Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Av: Oddbjørn Knutsen
Oddbjørn Knutsen
Publisert: 15.06.2022 kl 21:15
Sist oppdatert: 20.06.2022 kl 00:05
Abstract Hvordan har barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT opplevd utprøvingen og nytteverdien av nettveiledning fra PPT til to prosjektbarnehager i en kommune?
Dette ønsket jeg å finne ut gjennom «Prosjekt PPT på nett» i to barnehager. Etter at prosjekt var avsluttet, ble det gjennomført en undersøkelse for å vurdere relevans, organiseringen, prosessene og resultatene av prosjektet. Undersøkelsen viste at nettveiledningen hadde fungert veldig bra. Prosjektbarnehagene har opplevd en nærmere og mer tilgjengelig PPT. Den nære kontakten gjennom nettveiledningen har også ført til at kvaliteten på de fysiske møtene er blitt bedre. I tillegg ser det ut til at den faglige støtten fra PPT via nett, har gjort de ansatte tryggere og mer kompetent i sin yrkesutøvelse. Kommunikasjonen på nett foregikk skriftlig, noe som har bedret evnen til refleksjon over egen praksis. Veiledningen via nett fra PPT har ført til mer mer refleksjon hos de ansatte, og har gitt prosjektbarnehagene mer kunnskap. Dette har forbedret kvaliteten på tilbudet i prosjektbarnehagene. De gode resultatene har ført til at det nå vil bli arbeidet med å videreføre nettbasert veiledning fra PPT til flere barnehager. Introduksjon Knutsen og Larsen (2010) gjennomførte for en del år siden ei utprøving av nettbasert veiledning fra PPT til to prosjektskoler (ei 1.-7. grunnskole og ei 1.-10. grunnskole). Etter at utprøvingen var avsluttet, gjennomførte de ei forskningsbasert evaluering av prosjektet. Resultatene viste at nettveiledning fra PPT fungerte meget bra. Lærerne opplevde at PPT hadde blitt mer tilgjengelig og tettere på i vanskelige elevsaker.
De gode erfaringene med utprøvingen av nettbasert veiledning til to prosjektskoler, gjorde at det også var relevant å gjøre ei utprøving av PPT på nett i barnehager. To barnehager som ønsket på prøve ut nettveiledning fra PPT, ble valgt ut til prosjektet. Disse barnehagene ligger i samme kommune. Pedagogisk-psykologisk rådgiver (PP-rådgiver) fra PPT som deltok i prosjektet (i kapitlet nevnt som veileder fra PPT), har gitt veiledning via nett til prosjektbarnehagene og til den kommunale spesialpedagogen i de aktuelle sakene som inngikk i prosjektet.
Nettveiledningen Its Learning ble valgt som dataplattform for nettveiledningen til prosjektbarnehagene, fordi denne dataplattformen ble brukt i opplæringssektoren i kommunen. Utprøving av dette verktøyet i et allerede etablert veiledningsmønster i PPT, gjorde at PPT-rådgiver måtte være i kontinuerlig dialog med samarbeidspartene. Det som karakteriserer denne dialogen er på den ene siden behovet for ny kunnskap, og på den andre siden evne til å kunne tilpasse kunnskapen til en etablert arbeidsform i PPT og i prosjektbarnehagene. Utfordringen i prosjektet var å kunne operere med taushetsbelagt via datanettet, og samtidig sikre at alle parter ivaretok taushetsplikten. Derfor ble det gjennomført ei risikovurdering før den valgte dataplattformen kunne tas i bruk som nettverktøy i prosjektet. Jeg har også fungert som prosjektleder fra universitet, og var i kontakt med Datatilsynet for å diskutere datasikkerheten i prosjektet. Det ble enighet om hvilke sikkerhetsordninger som måtte være på plass før nettveiledningen startet. Her kan nevnes bruk av passord for å kunne komme inn på de ulike barneprosjektene, og bruk av koding av hvert enkelt barn som inngikk i nettveiledningen.
Før det ble opprettet et «prosjekt» rundt et barn ble PPT i et fysisk møte med foresatte og ansatte i prosjektbarnehagene, enige om følgende måte å gjøre dette på:
1. Utgangspunktet kunne være en ny sak, en vanskelig sak eller en gammel sak som har gått seg noe fast.
2. I et fysisk møte med foresatte, kommunal spesialpedagog og ansatte i barnehagene, ble det enighet om at denne saken var av en sånn art at det var behov for et tett samarbeid med PPT. Opplæringsmålene for en periode framover for det aktuelle barnet ble drøftet, og det ble laget en plan for arbeidet som skulle følges opp via dataplattformen og vurderes underveis, og ved neste fysiske møte. Det var barnehagestyrer som inviterte partene inn som prosjektdeltakere i den valgte dataplattformen.
3. Alle deltakere rundt barnet skrev i loggen i dataplattformen.
4. I en periode framover var det god dialog på barnas prosjektområde i dataplattformen, der alle var inne og bidro med det som partene opplevde som fungerer, og det som ikke fungerte for barnet. I dette tidsrommet hadde PPT god anledning til å være tett innpå saken, og være aktiv i veiledningen. Hvis saken gikk seg fast, ble det avtalt et nytt fysisk møte for justering av målene og eventuell omdisponering av ressurser.
5. Etter en periode ble tiltakene vurdert, og partene kunne bestemme seg for om de avsluttet saken, eller om den ble fulgt opp videre med den samme, eller med annerledes intensitet.
Følgende modell illustrerer forløpet i nettveiledningen i de valgte sakene:
Fig 1. Arbeidsmodell for nettbasert veiledning fra PPT (Knutsen og Larsen, 2010).
Undersøkelse Etter at prosjekt PPT på nett i barnehager var avsluttet, ble det gjennomført en forskningsbasert undersøkelse av prosjektet. For å kunne gjennomføre sammenlignende analyser mellom resultatene av evalueringene av skoleprosjektet og barnehageprosjektet på et senere tidspunkt, har jeg valgt et samsvarende teoretisk grunnlag, og et lignende, men tilpasset design for evalueringen av barnehageprosjektet.
Undersøkelsen av Prosjekt PPT på nett i barnehager, tok utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvordan har styrerne i prosjektbarnehagene, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT opplevd utprøvingen og nytteverdien av nettveiledning fra PPT til to prosjektbarnehager i en kommune?
Teorigrunnlag Gjennom nettbasert skriftlig veiledning i kombinasjon med direkte muntlig veiledning og kontakt, fulgte læringsprosessene hos prosjektdeltakerne i stor grad prinsippene for ”blended learning” (Heinze & Procter 2004). Synet på at kunnskap blir ”konstruert” gjennom et sosialt samspill i et sosialt miljø blir særlig fremhevet av Vygotsky som mener at språket er det viktigste redskapet for kunnskapsutviklingen (Jerlang & Ringsted 2000).
