En oversikt over theory of mind (TOM) hos personer med en autismespektertilstand (ASD) - og tester som tapper ToM og andre kognitive funksjoner hos målgruppen.

Abstrakt
Termen theory of mind (ToM) refererer til evnen til å tolke andre menneskers mentale tilstander som tanker, følelser, oppfatninger og intensjoner. I en studie publisert på 1980-tallet ble det rapportert at barn med autisme har en svikt i evnen til å mentalisere (Baron-Cohen, Leslie & Frith, 1985); 80 prosent av barna med autisme greide ikke enkle ”false-belief”-oppgaver, som kognitivt representerer 4-årsstadiet for typisk utvikling. Dette funnet gav de følgende årene støtte til en rekke ToM-studier av barn, ungdom og voksne med autisme, på enkle og mer kompliserte ToM-oppgaver. Spesielt i studier der ToM-elementene er ”innbakt” i en sosial historiekontekst. I denne artikkelen blir fenomenet ToM og sentrale ToM-oppgaver vurdert, og det samme gjelder ASD-relaterte variabler som alder, kjønn, IQ, responstid og kompenserende strategier.

Nøkkelord: Theory of mind, felles oppmerksomhet, ToM-oppgaver, kognitive variabler, kjønn, responstid, promptspørsmål, kompenserende strategier.

Bakgrunn
Autismespekterdiagnoser (ASD) er livslange, nevro-utviklingsforstyrrelser eller -tilstander. ASD karakteriseres av kvalitative vansker i sosial kommunikasjon, repeterende og stereotype atferdsmønstre og interesser, med sterk trang til forutsigbarhet og rutiner (APA, 2013; WHO, 1993). Svikten i sosial kommunikasjon er imidlertid av de mest vedvarende vanskene på alle utviklings- og aldersnivåer ved ASD (APA, 2013; Barendse, Hendriks, Thoonen, Aldenkamp & Kessels, 2018; Klin mfl., 2007; Shattuck mfl., 2007; Tager-Flusberg, 2003; Wallace, Budgett & Charlton, 2016). Videre er sensorisk hyper-sensitivitet karakteristisk for personer med ASD (APA, 2013; WHO, 1993).

Nyere forskning viser at det foreligger en sterk genetisk komponent når det gjelder årsaker til ASD (Huguet, Ey & Bourgeon, 2013; Sandin mfl., 2014; Tick, Bolton, Happé, Rutter & Rijsdijk, 2016). I tillegg framkommer det at miljømessige faktorer og samspill mellom gener og miljø spiller en rolle (f.eks. Chast & Leboyer, 2012). Prevalenstall som se siste årene har blitt angitt for ASD er på rundt én prosent (Brugha mfl., 2011). Samtidig viser noen studier noe høyere tall (Atladottir mfl., 2015; Baird mfl., 2006) der nyere studier av amerikanske og svenske barn har vist at 2 til 2,5 prosent utvikler en autistisk tilstand (Idring mfl., 2015; Kogan mfl., 2018). Gjennomgående viser studier at gutter/menn rammes omtrent 4 ganger så ofte som jenter/kvinner (Fombonne, 2005).

Personer med ASD har kognitive vansker, som har implikasjoner for kommunikasjon, sosialt samspill og adaptiv fungering (Frith, 2004; Livingston, Colvert, the Social Relationships Study Team, Bolton & Happé, 2019; Velikonja, Fett & Velsthorst, 2019). ASD påvirker funksjoner på mange områder gjennom livet, med blant annet sosialt relaterte vansker og sosial ekskludering, ensomhet, nedsatt livskvalitet og psykiske problemer (Geurts & Vissers, 2012; Spain, Sin, Linder, McMahon & Happé, 2018; van Heijst & Geurts, 2015).

Personer med ASD er sårbare i dagliglivet og mange har negative livserfaringer relatert til autismen. Summen av disse og traumatiske opplevelser, særlig i barndommen, kan spille en betydelig rolle for utvikling av psykiske lidelser seinere i livet (Ghaziuddin, Alessi & Greden, 1995; Kerns, Neuschaffer & Berkowitz, 2015; Taylor & Gotham, 2016).

De sosiale samspillssvanskene hos personer med ASD har sammenheng med blant andre theory of mind- eller ToM-svikt, dvs. svikt i evnen til å tolke andre menneskers tanker, følelser, oppfatninger og intensjoner (Frith, 2004; Happé, 1994ab, 1999; Jolliffe & Baron-Cohen, 1999; Kaland mfl., 2002, 2005). Den sosiale svikten har også sammenheng med vansker med å gjenkjenne emosjoner (Barendse mfl., 2018; Bauminger, 2002). Vansker i sosialt samspill og svak sosial motivasjon synes å ha sammenheng med utvikling av sosial angst (Maddox & White, 2015; Swain, Scarpa, White & Laugeson, 2015; White & Roberson-Nay, 2009). Foruten angst og depresjon (Spain mfl., 2018; Lever & Geurts, 2016) er mange med ASD mer ensomme, engstelige og har færre venner enn typisk utviklede personer (Deckers, Muris & Roelofs, 2017; Spain mfl., 2018; White & Roberson-Nay, 2009).

Når det gjelder termen theory of mind (ToM)1, ble den først lansert av Premack og Woodruff (1978). ToM omfatter evne til å tolke andre menneskers mentale tilstander og å bruke denne informasjonen til å forutse atferden deres (Jones mfl, 2018). Andre betegnelser på dette fenomenet er mind reading og evnen til å mentalisere (Baron-Cohen, 1995). Til forskjell fra de enkle ToM-ferdigheter som måles via tradisjonelle ”false belief”2-oppgaver (Perner & Wimmer, 1985), omfatter den mer avanserte ToM gjenkjennelse av emosjoner, høyere grader av feilaktige oppfatninger, sosial forståelse og resonnering, tanker omkring tvetydighet og det å identifisere overskridelse av sosiale normer (Osterhaus, Koerber & Sodian, 2016). Slik fremstår avansert ToM som mer mangefasetterte og skiller de seg fra de mer grunnleggende ToM-ferdigheter (Altschuler mfl., 2018).

Empati har i de senere årene blitt ansett som en bredere nevro-kognitiv konstruksjon, som ligger til grunn for de sosiale og kommunikative vanskene man kan observere hos personer med ASD (Baron-Cohen, 2002; Baron-Cohen & Wheelwright, 2004). Kognitiv og affektiv ToM overlapper for øvrig med beskrivelsene av kognitiv og affektiv empati. Kognitiv ToM blir beskrevet som det å kunne skjønne andre menneskers tanker, oppfatninger og intensjoner, mens affektiv ToM går mer på empatisk gjenkjennelse og innlevelse i andres følelser, og det å respondere på disse (Blair, 2005; Mitchell & Phillips, 2015). Følgelig kan empati/ToM betraktes som flerdimensjonal (Duval, Piolino, Bejanin, Eustache & Desgranges, 2011; Mitchell & Phillips, 2015).

Forskjellige aspekter ved empati er ofte forbundet med hverandre, men de kan også skilles fra hverandre. Særlig i kliniske populasjoner, som for eksempel ASD (Sucksmith, Allison, Baron-Cohen, Chakrabarti & Hoekstra, 2013). Altschuler og medarbeidere (2018) fant en korrelasjon på 0.6 mellom kognitiv og affektiv empati hos typisk utviklede ungdommer. Białecka-Pikul, Kołodziejczyk og Bosacki (2017) fant også korrelasjoner3, om enn svake, mellom kognitiv og affektiv ToM mens Bottiroli, Cavallini, Ceccato, Vecchia & Lecce (2016) ikke fant noen slik relasjon hos den samme målgruppen.

De vanskene som barn og ungdommer med ASD har med å mentalisere i dagligdagse situasjoner, synes å vare ved ut i voksen-alderen (Velikonja mfl., 2019) og i eldre år (Lever & Geurts, 2016). I noen undersøkelser rapporteres det at ungdommer med ASD med forholdsvis høyt evnenivå/IQ presterer på høyde med matchede, typisk utviklede kontrollpersoner når de testes på kognitiv ToM (Begeer, Malle, Nieuwland, & Keysar, 2010; Scheeren, de Rosnay, Koot & Begeer, 2013; Spek Scholter & van Berckelaar-Onnes, 2010). Som en følge av blant andre gode verbale ferdigheter synes noen med ASD å greie ToM-oppgaver, idet de trolig tar i bruk alternative, kognitive strategier for å kompensere for ToM-vanskene sine (Livingston & Happé, 2017).

Noen personer med høyt-fungerende ASD klarer ToM-oppgaver i eksperimentelle situasjoner, men får likevel betydelige vansker med å fungere sosialt (Barendse mfl., 2018; Geurts, Corbett & Solomon, 2009). En av grunnene til dette kan være at i eksperimentelle situasjoner får man mer tid på seg enn tilfellet er i hverdagslivets raske og komplekse sosiale samspill. I hverdagen må man ofte raskt og fleksibelt tolke og reagere fortløpende på begivenheter (Geurts mfl., 2009; Scheeren mfl., 2013).

Formålet med denne artikkelen er å beskrive ToM hos personer med ASD og vurdere utviklingen av ulike typer ToM-oppgaver ved å ta utgangspunkt i de første standard ToM-oppgavene til utviklingen av nyere og mer ”avanserte” oppgaver. Vesentlig er å belyse ToM oppgavenes styrke og begrensninger samt vurdere betydningen av andre variabler relatert til ToM.

Metode
Dette er en litteraturstudie av forskningsartikler om theory of mind hos personer med ASD og en rekke variabler relatert til denne hypotesen. Den metodiske og kliniske heterogeniteten i de studiene som denne artikkelen bygger på, gjør at dataene beskrives narrativt. Det ble søkt på databasene Web of Science, Academic Search Complete og Scopus. Dette er interdisiplinære databaser og brukes på grunn av den høye kvaliteten på tidsskriftene de inneholder. Inklusjonskriteriene er empiriske, engelskspråklige, fagfellevurderte artikler, som inneholdt et abstrakt, en innledning, en metode-, en resultat-, en diskusjonsdel, samt en litteraturliste. Hovedsøkeordet som ble brukt var ”autism AND theory of mind AND theory of mind tasks”, som gav 844 treff på Web of Science, 330 treff på Academic Search Complete og 586 treff på Scopus. I og med at jeg i denne artikkelen tar opp en nokså bredt spekter av variabler som har relasjon til ToM, ble søket deretter spesifisert med følgende kombinasjoner: ”autism AND joint attention”; ”autism, ToM AND IQ”; ”autism, ToM AND age”; ”autism AND emotion recognition”; ”autism, ToM AND executive functions”; ”autism AND weak central coherence”; autism, ToM AND response times”; ”autism, ToM AND prompts”; ”autism, ToM AND gender” og ”autism, ToM AND compensation”. Under søkene ble autism og high funtioning autism variert i første ledd.

