Kronikk

Når foresatte klager på spesialundervisningen

Psykologi i kommunen nr. 6 2017

Foto: Privat

Av: Marie-Lisbet Amundsen

Psykologi i kommunen
Forum for psykologer i kommunen

Publisert:

Sist oppdatert: 08.12.2017 kl 14:16

Etter at Aftenposten torsdag 26 oktober hadde kommentert artikkelen "Med skolen som motstander" som ble publisert i «Psykologi i kommunen» i mars 2017, fikk jeg henvendelser fra foresatte over hele landet som kunne fortelle om skoler som hadde sendt bekymringsmelding til barnevernet, eller som hadde truet med å sende melding, etter at de som foresatte hadde gitt uttrykk for at de var misfornøyde med at ufaglærte hadde ansvar for spesialundervisningen deres barn fikk på skolen.

I Aftenposten lørdag 28 oktober 2017 står barneombud Anne Lindboe fram og sier at det vanskelige samarbeidet som beskrives i artikkelen samsvarer med funnene som ligger til grunn for Barneombudets rapport «Uten mål og mening?» Samtidig kritiserer hun PP-tjenestens sakkyndige vurderinger som hun sier ikke er gode nok.

Det er trolig noen av de mest ressurssterke foresatte som stiller spørsmål ved det spesialpedagogiske tilbudet deres barn får på skolen. Dette kan være en medvirkende forklaring på at noen skoler kommer i så sterk forsvarsposisjon at de truer de foresatte med å melde dem til barnevernet dersom de ikke godtar undervisningsopplegget.

At foresatte blir møtt med hersketeknikker når de er kritiske til at ufaglærte er ansvarlige for spesialundervisningen deres barn får i skolen, er alvorlig. Like alvorlig er det at flere foresatte forteller at de har byttet skole for at deres barn med diagnose eller funksjonsnedsettelse skulle få det spesialpedagogiske tilbudet de i henhold til sakkyndig vurdering har behov for.

Det er i denne sammenheng grunn til å stille spørsmål ved hvorfor fagansatte i PP-tjenesten ikke åpent støtter de foresatte når de klager på at anbefalinger i sakkyndige rapporter ikke følges opp av skolen. I stedet overlates ofte denne kampen til de foresatte selv, en situasjon mange sårbare og slitne foresatte beskriver som «Davids kamp mot Goliat».

En alenemor som klaget på at innholdet i det spesialpedagogiske tilbudet ikke samsvarte med det som ble anbefalt i den sakkyndige rapporten fra PP-tjenesten, opplevde at skolen dagen etter sendte en bekymringsmelding til barnevernet. Hun forteller følgende:

Barnevernet og skolen hadde etter dette møter og telefoner bak min rygg. Som mor var jeg nødt til å imøtegå løgner fremsatt på disse møtene, og jeg ble da beskrevet som ikke veiledbar. Sannheten var at jeg ikke hadde bedt om noen veiledning. Det eneste jeg ønsket var at min sønn skulle få det spesialpedagogiske tilbudet PP-tjenesten hadde anbefalt for ham.

Selv om alle de sakene jeg har fått innsyn i er henlagte fra barnevernets side, har ingen av de foresatte fått noen form for unnskyldning fra skolen i ettertid, snarere tvert imot. Flere forteller at ansatte i barnevernet har påpekt at det er best for dem selv at de viser bedre samarbeidsvilje, for ellers kan skolen sende en ny bekymringsmelding.

I bekymringsmeldingene jeg har fått innsyn i vises det til at de foresatte er vanskelige å samarbeide med. I en av meldingene vises det sågar til at det er et problem for skolen at mor som selv har master i spesialpedagogikk, ønsker å gi råd og veiledning til assistenten som ikke har noen utdanning.

Bekymringsmeldingene bærer ellers i stor grad preg av at skolene mangler kunnskap om hvilke utfordringer barn med funksjonsnedsettelser og diagnoser kan slite med. Dersom barnevernet hadde hatt kunnskap om dette, hadde det vært nærliggende å stille spørsmål ved skolens håndtering av sakene. Dette kunne i så fall spart de pårørende for mye unødig stress og frustrasjon. En mor med to barn med ADHD-diagnose, skriver følgende i en mail:

Når jeg spurte rektor om hva de tenkte på når eldstemann akkurat hadde fått diagnosen ADHD og yngstemann hadde fått medisiner i fem dager, svarte han at dette ikke hadde noe med oss som foreldre å gjøre, men betydde at barna bare skulle få mer hjelp. Da jeg i ettertid fikk se bekymringsmeldingen, var det ikke nevnt noe om at guttene hadde en diagnose, men meldingen hadde utgangspunkt i at guttene var urolige og ukonsentrerte, og at jeg som mor ikke kunne samarbeide godt nok med skolen.