Den nettbaserte veiledningen, og tilbakemeldingene fra ansatte i prosjektbarnehagene, og fra den kommunale spesialpedagogen, ble gjennomført skriftlig. Dysthe et al. (2004) mener at skriving er et viktig ledd i læringsprosessen. Dette er særlig viktig når vi skal skrive noe for andre, og er en viktig del av skriveprosessen. Denne skriftlige kommunikasjonen genererer også ofte ønske om mer faglig kunnskap, og i tillegg kunnskap om utvikling og vedlikehold av et godt faglig samspill mellom ulike aktører.
I den skriftlige samhandlingen på nettet kan en synliggjøre og utvikle tankene og refleksjonene gjennom en dialog med sine egne tanker og med andres tanker og refleksjoner.
I følge Vygotsky (2001) innebærer dette at vi går i dialog med oss selv og reflekterer fram nye tanker om innholdet i det leste og skrevne. En slik form for kommunikasjon innebærer at ”skriftlig tale” får en til å handle mer intellektuelt (Vygotsky 2001).
CIPP-modellen (context, input, process og product) ble brukt som grunnlag for evalueringen av prosjektet (Stufflebeam 2000). I undersøkelsen omfattet ”context” situasjonen før prosjektstart, og behovene for en nærmere kontakt med PPT. ”Input” handlet om hvordan prosjektarbeidet ble organisert og tilrettelagt ved PPT-kontoret og i prosjektbarnehagene, og de ulike rollene som deltakerne har hatt i prosjektet. ”Prosess” omfattet samarbeidet, veiledningen og motivasjonen hos deltakerne. ”Product” omfattet opplevde resultater som for eksempel endringer og forbedringer i prosjektbarnehagene, i spesialpedagogtjenesten i kommunen og i PPT, samt hvilken betydning prosjektet har hatt for utviklingen av samarbeidet mellom de ulike deltakerne.
Metode For å få fram erfaringer og synspunkter hos barnehagestyrerne og hos sentrale aktører i det spesialpedagogiske støttesystemet til prosjektbarnehagene, ble utvalget for undersøkelsen styrerne i de to prosjektbarnehager, en kommunal spesialpedagog, veileder fra PPT og PPT-leder. Dette utgjorde til sammen 5 informanter.
Undersøkelsen fulgte et kvalitativt casebasert design og ei fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming.. Borg og Gall (2003) beskriver casestudier som når en gjennomfører en detaljert undersøkelse av en enkelt person, av en gruppe eller et fenomen. Patton (1990) mener at case-studier er særlig nyttige når det er behov for å forstå enkeltmennesker, delproblemer eller spesielle situasjoner. Case-studier kan være verdifulle når målene for undersøkelser er å få fram særskilte variasjoner fra en situasjon til en annen, for eksempel når en skal evaluere utviklingsprosjekter i barnehager.
Kvalitativt semistrukturert intervju ble valgt som datainnsamlingsmetode. Dette valget støttes av Borg og Gall (2003), som anbefaler kvalitativt intervju som metode for innsamling av data ved casestudier, når en skal prøve å finne ut hvilke erfaringer og tanker aktørene har om sin deltakelse i prosjekter. I tillegg fant jeg også støtte for dette hos Patton (1990), som mener at en ikke kan observere tanker, følelser, intensjoner og perspektiver hos andre mennesker. Jeg måtte derfor spørre deltakerne og få dem til å fortelle. Kvale og Brinkmann (2015) fremhever også at det kvalitative forskningsintervjuet har som mål å prøve å forstå verden ut i fra informantenes side, og avdekke deres opplevelser.
Intervjuguidene tok utgangspunkt i følgende temaer (kategorier), og som er avledet av problemstillingen, teoridelen og den valgte evalueringsmodellen:
Tema 1: Tilgjengeligheten til PPT før prosjektstart Her får vi vite noe om hvordan barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT og PPT-leder har opplevd tilgjengeligheten fra PPT, tidligere behov for hjelp, og om det er gjort noe i forhold til dette.
Tema 2: Forespørsel om prosjektsamarbeid Her får vi vite hvem som fremmet forespørselen, og om prosjektet opplevdes som relevant. Eventuelle behov for å prøve ut nettbasert veiledning. I tillegg kan vi få tilgang til refleksjoner over egen praksis før prosjektstarten.
Tema 3: Informasjon om prosjektet Her får vi vite hvordan barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT og PPT-leder opplevde informasjon om prosjektet i et eget orienteringsmøte for alle ansatte i barnehagene i kommunen. Vi får også vite om barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen, veileder fra PPT og PPT-leder kjenner til prosjektmålene.
Tema 4: Forventninger til prosjektet Her får vi vite noe om hvilke forventninger barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen, veileder fra PPT og PPT-leder hadde til prosjektet. I tillegg får vi vite om deltakelse i prosjektet vil kunne gi dem mer kompetanse i det spesialpedagogiske arbeidet. Tema 5: Felles drøftinger i barnehagene og i PPT om prosjektet Her får vi vite om prosjektet generelt har vært diskutert og drøftet blant de ansatte i prosjektbarnehagene, ved PPT- kontoret eller i det faglige- og administrative miljøet rundt den kommunale spesialpedagogen før prosjektstarten. I tillegg får vi informasjon om det har vært noen diskusjoner på tvers mellom barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT og PPT-leder før oppstarten av prosjektet. Tema 6: Organiseringen av prosjektarbeidet Her får vi informasjon om hvordan prosjektarbeidet har vært organisert i prosjektbarnehagene, hos den kommunale spesialpedagogen og ved PPT-kontoret. Vi får også vite om deltagerne har fått tilstrekkelig opplæring i bruken av den valgte dataplattformen. Vi får vite om rollen som prosjektdeltaker har vært avklart. I tillegg får vi vite om det har vært avsatt tid til prosjektarbeidet, og hvordan den interne og eksterne prosjektveiledningen har vært organisert.
Tema 7: Prosesser Her vil den enkeltes motivasjon for prosjektarbeidet bli avklart. Dette viser også hvordan kommunikasjonen og samarbeidet har vært med interne og eksterne prosjektdeltakere. I tillegg får vi vite om barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT og PPT-leder virkelig har opplevd å være deltakere i et utviklingsarbeid (innovasjon) i barnehagen, og om det har vært noe som har fremmet eller begrenset arbeidet. Et annet viktig punkt er om barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT og PPT-leder gir uttrykk for om de har opplevd å ha bidratt med noe.
Tema 8: Resultater Her får vi vite noe om hvilke erfaringer barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT og PPT-leder har fått, og om dette har ført til endringer på noe vis. Dette kan være endringer av rutiner samt andre eller nye samarbeidsformer. I tillegg får vi vite om bruken av nettveiledning har ført til merarbeid eller om dette har ført til en bedre disponering av arbeidstiden. Vi får også vite om prosjektarbeidet har gitt den enkelte bedre kompetanse og trygghet i arbeidet.
Den kvalitative analysen Alexanderssons firefasemodell ble benyttet i den kvalitative analysen av de transkriberte intervjuene (Alexandersson 1994). I den første fasen dannet jeg meg et helhetsinntrykk av innsamlet data. I den andre fasen prøvde jeg å identifisere likheter og ulikheter. Dette utgjorde grunnlaget for beskrivelseskategorier i den tredje fasen. I fase fire så jeg nærmere på den underliggende strukturen i kategorisystemet, Denne felles strukturen utgjør hovedresultatet, og danner grunnlag for en mer systematisk analyse av hvordan de ulike oppfatningene forholder seg til hverandre. I mitt analysearbeid vurderte jeg om noen oppfatninger syntes å være mer utviklet eller mer omfattende enn andre, og om det var en viss logikk i forholdet mellom dem. Den kvalitative analysen kan også avdekke eventuelle nye temaer som ikke ble generert fra problemstillingen og teoridelen.
Validitet og reliabilitet I case-studier opereres det vanligvis med tre former for validitet (Yin 2018). Disse er konstruert validitet, intern validitet og ekstern validitet. Konstruert validitet omfatter hvordan en skal kunne sikre strukturen i undersøkelsen. Intern validitet handler om å se om funnene i undersøkelsen passer sammen, og om de danner grunnlag for logiske slutninger, kan eventuelle motsigelser avkreftes, og om resultatet av undersøkelsen kan forklares kun ut i fra teoridelen og ut i fra de dataene som er samlet inn. Ekstern validitet er knyttet til om det er mulig å generalisere resultatene til å gjelde for andre enn de involverte informantene. Jeg mener problemstillingen for undersøkelsen gir en god beskrivelse av det jeg ønsket å undersøke. Mitt valg av metode, og gjennomføringen av undersøkelsen, passet godt til denne problemstillingen. Dette vil også bidra til at det skapes ekstern validitet.
I denne undersøkelsen vil reliabilitet være å vurdere om resultatene av undersøkelsen kan dokumenteres gjennom de innsamlede dataene (Uljens, 1989). Derfor var det viktig å finne ut om resultatene gjenspeiler innholdet i innsamlet data, for å redusere subjektivitet og feil i undersøkelsen (Yin, 2018).
Etikk og forskerrollen Utfordringen i prosjektet var å kunne arbeide med taushetsbelagt materiale via datanettet, og samtidig sikre at alle parter ivaretok taushetsplikten. For å kunne bruke nettveiledning i enkeltsaker, ble det innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene, og utviklet rutiner for å sikre personvernet. Foreldrene fikk tilgang på fortløpende informasjon om de enkelte sakene, og om innholdet i nettveiledningen.
Jeg som forsker fra universitet har vært prosjektleder og prosessveileder. Siden det også skulle gjennomføres en vitenskapelig basert vurdering av prosjektet, har undersøkelsen mange likhetstrekk med aksjonsforskning. Jeg måtte innta både observerende og deltakende posisjoner underveis i prosjektet. Tiller (2006) beskriver feltforskningen som flerdimensjonal, og kan føre forskeren opp i en rekke dilemmaer. Dette krever grundige etiske og faglige refleksjoner underveis i arbeidet. Resultatet av slike undersøkelser kan både være til gunst og ugunst for dem forskeren har samhandlet med, og som har gitt data i intervjuene etter at prosjektet var avsluttet, og som forskeren har analysert og formidlet resultater fra. Før datainnsamlingen ble det innhentet samtykke til datainnsamlingen fra oppvekstsjefen i kommunen.
Alle informantene samtykket i bruk av opptaker under intervjuene. Informantene fikk tilsendt intervjuguiden noen dager før intervjuene skulle gjennomføres, slik at de kunne forberede seg. Det ble gjennomført en-til-en intervjuer. Intervjuene ble deretter ordrett transkribert. Før analysen fikk informantene lese i gjennom det transkriberte materialet fra eget intervju for å kunne gi korreksjoner. Deretter ble det transkriberte materialet analysert. Etter transkriberingen av intervjuene, ble alle opptak slettet.
Resultatene av undersøkelsen Svarene fra de ulike informantene er presentert og systematisert under de ulike temaene, som i resultatdelen betegnes som kategorier. Det transskriberte materialet legges fram i en noe fortettet og refererende form, og der utsagn fra enkelte informanter belyser innholdet.
Kategori 1: Tilgjengeligheten til PP-tjenesten før prosjektstart Styreren i prosjektbarnehage 1 fortalte at tilgjengeligheten til PPT har variert. Dette har vært avhengig av kapasiteten ved PPT-kontoret.
Styrer i prosjektbarnehage 2 har også opplevd det som vanskelig å få tak i fagpersoner fra PPT. Når barnehagen har tatt kontakt, har det gått lang tid før PPT hadde muligheter for å gjøre noe. I tillegg har barnehagen opplevd at PPT-kontoret har vært stengt i perioder fordi de måtte få unna oppgaver. Like før nedstengninger har styrer i prosjektbarnehage 2:
«….tenkt at no skal eg skynd meg før at di kjem te den stengingsdatoen for å få kontakt. Men då ha eg ikkje fått kontakt allikevel».
Den kommunale spesialpedagogen fortalte at det har vært snakket om i barnehagene at det har vært vanskelig å få tak i saksbehandlere fra PPT på telefon, fordi de var ofte ute på oppdrag andre steder, eller var opptatt i ulike møter.
Veileder fra PPT mente at tilgjengeligheten til PPT var jo der. Men at kapasitetsproblemer har gjort at de har vært for lite i barnehagene. Dette har vært diskutert på PPT-kontoret. Det er nok riktig at både barnehager og skoler har opplevd at det kan være vanskelig å få kontakt med PPT. Men begrensningene har vært redusert tid og for liten kapasitet, slik at det ikke har vært mulig å være tiltrekkelig tett på i sakene.
PPT-leder bekreftet at tilgjengeligheten på hjelp fra PPT har vært et tema på teammøter for de ansatte ved PPT-kontoret før prosjektstarten.
Kategori 2: Informasjon om prosjektet Styrer i prosjektbarnehage 1 fortalte at hele personalgruppen var til stede under det første informasjonsmøtet om prosjektet for barnehagene i kommunen. Hun fortalte at de har hatt flere møter der de hadde snakket om veiledning på nett før de kom i gang med prosjektet..
Første gang styrer i prosjektbarnehage 2 fikk informasjon om prosjektet, var da hun leste om det i avisen. Hun var også med på det første informasjonsmøtet om prosjektet. Hun fikk etter hvert mer informasjon da hun startet opp som styrer i prosjektbarnehage 2. Hyppige besøk av veileder fra PPT og av prosjektleder fra universitetet, bidro til at prosjektmålene etter hvert ble veldig tydelige.
Den kommunale spesialpedagogen fikk informasjon om at alle pedagogiske ledere i prosjektbarnehagene ønsket å delta i prosjektet.. Etter hvert deltok den kommunale spesialpedagogen på prosjektmøter og ble bedre kjent med prosjektet og prosjektmålene.
Veileder fra PPT mente det var veldig bra at alle i barnehagene i kommunen ble invitert til oppstartsmøtet. Alle visste hva dette skulle dreie seg om, og alle så nytten av et slikt prosjekt. Hun satte seg inn i målsettingene for prosjektet da hun skulle forberede seg. Veileder fra PPT mente at det ville vokse fram nye mål hvis man fikk til å utvikle den nye arbeidsformen. Hun sa videre at:
«… det kan va nåka av det gamle vi forlater og så erstatt vi det med nye ting. Men akkurat i den prosjektsammenhengen, så syns eg det e passende stort. For at man skal kunne håndter det.»
PPT-leder fortalte at hun fikk fortløpende referater fra prosjektmøtene, og hun var hele tiden oppdatert på det som skjedde i prosjektet.
Kategori 3: Organiseringen av prosjektarbeidet Styrer i prosjektbarnehage 1 har opplevd sin rolle som ansvarlig for å sørge for motivasjonen og innsatsen for arbeidet med prosjektet i barnehagen. De ansatte ble gitt muligheter for å kunne bruke arbeidstid for å kommunisere med PPT på nett.
Styrer i prosjektbarnehage 2 har vært opptatt av at de som skulle inn og skrive på nett, kunne gjøre dette i fred og ro, og at det var legitimt å gjøre dette. Prosjektmøtene med veileder fra PP-tjenesten, med den kommunale spesialpedagogen og med prosjektleder har vært veldig nyttig underveis i prosjektet. Hun fortalte at:
«…vi har fått fram faglige ting, og løfta di opp. Og det liker eg. Å få løftæ opp di her tingan som eg tenk at det ..vi har dratt nytte av alle sammen.»
Den kommunale spesialpedagogen fortalte at det har vært greit å sette av tid til nettveiledningen. Det ble avtalt at hun kunne bruke en halv time per dag til dette arbeidet. Hun har opplevd seg selv som en bidragsyter til å overføre informasjon til PPT om de barna hun har jobbet med. Fra sin veileder ved PPT har hun fått ukentlig, og i perioder daglige tilbakemeldinger, Hun fortalte også at hun har fått god oppfølging av prosjektleder via jevnlige fysiske møter, og via mailkontakt dersom hun har hatt spørsmål.
Veileder fra PPT hadde en annen PPT-leder da prosjektet startet. Da den nye lederen ble ansatt var prosjektet godt i gang. Veileder fra PPT opplevde fin støtte fra den nye PPT-lederen, og hun har selv tilrettelagt sitt eget arbeid i prosjektet.
PPT-leder fortalte at veileder fra PPT har full styring på ressursbruken, og hun var fristilt i sin egen prosjektdeltakelse. Derfor har ikke PPT-leder vært inne og tilrettelagt noe ut over dette. Hun fortalte også at saker som hadde vært drøftet på nett i prosjektet, også har vært tatt opp i fagteamet på kontoret fordi det var ønskelig med en utvidet diskusjon.
Kategori 4: Prosesser Motivasjonen for å gjennomføre prosjektet har vært stor i prosjektbarnehage 1. Styrer har opplevd å kunne støtte seg på prosjektet når hun har vært stedfortreder for en deltaker i et møte. Hun kunne da logge seg inn på dataplattformen og få overblikk over det arbeidet som hadde vært gjort, slik at hun var meget godt forberedt til møtet. Styrer beskrev at hun fikk: «…et fantastisk bilde ut av det arbeidet som va gjort, og kunne med det pluss den muntlige tilbakemeldinga eg ha fått i forhold til ungen, gå inn i det møtet som en fullverdig deltaker i fra barnehagen. De ha eg aldri kunne gjort ha det kje vøre for den skriftliggjøringa, og denne veiledninga.» Hun fortalte at veiledningen fra PPT via nettet hadde vært veldig god. Barnehagen hadde fått god tilbakemelding på, og aksept for det arbeidet de hadde gjort. Ansatte som hadde prøvd nettveiledningen har gitt positiv tilbakemelding i kollegiet. Den kommunale spesialpedagogen har på en måte vært en del av personalgruppa i barnehagen, og har også vært ei drivkraft i prosjektarbeidet. Hun har sikret at veiledningen fra PPT har kommet ut til den enkelte ansatte.
Styrer i prosjektbarnehage 2 opplevde at motivasjonen for prosjektet har vært stor i barnehagen.
Motivasjonen for prosjektet har også vært stor hos den kommunale spesialpedagogen. Det har vært særdeles nyttig å ha en veileder fra PPT som en faglig støtte på nett. I den grad det har vært mulig, har hun forsøkt å sette av tid til daglig nettveiledning. Siden hun har vært barnehagenes «superbruker» har hun hatt ansvaret for opplæring i forhold til nettveiledningen. Hun har også hatt ansvar for å formidle videre hva som ble skrevet, til foreldre og til avdelingen.
Veileder fra PPT opplevde at hun ble sikrere etter hvert som det ble opprettet nye saker på nett. Hun opplevde at de som var i barnehagen var veldig aktiv hele tiden, og at de arbeidet svært målrettet. Veileder fra PPT fortalte også at hun var inne og veileder på nett på fredager, og da ble dette tatt opp i barnehagene i veiledningsmøtene på mandagene. Dette var en rytme som fungerte veldig godt. Det var barnehagen som utviklet denne strukturen, der de brukte kommunikasjonen som har vært på nett på en slik måte at dette kunne nå alle ansatte. Veileder fra PPT er veldig glad for å ha vært med. Hun har lært mye nytt, og at hun kunne praktisere den nye kunnskapen. Hun har også hatt gode erfaringer med prosjektleder, som har vært positiv og løsningsorientert. Selv når noe har virket håpløst har dette endret seg når prosjektleder har kommet med innspil, og har satt i gang en diskusjon om hvordan vi skal gå videre. Veileder fra PPT fortalte videre at:
«…vi kan fort gå oss ned i nåka som blir på et nivå. Men så kjæm det inn nån eksterne som e med og diskutere og ser på ke e det som har foregått, og så finn en liten tråd å bygg videre på.».
Dette mener hun hadde drevet prosjektet videre.
PPT-leder fortalte at hun opplevde at motivasjonen til prosjektarbeidet hadde vært veldig stor, fordi veileder fra PPT snakket ofte om hvor mye veiledningen via nett ga av informasjon, og hvor presis veiledningen hadde blitt. Hun opplevde veldig bra fortløpende informasjon fra prosjektleder om prosjektet siden hun fikk kopi av innkallingene til prosjektmøtene og av alle møtereferatene. PPT-leder fortalte at siden hun har det overordnede ansvaret for alt som skjer på PPT-kontoret, har den fortløpende informasjonen vært svært viktig. Det har vært hennes ansvar å: «…tilrettelegg for at vi gjær det, holde fokus på det her. Ta opp på teammøter, høre hvordan det går med veiledninga, hva er det som skjer. Så ja, ansvaret har eg. Og det kjenn eg på».
Kategori 5: Opplevde resultater Styrer i prosjektbarnehage 1 fortalte at barnehagen aldri har hatt så mye kontakt med PPT som i prosjektperioden. Den kommunale spesialpedagogen har hatt nesten daglig nettkontakt med veileder fra PPT og har fått viktig og nyttig veiledning. Veileder fra PPT kunne gjennom nettkommunikasjonen følge tett opp det som ble gjort i barnehagen. Denne muligheten hadde ikke veilederen fra PPT før prosjektet startet. Nå kan hun invitere seg selv på besøk i barnehagen ut i fra behov som kommer fram gjennom nettkommunikasjonen. Styrer i prosjektbarnehage 1 mente at de ikke lenger kan være uten denne nettveiledningen. Dette er et arbeidsredskap som:
«du faktisk ikke kan va føruten fordi at…ja da at du faktisk får brukt tia du har f.eks tel veiledning tel de, og ikke til å gi et halvt års resyme. Dæ gjær jo noko mæ deg.»
Hun fortalte at de hadde hatt assistenter i barnehagen som ikke hadde vært så involvert i prosjektet. Men de hadde lagt inn fortellinger om det som har gått bra fra sin praksis i barnehagen. Dette har hatt positiv faglig og personlig betydning for dem. De har opplevd å bli tatt på alvor. Styrer mente at å skrive på nett fikk deltakerne til å reflektere mer over egen praksis overfor barna. Skrivingen har vært et resultat av tenkning og refleksjon. Dette genererte mer faglighet og økt behov for mer kunnskap. Prosjektet har ført til at barnehagen har utviklet bedre dokumentasjon av arbeidet med barna. Barnehagen trenger den nærheten til PPT og det supplementet som prosjektet har gitt. Dette har samtidig økt kvaliteten på tilbudene fra barnehagen, og har skjedd uten tilførsel av mer ressurser til barnehagen. Arbeidstiden brukes nå mer effektivt enn tidligere.
Styrer i prosjektbarnehage 2 mente at prosjektet har vært et godt supplement til det hun er opptatt av i dagliglivet i barnehagen. Hun har ikke ført logg selv, men har vært med via den kommunale spesialpedagogen. Dette har vært en støtte i det spesialpedagogiske arbeidet, blant annet i forhold til dokumentasjon av virksomheten. Nettkommunikasjonen mellom den kommunale spesialpedagogen og veilederen fra PPT har vært særlig nyttig. Tilbakemeldingene fra veileder har kommet ganske umiddelbart, og de ansatte kunne raskt prate med den kommunale spesialpedagogen om dette i etterkant. Dette har også tilført de ansatte ny kunnskap og kompetanse. Styrer mente at prosjektet har ført til mer fokus på loggføring av spesialpedagogiske tiltak. I tillegg til fokus på de vanskeligste sakene, er nå fokus også rettet mot den såkalte «førtilmeldingsfasen». Dette innebærer muligheter for å kunne kommunisere anonymt via nettet for å få veiledning i forhold til hva barnehagen kan gjøre for barn som ser ut til å ha ekstra behov, men som ikke er henvist til PPT. Styrer mente at de ansatte trolig opplever større trygghet i forhold til utfordringene i barnehagen. At de ansatte har fått komme tidligere inn i saker, og at de har fått veiledning på hva de kan gjøre, har nok løftet enkelte ut av et slags «vakuum» av spekulasjoner. Nettveiledningen har gitt dem «tenkehjelp» fra eksterne kompetente fagpersoner. De ansatte har kanskje begynt å tenke litt annerledes enn tidligere, og med større fokus på hvordan de måtte arbeide for å løfte fram de barna dette gjelder. Styrer mente det handlet om at de ansatte nå måtte:
«tør å ta tak i det, som eg ser som kjempeviktig når vi snakk om forebygging og tidlig innsats sånn at vi tør å sjå, eller får kompetanse tel å sjå.»
Det handler om kombinasjoner av kompetanse og holdninger. Styrer opplevde også at nettveiledningen har hatt stor betydning for de fysiske møtene. Når veileder fra PPT, som også var saksbehandler hos PPT, kom på fysiske møter i barnehagen, var hun helt oppdatert i sakene. Dette gjaldt både status for barna og for barnehagen som system, men også i forhold til de prosessene som har vært rundt barna. Det var bare å gå rett på sak, i tillegg til at man hadde fått tid til å tenke litt over de tilbakemeldingene som var mottatt i forhold til saken. Refleksjonene som styrer og den kommunale spesialpedagogen hadde gjort, ble deretter sendt tilbake til veileder i PPT. Da fikk hun en mye bredere og helhetlig informasjon og syn på saken enn det som kun dreide seg om spesifikke forhold hos barnet. Styrer mente at barnehagen måtte hele tiden utvikle seg og være en dynamisk og levende organisasjon. Dette gjorde de gjennom å hele tiden være oppdatert gjennom veiledningen de fikk, og gjennom å lese faglitteratur og forskningsartikler parallelt med de prosessene som foregikk i prosjektet. Styrer mente at denne kompetanseutviklingen har hatt stor betydning for yrkesopplevelsen og følelsen av trygghet i yrket. Hun viste da til at de var svært nøye med det som ble dokumentert av det som de syntes var viktig for det enkelte barnets utvikling. I tillegg fikk de dokumentert det som de som fagpersoner tenkte var viktig for barnets fysiske og psykiske helse. Dette er viktige ting som også har stor betydning dersom det for eksempel er opprettet ei ansvarsgruppe rundt enkeltbarn. Da vil den helhetlige informasjonen barnehagen har om saken, være veldig viktig i et flerfaglig samarbeid. Det kan komme fram ting som de andre i ansvarsgruppa ikke har tenkt over, og som har stor betydning for PP-tjenestens videre arbeid i den aktuelle saken, og for de koordinerte tiltakene. Dette mente hun har hatt stor betydning for utviklingen av barnehagen.
Den kommunale spesialpedagogen mente at PPT har fått muligheter til å bli kjent med saker i en tidlig anonymisert førtilmeldingsfase, og kunne via nettet gi tilpasset veiledning i forhold til dette. PPT ble holdt løpende orientert om gjeldende situasjoner i barnehagen, og kunne holde seg faglig oppdatert. Dermed kunne barnehagene på et tidlig stadium ta kontakt med PPT for å få veiledning på nett. Når saker ble henvist, var PPT allerede godt kjent med sakene. Dette resulterte i raskere oppstart av veiledningen fra PPT. Denne kommunikasjonsformen har også gitt rom for faglige refleksjoner og oppdatering i forhold til det spesialpedagogiske arbeidsfeltet. Det finnes nå en unik dokumentasjon i forhold til det spesialpedagogiske arbeidet rundt de enkelte barna, om barnas utvikling, veiledning i forhold til foreldre, og om samarbeid med andre eksterne instanser som for eksempel Statped. Den nettbaserte kommunikasjonen har gitt PPT tilgang til løpende informasjon vedrørende sakene, Derfor er PPT oppdatert når de kommer på observasjoner og møter i barnehagen, eller foretar utredninger og kartlegginger. Det som er blitt særlig tydelig er den rike dokumentasjonen som grunnlag i sakene som loggføres på dataplattformen. I en sak spesialpedagogen jobbet med, fikk Statped etter samtykke fra foreldrene, innsyn i barnets mappe. Da fikk spesialpedagogen tilbakemelding om at Statped syntes dette utgjorde en vesentlig forskjell fra tidligere med tanke på at de kunne lese seg opp i saken før de kom på et fysisk besøk. Saksbehandler og veileder fra PPT sin veiledning, refleksjoner, råd og støtte har vært en viktig faktor i forhold til motivasjonen for prosjektarbeidet. Den kommunale spesialpedagogen har blitt enda mer oppmerksom på hvor viktig det er å dokumentere det spesialpedagogiske arbeidet. Dette gjelder både i forhold til barnets utvikling, og i forhold til det tilbudet barnet har fått (iverksetting av tiltak).
Hun fortalte at hun har fått mer kunnskap i forhold til dokumentasjon, og hva som er viktig å dokumentere. Hun har også lært mye i forhold til datasikkerhet. Hun har også fått en økt fagkunnskap gjennom veiledning, refleksjon, råd og drøftinger med PPT. Hun er også blitt tryggere i sin rolle som spesialpedagog gjennom det nære og tette samarbeid med PPT. Den kommunale spesialpedagogen kjenner daglig på viktigheten av faglig påfyll. Det var fantastisk å kunne lære nye ting, eller å lære mer om det man kan noe om fra før. Hun opplevde i høy grad at barnehagene har fått et nærmere forhold til PPT. Gjennom nettkommunikasjonen ble det skapt rom for refleksjon, gjensidig faglig utveksling, og mulighet til faglig utvikling hos den enkelte ansatte i prosjektbarnehagene. I prosjektbarnehage 1 ble det inngått en avtale med PPT om fortsatt veiledning på nett etter at prosjektet er avsluttet. Dette medførte ei endring av rutiner for dokumentering av det spesialpedagogiske arbeidet. Gjennom prosjektdeltakelsen har det vært mulig å få ekstern veiledning. Dette har i stor grad ført til kompetanseutvikling i forhold til hennes rolle som kommunal spesialpedagog og i forhold til hennes yrkeskompetanse. Dette har også hatt stor betydning i forhold til hennes personlige utvikling. Spesialpedagogen tror prosjektet har bidratt til at alle parter er blitt tryggere på at nettveiledning er en kvalitetssikring i og rundt det spesialpedagogiske arbeidet. Den kommunale spesialpedagogen tror prosjektet kan føre til et nærmere samarbeid gjennom en PP-tjeneste som kan være tettere på og mer tilgjengelig, og at terskelen for å søke hjelp og veiledning hos PPT er blitt lavere.
Veileder fra PPT mente at de gode resultatene kan knyttes opp mot at prosjektleder har vært proaktiv hele tiden, og at de har fått til målene med prosjektet om å gjøre ting annerledes. Hun opplever at det er blitt mye lettere å skrive sakkyndig vurdering når hun sitter med ny kunnskap om sakene gjennom nettkommunikasjonen. Underlagsmaterialet ligger klart til bruk. Derfor er det også blitt mye lettere å forberede evalueringsmøter sammen med foreldrene, og å delta sammen med andre i et flerfaglig samarbeid. Veileder fra PPT har opplevd at de har fått rettet opp noe av det hun mente ikke fungerte bra. Den kommunale spesialpedagogen har tidligere i stor grad arbeidet med sitt, og har vært frikoblet det øvrige som skjer. Dette endret seg radikalt positivt etter prosjektstarten. Styreren måtte være den som støttet spesialpedagogen, og der spesialpedagogen orienterte styrer om sakene dersom styrer ikke hadde vært på nett. Nå vet styrer om alt som foregår, og styrer har støttet det som har vært prioritert av spesialpedagogen og av PPT. Veileder fra PPT mente at PPT har fått mer kompetanse i å kunne bruke dataverktøy i veiledningsarbeidet. Dette har gitt muligheter for å holde oversikten på en helt ny måte. Dette har frigjort både tid til å reflektere, bruke tankekraft på en annen måte, og til mer praktisk arbeid opp mot barnehagene. Saksbehandler i PPT slipper å starte på nytt igjen i sakene, og bruke lang tid på dette. Nå har vi løpende orientering og er oppdatert om sakene via nettkommunikasjonen. Hun håpet det nå skal bli lettere å ta i bruk veiledning via nett, og at de kan prøve dette mer ut. Dette vil også kunne møte nye krav fra myndighetene om at PPT skal kunne være enda mer tilstede i barnehager og i skoler, og dermed være tettere på de spesialpedagogiske tiltakene. Hun mener også at kompetansen hos de ansatte i prosjektbarnehagene har økt, og at de har utviklet seg veldig faglig sett. Selv om PPT er blitt tettere på gjennom nettveiledningen, vil det allikevel være behov for fysiske møter og å kunne være fysisk til stede i barnehagene. Men kvaliteten på de fysiske møtene er blitt mye bedre på grunn av den tette kommunikasjonen gjennom nettet. Alle parter er nå helt oppdaterte, slik at en kan gå rett på sak. Veileder fra PPT opplevde at de har nådd målene for prosjektet. Hun har også opplevd at det ble mye lettere å dokumentere det spesialpedagogiske arbeidet både i prosjektbarnehagene og hos PPT.
PPT-leder mente at PPT er kommet tettere på i sakene i prosjektbarnehagene. Den tette oppfølgingen skyldes nok at PPT får mye informasjon gjennom nettkommunikasjonen. Når PPT kommer på møter er saksbehandler forberedt i sakene. Hun fortalte videre at:
«Samtidig får vi mye informasjon om korsn driv barnehagen, ka er utfordringan i den her saken, ka slags kompetanse har de ansatte, ka treng de. Det får vi en helt annen oversikt over i sånne tilfeller enn vi får i andre saker. Og så tilfører det oss en kompetanse, vi som jobb i PPT. Vi får bedre kjennskap til dagens barnehage, ka som skjer no i praksisfeltet.» PPT-leder mente at det beste med prosjektet og nettveiledningen var at PPT fikk et innblikk i hverdagen i barnehagen, og visste hva som rørte seg, hva de ansatte var opptatt av og hva de jobbet med. PPT kunne også få informasjon om hva som var utviklingsarbeidene i barnehagen, som igjen ga oss utvidet informasjon og kunnskap om barnehagen, og ikke hva vi trodde skjedde der. Hun mente at dette kan gi bedre veiledning fra PPT. Hun kunne også fortelle at dette i hovedsak har vært gjeldende for den saksbehandleren som har veiledet i prosjektet. Hun kunne ikke si om dette har hatt betydning for andre saksbehandlere som ikke deltok i prosjektet.
Kategori 6: Perspektiver Gjennom den kvalitative analysen kom det til syne en ny kategori som fikk betegnelsen «Perspektiver». Her får vi vite om prosjektdeltakerne så for seg om nettveiledningen kunne bidra til å utvikle nye muligheter i det spesialpedagogiske arbeidet, og hva dette kan bety for deres framtidige arbeidssituasjon og for brukerne. I tillegg fikk vi vite om den nye kommunikasjonsformen innebar nye utfordringer som må løses.
Styrer i prosjektbarnehage 1 ønsket veldig at denne arbeidsformen skulle fortsette i barnehagen etter at prosjektet var avsluttet. Hun håpet derfor at nye veiledere fra PPT vil ta i bruk nettveiledning som et supplement til den øvrige kontakten med barnehagen.
Styrer i prosjektbarnehage 2 mente at nettkommunikasjonen og veiledningen over nett, bidro til å holde alle parter oppdaterte. Hun sa videre at:
«eg tenk at det sår nån frø. Og det e den her kontinuerlige, og betydningen av å ha kontinuerlige samtaler på nett, kommunikasjon på nett å sjå ke vektig det e for å heile tida hold seg oppdatert over tingenes tilstand, og kan heile tia få råd og veiledning, og bare sånn kort kommentar..man e oppdatert på barnet. Man må ikke begynn på nytt igjen for hver gång man møtes annen kvar måned eller ke man gjær».
Styrer mente at dette er en arbeidsform som må trenes inn dersom de som er med nå slutter og må erstattes av andre. Det må arbeides veldig strukturert for å kunne overføre funksjonene til pedagogisk leder, og få på plass rutinene. Styrer ønsker veldig sterkt å kunne videreføre og videreutvikle den formen for nettveiledning som har vært prøvd ut i prosjektet.
Den kommunale spesialpedagogen håpet at PPT på nett er noe som etableres for alle barnehager. Men for at nytteverdien skal komme alle til gode, bør dette inn i barnehagens rutiner for kvalitetssikring, og som en del i en kompetanseplan for barnehagen. Hun håpet at den nettbaserte veiledningen fra PPT kan videreføres, og at de pedagogiske lederne i barnehagene kommer mer med etter hvert.
Veileder fra PPT påpekte mulighetene for å kunne drøfte mulige saker anonymt i førtilmeldingsfasen. Nå kan barnehagene og PPT diskutere og vurdere foreløpige tiltak, og hvordan dette har gått. Dette er svært viktig i forkant av eventuell henvisning. Dette var kanskje lite framme da prosjektet startet opp, men har kommet fram som en virkning av prosjektarbeidet. Hun mente at dette blant annet er svært viktige perspektiver i forkant av skolestarten, selv om det kan være flere år fram i tid. Veileder fra PPT mente at hun hun nå ser bedre hvor mye hun kan hente fra de som arbeider i barnehagene, og hvordan hun selv kan lære noe nytt. Hun sa videre at:
«E har jo alltid vetta at di sett på stor kunnskap og kompetanse, men når at du får det here nesten daglig og ukentlig inn, så får du veldig respekt for di som jobbe, og ser kor mykje du kan lær sjøl.»
Hun mente at prosjektet har vært veldig innovativt fordi det har utviklet både PPT og prosjektbarnehagene, og at de har lært veldig mye av hverandre, Dette har gitt et annerledes innhold i de fysiske møtene, og som genererer mer faglighet og øker utviklingspotensialet. Barnehagene og PPT kompletterer og utfyller hverandre på en slik måte at det sikrer den videre utviklingen av det spesialpedagogiske arbeidet. Hun mente også at dette vil ha stor betydning for foreldrene i det videre arbeidet. Når saksbehandler fra PPT har fått mer kunnskap i saken, kan en møte foreldrene på en veldig oppdatert måte dersom de har spørsmål i forhold til de spesialpedagogiske tiltakene. Dette innebærer at en kan komme mer direkte inn til kjernen av utfordringene, og det vil i framtiden bli bedre presisjon i kommunikasjonen med foreldrene.
Veileder fra PPT mente også at prosjektet med veiledning via nett, åpner for utviklingen av en ny arbeidsmodell for PPT-kontoret. Da kan alle saksbehandlerne etter hvert arbeide på den samme måten. Dette gir et utrolig utviklingspotensiale både for PPT, og for barnehagene. Veileder fra PPT påpekte også de mulighetene prosjektet har gitt for å kunne arbeide enda bedre med overgangen fra barnehage til skole for de barna som nå får spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Dette forutsetter at skolen også er koblet på og deltar i nettveiledningen på våren før skolestarten, i de aktuelle sakene som barnehagene har arbeidet med.
PPT-leder mente at erfaringene med veiledning på nett også åpner for andre muligheter. Denne arbeidsformen egner seg også godt i forhold til veiledning dersom barnehager jobber med ulike prosjekter.
Diskusjon Undersøkelsen viste at utprøvingen av PPT på nett i barnehager har gitt verdifulle erfaringer som representerer viktige bidrag på fagfeltet. Den nettbaserte kommunikasjonen har gitt PPT tilgang til løpende informasjon i spesialundervisningen i prosjektbarnehagene. Saksbehandler fra PPT er oppdatert når hun kommer til møter i barnehagene, eller når det skal gjennomføres kartlegging og utredning. PPT kan nå få grundig informasjon og kunnskap om barnehagene.
Resultatet av undersøkelsen viser at det har foregått en «blended learning» hos deltakerne. I intervjuene fortalte de at de har opplevd læring og kunnskapsutvikling gjennom den nettbaserte skriftlig veiledningen, og som krevde refleksjoner over egen praksis. Dette har vært i kombinasjon med direkte muntlig veiledning og kontakt (Heinze og Procter 2004). Synet på at kunnskap blir ”konstruert” gjennom et sosialt samspill i et sosialt miljø, blir særlig fremhevet av Vygotsky (Jerlang og Ringsted 2000). Det viktigste redskapet i læreprosessene vil være språket, som kan betegnes som et ”mentalt redskap” i kunnskapskonstruksjonen. Det vil da være nettopp i den ”skriftlig-elektroniske” samhandlingen, og i oppfølgingsmøtene mellom den enkelte deltakeren i prosjektet og de eksterne veilederne, at den nye kunnskapen utvikles omkring de fenomener og problemstillinger som berøres.
Informantene har opplevd PPT tettere på i sakene. Styrerne i prosjektbarnehagene har spesielt opplevd en mye bedre kontakt med PPT. Det er blitt raskere respons på behov i prosjektbarnehagene, og mer presis veiledning når utfordringer oppstår. Nettkommunikasjonen har også overført ny kunnskap til prosjektbarnehagene. I tillegg har veiledningen via nett gitt støtte til refleksjoner over egen praksis hos de ansatte, for å kunne forbedre og utvikle egen praksis. Refleksjonene har generert behov for mer fagkunnskap. Dette har skapt større trygghet i yrkesrollen, og har dermed ført til en helsefremmende virkning hos de ansatte.
Nettbasert veiledning innebar at kommunikasjonen i hovedsak foregikk skriftlig mellom deltakerne. I tillegg til at nye tanker kunne reflekteres fram, mener Dysthe et al. (2004) at egne tanker utvikles videre gjennom å lese andre sine tilbakemeldinger. Gjennom den skriftlige kommunikasjonen på nett, kom det fram ideer og refleksjoner som deltakerne ikke har vært bevisst tidligere. Dette var klargjørende for hva den enkelte informanten tenkte, følte og mente. Situasjoner, meninger og tanker som foreligger visuelt som skrevet tekst, er langt mer bevisst informasjon enn muntlig tale. En må tenke grundigere i gjennom saken når det skal skrives, og en ”tvinges” til å sette seg bedre inn i den situasjonen en skal beskrive. Når en meddeler dette skriftlig til andre og får skriftlig tilbakemelding, vil dette danne grunnlag for å få et videre perspektiv på egne erfaringer. Samtidig bidrar dette til egen kunnskapsutvikling og videre utvikling og forbedring av egne handlemåter.
Det er en stor fordel dersom deltakerne i et slikt prosjekt har erfaring og kunnskap om nettkommunikasjon. I tillegg må de kunne bruke den valgte dataplattformen. Å utvikle evne til å skriftliggjøre problemstillinger og utfordringer i prosjektet, var også ei viktig forutsetning. Det måtte settes av fast tid til nettkommunikasjonen for den enkelte deltakeren. Det vil alltid oppstå utfordringer i slike aksjonslignende prosjekter. Derfor var det nødvendig med jevnlige prosjektmøter for å oppsummere status, og for å drøfte hvordan en skal kunne løse oppståtte situasjoner som krever tiltak.
Avslutning Spørsmålet jeg ønsket å få svar på, var hvordan barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT og PPT-leder hadde opplevd utprøvingen og nytteverdien av nettveiledning fra PPT i to prosjektbarnehager.
Oppsummert viser undersøkelsen at «Prosjekt PPT på nett i barnehager» har gitt gode resultater. Nettbasert veiledning ser ut til å kunne gi store muligheter som et supplement til den tradisjonelle fysiske veiledningen som gis fra PPT. Undersøkelsen viser at informantene opplevde å få mye bedre kontakt med PPT, og at denne tjenesten er blitt mye tettere på i de ulike sakene. Skrivingen på nettet har fått prosjektdeltakerne til å reflektere mer over sin egen praksis som grunnlag for nye og bedre handlemåter. Dette har også ført til mer faglighet og større trygghet i egen yrkesrolle, og har generert behov for mer kunnskap på det spesialpedagogiske fagfeltet. PPT er mye mer oppdatert på behovene i barnehagen, og om de ulike sakene denne tjenesten er involvert i. Dette har ført til mer effektive og gode faglige møter når PPT er på besøk i barnehagene.
Det er seks faktorer som ser ut til å ha sikret at prosjektet ble så pass vellykket. Disse er:
1) Forankring i ledelsen i barnehagene og ved PPT-kontoret
2) At prosjektdeltakerne har fått kursing i den valgte dataplattformen
3) En motivert og kompetent deltakende veileder fra PPT
4) En motivert og kompetent kommunal spesialpedagog
5) At prosjektleder fra universitet har vært proaktiv, og har gjennomført jevnlige besøk i prosjektbarnehagene og på PPT-kontoret, for å kunne bidra til å avklare og løse utfordringer underveis i prosjektarbeidet.
6) At prosjektet har vært relevant, nyttig, konkret og saksrelatert
I tillegg ser det ut til at utprøving av nettveiledning i prosjektbarnehagene ikke blir en engangsforeteelse. Denne arbeidsmåten er nå i ferd med å spre seg til andre barnehager. Det videre arbeidet blir nå å få flere ansatte i barnehagene og saksbehandlere ved PPT-kontoret til å bruke nettveiledning som en supplerende arbeidsmåte. Et viktig grep vil være å implementere denne arbeidsmåten i PPT og i barnehagene slik at dette blir en del av den daglige rutinen, og som grunnlag for en ny arbeidsmodell.
Det er nødvendig med videre utprøvinger og forskning på bruk av nettveiledning mellom PPT og barnehager. «Prosjekt PPT på nett i barnehagen» samsvarer meget godt med Meld.St. nr. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, der det skal legges til rette for legge til rette for at kompetansen kommer nær barna. Dette gjelder blant annet for blant annet for PPT, som skal være mye tettere på i sakene enn tidligere.
Litteratur Alexandersson, Michael (1994): Den fenomenografiske forsknignsansatsens fokus. I: Starrin, B., & Svensson, P-G. (1994): Kvalitativ metod och vetenskapsteori. Lund: Studentlitteratur.
Borg, W. R. & Gall, M. D. (7th edition 2003): Educational Research. An Introduction. New York: Langman Inc
Dysthe, O. Hertzberg, F. og Hoel, Løkensgard, T (2004): Skrive for å lære. Oslo: Abstrakt forlag.
Heinze, A. & C. Procter (2006): Reflections on the Use of Blended Learning. Education in a Changing Environment conference proceedings. University of Salford. Salford
Jerlang E. og Ringsted S (2000): Den kulturhistoriske skole: Vygotskij, Leontjew, Elkonin. I: Jerlang, Espen (red) (3. utgave, 2000): Utviklingspsykologiske teorier. København: Nordisk Forlag A/S
Knutsen, Oddbjørn og Larsen, Elbjørg (2010): Utvikling av web-baserte PP-tjenester. På vei mot en ny veiledningsmetode? s. 109-121. I: Aamotsbakken, B (red) (2010): Læring og medvirkning. Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet (KD) (2019): Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Oslo: Meld.St. nr. 6 (2019-2020).
Kvale, S og Brinkmann, Svend (2015): Det kvalitative forskningsintervju. 3. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Patton, M. Q. (2nd. edition 1990): Qualitative Evaluation and Research Methods. London: Sage Publications
Uljens, Michael (1989): Fenomenografi – forskning om uppfatningar. Lund: Studentlitteratur.
Utdanningsdirektoratet (Udir) (2017): Hva gjør PP-tjenesten?. Oslo Kunnskapsdepartementet.
Vygotskij, L.S.: (2001): Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Yin, Robert K. (2018); Case study research and applications: design and methods. 6th Ed. Los Angeles; SAGE
Kommentarfeltet er stengt.
Av. Ingvild Sundfør Rasmussen og Hanne Cecilie Braarud
Av: Jorun Elin Dahl, Tove Sandvoll Vee, Stian Orm og Irene Aasen Andersen
Av: Kristian Torbergsen
Av: Marie-Lisbet Amundsen og Jens B. Grøgaard
Av: Mette Meidell, Bodil Svendsen og Elin Bø Morud
Av: Camilla Selmer og Marie-Lisbet Amundsen