Med et varierende antall treff for hver variabel og database, var de fleste av treffene mindre relevante for problemstillingen blant annet fordi de ikke behandlet ToM-relaterte emner, eller artiklene omfattet ToM hos andre målgrupper enn de med ASD. Dette medførte at majoriteten av artiklene ble forkastet som irrelevante. Basert på titler, abstrakt og forfatternes kjennskap til forskning innenfor fagfeltet ble det gjort et skjønnsmessig utvalg av artikler. Søkene ble avsluttet august 2019.

Funn: Theory of mind og theory of mind-tester
Nedenfor presenteres de eksperimentelle studiene på 1980-tallet omkring autisme og ToM. I disse banebrytende studiene fant man at barn med autisme hadde vansker med å mentalisere eller å ta andres begrepsmessige perspektiv; de hadde en ToM-svikt. Forskningen på dette fenomenet skjøt fart de neste årene, og det resulterte i en mer differensiert ToM-forståelse blant fagfolk, blant annet i en erkjennelse av at ToM ikke er noe enten-eller-fenomen. Det ble etter hvert utviklet nye og mer avanserte ToM-oppgaver. Dessuten ble det forsket intensivt også på andre kognitive hypoteser, som helhetstenkning og eksekutive funksjoner, der særlig sistnevnte som har relasjoner til ToM. Nylig har man innenfor kognitiv autismeforskning fokusert på andre kognitive variabler som kompensering og kamuflering – med relasjon til ToM.

Hva er theory of mind (ToM)?
Sinnet er ens innerste, personlige eiendel - som et mer eller mindre usynlig element i personligheten. Sinnet er sete for tanker, følelser, ideer, fornemmelser og erfaringer. Innlevelse i andres sinn og forståelse av den sosiale verden avhenger av at vi greier å tolke hva som foregår inne i andres ”hoder”. Det betyr at vi har en ”teori” om sinnet (theory og mind) (Dant, 2015), ganske enkelt fordi andre menneskers mentale tilstander ikke lar seg direkte observere. Det innebærer derfor at man kan tillegge seg selv og andre mentale tilstander som tanker, følelser og intensjoner.

Evnen til å mentalisere er grunnleggende for vår selvbevissthet og identitet, noe som igjen har betydning for vårt velbefinnende. Gode evner til å tolke egne og andre menneskers tanker, følelser og intensjoner har for øvrig stor betydning for hvordan vi fungerer sosialt (Fink, Begeer, Peterson, Slaughter & de Rosnay, 2015; Tager-Flusberg, 2003; White, Frith, Rellecke, Zainab Al-Noor & Gilbert, 2014).

ToM-ferdighetene er ikke likt fordelt hos alle mennesker. I realiteten er noen mennesker svært gode til å tolke hva andre tenker og føler.. Personer med ASD er oftest blant de som synes det er svært vanskelig (Baron-Cohen, 1995). Fornemmelsen av egne og andres mentale tilstander er ferdigheter som starter tidlig i barns liv.

Tidlig utvikling av ToM
Små barn utvikler gradvis en forestilling om mentale tilstander. Fremstillingen i dette avsnittet for øvrig basert på Lars Smiths (2018)4 bok om tidlig psykologisk utvikling.

Det første utviklingsnivået starter ved fødselen og handler om at ”jeg vet”. Denne fasen kjennetegnes av emosjonelle aksjonsmønstre og medfører ingen bevisst refleksjon. Det andre nivået, ”jeg vet at jeg vet”, inntrer ved 18-månedersalderen og innebærer at barnet har en forståelse av ”meg” og viser selvrefererende atferd. Barnet kan nå reflektere over hva det vet. Det tredje nivået ”jeg vet at du vet”, betyr at barnet ikke bare er klar over at det vet noe, men kan tro at også andre vet det, selv om den antakelsen kan være feil. Dette nivået dreier seg om barn i 3-4-årsalderen og har vært utgangspunkt for mange av de oppgavene som benyttes for å teste barns ToM. Det fjerde nivået, som man ser hos større barn og voksne, er ”jeg vet at du vet at jeg vet”. Det innebærer at det er to personer som hver kan ha sitt perspektiv, og at disse perspektivene kan være forskjellige fra hverandre (Smith, 2018).

Tidlige sosial kommunikasjon
Tidlig kommunikasjon regnes som en forløper for ToM og har betydning for senere ToM-ferdigheter. Ved normativ utvikling synes felles oppmerksomhetsferdigheter å danne grunnlaget for senere og høyere former for ToM-ferdigheter og sosial kompetanse. Et eksempel på tidlig kommunikasjon er felles oppmerksomhetsatferd der to personer har oppmerksomheten rettet mot et felles objekt eller en hendelse. Denne ferdigheten utvikles i det første leveåret og foregår ved at barnet bruker peking og blikk som instrumenter for å kommunisere med andre (Mundy, Sigman & Kasari, 1993; Mundy & Thorp, 2007). Slik oppnås en felles oppmerksomhet, der den ene parten formidler noe til en annen.

Når det gjelder barn med ASD, fant Mundy og medarbeidere (1993) at barna i 20-24 måneders-alderen viste liten grad av felles oppmerksomhetsatferd, sammenlignet med kontrollgrupper av typisk utviklede barn og barn med psykisk utviklingshemming. En annen type atferd som kan observeres tidlig i barnets utvikling, er atypisk symbollek. Det kan bety at barnet ikke leker på liksom (f.eks. å leke at en treklosse er en bil). (Baron-Cohen, 1987). Felles oppmerksomhet og symbollek er atypisk hos barn med ASD (Baron-Cohen 1987; Jarrold, Boucher & Smith, 1993; Mundy, Kim, McIntyre, Lerro, & Jarrold, 2016).

ToM hos personer med ASD
For å kunne forholde seg til andre mennesker er det nødvendig å forstå at andre er tenkende vesener, som handler ut fra hvordan de oppfatter og tolker i ulike sosiale situasjoner. I en velkjent studie av Simon Baron-Cohen, Allan Leslie og Uta Frith (1985) ble det rapportert at barn med ASD, ikke greide såkalte ”false belief”- eller falsk antakelse-tester (= ToM-tester), som kognitivt representerte 4-årsstadiet for typisk utvikling. Disse saksforholdene inspirerte mange forskere til å gjennomføre oppfølgingsstudier av ToM, både av barn med ASD og typisk utviklede barn (f.eks. Baron-Cohen mfl., 1989; Happé, 1994a).

ToM-oppgaver og personer med ASD
En av de første falsk-oppfatning-oppgavene med henblikk på å teste små barn ToM-ferdigheter dreier seg om en kort historie med to karakterer, Sally og Andrew (Wimmer & Perner, 1983):

Sally leker med lekene sine, og om litt legger hun dem i skapet før hun går ut og leker. Mens hun er ute, flytter Andrew leketøyet fra skapet til kommoden. Sally kommer så inn igjen for å leke med lekene sine.

På dette tidspunktet blir deltakerne spurt det kritiske spørsmålet, nemlig hvor Sally først vil se etter lekene sine. Det rette svaret vil selvsagt være at hun vil se i skapet der hun la dem da hun gikk ut, og det er det svaret som de fleste barn i sitt femte leveår gir (Wellman, Cross & Watson, 2001). Yngre barn er mer tilbøyelig til å betrakte Sallys atferd på grunnlag av deres egen kjennskap til hvor lekene egentlig befinner seg; de greier ikke helt å ”desentrere” og ta andres mentale perspektiv. For å lykkes med slike oppgaver må barn forstå at ens handlinger ikke er bestemt av noe i den virkelige verdenen, men av deres mentale representasjoner av verden, som kan være enten korrekte eller ukorrekte. Etter hvert som barnets forståelse av sinnet utvikles, forstår det at andre mennesker kan ha meninger om andre som noen ganger kan være feilaktige.

Majoriteten av typisk utviklede 4-åringer greier å forutse andres atferd basert på at de tilskriver dem en feilaktig oppfatning, samtidig som mange med ASD og samme mentalalder eller høyere feilaktig forutser atferd basert på realitet, uten å ta i betraktning hva den andre personen må tro er tilfellet i den aktuelle situasjonen (Baron-Cohen, 1995; Happé, 1995). Basert på disse funnene mener man at vanskene i sosialt samspill og kommunikasjon hos de med ASD, stammer fra en svikt i ToM, i tillegg til en rekke andre kognitive mekanismer som blant andre eksekutive funksjoner og den rollen disse spiller med hensyn til å tilskrive andre mentale tilstander (Ahmed & Miller, 2011; Pellicano, 2010).

Ferdigheter som grunnleggende henger sammen med eller peker frem mot det å mentalisere, er for eksempel tidlig kommunikasjon som å dele oppmerksomhet med andre, følge andres blikk, identifisere emosjoner, skjelne mellom selv og andre og å oppfatte andres hensikter (Baron-Cohen, 1995; Frith, 2004; Happé, 1991, 1999; Kaland mfl., 2005; Tager-Flusberg, 2003). Når man kommuniserer og prøver å tolke andres budskap, går man automatisk under ”overflaten” og prøver å fornemme hva den man kommuniserer med, egentlig formidler eller vil ha en til å forstå (Baron-Cohen, 1995; Happé, 1991).

The Silent film task er en filmatisert versjon av Happés Strange stories task (1994) utviklet av Devine & Hughes, 2013) Filmen inneholder 24 (12 par) vignetter, som tapper evne til å tolke ikke-bokstavelige uttrykk som blant annet ironi, spøk, løgn, figurlig språk metaforer og sosiale bommerter. Devine og Hughes (2013)5 at barn og ungdom med høyt-fungerende ASD bedret sine ToM-ferdighet gjennom barndom- og ungdomsalderen, og at jentene med ASD presterte gjennomgående bedre enn guttene6 (Devine & Hughes, 2013). Dette er i samsvar med funn som ble rapportert av Pellicano (2010) for barn og ungdom med ASD. Samme mønster har også blitt rapportert hos typisk utviklede barn og ungdommer på ToM-tester (Bosco, Gabbatore & Tirassa, 2014). Selv om det skjer ToM-bedringer fra barndom- til ungdomsalder hos personer med ASD, synes framgangen å være forholdsvis beskjeden, med betydelige individuelle forskjeller (Cantio, mfl., 2018). Når det gjelder å attribuere sosial mening og intensjonalitet, synes barn med ASD å falle ytterligere av etter hvert som de blir eldre, sammenlignet med sine typisk utviklede jevnaldrende (Bal mfl., 2013). Evne til å mentalisere har blitt rapportert å svekkes noe hos eldre, voksne, ikke-autistiske personer, sammenlignet med yngre, voksne ikke-autistiske personer (Henry, Phillips, Ruffman & Bailey, 2012; Wang & Sue, 2013).

Implisitt versus eksplisitt ToM
Implisitt mentalisering er en rask, ubevisst og urokkelig måte å prosessere andres mentale tilstander på. Forskningen indikerer at alt spedbarn mentaliserer implisitt, og at voksne med ASD har en vedvarende svikt når det gjelder å mentalisere implisitt (Schneider, Slaughter, Bayliss & Dux, 2013; Schuwerk, Vuori & Sodian, 2015; Senju, Southgate, White & Frith, 2009). Det at personer med ASD ikke synes å mentalisere implisitt, innebærer at de får vansker med spontant å tolke andres mentale tilstander. Som nevnt presterer noen høyt-fungerende med ASD på linje med typisk utviklede kontrollpersoner på ToM-oppgaver i testsituasjoner (Scheeren mfl., 2013), samtidig som de samme personene har vansker med hverdagslivets samspill og kommunikasjon. Dette kan skyldes at de løser mentaliserings-oppgavene på eksplisitt måter – trolig ved å ta i bruk alternative, kognitive strategier (Frith 2012), i motsetning til å mentalisere implisitt og spontant (Schneider mfl., 2013; Schuwerk mfl., 2015; Senju mfl., 2009). At noen med høyt-fungerende med ASD greier eksperimentelle ToM-oppgaver i en testsituasjon, er neppe tilstrekkelig for å kunne takle den raske og omskiftende kommunikasjonen i hverdagen.

ToM og evnenivå
Personer med ASD og forholdsvis høy IQ kan ha liten motivasjon og evne til å samspille med andre mennesker (Factor, Condy, Farley & Scarpa, 2016; Swain, Scarpa, White & Laugeson, 2015), men dette er ikke et entydig bilde. Blant personer med ASD er indivuelle forskjeller når det gjelder motivasjon for samspill med andre (Mundy, 2019). For de som har noe sosial motivasjon, innebærer det at de må takle mer komplekse og utfordrende sosiale situasjoner, samtidig som egne og andres forventninger kan være vanskelig å leve opp til (Kerns mfl., 2015), og det kan resultere i betydelige stressreaksjoner (Hedley & Young, 2006). Selv om mange av disse personene har et evnenivå innenfor normale variasjoner eller over, vil mange personer med ASD likevel ha vansker med å leve seg inn i hvordan andre mennesker tenker og føler i hverdagen (Mathersul, McDonald & Rushby, 2013; Peterson, Garnett, Kelly & Attwood, 2009).

De med psykisk utviklingshemning i tillegg til autismen har rimelig nok større vansker med å forstå mentale tilstander enn de med høyt-fungerende ASD (Caceres, Noa, Booth & Happé, 2014). Denne gruppen har oftest også dårligere kommunikasjonsferdigheter og mindre interesse for å samspille med andre.

Evnenivået spiller imidlertid en betydelig rolle med hensyn til om barn med ASD greier ToM-oppgaver. Happé (1994b), som analyserte evnenivået hos store grupper barn som hadde blitt testet på ToM-oppgaver, fant moderate, signifikant relasjoner mellom ToM-suksess og verbal mentalalder og verbal IQ.7 Happé (1995) skriver følgende om denne relasjonen:

The importance of "reading minds" in language acquisition may explain why verbal ability and theory of mind task perfornance are closely related. Finally, autistic people who (probably with significant delays) become able to understand a character's false belief may be using verbally mediated routes not used by normal or nonautistic mentally handicapped individuals. (s. 853).

Andre studier har vist den betydelige rollen som verbale ferdigheter spiller for gode prestasjoner på ToM-oppgaver hos typisk utviklede barn (Jenkins & Astington, 1996) og barn med ASD (Buitelaar, van der Wees, Swaab-Barneveld og van der Gaag, 1999; Sparrevohn & Howie, 1995; Yirmiya & Shulman, 1996). De med ASD som har IQ innenfor normalområdet, gode språkferdigheter og gode kognitive ferdigheter, samt god sosial tilpasning i barndommen, har de beste utsiktene når det gjelder fungering som voksne (Howlin mfl., 2004; Howlin mfl., 2014; Levy & Perry, 2014; Magiati, Tay & Howlin, 2014; Pugliese mfl., 2015). Howlin og medarbeidere (2014) fant at hos majoriteten av dem med ASD forble IQ-nivået stabilt gjennom oppfølgingsperioden, og språket bedret seg over tid.

Noen ”avanserte” ToM-oppgaver
Som nevnt ovenfor utviklet Francesca Happé (1994) en ”avansert” ToM-test - Strange stories task i form av 12 par eller 24 vignetter eller historier. Disse måler evne til å tolke ikke-bokstavelige uttrykk som blant annet ironi, spøk, løgn, metaforer, figurlig tale, følelser, intensjoner og sosiale bommerter (Happé, 1994a) som vurderes å være relativt lette for typisk utviklede 8-9-åringer å tolke. Ideen var at de skulle representere en mer realistisk og virkelighetsnær utfordring ved at ToM-elementene var ”gjemt” i en sosial historiekontakt. På denne måten kunne oppgaven ”hekte” de som tidligere hadde klart enklere standard ToM-oppgaver som eksempelvis ”Smarties”-testen (Hogrefe, Wimmer & Perner, 1986).

I en annen ”avansert” test, Stories of Everyday Life (SEL) (Kaland, 2002), er ToM-elementene også ”innbakt” i en historiekontekst, men med en mer komplisert sosial kontekst enn i Strange Story Test, med registrering av responstid og antall prompt-spørsmål. Det viste seg at en gruppe barn og ungdommer med høyt-fungerende ASD hadde betydelige vansker med å tolke historiepersonene sa og gjorde, sammenlignet med deltakerne i en kontrollgruppe av typisk utviklede barn og ungdommer. Foruten å gjøre flere feil, brukte personer med ASD signifikant lengre tid på å svare og trengte signifikant flere prompt-spørsmål8 enn de i kontrollgruppen (Kaland mfl., 2002). I en replikasjonsstudie der SEL ble brukt, bekreftet Lera-Miguel og medarbeidere (2016) i hovedsak funnene som er nevnt ovenfor. En av fortellingene i SEL er vist i figur 1 nedenfor.

En annen ToM-test - Reading the Mind in the Eyes-task (RMET), utviklet av Baron-Cohen, Wheelwright, Hill, Raste & Plumb (2001), består av 36 bilder (voksenversjonen) av øyeregionen. På forhånd gis det minimalt med informasjon om personen på bildet, og man tapper deltakernes evne til å tolke bildene, som uttrykker en sinnstilstand (sinne, glede, overraskelse osv.). Deltakerne får fire mental-tilstand svaralternativer å velge mellom når de skal svare på testspørsmålet.

Når det gjelder forholdet mellom intelligens og prestasjoner på RMET, gjennomførte Baker, Peterson, Pulos og Kirkland (2014) en meta-analyse av 77 enkeltstudier med 3583 deltakere. De fant en liten positiv korrelasjon mellom disse variablene og konkluderte med at IQ spiller en rolle når det gjelder prestasjoner på RMET, der verbaldelen og handledelen av WISC bidro likt9. RMET har fått en bred anvendelse, men noen forskere er kritisk til den og hevder at den har sine metodiske svakheter, blant annet ved at den tapper både kognitiv og affektiv ToM (f.eks. Kynast & Schroeter, 2018).

I en studie av kommunikative ferdigheter i en sosial kontekst (Kaland, Callesen, Møller-Nielsen, Mortensen & Smith (2008) ble barn og ungdom med høyt-fungerende ASD testet på tre forskjellige, ”avanserte” ToM-oppgaver; RMET (Baron-Cohen mfl., 2001), Strange stories (Happé, 1994a) og Stories of Everyday life (SEL) (Kaland mfl., 2002). Deltakerne i ASD-gruppen responderte signifikant dårligere på samtlige tre ToM-oppgaver, sammenlignet med en kontrollgruppe av matchete, typisk utviklede barn og ungdommer. Og de brukte også betydelig lengre responstid enn de i kontrollgruppen, med solide effektstørrelser10. Når det gjelder ASD og responstid, bekreftes denne i en nyere review- og meta-studie av et stort antall voksne personer med ASD (Velikonja og medarbeidere,2019) I studien til Velikonjo et al (2019) var det mest slående funnet at den økte responstiden11 som deltakerne i den kliniske gruppen trengte på å løse oppgavene, sammenlignet med de i kontrollgruppen.

Faux-pas-task (Baron-Cohen, O´Riordan, Stone, Jones, & Plaisted, 1999), som består av korte, sosiale historier, tapper hvorvidt barn greier å avdekke når noen har begått en sosial blunder. De sentrale ToM-elementene er ”innbakt” i en kort fortelling, og deltakerne blir bedt om å tolke historiepersonenes oppfatninger av forskjellige sosiale situasjoner. Personer med ASD presterer gjennomgående svakere enn kontrollgrupper av typisk utviklede personer på denne testen (f.eks. Zalla, Sav, Stopin, Ahade & Leboyer, 2009).

Ved eye-tracking registreres underliggende, visuelle prosesseringsstrategier. Emosjoner uttrykkes i ansiktet gjennom differensiell aktivering av ansiktsmusklene (Ekman & Friesen, 1978), og blikkmønsteret som mest effektivt hjelper til å identifisere forskjellige emosjoner, vil variere på tvers av uttrykk. Ved typisk utvikling viser eye-tracking-studier at blikkmønsteret er forskjellig, alt etter emosjonens valør; blikket er mer fiksert på øynene når det vises negativt pregede emosjoner og på munnen ved emosjoner som har et positivt preg (Messinger mfl., 2012).

Eye-tracking har blitt brukt til å måle implisitt ToM, som man antar er en automatisk evne hos mennesket når det gjelder å attribuere mentale tilstander. Disse ferdighetene er til stede hos typisk utviklede barn fra 15-månedersalderen, men hevdes å være fraværende hos voksne med ASD (Senju mfl., 2009). Å måle implisitt ToM er utfordrende, for nåværende tester har ifølge Happé og Conwey (2016) en varierende validitet.

ToM hos voksne og eldre personer med ASD
Evnen til å mentalisere hos voksne og eldre mennesker med ASD er forholdsvis lite utforsket. Meta-studier viser imidlertid at voksne og eldre med ASD presterer dårligere enn typisk utviklede personer på ToM-oppgaver (Velikonja, mfl., 2019). Likeså fant Stewart, Wallace, Cottam og Charlton (2019) at voksne med autistiske trekk presterte delvis dårligere enn typisk utviklede personer på ToM-oppgaver.

Andre studier viser et noe annet mønster; målt på ToM-oppgaver rapporterte Lever og Geurts (2016) at høytfungerende voksne og eldre personer med ASD synes å ha utviklet bedre innsikt i andre menneskers tanker og følelser enn det de gjorde i barndoms- og ungdomsårene. De som var 50 år eller eldre, presterte tilnærmet like godt som deltakerne i en kontrollgruppe av typisk utviklede personer. En viss framgang sosialt kan være grunnen til at eldre med ASD presterer på linje med ikke-autistiske personer på samme alder.

Spørsmålet er imidlertid hvilken rolle alder som sådan spiller. Nolaker, Murray, Happé og Charlton (2018) antyder at variansen i ToM-ferdigheter kan forklares gjennom aldersrelaterte endringer i kognitive funksjoner og empati, og ikke alder. Det er imidlertid uklart om ToM-prestasjoner blir påvirket direkte av aldersrelaterte forandringer på flere kognitive områder (Bailey, Henry & von Hippel, 2008).

Er det en relasjon mellom ToM og eksekutive funksjoner?
Studier av forholdet mellom ToM-ferdigheter og eksekutive funksjoner (EF) viser blandede funn. Eksempelvis rapporterte Kimhi, Shoam-Kugelmas, Ben-Artzi, Ben-Moshe & Bauminger-Zviely (2014) om interaksjoner mellom disse variablene. Josephs og Tager-Flusberg (2004) fant også relasjoner mellom disse variablene hos barn med ASD, men ikke etter kontroll for effekten av nonverbale ferdigheter og språknivå. Selv om det er rimelig å anta at det er relasjoner mellom ToM- og eksekutive ferdigheter hos personer med ASD, hefter det metodiske begrensninger ved flere av de studiene der man har rapportert om relasjoner (Pellicano, 2007).

I to studier (Joseph & Tager-Flusberg, 2004; Zelazo & Müller, 2002, sitert i Pellicano, 2007) ble det ikke brukt sammenligningsgrupper. Det gjør det vanskelig å peke på den eksakte relasjonen mellom ToM og komponenter av EF. Selv om det har blitt vist at ToM-ferdigheter er forbundet med en rekke eksekutive ferdigheter, er det uklart hvilke eksekutive funksjoner som er sterkest forbundet med ToM-utvikling ved ASD (Pellicano, 2007).

Hypotesen om svikt i helhetstenkning
En annen kognitiv forklaringsmodell som har fått en viss innflytelse, er hypotesen om svak sentral koherens (Frith, 1989; Happé, 1999). Denne hypotesen postulerer at personer med ASD har en svikt i evnen til å tenke helhetlig. De ser detaljene, men ikke helheten, trærne, men ikke skogen:

Når personer med ASD bearbeider informasjon ”lokalt” eller stykkevis og delt, og ikke helhetlig og for å skape mening– kan det ifølge Happé (1999) skyldes en ubalanse i hjernens integrering av informasjon. Det kan medføre at personer med ASD får problemer med å skille vesentlige fra uvesentlige ting i mengden av sansepåvirkning (figur 2). En kognitiv, lokal bearbeidelsesmekanisme og sentral motstand mot helheter kan ligge til grunn for de ekstreme ferdighetene som man finner hos en minoritet med ASD (Frith, 1989).

Hypotesen om svak sentral koherens er omdiskutert, og den seinere tids forskning indikerer at den neppe er autismespesifikk. Forholdet mellom global og lokal prosessering er uklart, og denne hypotesen bør brukes med forsiktighet i en autismesammenheng (White & Saldana, 2011).

ASD, responstid og perspektivskifte
Registrering av respons- eller prosesseringstid hos både barn (Klintvall mfl., 2013; Mayes & Calhoun, 2007; Oliveras-Rentas, Kenworthy, Roberson, Martin & Wallace, 2012) og voksne med høyfungerende ASD (Eack mfl, 2013; Holdnack, Goldstein & Drozdick, 2011; Velikonja mfl., 2019), viser at de bruker betydelig lengre tid på å løse kognitive oppgaver. Dette gjelder særlig for innhold som krever evne til å mentalisere (Kaland, Smith & Mortensen, 2007).

Voksne med ASD synes å ha en spesifikk ToM-svikt, særlig med langsommere responser når et perseptivskifte er påkrevet i testsituasjonen. I tillegg til en spesifikk svikt med å prosessere feilaktige oppfatninger, viste deltakerne med ASD betydelige større vansker med å løsrive seg fra virkelighetsnære, mentale tilstander, sammenlignet med de i en sammenligningsgruppe. Svekket evne til å vurdere og skifte mellom flere mentale tilstander vil ha innvirkning på hvor godt man greier å forholde seg til andre mennesker i en sosial setting. Det vil ha implikasjoner for kvaliteten på sosialt samspill i dagliglivet (Bradford, Hukker, Smith og Ferguson, 2018).

Kompenserende strategier, ASD og ToM
ASD representerer et heterogent spektrum, også når det gjelder utviklingsmessig forløp. Mens de fleste med ASD-diagnose fortsetter å oppleve betydelige sosiale samspillvansker lagt ut i voksen-alderen og ofte gjennom hele livsløpet, er det en undergruppe som ut i ungdomsalderen eller tidlig voksenalder ikke lenger oppfyller de diagnostiske kriteriene til en ASD-tilstand (Fein mfl., 2013; Gillberg, Helles, Billstedt & Gillberg, 2016), slik at de fremstår som relativt sosialt tilpasset.

Bedrede sosiale ferdigheter kan ha sammenheng med at noen med ASD kompenserer for vanskene sine, idet en undergruppe av ungdommer med ASD viser rimelig gode sosial atferd, til tross for vansker med greie ToM-oppgaver. Evne eller tilbøyelighet til å kompensere for disse vanskene er forbundet med blant annet høy verbal IQ og forholdsvis gode eksekutive funksjoner (Livingston mfl., 2019). Livingston og Happé (2017) påpeker at når symptomer bedrer seg, trenger det ikke nødvendigvis å signalisere en endring av eller bortfall av en underliggende kognitiv svikt, men i stedet en forsterket tendens til å kompensere for vanskene. På samme måte er det når symptomene forverrer seg. Da trenger det ikke å signalisere forverring i de underliggende kognitive ferdighetene, men heller at kompensasjonen bryter sammen

Disse funnene har implikasjoner når det blant annet gjelder å forstå de mekanismene som ligger til grunn for sosiale ferdigheter.

ASD, ToM og kjønn
Undersøkelser av kjønnsforskjeller hos de med ASD indikerte at jenter/kvinner presterer bedre på ToM-oppgaver enn gutter/menn. Alder synes å spille en betydelig rolle; hos barn som var mellom 7 og 9 år gamle, fant Baron-Cohen og medarbeidere (1999) større grad av bedring i prestasjoner hos jenter enn hos gutter. Gutter som var mellom 9 og 11 år gamle, bedret imidlertid prestasjonene sine på disse oppgavene, sammenlignet med jenter. I en annen undersøkelse fant Charman, Ruffman og Clements (2002) en liten fordel for jenter på ToM-oppgaver. Dette gjaldt de yngre jentene, men ikke de eldste. Også når det gjaldt narrative ferdigheter, fant Kauschke, van der Beek og Kamp-Becker (2016) at 13-årige jenter med ASD presterte bedre enn gutter med samme diagnose, ved at de verbaliserte mentale tilstander oftere enn gutter. Både gutter og jenter med ASD presterte likevel dårligere enn typisk utviklede barn på det å bruke ord om følelser.

Nyere undersøkelser synes å bekrefte denne tendensen, nemlig at kvinner med ASD har bedre pragmatisk forståelse og mentaliserer bedre enn menn med samme diagnose (Frank, Baron-Cohen & Ganzel, 2015). Ved hjelp av blant annet spørreskjema undersøkte Sucksmith, og medarbeidere (2013) voksne med ASD på det å gjenkjenne følelser. De rapporterte at kvinner med ASD presterte bedre enn menn med samme diagnose på det å gjenkjenne følelser. I en annen undersøkelse presterte kvinner mellom 18 og 27 år bedre enn menn på tre mentaliserings-oppgaver (Reading the Mind in the Eyes (RMET), Strange Stories og Faux Pas) (Ahmed & Miller, 2011). Ifølge Baron-Cohen og medarbeidere (2001) skåret voksne, høyt-fungerende kvinner med ASD bedre på RMET-oppgaven enn menn, men forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant. Noen forskere mener at kognitive problemer hos kvinner med ASD er mildere enn hos menn med ASD (Lai et al., 2012), samtidig som begge kjønnene i de kliniske gruppene presterer dårligere enn typisk utviklede personer på ToM-oppgaver.