En annen mor skriver følgende:

Jeg ba barnevernet en rekke ganger om et møte, både muntlig, skriftlig og på sms. Jeg satt jo med dokumenter som viste at skolen ikke hadde noen grunn til å sende bekymringsmelding. Men jeg ble nektet dette. Når faren til barna flere måneder senere sier til kurator at dersom vi hadde fått det møtet mor bad om hadde saken vært avklart der og da, svarte hun bare at det hadde de ikke tid til.

En far som sier han har vært i ferd med å gi opp flere ganger, forteller at etter at han klaget på at den ansvarlige for spesialundervisningen ikke hadde noen form for utdanning, sendte skolen bekymringsmelding til barnevernet slik de på forhånd hadde sagt de ville gjøre dersom han opprettholdt kritikken. Han forteller følgende;

Dagen etter at jeg hadde konfrontert rektor med at bekymringsmeldingen til barnevernet inneholdt flere feil, skrev han en ny melding. Jeg opplevde dette som hevn fordi jeg hadde sagt hva jeg mente. Ved en anledning gikk helsesøster og hentet min sønn fra gymtimen for en samtale. I samtalen stiller hun ledende spørsmål, blant annet om hvem han stoler på. Da hun ikke får svarene hun ønsker, prøver hun igjen med nye ledende spørsmål.

Istedenfor å kontakte meg eller BUPA som skolen visste var inne i bildet, velger helsesøster å sende det hun hadde notert fra denne samtalen som ny bekymringsmelding. Når overlegen på BUPA fikk vite dette, sa han at han reagerte sterkt på at ikke de var blitt kontaktet. Han sa også at han ikke kunne forstå at dette ble sendt som bekymringsmelding til barnevernet. Likevel gjorde han ingenting for å stoppe det som skjedde.

Flere foresatte forteller om fagansatte i PP-tjenesten eller psykisk helsevern for barn og unge som gir utrykk for at de er forundret over håndteringen av de aktuelle sakene, men som likevel forholder seg passivt til det som skjer. Dette begrunnes med at de må ivareta forholdet til sine samarbeidspartnere.

BUPA var inne hele perioden, og sa til oss som foreldre at dette synes de var uhørt, og de kunne ikke skjønne hva skolen og barnevernet drev med. PPT støttet oss også på at dette var helt feil. Overraskelsen var derfor stor da de samme fagpersonene på møte med barnevernet ikke ga uttrykk for dette på en like klar måte. I slike situasjoner føler man seg bare så maktesløs og alene-

At foresatte til barn med diagnoser og funksjonsnedsettelser blir møtt av et hjelpeapparat som preges av maktmisbruk og hersketeknikker, er alvorlig. Like alvorlig er det at sårbare barn må skifte skole for å få det spesialpedagogiske tilbudet de har rett på i henhold til gjeldende lovverk. Dette er en situasjon norsk skole ikke kan leve med.

Når det gjelder barnevernets håndtering av saker som dette, er mye overlatt til skjønn. Derfor er det viktig at det legges til rette for at alle saker skal kunne etterprøves i ettertid.

Det samme gjelder klagesaker til Fylkesmannens kontor. Når foresatte for eksempel klager på at sakkyndige rapporter ikke følges opp eller at de ansvarlige for spesialundervisningen ikke har noen form for utdanning, bør de sikres rett til et møte med ansvarlig saksbehandler hos Fylkesmannen innen kort tid.

Når det gjelder pedagogisk-psykologisk tjeneste skal denne bistå skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. I Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen vises det til at det er en grunnleggende oppgave for skolesystemet å sørge for at spesialundervisningen er av høy kvalitet. I denne forbindelse presiseres det at det er uheldig at elever med vedtak om spesialundervisning får opplæring av personer uten formell spesialpedagogisk kompetanse. Selv om det videre konkluderes med at departementet nå vil vurdere å innføre et krav om at alle kommuner må sørge for at skolene har ansatte med faglig fordypning i spesialpedagogikk slik at kvaliteten på opplæringen blir bedre, er dette ikke godt nok. Skal elever med diagnoser og funksjonsnedsettelser sikres et likeverdig undervisningstilbud, må det presiseres at spesialpedagoger med masterutdanning i spesialpedagogikk eller tilsvarende skal være ansvarlige for spesialundervisningen.

Når Barneombudet viser til at sakkyndige rapporter fra PP-tjenesten ikke er gode nok, indikerer dette at rettsikkerheten til barn og unge med diagnoser og funksjonsnedsettelser ikke er godt nok ivaretatt. Dersom PP-tjenesten i framtiden legger større vekt på å skrive gode sakkyndige rapporter, vil sannsynligvis dette bidra til at skolene i større grad får forståelse av hvor viktig det er at sårbare barn og unge får det spesialpedagogiske tilbudet de har behov for.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon