheter". N=56 .

En mer detaljert beskrivelse av fremgangsmåten som ble benyttet i dette prosjektet vises i appendiks 2.

Ordlistene
Ordlistene ble satt opp av den enkelte pedagog og ble drøftet med veiledere fra PPT, og var ment å representere viktige ord i elevenes kompetansemål. Som en start undersøkte en elevenes forståelse av hvert enkelt ord på elevens ordliste. Deretter ble listen delt i to, en øvingsordliste og en testordliste. Begge disse listene innholdt både kjente og ukjente ord. For å måle effekt av undervisningen, undersøkte en deretter om andelen av ord som eleven mestret hadde økt etter at undervisningen var avsluttet. Øvingsordlistene varierte fra 7 til 31 ord og testordlistene varierte fra 11 til 46 ord. Den gjennomsnittlige lengden på øvingsordlistene var 17 ord og den gjennomsnittlige lengden på testordlistene var 30 ord. I appendiks finner en eksempler på ordlister brukt i dette studiet. Som det fremgår av eksemplene er de valgte ordene knyttet til elevenes faglige mål.

Rapportering
Alle ordene i elevenes ordlister ble klassifisert i fire kategorier: 1) antall ord mestret før undervisning, 2) antall ord mestret etter undervisning, 3) antall ord ikke mestret etter undervisning og 4) antall ord der eleven ga inkonsistente forklaringer etter undervisning i forhold til før undervisning. Til sammen representerer disse fire kategoriene lengden på elevenes ordliste.

Kriterier for å avgjøre hvor vidt er ord er forstått
Det er alltid vanskelig å avgjøre hvorvidt en person har forstått et ord eller ikke, og vi valgte å benytte vanlige testkriterier, dvs. kriterier som inngår som en del av tradisjonell psykometrisk testing:
o et godt synonym eller antonym (Gløde betyr å skinne)
o en vanlig bruksfunksjon (En paraply beskytter oss mot regn)
o en god klassifisering (En kniv er et våpen)
o sentrale trekk (Et brev er å snakke med noen på papir)

Testkriteriene ble benyttet før undervisningsopplegget for å undersøke elevens kunnskap om ordene i ordlistene, og etter at undervisningsopplegget var avsluttet for å registrere antall ord eleven hadde lært, både på øvingsordlisten og testordlisten.

Hypoteser
To hypoteser om elevenes læringsutbytte av undervisingen vil bli testet: 1) Elevene har ikke lært noen ord på øvingsordlisten som de ikke kunne fra før etter at undervisningen er avsluttet, og 2) de har heller ikke tilegnet seg kunnskap om noen av ordene på testordlisten som de ikke kunne fra før. Onesamplet-tester vil bli benyttet for å undersøke om læringsutbyttet er signifikant forskjellig fra 0.

I tillegg vil to hypoteser om effekten av undervisningen i forhold til testresultatene på Språk 6-16 og spørreskjemaet "20 spørsmål om språkferdigheter" bli testet: 1) Det er ingen endringer i resultatene på screeningtesten Språk 6-16 før og etter undervisning, og 2) det er ingen endringer i lærernes vurdering av elevenes språkkompetanse som målt ved skjemaet "20 spørsmål om språkferdigheter". Pairdsamplet-tester vil bli benyttet for å avkrefte eller bekrefte de to siste hypotesene.

RESULTATER
Effekten av undervisningsopplegget vil bli vurdert både i forhold til øvingsordlistene og testordlistene. Deretter vil en undersøke om undervisningsopplegget har ført til endringer i vurderingen av elevenes språkkompetanse, målt med Språk 6-16 og "20 spørsmål om språkferdigheter".

Antall ord lært på øvingsordlistene etter undervisning
I gjennomsnitt mestret elevene 5.1 ord på øvingsordlistene før undervisning. Etter undervisning mestret de ytterligere 8.1 ord på øvingsordlistene som en effekt av undervisningen. I gjennomsnitt var det 4.4 ord de ikke mestret på øvingsordlistene hverken før eller etter undervisning, og de hadde inkonsistente forklaringer av .81 ord i gjennomsnitt. En måte å teste effekten av undervisningen på øvingsordlistene er å undersøke om antall nye ord mestret etter undervisning er signifikant forskjellig fra 0. One-sample test viste at tilegnelsen av nye ord som en funksjon av øving var signifikant (t=10.00, df=41, p<.001). Figur 2 viser prosentandelen ord i de fire kategoriene som en funksjon av lengden på øvingsordlistene. En ser at andelen ord som eleven mestret på forhånd, og andelen ord eleven har tilegnet seg etter undervisningen er relativt konstant over listelengder. Før undervisning mestret elevene mellom 20 og 40 prosent av ordene på øvingsordlistene avhengig av listelengder. Prosentandelen av nye ord tilegnet som en effekt av undervisingen varierer fra 37 til 48 prosent, med et gjennomsnitt på 42 prosent av ordene i øvingsordlistene.

Figur 2

Figur 2. Prosentandelen ord tilegnet som et resultat av undervisning for ulike listelengder.

Antall ord tilegnet på testordlistene etter undervisning
Testordlistene ble benyttet for å undersøke om undervisningsopplegget har en generell effekt i forhold til økt kunnskap om ords betydning. På testordlistene mestret elevene i gjennomsnitt 10.3 ord før undervisning. Etter undervisning mestret de ytterligere 7.6 ord uten at disse hadde blitt øvd på. I gjennomsnitt var det 11.5 ord elevene ikke mestret verken før eller etter undervisning på testordlista. Her hadde de inkonsistente forklaringer på i gjennomsnitt 1.9 ord. OneSample test viste at antallet ord mestret på testordlista etter undervisning var signifikant forskjellig fra 0 (t=9.20, df=41, p<.001). Dette peker i retning av at arbeidet med øvingsordlista har ført til en generell læringseffekt fordi elevene nå har tilegnet seg betydningen av ord de ikke kunne fra før på testordlistene. Figur 3 viser den prosentvise andelen ord elevene spontant har tilegnet seg uten øvelse. Tallene varierer fra ca. 12 prosent til 25 prosent avhengig av listelengder, med et gjennomsnitt på 23 prosent. Sammenhengen mellom listene. Tilegnelse av nye ord som en funksjon av eksisterende kunnskap om begreper.

Figur 3

Figur 3. Prosentandelen ord spontant tilegnet på testordlistene for ulike listelengder. Inkonsistente Ikke lært Etter behandling

Eksisterende kunnskap om begreper kan tenkes å støtte læring av nye ord. I denne studien har vi to mål på "eksisterende begrepskunnskap"; antall ord på øvingsordlistene som elevene kunne før selve øvingen begynte og antall ord som elevene lærte som en funksjon av undervisningen med utgangspunkt i øvingsordlistene. Begge disse målene på eksisterende begrepskunnskap kan tenkes å virke inn på elevenes spontane tilegnelse av ord på testordlistene. Figur 4 viser tilegnelsen av nye ord på testordlistene som en funksjon av antall ord mestret før undervisning på øvingsordlistene.

Figur 4

Figur 4. Antall ord og prosentandelen ord tilegnet på testordlistene som en funksjon av antall ord mestret før undervisning på øvingsordlistene.

Elevenes tilegnelse av nye ord på øvingsordlistene som en funksjon av undervisningen kan også sees på som et mål på "eksisterende begrepskunnskap". Figur 5 viser at både antallet ord (F(2,40)=106,21, p<.001) og prosentandelen ord (F(2,40)=7,86, p<.001) spontant tilegnet på testordliste øker systematisk med antallet nye ord lært på øvingsordlistene. Det er derfor en klar generaliseringseffekt knyttet til antallet nye ord lært på øvingsordlistene.

Figur 5

Figur 5. Antall ord og prosentandelen ord tilegnet på testordlistene som en funksjon av antall ord lært som en funksjon av undervisning på øvingsordlistene.

Hvilke forhold virker inn på elevenes tilegnelse av ord?
En rekke andre forhold kan tenkes å virke inn på elevenes læring. To viktige variabler er imidlertid tiden investert i undervisningen og lengden på ordlistene. Tabell 1 viser at det var store variasjoner mht. antall timer pr. uke og antall uker benyttet. En ser av tabellen at de fleste deltakerne har blitt undervist 3 økter pr. uke i 8 uker. Men en ser også at det er 3 elever som har blitt undervist 1 økt pr. uke i 6 uker. For å undersøke sammenhengen mellom tiden investert i undervisningen og andre variabler, beregnet vi tidsforbruket ved å gange antall uker med antall økter pr. uke.

Tabell 1

Tabell 1: Oversikt over tidsforbruk.

Lengden på øvingsordlistene og testordlistene varierte (og) sterkt. Den korteste øvingsordlista besto av 7 ord og den lengste av 31 ord, med et gjennomsnitt på 18 ord. Den korteste testordlista besto av 11 ord og den lengste av 48 ord, med et gjennomsnitt på 31 ord.

Tabell 2

Tabell 2. Sammenhenger mellom listelengder, tid investert og læringsutbytte.

Tabell 2 viser sammenhenger mellom variabler som kan tenkes å påvirke læringsresultatet. Alle korrelasjonene referert i tabellen er signifikant på .01 nivå eller lavere. Tabell 2 viser at tiden benyttet til undervisning er en direkte funksjon av lengden på øvingsordlistene (r= .95) . En ser også av tabellen at det er signifikante sammenhenger mellom antall ord lært på øvingsordlistene og antall ord tilegnet på testordlistene (r= .56). Det er også signifikante sammenhenger mellom læringsutbytte, tiden investert, og antall ord på listene. En kan få et bedre overblikk over disse sammenhengene ved å faktoranalysere resultatene. Faktoranalysen resulterte i 1 faktor (se Tabell 3). Vi har referert til denne faktoren som øvingsfaktor fordi både lengden på øvingsordlistene og tiden investert lader høyt på denne faktoren. Øvingsfaktoren forklarer en betydelig andel av variasjonen i antall ord tilegnet på øvingsordlistene (.88*.88= 77%), og en betydelig andel av variasjonen i antall ord tilegnet på testordlistene (.66*.66= 44%). Analysen viser derfor at det først og fremst er lengden på øvings-ordlistene og tiden investert i undervisningen som påvirker antallet ord deltakerne spontant har tilegnet seg på testordlistene. Denne effekten må betegnes som en klar generaliseringseffekt.

Tabell 3

Tabell 3. Faktoranalyse av variabler som påvirker læringsutbyttet.

Det kan imidlertid også være andre forhold som påvirker læringsutbyttet. Kan en forutsi hvilke elever som har nytte av denne undervisningen ut i fra pretestresultater på Språk 6-16 og "20 spørsmål"? Vi fant en svak positiv korrelasjon mellom deltesten Begreper og prosentandelen ord tilegnet på øvingsordlistene (r=.31, df=32, p<.08). Vi fant også at delskalaen Semantisk evne predikerte prosentandelen ord elevene kunne på forhånd på øvingsordlistene (r=-.39, p<.05) og andelen ord tilegnet på testordlista (r = .41, df, p<.05). Det er derfor sammenhenger mellom pretester og læringsutbytte som peker i retning av at elever som ble vurdert til å ha en god begrepsutvikling, også hadde størst utbytte av undervisningen. Disse sammenhengene er imidlertid svake. Det gjør at det er vanskelig å forutsi hvilke elever som har nytte av undervisningsopplegget ut i fra pretestene. Det er først og fremst lengden på øvingsordlistene som er av betydning for læringsutbyttet.

Har undervisning ført til endringer i resultatene på Språk 6-16 og «20 spørsmål om språkferdigheter»?
Tabell 4 viser korrelasjonene mellom pre-og posttestene som ble benyttet. Korrelasjonene varierte fra .56 til .77, og alle korrelasjonen var signifikante på .01 nivå eller mindre. Dette betyr at instrumentene som ble benyttet har en relativt god test-retest reliabilitet.

Tabell 4

Tabell 4: Sammenhenger mellom resultatene på pre- og posttester.

I alt 24 elever ble testet med Språk 6-16 både før og etter at de hadde deltatt i undervisningsopplegget. Vi fant en signifikant fremgang på deltestene Setningsminne (t=-2.30, df=23, p<.05) og Begreper etter undervisning (t=-2.88, df=23, p<.01) (se Figur 6). Dette førte til en signifikant fremgang på testen som helhet (t=-2.33, df=23, p<.05) (se Figur 6).
Figur 7 viser testprofilene for 29 elever kartlagt med spørreskjemaet "20 spørsmål om språkferdigheter" før og etter undervisning. Skåren på y-aksen representer "prosent av maksimal skåre" og et høyt tall er en indikasjon på vansker. Vanligvis har typiske barn en skåre under 30 prosent av maksimal skåre. En ser at lærerens vurdering av elevene endrer seg etter undervisningsopplegget var avsluttet. I gjennomsnitt er det en endring på mellom 4 og 8 prosent for hver av delskalaene i retning av skårene for typiske barn. Dette førte til en signifikant endring i sumskåren (t=2.41, df=28, p<.05). I følge lærenes vurdering er den en markant fremgang på delskalaene "vansker med å motta et budskap" (t=2.63, df=28, p<.01) og "vansker med å formidle et budskap" (t=2.05, df=28, p<.06).

Figur 6

Figur 6. Språk 6-16 testprofiler før og etter undervisningen.

Figur 7

Figur 7. Resultatene på " 20 spørsmål" før og etter undervisningen.

Disse resultatene viser at man ikke "kurerer" språkvansker hos elever med store vansker etter et relativt kort undervisningsopplegg, men at en skal forvente forbedringer på de fleste språklige områder.

Minoritetsspråklige elever
6 av de 42 elevene var minoritetsspråklige. Figur 8 viser prosentandelen ord tilegnet på øvingsordlistene og andelen ord tilegnet på testordlistene for enspråklige og tospråklige elever. Selv om tospråklige elever tilegner seg noen færre ord enn enspråklige elever på testordlista er det ingen markante forskjeller. De vil si at tospråklige elever også kan ha nytte av denne formen for undervisning

Figur 8

Figur 8. Forskjeller mellom enspråklige og tospråklige barn.

DISKUSJON
Et vesentlig problem ved denne tilnærmingen til begrepslæring er konstruksjonen av ordlistene. Ordlistene må passe den enkelte elev i den forstand at de ikke bør være for lette eller for vanskelige. I dette undervisningsopplegget ble elever som var i samme gruppe og med ulike språklige forutsetninger, undervist med utgangspunkt i de samme listene. Dette kan ha bidratt til at listene var for enkle for noen deltakere i gruppa og for vanskelige for andre. For enkle øvingsordlister og testordlister vil føre til såkalte "tak-effekter", dvs. at listene er for enkle til å måle læringseffekter. I dette studiet har vi utelukket elever som mestret mer enn 75 prosent av ordene på øvingsordlista og testordlista før undervisning. Vi sto da tilbake med en gruppe elever som i gjennomsnitt mestret ca. 30 til 35 prosent av ordene både på øvingslista og på testordlista før undervisningen startet. Sett på bakgrunn av at mange av disse elevene har alvorlige språkvansker, er det overraskende at elevene tilegnet seg en forståelse av ytterligere ca. 40 prosent av ordene på øvingsordlista etter undervisning. Det er imidlertid mer overraskende at de også har tilegnet seg omkring 20 prosent av ord de ikke kunne på forhånd på testordlista uten øvelse. Dette kan bety at barn og unge med relativt store språkvansker har et uutnyttet læringspotensial. Det å fokusere på ords betydning i undervisningen bidrar til å øke elevenes vokabular ut over den spesifikke øvingen. Samtidig finner vi en forbedring av resultatene på Språk 6-16 og "20 spørsmål". Hvordan skal man forstå denne fremgangen? Dette betyr at elever som gjør det bra på øvingsordlistene, som en funksjon av undervisning, lengden på listene og den tiden en benytter, også gjør det bra på testordlistene. Generaliseringseffekten er derfor en funksjon av den innsatsen som nedlegges i det systematiske arbeidet med øvingsordlistene. Det kan også være andre forhold som påvirker læringsutbyttet. Vi fant en signifikant sammenheng mellom lærernes vurdering av elevers semantiske evne før undervisning og andelen ord elevene spontant tilegnet seg på testordlistene. Sammenhengene er imidlertid ikke sterke og det er derfor vanskelig å forutsi hvilke barn og unge som har nytte av undervisningsopplegget ut fra testresultatene på Språk 6-16 og "20 spørsmål". Dette peker i retning av at det ikke er graden av underliggende språkvansker slik disse kan måles med tester og kartleggingsinstrumenter som er avgjørende, men først og fremst det arbeidet som læreren nedlegger i undervisningen. Det er vanskelig i detalj å finne ut hva som gjør at elevene mestrer ord de ikke kunne tidligere på testordlista. En rimelig antagelse er at elevene har lært å forholde seg til ords betydning på en systematisk måte som en effekt av å ha deltatt i undervisningsopplegget. Det vil si at elevene forholder seg på en mer systematisk måte til ukjente ord de blir presentert for. Dette kan igjen skyldes at undervisningsopplegget har en bevisstgjørende effekt når det gjelder å kunne redegjøre for ords betydning på en systematisk måte, noe som fører til en mer generell forståelse av hva det vil si å forklare hva ord betyr.

REFERANSER
Bishop, D.V.M. (1997). Uncommon understanding. Hove: Psychological Press.

Gathercole, S. (1993) Word learning in language impaired children. Child Language Teaching and Thearpy, 19 (3), 187-199.

Haynes, C. (1992) Vocabulary deficit: one problem or many? Child Language Teaching Therapy, 8, 1-15.

Parsons, S., Law, J. & Gascoigne, M. (2005). Teaching respective vocabulary to children with specific language impairment: a curriculum-based approach. Child language Teaching and Therapy, 21 (1), 39-59.

Vedlegg:

Vedlegg 1

Vedlegg 2

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...