Selv om jenter/kvinner synes å prestere noe bedre enn gutter/menn på ToM-oppgaver, er ikke funnene alltid entydige. For eksempel registrerte Baron-Cohen og medarbeidere (2015) ingen betydelige kjønnsforskjeller mellom voksne kvinner og menn med høyt-fungerende ASD. Også her viste deg seg at de med ASD skåret betydelig dårligere enn matchede, typisk utviklede kontrollpersoner på RMET-oppgaven. Lai og medarbeidere (2012) fant heller ingen signifikante kjønnsforskjeller mellom høyt-fungerende voksne kvinner og menn med ASD på denne testen.

Diskusjon
I denne artikkelen der ToM hos personer med ASD er det sentale tema, har jeg vist hvordan tidlig kommunikasjon som felles oppmerksomhet og symbollek er tidlige markører for den gradvise utviklingen av ToM hos små barn, og hvordan en svikt i disse ferdighetene indikerer en autistisk tilstand. De til dels oppsiktsvekkende funnene i eksperimentelle ToM-studier på 1980-tallet viste at barn med ASD hadde problemer med å mentalisere (Baron-Cohen mfl., 1985). Dette resulterte i en rekke nye studier av fenomenet ToM hos personer med ASD. Fra de første, enkle oppgavene som Sally & Anne-testen ble de mer ”avanserte” ToM-oppgavene utviklet. Eksperimentell forskning har også vist at foruten ToM har personer med ASD problemer når det gjelder eksekutive funsjoner og helhetstenkning. Andre viktige variabler relatert til ToM og ASD er evnenivå, kjønn, alder, responstid og kompenserende strategier.

Det å forstå den sosiale verden avhenger i stor grad av at man evner å tenke om tanker (Baron-Cohen 1995). Noen mennesker er svært gode til å tolke andres tanker, intensjoner og atferd, mens andre synes det er vanskelig, som ofte er tilfellet for personer med ASD. Normativt utvikles fornemmelsen av egne og andres mentale tilstander (ToM) gradvis alt fra fødselen, fra ”jeg vet” og frem mot ”jeg vet at du vet” (Smith, 2018). Når det tidlig i et barns kognitive utvikling kan observeres en atypisk, kommunikativ atferd i felles oppmerksomhet og symbollek, indikerer dette en mulig utviklingsforstyrrelse; barnet deler ikke opplevelser med andre gjennom å peke på noe som kan bli en felles interesse, slik typisk utvikle barn gjør. Når de i tillegg til dette ikke leker på liksom, peker det mot en kognitiv svikt. Det skal etter hvert vise seg at mange av disse barna oppfyller kriteriene til en autistisk tilstand (Baron-Cohen, 1987; Jarrold mfl., 1993; Mundy mfl., 2016).

Fra den tidligste forskningen på ASD og ToM har det blitt generert en rekke intensive studier på området, både når det gjelder av typisk og atypisk kognitiv utvikling (Baron-Cohen mfl., 1985; Peterson & Wellman 2019; Velikonja mfl., 2019; Wimmer & Perner, 1983). Basert på funnene man har gjort de siste tiårene, konkluderes det med at personer med ASD og deres vansker når det gjelder sosialt samspill og kommunikasjon, synes å ha sammenheng med en svikt i evnen til å mentalisere (Baron-Cohen, 1995; Frith, 2004; Jones mfl., 2018; Senju, 2013).

Når det gjelder andre kognitive variabler som for eksempel evnenivå og eksekutive funksjoner, synes disse å spille en rolle for prestasjoner på ToM-oppgaver; i noen studier finner man betydelig korrelasjoner mellom disse variablene og ToM-ferdigheter (Buitelaar mfl., 1999; Happé, 1994b; Kimhi mfl., 2014; Sparrevohn & Howie, 1995; Yirmiya & Shulman, 1996). Hos personer med ASD med forholdsvis høye IQ-verdier, men forholdsvis dårlige ToM-ferdigheter, synes gode eksekutive funksjoner å ha viktige kompenserende funksjoner (Johnson, Gillis & Romanczyk, 2012), blant annet med en potenserende virkning på verbal IQ (Lai mfl., 2017).

Det er et paradoks at noen personer med høyt-fungerende ASD greier kognitive oppgaver i eksperimentelle settinger, men har betydelig vansker med å samspille og fungere i hverdagslivet (Berendse mfl., 2018; Geurts mfl., 2009). Avhengig av funksjonsnivå har de generelt en forholdsvis dårlig prognose sosialt, med begrenset sosial integrering, varierende muligheter på arbeidsmarkedet, få vennskapsrelasjoner og høy forekomst av psykiske og medisinske helseproblemer (Croen mfl. 2015; Howlin & Magiati 2017; Howlin & Moss, 2012; Lever & Geurts, 2016; Rydzewska mfl., 2019; Spain mfl., 2018). Noen med ASD opplever lettere vansker, men får utfordringer først når sosiale forhold og situasjoner blir tvetydige, kompliserte eller raskt omskiftende (Grandin, 2006).

I noen studier rapporteres det om få eller ingen forskjeller i prestasjoner på ToM-oppgaver mellom personer med ASD og typisk utviklede personer (Begeer mfl., 2010; Spek mfl., 2010; Scheeren mfl., 2013). Kan det tenkes at noen med ASD har et intakt ToM-system? Det er vel snarere slik at de tar i bruk alternative, kognitive strategier i testsituasjonen (Livingston & Happé, 2017; Livingston mfl., 2019). Man trenger definitivt mer kunnskap på dette fenomenet, for det er fremdeles mye man ikke vet om ToM-ferdigheter hos barn, ungdom og voksne med høyt-fungerende ASD (Berendse mfl., 2018), til tross for at mentaliserings-problemer hos denne målgruppen har vært et sentralt tema i autismeforskningen siden tidlig på 1980-tallet.

Kan det også tenkes at ToM-forklaringen trekkes for langt, og at det er en empirisk bommert å hevde at autistiske personer mangler ToM, slik Gernsbacher og Yergeau (2019) kritisk hevder? Det relevante svaret på dette kan være at evnen til å mentalisere varierer mye hos en autistisk populasjon (Happé, 1994). Vansker med å mentalisere er i realiteten ikke et universelt og eksklusivt fenomen som man utelukkende finner hos personer med ASD, slik enkelte forskere syntes å hevde for rundt 25 år siden (f.eks. Baron-Cohen, Campbell, Karmiloff-Smith, Grant & Walker, 1995). I dag vet man at ToM er også svekket ved en rekke andre og sjeldne utvikligsforstyrrelser (More mfl., 2018).

Den hypotesen som for tiden synes å ha mest vind i seilene, er at en del personer med ASD greier mentaliserings-oppgavene eksplisitt og via alternative, kognitive strategier (Livingston & Happé, 2017; Livingston mfl., 2019; Senju mfl., 2009). Dersom de alternative, kognitive strategiene er uavhengige av ToM, kan det i så fall innebære at personer med ASD ikke mentaliserer implisitt eller spontant, slik typisk utviklede personer gjør (Schneider mfl., 2013; Schuwerk mfl., 2015; Senju mfl., 2009. Denne type kompensasjon vil være å betrakte som overfladisk og skjør, og den fungerer dårlig i ulike sosiale settinger og innebærer til dels betydelig økt tidsbruk (Livingston mfl., 2019), noe også nyere meta-analyser bekrefter (Velikonja mfl., 2019). Det er videre sannsynlig at individuelle forskjeller i IQ, særlig verbal IQ, kan påvirke kompensering, eksempelvis via bruk av lærte, sosiale regler og scripts (Livingston, Carr & Shah, 2018).

Oppsummering
De fleste av de mentaliserings-oppgavene som har vært brukt de siste tiårene, tapper ikke variabler som for eksempel responstid og kompenserende strategier. Voksne med ASD prosesserer sosial informasjon langsommere og mindre nøyaktig når de løser disse oppgavene, sammenlignet med typisk utviklede kontrollpersoner (Kaland mfl., 2007; Murray mfl., 2017). Det betyr at nye ToM-oppgaver bør konstrueres slik at de kan gi et mer nyansert og utfyllende bilde av deltakernes kognitive ferdigheter. De bør kunne fange opp mer subtile vansker relatert til ToM (Chung, Barch & Strube, 2014), for hensikten bør være å utvikle mer kunnskap som kan komme det psykologiske og pedagogiske arbeidet med personer med ASD til gode.

Referanser
Ahmed, F. S. & Miller, L. S. (2011). Executive function mechanisms of theory of mind. Journal of Autism and Developmental Disorders, 41(5), 667–678.

Altschuler, M., Sideridis, G., Kala, S., Warshawsky, M., Gilbert, R., Carroll, D., & ... Faja, S. (2018). Measuring individual differences in cognitive, affective, and spontaneous theory of mind among school-aged children with autism spectrum disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders, 48(11), 3945–3957.

Atladottir, H. O., Gyllenberg, D., Langridge, A., Sandin, S., Hansen, S. N., Leonard, H., … & Partner, E. T. (2015). The increasing prevalence of reported diagnoses of childhood psychiatric disorders: A descriptive multinational comparison. European Child and Adolescent Psychiatry, 24(2), 173–183.

American Psychiatric Association (APA) (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (DSM-5). Washington, DC: APA.

Bailey, P. E., Henry, J. D. & von Hippel, W. (2008). Empathy and social functioning in late adulthood. Aging & Mental Health, 12, 499–503.

Baird, G., Simonoff, E., Pickles, A., Chandler, S., Loucas, T., Meldrum, D., … & Charman, T. (2006). Prevalence of disorders of the autism spectrum in a population cohort of children in South Thames: The Special Needs and Autism Project (SNAP). Lancet, 368(9531), 210–215.

Baker, C. A., Peterson, E., Pulos, S. & Kirkland, R. A. (2014). Eyes and IQ: A meta-analysis of the relationship between intelligence and “reading the mind in the eyes”. Intelligence, 44, 78–92.

Bal, E., Yerys, B. E., Sokoloff, J. L., Celano, M. J., Kenworthy, L., Giedd, J. N, ... & Wallace, G. L. (2013). Do social attribution skills improve with age in children with high
functioning autism spectrum disorders? Research in Autism Spectrum Disorders 7, 9–16.

Barendse, E. M., Hendriks, M. P. H., Thoonen, G., Aldenkamp, A. P. & Kessels, R. P. C. (2018). Social behaviour and social cognition in high-functioning adolescents with autism spectrum disorder (ASD): two sides of the same coin? Cognitive Processing, 19(4), 545-555.

Baron-Cohen, S. (1987). Autism and symbolic play. British Journal of Developmental Psychology, 5, 139-148.

Baron-Cohen, S. (1989). The autistic child´s theory of mind: a case of spesific developmental delay. Journal of Child Psychology and Psychiatry 30(2), 285-97.

Baron-Cohen, S. (1995). Mindblindness. An essay on autism and theory of mind. Cambridge: The MIT Press.

Baron-Cohen, S. (2002). The extreme male brain theory of autism. Trends in Cognitive Sciences, 6(6), 248 – 254.

Baron-Cohen, S., Campbell, R., Karmiloff-Smith, A., Grant, J. & Walker, J. (1995). Are children with autism blind to the mentalistic significance of the eyes? British Journal of Developmental Psychology, 13, 379–398

Baron-Cohen, S., Leslie, A. M. & Frith, U. (1985). Does the autistic child have a 'theory of mind'? Cognition 21(1), 37-46.

Baron-Cohen, S., O´Riordan, M., Stone, V., Jones, R. & Plaisted, K. (1999). Recognition of faux pas by normally developing children and children with Asperger syndrome or high-functioning autism. Journal of Autism and Developmental Disorders, 29(5), 407-418.

Baron-Cohen, S. & Wheelwright, S. (2004). The empathy quotient: An investigation of adults with Asperger syndrom or high-functioning autism and normal sex differences. Journal ofAutism and Developmental Disorders, 34(2), 163–175.

Baron-Cohen, S., Wheelright, S., Hill, J., Raste, Y. & Plumb, I. (2001). The ‘Reading the mind in the Eyes’ Test Revised Version: A study with normal adults, and adults with Asperger syndrome or High-Functioning Autism. Child Psychology and Psychiatry, 42(2), 241-251.

Bauminger, N. (2002). The facilitation of social-emotional understanding and social interaction in high-functioning children with autism: intervention outcomes. Journal of Autism and Deveopmental Disorders, 32(4), 283-298.

Begeer, S., Malle, B. F., Nieuwland, M. S. & Keysar, B. (2010). Using theory of mind to represent and take part in social interactions: Comparing individuals with high-functioning autism and typically developing controls. European Journal of Developmental Psychology, 7(1), 104–122.

Białecka-Pikul, M., Kołodziejczyk, A. & Bosacki, S. (2017). Advanced theory of mind in adolescence: Do age, gender and friendship style play a role? Journal of Adolescence, 56, 145-156.

Blair, R. J. (2005). Responding to the emotions of others: dissociating forms of empathy through the study of typical and psychiatric populations. Conscious Cognition, 14(4), 698-718.

Bosco, F. M., Gabbatore, I. & Tirassa, M. (2014). A broad assessment of theory of mind in adolescence: The complexity of mindreading. Consciousness and Cognition, 24(1), 84–97.

Bottiroli, S., Cavallini, E., Ceccato, I., Vecchia, T. & Lecce, S. (2016). Theory of Mind in aging: Comparing cognitive and affective components in the faux pas test. Archives of Gerontology and Geriatrics, 62, 152–162.

Bradford, E. E. F., Hukker, V., Smith, L. & Ferguson, H. J. (2018). Belief-attribution in adults with and without autistic spectrum disorders. Autism Research, 11(11), 1542–1553.

Brugha, T. S., McManus, S., Bankart, J., Scott, F., Burdon, S., Smith, J., … & Meltzer, H. (2011). Epidemiology of autism spectrum disorders in adults in the community in England. Archives of Genetic Psychiatry, 68(5), 459–465.

Buitelaar, J. K., van der Wees, M., Swaab-Barneveld, H. & van der Gaag. R. J. (1999). Verbal memory and performance IQ predict theory of mind and emotion recognition ability in children with autistic spectrum disorders and in psychiatric control children. Journal of Child Psycholgy and Psychiatry. 40(6), 869-881.

Caceres, A. S. J., Keren, N., Booth, R. & Happé, F. (2014). Assessing theory of mind nonverbally in those with intellectual disability and ASD: The penny hiding game. Autism Research, 7(5), 608-616.

Cantio, C., White, S., Madsen, G. F., Bilenberg, N., Jepsen, J. R. M. & Mollegaard, R. (2018). Do cognitive deficits persist into adolescence in autism? Autism Research, 11(9), 1229-1238.

Charman, T., Ruffman, T. & Clements, W. (2002). Is there a gender difference in false belief development? Social Development, 11(1), 1-10.

Chaste, P. & Leboyer, M. (2012). Autism risk factors: Genes, environment, and gene-environment interactions. Dialogues in Clinical Neuroscience, 14(3), 281–292.

Chung, Y. S., Barch, D. & Strube, M. (2014). A meta-analysis of mentalizing impairments in adults with schizophrenia and autism spectrum disorder. Schizophrenia Bulletin, 40(3), 602–616.

Colle, L., Baron-Cohen, S., Wheelwright, S. & van der Lely, H. K. J. (2008). Narrative discourse in adults with high-functioning autism or Asperger syndrome. Journal of Autism and Developmental Disorders, 38(1), 28-40.

Croen, L. A., Zerbo, O., Oian, Y., Massolo, M. L., Rich, S., Sidney, S., … & Kripke, C. (2015). The health status of adults on the autism spectrum. Autism, 19(7), 814–823.
Dant, T. (2015). In two minds: Theory of mind, intersubjectivity, and autism. Theory and Psychology, 25(1), 45–62.

Deckers, A. Muris, P. & Roelofs, J. (2017). Being on your own or feeling lonely? Loneliness and other social variables in youths with autism spectrum disorders. Child Psychiatry and Human Developmental, 48(5), 828–839.

Devine, R.T. & Hughes, C. (2013). Silent films and Strange stories: Theory of mind, gender, and social experiences in middle childhood. Child Development, 84(3), 989–1003.

Duval, C., Piolino, P., Bejanin, A., Eustache, F. & Desgranges, B. (2011). Age effects on different components of theory of mind. Consciousness and Cognition, 20(3), 627–642.

Eack, S. M., Bahorik, A. L., Hogarty, S. S., Greenwald, D. P., Litschge, M. Y., Mazefsky, C. A., ... & Minshew, N. J. (2013). Brief report: Is cognitive rehabilitation needed in verbal adults with autism? Insights from initial enrollment in a trial of cognitive enhancement therapy. Journal of Autism and Developmental Disorders, 43(9), 2233–2237.

Ekman, P. & Friesen, W. (1978). The facial action coding system (FACS): a Technique for
the measurement of facial action. Palo Alto, CA: Consulting Psychologists Press.

Factor, R. S., Condy, E. E., Farley, J. P. & Scarpa, A. (2016). Brief report: Insistence on sameness, anxiety, and social motivation in children with autism spectrum disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders, 46(7), 2548–2554.

Fein, D., Barton, M., Eigsti, I.-M., Kelly, E., Naigles, L., Schultz, R.T., … & Tyson, K. (2013). Optimal outcome in individuals with a history of autism. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 54(2), 195–205.

Fink, E., Begeer, S., Peterson, C.C., Slaughter, V. & de Rosnay, M. (2015). Friendlessness and theory of mind: A prospective longitudinal study. The British Journal of Developmental Psychology, 33(1), 1–17.

Fombonne, E. (2005). Epidemiological studies of pervasive developmental disorder. I F. R. Volkmar, A. Klin & D. Cohen (red.), Handbook of autism and pervasive developmental disorders (42–69). Hoboken, NJ: Wiley.

Frank, C. K., Baron-Cohen, S. & Ganzel, B. L. (2015). Sex differences in the neural basis of false-belief and pragmatic language comprehension. Neuroimage, 105, 300-311.

Frith, U. (1989). Autism. Explaining the enigma. Oxford: Basil Blackwell.

Frith, U. (2004). Emanuel Miller lecture: Confusions and controversies about Asperger syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 45(4), 672–686.

Frith, U. (2012). Why we need cognitive explanations of autism. Quarterly Journal of Experimental Psychology, 65(11), 2073–2092.

Gernsbacher, M. A. & Yergeau, M. (2019). Empirical failures of the claim that autistic people lack a theory of mind. Archives of Scientific Psychology, 7(1), 102–118.

Geurts, H. M., Corbett, B. & Solomon, M. (2009). The paradox of cognitive flexibility in autism. Trends in Cognitive Sciences, 3(2), 74–82.

Geurts, H. M. & Vissers, M. E. (2012). Elderly with autism: Executive functions and memory. Journal of Autism and Developmental Disorders, 42(5), 665–675.

Ghaziuddin, M., Alessi, N. & Greden J. F. (1995). Life events and depression in children with pervasive developmental disorders. Journal of Autism and Developmental Disorers, 25(5), 495–502.

Gillberg, I. C., Helles, A., Billstedt, E. & Gillberg, C. (2016). Boys with Asperger syndrome grow up: Psychiatric and neurodevelopmental disorders 20 years after initial diagnosis. Journal of Autism and Developmental Disorder, 46(1), 74–82.

Grandin, T. (2006). Thinking in pictures, expanded edition: My life with autism. New York: Vintage books.

Happé, F. (1991). The autobiographical writing of three Asperger syndrome adults: Problems of interpretation and implications for theory. I U. Frith, (red.), Autism and Asperger syndrome (207–242). Cambridge: Cambridge University Press.

Happé, F. (1994a). An advanced test of theory of mind: Understanding of story characters´ thoughts and feelings by able autistic, mentally handicapped and normal children and adults. Journal of Autism and Developmental Disorders 24(2), 129-154.

Happé, F. (1994b). Autism – an introduction to psychological theory. London: UCL Press.

Happé, F. (1995). The role of age and verbal ability in the theory of mind task performanee of subjects with autism. Child Development, 66(3), 843-855.

Happé, F. (1999). Autism: Cognitive deficit or cognitive style? Trends in Cognitive Sciences 3(6), 216–222.
Happé, F. & Conway, J. R. (2016). Recent progress in understanding skills and impairments in social cognition. Current Opinion in Pediatrics, 28(6), 736-742.

Hedley, D. & Young, R. (2006). Social comparison processes and depressive symptoms in children and adolescents with Asperger syndrome. Autism, 10(2), 139–153.

Hedvall, Å, Fernell, E., Holm, A., Åsberg Johnels, J., Gillberg, C. & Billstedt, E. (2013). Autism, processing speed, and adaptive functioning in preschool children. The Scientific World Journal, 2013, 158263. https ://doi.org/10.1155/2013/15826 3.

Henry, J. D., Phillips, L. H., Ruffman, T. & Bailey, P. E. (2012). A meta-analytic review of age differences in theory of mind. Psychology and Aging, 28(3), 826–839.

Hogrefe, G.-J., Wimmer, H. & Perner, J. (1986). Ignorance versus false belief: S A developmental lag in attributing of epistemic states. Child Development, 57(3), 567-582.

Holdnack, J., Goldstein, G. & Drozdick, L. (2011). Social perception and WAIS-IV performance in adolescents and adults diagnosed with asperger’s syndrome and autism. Assessment, 18(2), 192–200.

Howlin, P., Goode, S., Hutton, J. & Rutter, M. (2004). Adult outcome for children with autism. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 45(2), 212–229.

Howlin, P. & Magiati, I. (2017). Autism spectrum disorder: Outcomes in adulthood. Current Opinion in Psychiatry, 30(2), 69-76.

Howlin, P. & Moss, P. (2012). Adults with autism spectrum disorders. Canadian Journal of Psychiatry, 57(5), 275–283.

Howlin, P., Savage, S., Moss, P., Tempier, A. & Rutter, M. (2014). Cognitive and language skills in adults with autism: A 40-year follow-up. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 55(1), 49–58.

Huguet, G., Ey, E. & Bourgeon, T. (2013). The genetic landscapes of autism spectrum disorders. Annual Review of Genomics and Human Genetics, 14, 191–213.

Idring, S., Lundberg, M., Sturm, H., Dalman, C., Gumpert, C., Rai, D., ... & Magnusson, C. (2015). Changes in prevalence of autism spectrum disorders in 2001–2011: Findings from the Stockholm youth cohort. Journal of Autism and Developmental Disorders, 45(6), 1766–1773.

Jarrold, C. (2003). A review of research into pretend play in autism. Autism, 7(4), 379–390.

Jarrold, C., Boucher, J. & Smith, P. (1993). Symbolic play in autism: A review. Journal of Autism and Developmental Disorders, 23(2), 281–307.

Jenkins, J. M. & Astington, J. W. (1996). Cognitive factors and family structure associated with theory of mind development in young children. Developmental Psychology, 32(1), 70-78.

Johnson, A. L., Gillis, J. M. & Romanczyk, R. G. (2012). A brief report: Quantifying and correlating social behaviors in children with autism spectrum disorders. Research in Autism Spectrum Disorders, 6(3), 1053-1060.

Jolliffe, T. & Baron-Cohen, S. (1999). The Strange stories test: A Replication with high-functioning adults with autism or Asperger syndrome. Journal of Autism and Developmental Disorders 29(5), 395-406.

Jones, C. R. G., Simonoff, E., Baird, G., Pickles, A., Marsden, A. J. S., Tregay, J., ... & Charman, T. (2018). The association between theory of mind, executive function, and
the symptoms of autism spectrum disorder. Autism Research, 11, 95–109.

Joseph, R. M. & Tager-Flusberg, H. (2004). The relationship of theory of mind and executive functions to symptom type and severity in children with autism. Development and Psychopathology, 16(1), 137–155.

Kaland, N. (2002). Evne til mentalisering ved Asperger syndrome. En studie av mentalisering, ”sental koherens” og eksekutive funksjoner. Levert som avhandling til dr.polit.-graden ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo. Tønsberg: Norli.

Kaland, N. (2018). Autisme og aldring i et utviklingsperspektiv. Hva vet vi om eldre med en autismespekterdiagnose? Bergen: Fagbokforlaget.

Kaland, N., Callesen, K., Møller-Nielsen, A., Mortensen, E. L. & Smith, L. (2008). Performance of children and adolescents with Asperger syndrome or high-functioning autism on advanced theory of mind tasks. Journal of Autism and Developmental Disorders, 38(6), 1112–1123.

Kaland, N., Møller-Nielsen, A., Callesen, K., Mortensen, E. L., Gottlieb, D. & Smith, L. (2002). A new ‘advanced’ test of theory of mind: Evidence from children and adolescents with Asperger syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 43(4), 517–528.

Kaland, N., Møller-Nielsen, A., Smith, L., Mortensen, E. L., Callesen, K. & Gottlieb, D. (2005). The strange stories test: A replication study of children and adolescents with Asperger syndrome. European Child and Adolescent Psychiatry, 4(2), 73–82.

Kaland, N., Smith, L. & Mortensen, E. L. (2007). Response times of children and adolescents with Asperger syndrome on an ‘advanced’ test of theory of mind. Journal of Autism and Developmental Disorders, 37(2), 197–209.

Kauschke, C., van der Beek, B. & Kamp-Becker, I. (2016). Narratives of girls and boys with autism spectrum disorders: Gender differences in narrative competence and internal state language. Journal of Autism and Developmental Disorders, 46(3), 840-852.

Kerns, C. M., Newschaffer, C. J. & Berkowitz, S. J. (2015). Traumatic childhood events and autism spectrum disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders, 45(11), 3475–3486.

Kerns, C M., Kendall, P. C., Zickgraf, H., Franklin, M. E., Miller, J. & Herrington, J. (2015). Not to be overshadowed or overlooked: Functional impairments associated with comorbid anxiety disorders in youth with ASD. Behavior Therapy 46(1), 29–39.

Kimhi, Y., Shoam-Kugelmas, D., Ben-Artzi, G. A. Ben-Moshe, I. & Bauminger-Zviely, N. (2014). Theory of mind and executive function in preschoolers with typical development versus intellectually able preschoolers with autism spectrum disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders, 44(9), 2341–2354.

Klin, A., Saulnier, C.A., Sparrow, S. S., Cicchetti, D. V., Volkmar, F. R. & Lord, C. (2007). Social and communication abilities and disabilities in higher functioning individuals with autism spectrum disorders: The Vineland and the ADOS. Journal of Autism and Developmental Disorders, 37(4), 748–759.

Klintwall, L., Holm, A., Eriksson, M., Carlsson, L. H., Olsson, M. B., Hedvall, A., ... Fernell, E. (2013). Sensory abnormalities in autism A brief report. Research in Developmental Disorders, 32(2), 795-800.

Kogan, M. D. Vladutiu, C. J., Schieve, L. A., Ghandour, R. M., Blumberg, S. J., Zablotsky, B., ... & Lu, M. C. (2018). The prevalence of parent-reported autism spectrum disorder among US children. Pediatrics, 142(6), e20174161.

Kynast, J. & Schroeter, M. L. (2018). Sex, age, and emotional valence: Revealing possible biases in the ‘Reading the mind in the eyes’ task. Frontiers in Psychology, 9, 570.
doi: 10.3389/fpsyg.2018.00570

Lai, M.-C., Lombardo, M.V., Ruigrok, A.N.V., Chakrabarti, B. Auyeung, B., Szatmari, P., ... & MRC AIMS Consortium. (2017). Quantifying and exploring camouflaging in men and women with autism. Autism, 21(6) 690–702.

Lai, M.-C., Lombardo, M.V, Ruigrok, A.N.V., Chakrabarti, B., Wheelwright, S.J., Auyeung, B. ... & Baron-Cohen, S. (2012). Cognition in males and females with autism: Similarities and differences. PLOS ONE, 7(10), e47198.

Lawrence, E. J., Shaw, P., Baker, D., Baron-Cohen, S. & Davids, A. S. (2004). Measuring empathy: reliability and validity of the Empathy Quotient. Psychological medicine, 34(5), 911-924.

Lera-Miguel, S., Rosa, M., Puig, O., Kaland, N., Lázaro, L. Castro-Formieles, J., ... & Calvo, R. (2016). Assessing advanced theory of mind in children and adolescents with high- functioning autism: the Spanish version of the Stories of everyday life. Journal of Autism and Developmental Disorders, 46(1), 294–304.

Lever, A. G. & Geurts, H. M. (2016). Age-related differences in cognition across the adult lifespan in autism spectrum disorder. Autism Research, 9(6), 666–676.

Livingston, L. A., Carr, B. & Shah, P. (2018). Recent advances and new directions in measuring theory of mind in autistic adults. Journal of Autism and Developmental Disorders
https://doi.org/10.1007/s10803-018-3823-3

Livingston, L. A., Colvert, E., the Social Relationships Study Team, Bolton, P. & Happé, F. (2019). Good social skills despite poor theory of mind: exploring compensation in autism spectrum disorder. Journal of Child Psychology and Psychiatry 60(1), 102–110.

Maddox, B. B. & White, S. W. (2015). Comorbid social anxiety disorder in adults with autism spectrum disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders, 45(12), 3949-3960.

Magiati I, Tay, X. W. & Howlin, P. (2014). Cognitive, language, social and behavioural outcomes in adults with autism spectrum disorders: A systematic review of longitudinal follow-up studies in adulthood. Clinical Psychology Review, 34(1), 73–86.

Mathersul, D., McDonald, S. & Rushby, J. A. (2013). Understanding advanced theory of mind and empathy in high-functioning adults with autism spectrum disorder. Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology, 35(6), 655–668.

Mayes, S. D. & Calhoun, S. L. (2007). Learning, attention, writing, and processing speed in typical children and children with ADHD, autism, anxiety, depression, and oppositional-defiant disorder. Child Neuropsychology, 13(6), 469–493.

Messinger, D., Mattson, W. I., Mahoor, M. H. & Cohn, J. F. (2012). The eyes have it: making positive expressions more positive and negative expressions more negative. Emotion, 12(3),
430–436.

Minshew, N. J. & Williams, D. L. (2007). The new neurobiology of autism: cortex, connectivity, and neuronal organization. Archieves of Neurology, 64(7), 945-950.

Mitchell, R. L. C. & Phillips, L. H. (2015). The overlapping relationship between emotion perception and theory of mind. Neuropsychologia, 70, 1–10.

More, A., Peyroux, E., Leleu, A., Favre, E., Franck, N. & Demily, C. (2018). Overview of social cognitive dysfunctions in rare developmental syndromes with psychiatric phenotype. Frontier Pediatrics, 6,102. doi: 10.3389/fped.2018.00102

Mundy, P. (2019). Indivual differences, social attention, and the history of the social motivation hypotheses of autism. Behavioral and Brain Sciences, 42, article nr. e10

Mundy, P., Sigman, M. & Kasari, C. (1993). The theory of mind and joint-attention deficit in autism. I S. Baron-Cohen, H. Tager-Flusberg, & D.J. Cohen (red.), Understanding other Minds. Perspectives from autism (181–203). Oxford: Oxford University Press.

Mundy, P. & Thorp, D. (2007). Joint attention and autism. I J.M. Perez, P.M. Gonzales, M.L. Comi & C. Nieto (red.), New developments in autism. The future is today (104–138). London: Jessica Kingsley Publishers.

Mundy, P., Kim, K., McIntyre, N. Lerro, L. & Jarrold, W. (2016). Brief report: Joint attention and information processing in children with higher functioning autism spectrum disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 46(7), 2555–2560.

Murray, K., Johnston, K., Cunnane, H., Kerr, C., Spain, D., Gillan, N., ... Happé, F. (2017). A new test of advanced theory of mind: The "Strange Stories Film Task" captures social processing differences in adults with autism spectrum disorders. Autism Research, 10(6), 1120-1132.

Nolaker, E. J., Murray, K., Happé, F., Charlton, R. A. (2018). Cognitive and affective associations with an ecologically valid test of theory of mind across the lifespan. Neuropsychology, 32(6), 754–763.

Oliveras-Rentas, R. E., Kenworthy, L., Roberson, R. B., Martin, A. & Wallace, G. L. (2012). WISC-IV Profile in high-functioning autism spectrum disorders: Impaired processing speed is associated with increased autism communication symptoms and decreased adaptive communication abilities. Journal of Autism and Developmental Disorders, 42(5), 655–664.

Osterhaus, C., Koerber, S. & Sodian, B. (2016). Scaling of advanced theory of mind tasks. Child Development, 87(6), 1971–1991.

Pellicano, E. (2007). Links between theory of mind and executive function in young children
with autism: Clues to developmental primacy. Developmental Psychology, 43(4), 974–990.

Pellicano, E. (2010). The development of core cognitive skills in autism: A 3-year prospective study. Child Development, 81(5), 1400–1416.

Peterson, C. C., Garnett, M., Kelly, A. & Attwood, T. (2009). Everyday social and conversation applications of theory-of-mind understanding by children with autism-spectrum disorders or typical development. European Child and Adolescent Psychiatry, 18(2), 105-115.

Peterson, C. C. & Wellman, H. M. (2019). Longitudinal theory of mind (ToM) development from preschool to adolescence with and without ToM delay. Child Development, 90(6), 1917–1934.

Premack, D. & Woodruff, G. (1978). Does the chimpanzee have a theory of mind? Behavioral and Brain Sciences 4, 581-590.

Pugliese, C. E., Anthony, L., Strang, J. F., Dudley, K., Wallace, G. L. &
Kenworthy, L. (2015). Increasing adaptive behavior skill deficits from childhood
to adolescence in autism spectrum disorder: Role of executive function. Journal of Autism and Developmental Disorders, 45(6), 1579–1587.

Rydzewska, E., Hughes-McCormack, L. A., Gillberg, C., Henderson, A., MacIntyre, C., Rintould, J., ... & Cooper, S.-A. (2019. General health of adults with autism spectrum disorders - A wholecountry population cross-sectional study. Research in Autism Spectrum Disorders, 60, 59-66.

Sandin, S. Lichtenstein, P.L., Kuja-Halkola, R., Larsson, H., Hultman, C.M. & Reichenberg, A. (2014). The familial risk of autism. The Journal of the American Medical Association, 311(17), 1770–1777.

Scheeren, A. M., de Rosnay, M., Koot, H. M. & Begeer, S. (2013). Rethinking theory of mind in highfunctioning autism spectrum disorder. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 54(6), 628–635.

Schneider, D., Slaughter, V. P., Bayliss, A. P. & Dux, P. E. (2013). A temporally sustained implicit theory of mind deficit in autism spectrum disorders. Cognition, 129(2), 410–417.

Schuwerk, T., Vuori, M. & Sodian, B. (2015). Implicit and explicit theory of mind reasoning in autism spectrum disorders: The impact of experience. Autism, 19(4) 459–468.

Senju, A. (2013).Atypical development of spontaneous social cognition in autism spectrum disorders. Brain & Development, 35(2), 96–101.

Senju, A., Southgate, V., White, S. & Frith, U. (2009). Mindblind eyes: An absence of spontaneous theory of mind in Asperger syndrome. Science, 325(5942), 883–885.

Shattuck, P.T., Seltzer, M.M., Greenberg, J.S., Orsmond, G.I., Bolt, D., King, S., … & Lord, C. (2007). Change in autism symptoms and maladaptive behaviors in adolescents and adults with an autism spectrum disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders, 37(9), 1735–1747.

Smith, L. (2018) En kort introduksjon til utviklingspsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Southgate, V., Senju, A. & Csibra, G. (2007) Action anticipation through attribution of false belief by 2-year-olds. Psychological Science, 18(7), 587–592.

Spain, D., Sin, J., Linder, K. B., McMahon, J. & Happé, F. (2018). Social anxiety in autism spectrum disorder: A systematic review. Research in Autism Spectrum Disorders 52, 51–68.

Sparrevohn, R. & Howie, P. M. (1995). Theory of mind in children with autistic disorder - evidence of developmental progression and the role of verbal ability. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 36(2), 249-263.

Spek, A. A., Scholte, E. M. & van Berckelaar-Onnes, I. A. (2010). Theory of mind in adults with HFA and Asperger syndrome. Journal of Autism and Developmental Disorders, 40(3), 280–289.

Stewart, G. R. Wallace, G. L., Cottam, M. & Charlton, R. A. (2019). Theory of mind performance in younger and older adults with elevated autistic traits. Aautism Research. DOI: 10.1002/aur.2206

Stone, V. E., Baron-Cohen, S. & Knight, R. T. (1998). Frontal lobe contribution to theory of mind. Journal of Cognitive Neuroscience, 10(5), 640–656.

Sucksmith, E., Allison, C., Baron-Cohen, S., Chakrabarti, B. & Hoekstra, R. A. (2013). Empathy and emotion recognition in people with autism, first-degreerelatives, and controls. Neuropsychologia, 51(1), 98-105.

Swain, D., Scarpa, A., White, S. & Laugeson, E. (2015). Emotion dysregulation and anxiety in adults with ASD: Does social motivation play a role? Journal of Autism and Develpomental Disorders, 45(12), 3971–3977.

Tager-Flusberg, H. (2003). Exploring the relation between theory of mind and social-communicative functioning in children with autism. I B. Repacholi & V. Slaughter (red.), Individual differences in theory of mind. Implications for typical and atypical development (197–212). New York: Psychology Press.

Taylor, J. L. & Gotham, K. O. (2016). Cumulative life events, traumatic experiences, and psychiatric symptomatology in transition-aged youth with autism spectrum disorder. Journal of Neurodevelopmental Disorders, 8, 28. doi 10.1186/s11689-016-9160-y

Tick, B., Bolton, P., Happé, F., Rutter, M. & Rijsdijk, F. (2016). Heritability of autism spectrum disorders: A meta-analysis of twin studies. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 57(5), 585–595.

van Heijst, B. F. C. & Geurts, H. M. (2015). Quality of life in autism across the lifespan: A meta-analysis. Autism, 19(2), 158–167.

Velikonja, T., Fett, A.-K. & Velthorst, E. (2019). Patterns of nonsocial and social cognitive functioning in adults with autism spectrum disorder. A systematic review and meta-analysis. JAMA Psychiatry, 76(2), 135-151.

Wallace, G .L., Budgett, J. & Charlton. R. A. (2016). Aging and autism spectrum disorder: Evidence from the broad autism phenotype. Autism Research, 9(12), 1294–1303.

Wang, Z. & Su, Y. (2013). Age-related differences in the performance of theory of mind in older adults: A dissociation of cognitive and affective components. Psychology and Aging, 28(1), 284–291.

Wellman, H., Cross, D. & Watson, J. (2001). Metaanalysis of theory of mind development: The truth about false-belief. Child Development, 72(3), 655–684.

White, S. J., Frith, U., Rellecke, J., Zainab Al-Noor, Z. & Gilbert, S. J. (2014). Autistic adolescents show atypical activation of the brains mentalizing system even without a prior history of mentalizing problems. Neuropsychologia, 56(1), 17–25.

White S. J. & Saldana, D. (2011). Performance of children with autism on the embedded figures test: A closer look at a popular task. Journal of Autism and Developmental Disorders, 41(11), 1565–1572.

White, S. W. & Roberson-Nay, R. (2009). Anxiety, social deficits, and loneliness in youth with autism spectrum disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 39(7), 1006–1013.

Wimmer, H. & Perner, J. (1983). Beliefs about beliefs: Representation and constraining function of wrong beliefs in young children´s understanding of deception. Cognition, 13(1), 103-128.

World Health Organization (1993). ICD-10. Classification of Mental and Behavioural Disorders. Diagnostic criteria for research. Geneva, Switzerland.

Yirmiya, N. & Shulman, C. (1996). Seriation, conservation, and theory of mind abilities in individuals with autism, individuals with mental retardation, and normally developing children. Child Development, 67(5), 2045-2059.

Zalla, T., Sav, A-M., Stopin, A., Ahade, S. & Leboyer, M. (2009). Faux pas detection and intentional action in Asperger syndrome: A replication on a french sample. Journal of Autism and Developmental Disorders, 39(2), 373–382.

Zelazo, P. D. & Müller, U. (2002). Executive function in typical and atypical development. I U. Goswami (red.), Handbook of childhood cognitive development. (445– 469). Oxford, England: Blackwell.